Bosnia-Hercegovina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bosnia-Hercegovina
Bosna i Hercegovina
Босна и Херцеговина

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Bosnia-Hercegovina

InnbyggernavnBosnier, bosnjak
Grunnlagt1. mars 1992
HovedstadSarajevo
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 128
51 197 km²
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 128
3 816 459[1] (2022)
Bef.tetthet74,54 innb./km²
HDI0,731 (rangert som nr. 86)
Lesekyndighet97% (2013)[2]
StyreformForbundsrepublikk
PresidentskapŽeljka Cvijanović
(bosnisk-serbisk)
Željko Komšić1
(bosnisk-kroatisk)[3]
Denis Bećirović
(bosniak)
MinisterrådsformannBorjana Krišto
Offisielle språkBosnisk, kroatisk og serbisk
Uavhengighet fraJugoslavia
1. mars 1992
ValutaKonvertibel mark (BAM)
Nasjonaldag25. november
Nasjonalsang«Intermeco»
ISO 3166-kodeBA
Toppnivådomene.ba
Landskode for telefon+387
Landskode for mobilnett218
Bosnia-Hercegovina på Commons
1Nåværende formann i presidentskapet
2Befolkningsestimater varier veldig fordi
det ikke har vært folketelling i landet siden 1991

Bosnia-Hercegovina[a] er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat. Forbundsstaten består av de to entitetene (delstatene) Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Brčko-distriktet i nord er et kondominium mellom de to entitetene, men samtidig direkte underlagt nasjonalstatens, og ikke entitetenes lover.[4]     

Landet er omgitt av andre land på alle sider, med unntak av en kyststripe på 26 km i sør imot Adriaterhavet. Landet grenser til Kroatia i vest og sør, og Serbia og Montenegro i øst. Fram til 1992 var landet en republikk i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Bosnia er at av de få landene i Europa der flertallet av befolkningen er muslimsk; Kosovo og Albania er andre europeiske land med muslimsk flertall.

I dag er Bosnia-Hercegovina et av de fattigste landene i Europa.[5][6][7][8][trenger bedre kilde]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bosnia-Hercegovinas geografi

Landet har stort sett fjellandskap og ligger sentralt i De dinariske alper. Den nordøstlige delen av landet strekker seg inn i de sørlige områdene av Den pannoniske slette, mens sørlige deler av landet grenser til Adriaterhavet. Landet har bare 26 km kystlinje rundt byen i Neum i Hercegovina-Neretva kommune, og er innelåst mellom kroatiske landområder og territorialfarvann.

Store byer er hovedstaden Sarajevo, Banja Luka, Prijedor, Bihać, Tuzla, Zenica og Mostar Nær 50 % av Bosnia-Hercegovina er dekket av skog. De største skogene finnes sentralt og i østlige og vestlige deler av Bosnia. De nordlige områdene av Bosnia har svært fruktbare jordbruksområder langs elven Sava.

Klima[rediger | rediger kilde]

Bosnia-Hercegovina har et variert klima der værforholdene kan endre seg mye over korte avstander. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot fjellene om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene av Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4 000 mm nedbør i løpet av et år, mens kystbyene bare får omtrent 1 000 mm. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. Mostar, ved Neretva, er en av de varmeste byene i Europa.

De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10 °C, eller kald luft (kalt kosavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest verner disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen ble i 2022 anslått til å bestå av ca. 50,7 % muslimer som i det vesentlige vil være bosnjaker, 30,7 % ortodokse som tilhører den serbiske folkegruppe og 15,2 % romersk-katolske som i stor utstrekning er kroater. Av befolkningen er 0,8 % ateister.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Bosnia-Hercegovinas historie og Bosnia-krigen. Se også: Jugoslavia

Bosnia var en del av Illyria i oldtiden. Fra 600-tallet bosatte av slaviske stammer seg i det som idag er Bosnia-Hercegovina. og på 1400-tallet kom området under tyrkisk kontroll. Kort etter at tyrkerne overtok herredømmet over Bosnia, antok det tidligere kristne folket islamsk trosbekjennelse. I likhet med albanerne, og i motsetning til for eksempel serbere, montenegrinere og grekere, lot bosnierne seg i likhet med andre folkegrupper med liten innflytelse massekonvertere til islam, som var okkupasjonsmaktens religion. Majoriteten av bosnierne holder fortsatt (2006) fast på denne religionen som ble påført dem av okkupanter fra Tyrkia/Det osmanske riket for 500 år siden.

I 1878 okkuperte Østerrike-Ungarn Bosnia, og etter første verdenskrig ble Bosnia en del av Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Bosnia en delrepublikk av Jugoslavia, noe som varte helt til landet erklærte seg selvstendig i 1991.

I oktober 1991 erklærte Bosnia seg selvstendig, etter en demokratisk valgstemning, men dette ville ikke de omtrent 32 % serberne i landet gå med på. Det oppstod derfor kamper mellom den bosnisk bosnjak-dominerte regjeringen og serbiske separatister som ble støttet av Jugoslavia og Slobodan Milošević. Krigen, som etter hvert involverte både bosniske bosnjaker, serbere og kroater, ble ført med stor grusomhet fra serbisk side. Milosevic startet en etnisk rensing, som resulterte i rundt 100 000 ble drept.[10] I tillegg medførte det flere tusen bosniske flyktninger. FN og EU, som i starten var lite villig til å gripe aktivt inn i konflikten, stasjonerte senere fredsbevarende styrker i landet. FN ble likevel sterkt kritisert for at FN-soldatene ikke tok parti med bosniske-muslimer, som var de største ofrene i krigen. At FN vedtok våpensanksjoner for å hjelpe Bosnia, hadde bare gitt flere fordeler for Milosevic.

I mars 1994 inngikk bosniske kroater og den bosnisk bosnjakiske regjeringen i Sarajevo en avtale om føderasjon, slik at kampene mellom Bosniske bosnjaker og kroater tok slutt. Etter hvert så NATO seg nødt til å gripe inn, og startet med å bombe serbiske stillinger på oppdrag fra FN. I juli 1995 rykket serbiske styrker inn i Srebrenica, som egentlig var blitt erklært en sikker sone av FN, og drepte 8 000 sivile muslimer. Kroater og bosniske regjeringsstyrker utførte flere offensiver og klarte etter hvert å drive serberne tilbake fra områder som de hadde holdt i flere år. Totalt kostet krigen 100 000 mennesker livet, og rundt 2,5 millioner mennesker fra alle parter ble drevet på flukt.

Statsministre siden 1992[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bosnia-Hercegovinas politiske system

Politisk system[rediger | rediger kilde]

Bosnia-Hercegovina er en republikk og forbundsstat. Den er inndelt i to enheter, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Den myndighet som grunnloven ikke uttrykkelig tillegger staten, ligger hos disse to enhetene.[11]

I tillegg til entitetene finnes det selvstyrte Brcko-distriktet. Distriktets selvstyre er styrket siden grunnloven av 1995.[12]

Landets statsoverhode og regjering[rediger | rediger kilde]

Bosnia-Hercegovinas presidentskap utøver funksjonen som landets statsoverhode. Presidentskapet har ansvaret for utenrikspolitikken og de væpnede styrker. Det utnevner dessuten regjeringen, som må godkjennes av parlamentet.

Entitetene Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har også valgte presidenter.

Parlamentet[rediger | rediger kilde]

Parlamentet i Bosnia-Hercegovina består av to kamre, det folkevalgte Representantenes hus som velges ved direkte valg av folket, og Folkenes hus som velges av delstatenes parlamenter.

De to entitetene og Brčko-distriktet har egne parlamenter og lovgivningsmyndighet. I Føderasjonen Bosnia-Hercegovina har dessuten kantonenes parlamenter lovgivningsmyndighet.

Domstolssystemet[rediger | rediger kilde]

Forfatningsdomstolen i Bosnia-Hercegovina består av ni dommere.[13] Fire av dommerne oppnevnes av parlamentet i entiteten Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og to av parlamentet i Republika Srpska. De resterende tre dommere oppnevnes av Den europeiske menneskerettsdomstol etter konsultasjoner med Bosnia-Hercegovinas presidentskap.

Domstolen i Bosnia-Hercegovina (Državni sud BiH) ble opprettet i 2002. Den er en domstol som dømmer på øverste føderale nivå, det vil si staten Bosnia-Hercegovina.[13] Domstolen har en avdeling for strafferett og en avdeling for forvaltningsrett, samt en ankeavdeling. Strafferettsavdelingen behandler større saker som krigsforbrytersaker, korrupsjonssaker og organisert kriminalitet. Forvaltningsavdelingen behandler saker i tvistespørsmål mellom entitetene og i saker etter valglovene. Ankeavdelingen behandler anker over dommer avgjort i de to øvrige avdelingene. Domstolen behandler ikke anker over dommer avsagt i entitetene.

Hver av de to entitetene og dessuten Brčko-distriktet, har sine egne domstolssystemer. De to entitetene har dessuten egne forfatningsdomstoler.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Se også: Føderasjonen Bosnia-Hercegovinas kantoner

Bosnia-Hercegovinas øverste forvaltningsorgan etter staten, er de to enhetene Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og i tillegg til disse, det autonome Brčko-distriktet.

Republika Srpska er en sentralisert enhet, med entiteten og kommunene som de eneste administrative forvaltningsnivåer. Enheten Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, har tre forvaltningsnivåer: entiteten, kantonene og endelig kommunene som det laveste nivå. Brčko-distriktet har bare ett administrativt nivå.[14]

Nasjonaldager[rediger | rediger kilde]

Offisielle nasjonaldager er 1. mars, kalt Uavhengighetsdagen etter folkeavstemningen i 1992, og 25. november, kalt Statens dag etter kunngjøringen av Folkerepublikken Bosnia-Hercegovina i Mrkonjić Grad i 1943.[15] I Republika Srpska blir 1. mars og 25. november ikke feiret. Serberne boikottet folkeavstemningen i 1992. Derimot feires 21. november til minne om signeringen av Daytonavtalen. Bosniske kroater feirer dessuten den kroatiske nasjonaldag 25. juni.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bosnia-Hercegovinas økonomi

Før 1990 var Bosnia vertsrepublikken for fem av de største konsernene i tidligere Jugoslavia. Landet har potensial til å bli en blomstrende markedsøkonomi med en sterk industriell base. Landet er fullt av naturlige ressurser som dessverre blir lite utnyttet. I 1990, mens Bosnia fortsatt var en del av Jugoslavia, var dens valuta, dinar, like sterk som den tyske mark. Dette var Bosnias økonomiske høydepunkt. Den nærmest ti år lange krigen har påført landet store økonomiske tap.

Landets valuta er Konvertibilna mark. Sentralbanken kalles Centralna Banka Bosne i Hercegovine.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 11,33 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,40 % 2005, UNDP
BNP (vekst) 6,00 % 2006, WTO Trade profiles
Industriproduksjon 5,8 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 5,5 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 2005 −4,40 mrd US$ 2005, UNDP
Handelsbalanse 2006 −3,36 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 2005 −2,16 mrd US$ 2005, UNDP
Betalingsbalanse 2006 −1,26 mrd US$ 2006, WTO Trade profiles
Utviklingshjelp 0,52 mrd US$ 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 2,27 mrd US$ 20,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 2.337 US$ 2005, UNDP

Oppføring på UNESCO sine lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2014 – Zmijanje broderi
  • 2018 – Sanking av iva-gress i Ozren-fjellene
  • 2021 – Grasslåing konkurranse i Kupres

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ bosnisk og kroatisk: Bosna i Hercegovina, serbisk: Босна и Херцеговина

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/bosnia-and-herzegovina/summaries.
  2. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  3. ^ februar 2015 B92 nyhetskanal lest 17. februar 2015
  4. ^ «Constitution of Bosnia and Herzegovina» (PDF). Besøkt 19. november 2022. 
  5. ^ https://mises.org/wire/debunking-piketty-and-lefts-celebrity-economists
  6. ^ https://news.cgtn.com/news/3d3d774e7955544e34457a6333566d54/index.html
  7. ^ https://www.meltingpot.org/en/2020/04/bosnia-and-herzegovina-where-the-healthcare-emergency-is-used-as-an-excuse-for-policies-of-exclusion-detention-and-rejection/
  8. ^ https://www.ipl.org/essay/Poverty-In-Bosnia-And-Herzegovina-Essay-P35RN5KRJ48R
  9. ^ «Country Summary». The World Factbook (engelsk). Central Intelligence Agency. Besøkt 20. november 2022. 
  10. ^ BBC melding om forskningsprosjekt som anslår tap i krigen til 97 000
  11. ^ «Constitutional court of Bosnia and Hercegovina». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 30. august 2015. 
  12. ^ Amendement I. «Constitutional court of Bosnia and Hercegovina». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 30. august 2015. 
  13. ^ a b Oschlies, Wolf (2004). «Das politische System Bosnien-Hercegovinas». I Ismayr, Wolfgang. Die politischen Systeme Osteuropas. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften. s. 760. ISBN 3810040533. 
  14. ^ «Statute of the Brcko Distrikt of Bosnia and Herzegovina» (PDF). Advokatfirma Alma Prnavojac. Besøkt 1. september 2015. 
  15. ^ «Bosnien und Herzegowina». Tysklands utenriksdepartement. Juni 2015. Besøkt 27. september 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bosnia-Hercegovina&oldid=23852546»