Harald Hårfagre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Hårfagre
Konge av Norge
Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg
Fødtca. 850
Vestfold
Dødca. 931-932
Rogaland
Ektefelle
Partner(e) Tora Mosterstong
Far Halvdan Svarte
Mor Ragnhild Sigurdsdatter
Barn
44 oppføringer
Eirik Blodøks, Håkon den Gode Adalsteinsfostre, Halfdan Svarte Haraldsson, Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf, Halvdan Hålegg, Guttorm Haraldsson, Halfdan Hvite Haraldsson, Sigfred Haraldsson, Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson, Torgils Haraldsson, Ragnar Rykkel, Sigurd Haraldsson Rise, Gudrød Ljome, Ragnvald Rettilbeine, Ulfljotr Haraldsson, Gudrød Skirja, Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Sigurd Hrise, King of Hadaflyke, Halfdan (?), Gudroed Ljome (?), Ragnvald Rettilbein, King of Hadeland, Ring, King in Hedemarken and Gundbransdalen, Dag, King in Hedemarken and Gundbransdalen, Gudroed Skirja (?), Ingegard (?), Ingeborg (?), Haakon I, King of Norway, Alof Aarbod (?), Roerek (?), Siggtrygg (?), Frode (?), Thorgils (?), Guttorm, King of Viken, Halfdan, King of Troendelagen, Sigroed, King of Troendelagen, Halfdan Hvide (?), Olav, King in Vigen, Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen, Eirik I, King of Norway and Northumbria
Nasjonalitet Norge
Annet navnHarald Halvdansson
Regjeringstidca. 872 - ca. 931-932

Harald I Hårfagre (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca. 850, død ca. 931-932, regnes som den første kongen over hele eller større deler av Norge.

Det er delte meninger i historikermiljøet om Harald var konge over hele Norge (Per Sveaas Andersen, Torgrim Titlestad, m.fl.) eller om han var konge over større deler av Norge. Claus Krag, Hans Jacob Orning, Jón Viðar Sigurðsson med fl. mener at han hadde sitt utgangspunkt i Sogn fra om lag 860 og senere, gjennom erobringer, gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden er basert på usikre kilder og er derfor ikke nødvendigvis helt nøyaktige.

Familie og opphav[rediger | rediger kilde]

Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte. Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra «øst i Viken»[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Noen har ment at han også var konge over Vestfold og Oppland, men opplysningene kan være oppkonstruert på 1200-tallet, for å legitimere Hårfagre-ættens krav på Viken.

Kildene er ikke samstemte om hvem som var mor til Harald.[3] De som oftest anføres er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mener at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong Håkon Håkonsson av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Hun hevder også at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor.

Den walisiske krøniken Vita Griffini Filii Conani fra 1137 hevder at Rollo var bror av Harald Hårfagre.[5] Det er ikke bekreftet i andre kilder.

Ektefeller og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[6] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.

Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[7]

Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.

Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.

Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.

Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.

Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)

Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.

Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).

Bosted[rediger | rediger kilde]

Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[8]

Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.

Haraldskvadet forteller at Harald Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein klosterMosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».[9] Dette er et konstruert dikt laget av Finnur Jonson, og er satt sammen av kvad fra flere kilder. Det er usikkert om diktet faktisk omhandler Harald Hårfagre.

Ifølge Heimskringla[10] og Egils saga[11] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, FitjarStord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.

Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert.

Tilnavn[rediger | rediger kilde]

Gyda, tegning av Christian Krohg. Ifølge Snorre nektet Gyda å gifte seg med Harald før han hadde blitt konge over hele Norge.

Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefostre. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamanna saga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt «Dovrefostre», deretter «Luva» og til slutt «Hårfagre».

Tilnavnet «Dovrefoster» kommer av at han etter en sagntradisjon skulle ha blitt oppfostret hos et troll som het Dovre, men som kan tolkes som Odin selv. Det skal også ha vært en egen saga om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, som nå er tapt. Denne skal ha inneholdt en rekke eventyraktige fortellinger om Harald, som blant annet Fagrskinna og Heimskringla skal ha hentet stoff fra.

Tilnavnet «Luva» ser en brukt i skaldediktningen omkring slaget ved Hafrsfjord, men en vet likevel ikke helt sikkert at diktet er om Harald Hårfagre.[12]

Ifølge et opphavssagn for «Hårfagre»-navnet, gjengitt blant annet i Heimskringla, lot Harald håret gro fra han bestemte seg til å bli Norges konge til målet var nådd.[13] Allerede for 200 år vurderte historikerne dette som et rent sagn.

Konge på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling, 1870.

Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør «øst i Viken» (Østfold? eller Tønsberg?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils sagaAre Frode.[14]

På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[15] I dag er det den dominerende oppfatningen, men uten at det er konsensus.

Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[16] har han så erobret Hordaland og Rogaland.

For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[17] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.

Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord. Det er tidfestet til om lag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Denne sagen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[18][19] Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han skal etterpå ha vært ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stad.[trenger referanse] Theodoricus omtalte ikke slaget i Hafrsfjord i sin kongesaga på slutten av 1100-tallet. Det er også usikkert om Harald Hårfagre deltok i slaget.[20] Vår kunnskap om slaget er i hovedsak fra Haraldskvedet, som er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere håndskrifter. Strofene 7–12 i diktet handler om slaget i Hafrsfjord. Kongen som kjempet i Hafrsfjord var «allvaldr austmanna» og bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt.[21]

Harald var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan ha hatt kontroll over noen deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere, Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag, kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken hørte til danskekongens område.

Kong Harald var kjent for å styre med hard hånd. LandnåmetIsland blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «overstyre», eller harde styre.

Siste leveår og død[rediger | rediger kilde]

Historien om de gamle norske kongene og Ågrip begge fra slutten av 1100-tallet forteller at sønnen Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde, mens Heimskringla fra 1200-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.[22] De eldste kildene anses som regel som de mest pålitelige.

Harald døde sottedød (av sykdom). Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[23] som:

Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.

I Heimskringla[24] fortelles det:

Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund. Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.

Med dette som kilder, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.

Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[25]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
  2. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
  3. ^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
  4. ^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
  5. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.
  6. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
  7. ^ Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», Historisk tidsskrift, bind 68, nr 3, side 288-302.
  8. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
  9. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
  10. ^ Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.
  11. ^ Egils saga, 1970, side 74.
  12. ^ Knut Helle: «Hvor står den historiske sagakritikken i dag?» Collegium Mediviale, 2011.
  13. ^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren, datter til kong Eirik av Hordaland, men oppfostret hos en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Mørejarl. Det sies at han etter ti år med ukjemmet og uklippet hår lot Ragnvald Mørejarl klippe seg på BremsnesAverøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinring rundt. Ragnvald Mørejarl skal da ha gitt ham tilnavnet «Hårfagre».
  14. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  15. ^ Johan Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», Scandia 1936, side 66-77.
  16. ^ Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.
  17. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
  18. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  19. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
  20. ^ Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011.
  21. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.
  22. ^ Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Novus forlag, Oslo, 2018, side 177.
  23. ^ Ágríp kapittel 4.
  24. ^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
  25. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 - 
Konge av Norge
(ca. 872–ca. 931-932)
Etterfølger:
 Eirik I Blodøks