Harald Hårfagre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Hårfagre
Konge av Norge
Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg
Fødtca. 850
VestfoldRediger på Wikidata
Dødca. 931-932
RogalandRediger på Wikidata
Ektefelle
Partner(e) Tora MosterstongRediger på Wikidata
Far Halvdan SvarteRediger på Wikidata
Mor Ragnhild
Barn
24 oppføringer
Eirik Blodøks, Håkon den Gode Adalsteinsfostre, Halfdan Svarte Haraldsson, Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf, Halvdan Hålegg, Guttorm Haraldsson, Halfdan Hvite Haraldsson, Sigfred Haraldsson, Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson, Torgils Haraldsson, Ragnar Rykkel, Sigurd Haraldsson Rise, Gudrød Ljome, Ragnvald Rettilbeine, Ulfljotr Haraldsson, Gudrød Skirja, Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Ingegard (?), Ingeborg (?)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Annet navnHarald Halvdansson
Regjeringstidca. 872 - ca. 931-932

Harald I Hårfagre (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca. 850, død ca. 931-932, regnes som den første kongen over større deler av Norge.

Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene (som ved Claus Krag, Hans Jacob Orning og Jón Viðar Sigurðsson med flere) om at Harald Hårfagre hadde sitt utgangspunkt i Sogn fra om lag 860 og senere, gjennom erobringer, gjorde seg til konge i første omgang over større deler av Vestlandet fra ca. år 872 til sin død. Det eldre synspunktet om at Harald var konge over store deler av dagens Norge (hevdet av Per Sveaas Andersen og Torgrim Titlestad med noen til) er av noen historikere omtvistet.

Årstall fra denne perioden er basert på usikre kilder og er derfor ikke nødvendigvis helt nøyaktige.

Middelalderkilder[rediger | rediger kilde]

Harald Hårfagre er kjent i en rekke kilder. Noen gangen er han bare bare omtalt, i andre mer utførlig beskrevet. Kildene er blant annet:

Skaldekvad[rediger | rediger kilde]

Vi kjenner ca. 11 diktfragmenter på i alt bortimot femti strofer, spredd over åtte norrøne verk.[1] Som de mest sentrale regnes:

Norske kilder[rediger | rediger kilde]

Islandske kilder[rediger | rediger kilde]

  • Snorre Sturlason regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:[9]
    • I Egils saga om Egil Skallagrimson (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagre. [10]
    • I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av Tjodolf fra Kvine.[11]
    • I Heimskringla (1220-tallet). Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.[12] En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.[13]
  • I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.[14] Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
  • I Landnåmabok (etter Hauksbók fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.[15]
  • Grettes saga bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[16] [17] [18]

Familie og opphav[rediger | rediger kilde]

Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte. Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra «øst i Viken»[19] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[20] Flere kilder antyder at han var konge over Vestfold og Oppland og etter hvert også resten av Viken.

Kildene er ikke samstemte om hvem som var mor til Harald.[21] De som oftest anføres er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mener at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong Håkon Håkonsson av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[22] Hun hevder også at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor.

Navnet Harald er fremmed i vestnorrøne språk. Den svenske navneforskeren E.H. Lind viste at navnet ikke er kjent utenfor kongeslekten i Norge. På Island er den første som bar navnet en høvdingen som døde i 1251, og en ukjent landnåmsmann. Linds konklusjon var at navnet aldeles overveiende hørte hjemme på Østlandet.[23] I kongeætten på Man og Suderøyene var det flere bærere av navnet. Sverrir Jakobsson påpekte at den eneste kongen som samtidskilder bekrefter har hersket i Norge på 900-tallet var dansk, Harald Blåtand (død 987), som på Jellingstenen hevder å ha erobret hele Danmark og Norge. Han spør også om hvorfor de norske kongene, skulle bære andre navn enn sine undersåtter, og ta opp dansk navn til dette formål? Hvorfor ære nabolandet på denne måten? Om Harald Hårfagre opprinnelig var fra Danmark, ville det kanskje være tenkelig, men neppe ellers.[24] Navnet Halvdan er heller ikke kjent i Norge eller Island før på 1200-tallet, når en ser bort fra kongeslekten. Men navnet var alminnelig i Danmark og i Danelagen i England. Minst fire vikinghøvdinger i England og Irland bar dette navn mellom 860 og 925.[25]

Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet om slaget i Hafrsfjord som kalles Oddmjor. Det er i oversettelse: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...".[26] Ordet Skjoldungen viser til Harald Hårfagre, og at han var av den danske Skjoldung-ætten.[27] Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.[28] [29]

Den walisiske krøniken Vita Griffini Filii Conani fra 1137 hevder at Rollo var bror av Harald Hårfagre.[30] Det er ikke bekreftet i andre kilder.

Ektefeller og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[31] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.

Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere etter Harald Hårfagre.[32]

Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.

Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.

Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.

Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)

Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.

Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).

Bosted[rediger | rediger kilde]

Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[33]

Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.

Haraldskvadet forteller at Harald Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein klosterMosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».[34] Dette er et rekonstruert dikt laget av Finnur Jonson, og er satt sammen av kvad fra flere kilder. Det er usikkert om diktet faktisk omhandler Harald Hårfagre.

Ifølge Heimskringla[35] og Egils saga[36] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, FitjarStord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.

Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert.

Tilnavn[rediger | rediger kilde]

Gyda, tegning av Christian Krohg. Ifølge Snorre nektet Gyda å gifte seg med Harald før han hadde blitt konge over Norge.

I Flóamanna saga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt «Dovrefostre», deretter «Luva» og til slutt «Hårfagre».[37]

Tilnavnet «Dovrefostre» kommer av at han etter en sagntradisjon skulle ha blitt oppfostret hos et troll som het Dovre, men som kan tolkes som Odin selv. Det var en egen saga om Harald Dovrefostre fra 1100-tallet, som nå er tapt. Fragmenter av sagaen er bevart i Flatøybok. Denne skal ha inneholdt en rekke eventyraktige fortellinger om Harald, som blant annet Fagrskinna og Heimskringla skal ha hentet stoff fra. .[38]

Tilnavnet «Luva» er brukt i skaldediktningen omkring slaget ved Hafrsfjord.[39]

Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvadet som gir forskjellig innehold. Bjarne Fidjestøl mente at oversettelsen med ”hårfagre” (enum harfagra) i Haraldskvedet (vers 4), trolig er feil. Det stemmer ikke med rimene i diktet. Den den andre varianten (enum afarauðga) som betyr svært lykkelige eller rike, stemmer derimot med rimet.[40] Det er også en annen Harald som har tilnavnet ”Hårfagre”, nemlig Harald Hardråde. De første islandske historieskriverne kan på grunn av likheten med Luva som betyr lurvehodet, ha overført tilnavnet ”Hårfagre” fra Harald Hardråde til ”Harald Luva”.[41] [42]

Ifølge et opphavssagn for Hårfagre-navnet, gjengitt blant annet i Heimskringla, lot Harald håret gro fra han bestemte seg til å bli Norges konge til målet var nådd.[43] Allerede for 200 år siden vurderte historikerne dette som et rent sagn.

Status er at tilnavnet:

  • Dovrefostre er eventyr.
  • Luva er bevart i samtidskilder fra 900-tallet.
  • Hårfagre er ikke brukt i skaldekvad, men dukker opp i skriftlige kilder på 1100-tallet.

Konge på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling, 1870.

Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør «øst i Viken» (Østfold? eller Tønsberg?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils sagaAre Frode.[44]

På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[45] Med basis i hans far Halvdan Svartes kontroll over Østlandet, er det imidlertid trolig at Harald regjerte over denne delen av landet også.

Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[46] har han så erobret Hordaland og Rogaland.

For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styringen av Sogn[47] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.

Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord. Det er tidfestet til om lag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En mulig danske var høvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[17][48] Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han skal etterpå ha vært ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stad.[trenger referanse] Theodoricus omtalte ikke slaget i Hafrsfjord i sin kongesaga på slutten av 1100-tallet. Det er også usikkert om Harald Hårfagre deltok i slaget.[49] Vår kunnskap om slaget er i hovedsak fra Haraldskvedet, som er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere håndskrifter. Strofene 7–12 i diktet handler om slaget i Hafrsfjord. Kongen som kjempet i Hafrsfjord var «allvaldr austmanna» og bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt.[50]

Harald var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men her er ikke kildene samstemte. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald hadde mindre innflytelse på Østlandet. Dette er imidlertid svært omstridt da det anses naturlig at han overtok kontrollen over Østlandet etter sin far Halvdan Svarte. Harald regjerte i 60 år, noe som tyder på en konge som har kontroll på sitt territorium. Ikke minst gjennom sine mange og sterke sønner. Hans alliansepartnere, Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag, kontrollerte for øvrig det meste av det nordenfjeldske Norge.

Kong Harald var kjent for å styre med hard hånd. LandnåmetIsland blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «overstyre», eller harde styre.

Siste leveår og død[rediger | rediger kilde]

Historien om de gamle norske kongene og Ågrip begge fra slutten av 1100-tallet forteller at sønnen Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde, mens Heimskringla fra 1200-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.[51] De eldste kildene anses som regel som de mest pålitelige.

Harald døde sottedød (av sykdom). Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[52] som:

Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.

I Heimskringla[53] fortelles det:

Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund. Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.

Med dette som kilder, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.

Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[54]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 9 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre
  2. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018.
  3. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  4. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84.
  5. ^ Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.
  6. ^ A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.
  7. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.
  8. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  9. ^ Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».
  10. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.
  11. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  12. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva
  13. ^ Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.
  14. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”.
  15. ^ Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002, side 84.
  16. ^ Grettes saga, oversatt av Ludvig Holm-Olsen, 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.
  17. ^ a b Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  18. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8.
  19. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
  20. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
  21. ^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
  22. ^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
  23. ^ Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden. Supplementband, utgitt av E.H. Lind, Oslo, Uppsala og København 1931: kol. side 402–14.
  24. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223.
  25. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223f.
  26. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  27. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84.
  28. ^ Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.
  29. ^ A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.
  30. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  31. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
  32. ^ Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», Historisk tidsskrift, bind 68, nr 3, side 288-302.
  33. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
  34. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
  35. ^ Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.
  36. ^ Egils saga, 1970, side 74.
  37. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 131 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=1&searchText=%22harald%20dovrefostre%22
  38. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 132 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=3&searchText=%22harald%20dovrefostre%22.
  39. ^ Knut Helle: «Hvor står den historiske sagakritikken i dag?» Collegium Mediviale, 2011.
  40. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 15f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.
  41. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 15f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.
  42. ^ Eirik Galåen: Danske maktforhold i Norge i tidlig middelalder: en kildekritisk studie. MS thesis, Universitetet i Oslo, 2007 - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23631/1/Masteroppgave_Eirik_danske_maktforhold.pdf.
  43. ^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren, datter til kong Eirik av Hordaland, men oppfostret hos en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Mørejarl. Det sies at han etter ti år med ukjemmet og uklippet hår lot Ragnvald Mørejarl klippe seg på BremsnesAverøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinring rundt. Ragnvald Mørejarl skal da ha gitt ham tilnavnet «Hårfagre».
  44. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  45. ^ Johan Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.
  46. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  47. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
  48. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
  49. ^ Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011.
  50. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.
  51. ^ Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Novus forlag, Oslo, 2018, side 177.
  52. ^ Ágríp kapittel 4.
  53. ^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
  54. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 - 
Konge av Norge
(ca. 872–ca. 931-932)
Etterfølger:
 Eirik I Blodøks