Politikk i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det gamle rådhuset i Bergen med bystyrets møtesal, som har vært i bruk som dette siden 1561 og fortsatt er det.
Næringsminister Monica Mæland var byrådsleder i Bergen 2003-2013
For siste bystyre se Bergen bystyre 2015–2019

Bergen kommune innførte Byparlamentarisme som styringsform i juni 2000. Frem til da var byen styrt etter Formannskapsmodellen.

Bystyret[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergen bystyre

Bystyret er kommunens øverste politiske myndighet og ledes av ordføreren. Bystyret har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Bystyret har 67 medlemmer. Ni av medlemmene er heltidspolitikere (ordfører, varaordfører, ledere og nestledere for bystyrets komiteer) som sitter i forretningsutvalget.[1]

Bystyrets medlemmer er fordelt på finanskomiteen, byutviklingskomiteen, oppvekstkomiteen, kultur- og næringskomiteen og helse- og sosialkomiteen. I tillegg har bystyret et kontrollutvalg, en klagenemd, et valgstyre, et forretningsutvalg og en komite for fullmakter og politisk styringssystem. Bystyret avholder normalt møte en gang i måneden i tillegg til komitemøter mellom disse.

Se også: Liste over Bergens ordførere

Byrådet[rediger | rediger kilde]

Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og ledes av byrådslederen. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. Byrådet i Bergen har inntil syv byråder. Hver byråd er politisk leder for en byrådsavdeling som ledes administrativt av en kommunaldirektør. Det er flertallet i bystyret som bestemmer hvem som skal ha byrådsmakt.

Se også: Liste over Bergens byråder

Partidannelser[rediger | rediger kilde]

Bergen Høyre ble grunnlagt i Børsbygningen på Vågsallmenningen den 4. juni 1883 som byens første politiske parti. Bergen Venstre ble grunnlagt 2 uker senere, den 18. juni 1883 i Eldoradogården i Olav Kyrres gate 28. Kristelig Folkeparti ble grunnlagt på Bibelskolen i Bergen den 4. august 1933.

Historiske valgresultater[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalgene siden 1973[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Bergen kommune siden 1973:[2]

Valgår Ap SV Sum KrF V Sp Sum H Frp Sum
1973 29,9 11,0 40,9 12,6 3,3 2,7 18,6 23,7 7,7 31,4
1977 34,2 4,3 38,5 12,4 3,5 2,1 18,0 33,9 3,8 37,7
1981 28,7 5,8 34,5 9,1 4,2 1,5 14,8 40,8 7,2 48,0
1985 34,3 5,7 40,0 8,6 3,7 1,7 14,0 37,6 5,4 43,0
1989 31,2 10,0 41,2 7,8 3,6 1,5 12,9 26,8 15,9 42,7
1993 36,4 8,3 44,7 7,4 5,9 10,5 23,8 20,8 6,0 26,8
1997 32,7 5,6 38,3 12,9 6,8 2,9 22,6 16,3 16,9 33,2
2001 20,2 12,2 32,4 12,0 4,4 1,6 18,0 25,4 16,2 41,6
2005 28,9 8,9 37,8 6,7 7,2 2,3 16,2 19,5 20,3 39,8
2009 31,6 7,0 38,6 5,5 5,4 2,9 13,8 22,7 20,2 42,9
2013 25,6 6,4 32,0 5,7 6,9 2,0 14,6 33,6 13,2 46,8

Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp).

Stortingsvalgene 1906–1921[rediger | rediger kilde]

I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.

Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser:

  1. Nygaard
  2. Nordnes
  3. Kaldfaret
  4. Sandviken

Valgresultater for 1. krets, Nygaard[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Andre
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[3] 698 27,9% 805 31,1% 1 190 47,6% 1 226 47,3% 604 24,2% 559 21,6%
1909[4] 1 367 26,5% 1 303 24,6% 2 528 (H og FV) 49,0% 2 769 52,2% 1 245 24,1% 1 222 23,0%
1912[5] 1 432 28,3% 1 644 31,6% 2 296 (H og FV) 45,4% 2 334 44,9% 1 309 25,9% 1 212 23,3%
1915[6]  
2 446
33,6% 2 672
 
33,8% 2 056 (H) 28,3% 2 368 30.0% 2 563 35,2% 2 845 36,0% 203 (A) 2,8%
1918[7] 1 164 13,9% 4 674 (H og FV) 55,7% 2 533 30,2%

Valgresultater for 2. krets, Nordnes[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Andre
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[3] 755 27,5% 781 28,2% 1 284 46,8% 1 268 45,8% 700 25,5% 717 25,9%
1909[4] 1 560 30,0% 1 698 28,5% 1 894 (FV og H) 36,4% 2 321 39,0% 1 746 33,6% 1 936 32,5%
1912[5] 1 809 35,1% 2 363 41,2% 1 452 (FV og H) 28,1% 1 214 21,2% 1 892 36,7% 2 149 37,5%
1915[6] 3 619 45,5% 5 326 67,3% 1 645(H) 20,7% 2 443 30,7% 2 575 32,5% 241 (A) 3,0%
1918[7] 1 477 19,8% 4 097 (FV og H) 55,0% 1 867 25,1%

Valgresultater for 3. krets, Kalfaret[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Andre
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[3] 779 30,8% 932 34,6% 941 37,2% 914 33,9% 807 31,9% 845 31,4%
1909[4] 1 268 27,6% 1 341 25,5% 1 623 (H og FV) 35,3% 2 007 38,2% 1 704 37,0% 1 901 36,2%
1912[5] 1 542 32,4% 1 892 35,6% 1 501 (H og FV) 31,5% 1 458 27,4% 1 717 36,0% 1 963 36,9%
1915[6] 2 821 39,9% 4 815 66,7% 1 700 (H) 24,0% 2 271 32,1% 2 398 33,2% 276 (A) 3,9%
1918[7] 1 368 18,5% 4 219 (H og FV) 57,2% 1 772 24,0%

Valgresultater for 4. krets, Sandviken[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Andre
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[3] 675 25,9% 731 26,4% 833 31,9% 861 31,2% 1 098 42,1% 1 169 42,3%
1909[4] 1 381 28,9% 936 (FV og H) 19,6% 2 459 51,5%
1912[5] 1 428 28,0% 864 (H og FV) 17,0% 2 797 54,9%
1915[6] 2 443 37,7% 3 826 52,7% 701 (FV) 20,7% 3 162 48,7% 3 429 47,2% 177 (A) 2,7%
1918[7] 1 173 16,0% 757 9,9% 3 006 (FV og H) 40,9% 3 444 45,2% 3 168 43,1% 3 413 44,8%

Fylkestingsvalgene[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved fylkestingsvalg i Bergen kommune siden 1975:[8]

Valgår Ap SV Sum KrF V Sp Sum H Frp Sum
1975 33,3 5,9 39,2 12,9 3,2 3,2 19,3 31,8 2,3 34,1
1979 28,6 4,5 33,1 10,3 6,3 1,6 18,2 39,6 4,7 44,3
1983 33,9 6,4 40,3 9,6 4,3 1,5 15,4 31,2 10,0 41,2
1987 32,1 6,9 39,0 8,2 0 1,3 9,5 25,1 19,3 44,4
1991 30,3 13,2 43,5 8,4 3,6 5,4 17,4 20,5 11,4 31,9
1995 27,0 7,0 34,0 10,1 6,9 5,0 22,0 20,9 15,9 36,8
1999 26,7 9,3 36,0 10,8 4,2 2,4 17,4 21,5 17,8 39,3
2003 23,1 13,0 36,1 6,5 3,2 2,3 12,0 24,2 19,6 43,8
2007 25,4 7,5 32,9 6,7 6,0 3,1 15,8 23,9 21,2 45,1
2011 29,9 4,8 34,7 6,0 7,1 1,7 14,8 32,9 11,1 44,0
2015 36,9 6,3 43,2 5,7 5,2 2,6 13,5 22,8 9,6 32,4

Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp).

Kommunestyrevalgene siden 1971[rediger | rediger kilde]

Kommunevalgresultater 1971–2011:[9][10]

Parti 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011
Norges Kommunistiske Parti 3,7 % 0,7 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 %
Rød Valgallianse 0,9 % 1,7 % 1,6 % 1,7 % 3,2 % 4,5 % 6,4 % 5,8 %
Rødt 4,5 % 3,2 %
Sosialistisk Folkeparti 5,2 %
Sosialistisk Venstreparti 6,1 % 4,4 % 6,2 % 6,5 % 11,8 % 5,8 % 8,3 % 11,5 % 7,1 % 4,4 %
Arbeiderpartiet 37,1 % 33,1 % 28,8 % 34,3 % 32,5 % 32,8 % 26,4 % 27,8 % 23,0 % 23,9 % 28,7 %
Miljøpartiet De Grønne 0,3 % 0,4 % 0,8 % 2,0 %
Byluftlisten 1,1 %
Senterpartiet 3,9 % 2,6 % 1,5 % 1,3 % 1,1 % 4,4 % 3,9 % 1,7 % 1,6 % 2,8 % 1,4 %
Venstre 18,0 % 3,3 % 6,4 % 4,3 % 4,5 % 3,6 % 7,5 % 4,0 % 2,7 % 5,8 % 7,0 %
Det Liberale Folkepartiet 6,5 % 2,2 % 1,3 %
Pensjonistpartiet 4,3 % 1,4 % 2,0 % 4,1 % 1,2 % 0,6 %
Kristelig Folkeparti 8,8, % 12,5 % 10,5 % 9,9 % 8,5 % 8,3 % 10,7 % 10,8 % 6,1 % 6,3 % 5,6 %
Høyre 23,4 % 31,8 % 39,0 % 30,4 % 24,6 % 18,0 % 20,6 % 20,4 % 27,4 % 26,3 % 35,2 %
Fremskrittspartiet 4,9 % 10,4 % 19,2 % 11,8 % 16,2 % 17,9 % 17,3 % 20,2 % 10,3 %
Anders Langes Parti 2,3 %
Fedrelandspartiet 0,8 % 0,8 %
Andre partier 0,9 % 1,5 % 0,5 % 1,6 % 0,5 % 0,4 % 1,1 % 0,5 %

Ungdommens bystyre[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune vedtok i juni 2007 å opprette Ungdommens Bystyre (UB). Hver ungdomsskole og videregående skole, offentlig som privat, utnevner en representant og en vararepresentant, som enten utnevnes av elevrådet, eller ved direkte personvalg blant elevene på skolen.

Formålet med ordningen er at byens ungdom skal kunne medvirke i kommunens beslutningsprosesser i saker som berører dem, og at de generelt skal bevisstgjøres om muligheten til å påvirke verden de lever i. Ungdommens Bystyre er uavhengig av politiske partier og interesser.[11]

Møtene finner sted i den ordinære bystyresalen, og innledes med en åpen halvtime der barn og unge kan legge frem saker for medlemmene av Ungdommens Bystyre. UB kan velge å jobbe videre med problemstillingen som blir presentert. Dette kan skje ved at UB fremmer spørsmål til byrådet, utreder egne saker eller bruker informasjonen som kommer frem i sin behandling av saker som skal besluttes i Bergen bystyre.[12]

Kommunen holder årlig også en egen spørretime der barn og unge i alderen 11-18 år kan stille spørsmål direkte til byens politikere. Medlemmer av UB reiser rundt på skolene og informerer og hjelper barna med å formulere spørsmål og er faddere for barna og ungdommene på selve dagen. Viktige temaer er hvordan barn og unge har det i dag og hvordan de ønsker at det skal være, og de får dele erfaringer og stille direkte spørsmål som politikerne må svare på.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]