Angrepet på Bergen 1135

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. I Bergen ble Magnus tatt til fange og lemlestet av Haralds menn, og Harald var nå enekonge i Norge. Det var dette slaget som gav Magnus hans tilnavn «Blinde».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Harald og Magnus var henholdsvis halvbror og sønn av kong Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130. Etter Sigurds død krevde begge to den norske tronen. Konflikten mellom Harald og Magnus var starten på den 110 år lange borgerkrigstiden i Norge. Harald hadde mest støtte i Viken, mens Magnus hadde kontroll over Trøndelag og Vestlandet.[1] Etter nederlaget i Slaget ved Fyrileiv i 1134, vendte Harald Gille tilbake med støtte fra danske kong Erik Emune.[2]

Etter slaget ved Fyrileiv reiste Magnus til Bergen for å sitte der vinteren gjennom. Lendmennene hans rådet ham til å dele riket med Harald, ettersom Haralds styrker vokste.[3] Vinteren 11341135 ble ifølge Snorre kalt Muge-vinteren fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus.[4]

Slaget[rediger | rediger kilde]

De to samkongene møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til 7. januar 1135. Harald kom inn i byen med styrkene sine, og Magnus' hær oppløste seg seg. Flere rømte, og Magnus og flere av mennene hans forsøkte å komme seg bort på kongens skip, men hele Vågen var stengt med en jernlenke, og de kom ikke av gårde. Kun få menn var igjen av Magnus' hær, og flere av mennene hans ble drept. Magnus selv ble tatt til fange.[5]

Harald avsatte Magnus som konge og overgav ham til trellene sine. Disse lemlestet Magnus ved å stikke ut øynene på ham, hogge av ham en fot og gjelde (kastrere) ham.[6] Dette gav ham tilnavnet Magnus Blinde. Magnus ble så plassert i Nidarholm kloster (nå Munkholmen) i Trondheim, og ble underholdt av inntektene fra gården Hernes på Frosta.[7]

Snorre siterer fra et kvad, Haraldsdråpa, av skalden Einar Skulason om slaget:[8]

Sitat
Vågen i Bergen
ei uke var stengt.
Bort kunne hærskip
fra byen ei fare.
Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 1-2
  2. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 3
  3. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 5
  4. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6
  5. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6-7
  6. ^ Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 8
  7. ^ Thuesen, Nils Petter. (2009, 13. februar). Magnus 4 Sigurdsson Blinde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Magnus_4_Sigurdsson_Blinde.
  8. ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979