Bergens Tidende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′27,791″N 5°19′21,234″Ø

Bergens Tidende
Headingen på BT 30. januar 1871
Headingen på BT 30. januar 1871
Type Dagsavis
Format Tabloid (fullformat frem til 15. september 2006)
Grunnlagt 2. januar 1868
Pris 30 kr (fre-søn 35kr)
Redaktør(er) Øyulf Hjertenes
Språk norsk
Politisk partipolitisk uavhengig
Opplag 70 220 (netto 2015)
Hvorav papirandel 58 752
Hovedkvarter Krinkelkroken, Bergen
Nettsted http://www.bt.no
Siden 2001 har Bergensavisen blitt distribuert sammen med Bergens Tidende.

Bergens Tidende (BT) er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Hordaland. Avisen er blant Norges eldste, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide, og utgitt første gang 2. januar 1868.[1] Bergens Tidendes papirutgave er en morgenavis som utgis seks dager i uken, med et magasinbilag lørdag. Avisen ble fram til 15. september 2006 trykket i fullformat, men trykkes nå i tabloidformat.

Målt i opplag er Bergens Tidende landets største avis utenfor Oslo.[2] Avisen har tyngdepunkt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Redaksjonelt er Bergens Tidende en liberal og partipolitisk uavhengig avis. Avisen støttet lenge partiet Venstre, men ble med over da Det Nye folkepartiet ble etablert etter Venstres deling på Røros i 1972. Avisen har senere fjernet all partipreferanse. Bergens Tidende har i dag rundt 400 medarbeidere. Ansvarlig redaktør er Øyulf Hjertenes.

I 2008 hadde Bergens Tidende 53 % mannlige lesere, mens kvinneandelen var på 47 %.

Historie[rediger | rediger kilde]

Avisens første utgave kom ut 2. januar 1868, kort tid etter at annonseprivilegiet til Bergen Adressecontoirs Efterretninger var opphevet.[1] Avisen skrev seg inn i en liberal tradisjon og knyttet seg til partiet Venstre. Fra 1854 fikk Bergens Tidende konkurranse fra Bergensposten, men i 1894 gikk denne inn i Bergens Tidende, og fire år senere kunne avisen ta i bruk byens første rotasjonspresse.[1] Avisens lokaler brant ned i Bergensbrannen 1916, men avisen klarte å reise seg fort igjen etterpå, og midt på 1920-tallet hadde den et opplag på 18 000 eksemplarer. I 1940 hadde den nådd 35 000.[1]

I motsetning til mange andre aviser, kom Bergens Tidende ut under hele andre verdenskrig. Redaktør Vidkunn Nitter Schreiner ble innsatt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942. I 1949 hadde opplaget økt til 47 500.[1] Bergens Tidendes opplagsrekord var i 1987–1988, med over 100 000 eksemplarer. Siden har opplaget falt. I dag (2015) ligger det på rundt 70 000 eksemplarer, men avisen regnes likevel i større grad enn før som en dominerende medieaktør på Vestlandet.[1]

Bergens Tidende ga ut papiravis syv dager i uken fra 2. september 1996, men i takt med fall i opplaget for papiraviser, samt økt satsing på nett- og mobilutgaven, ble søndagsutgaven lagt ned 20. mars 2016.[3]

Mediehus[rediger | rediger kilde]

Utgiverselskapet for avisen er Bergens Tidende AS, Schibsted Norge eier alle aksjene, bortsett fra en aksje som innehas av J.W. Eides Stiftelse. Stiftelsen har i henhold til avisens statutter rett til å legge ned veto mot ansettelse av eventuelle sjefredaktører.[4][5]

Selskapet driver nettstedet bt.no og eier lokalavisene Askøyværingen, Bygdanytt, Fanaposten, Strilen og VestNytt. I april 2008 begynte arbeidet med en ungdomsdebattside i avisen, som fikk navnet BTbatt. Siden ble lagt ned i 2014. Trykkeriet til Bergens Tidende holder til i Drotningsvik, 12 km fra Bergen sentrum, og trykker i tillegg blant annet Bergensavisen og deler av opplaget for VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. Bergens Tidende eier også trykkeriet Schibsted Trykk Flesland AS (tidligere Mediatrykk AS) på Kokstad. Innen sitt kjerneområde distribuerer Bergens Tidende et stort antall aviser. Foruten egen avis gjelder dette Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen og flere lokalaviser. Søndag distribueres VG til faste kjøpere.

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[6]

  • 1980: 89 722
  • 1981: 92 092
  • 1982: 93 057
  • 1983: 94 068
  • 1984: 94 201
  • 1985: 96 039
  • 1986: 98 557
  • 1987: 100 608
  • 1988: 100 164
  • 1989: 99 408
  • 1990: 98 033
  • 1991: 98 175
  • 1992: 95 708
  • 1993: 95 455
  • 1994: 95 415
  • 1995: 95 378
  • 1996: 95 400
  • 1997: 95 051
  • 1998: 94 450
  • 1999: 94 562
  • 2000: 91 956
  • 2001: 92 073
  • 2002: 91 099
  • 2003: 90 087
  • 2004: 88 867
  • 2005: 88 054
  • 2006: 87 076
  • 2007: 87 668
  • 2008: 85 825
  • 2009: 83 086
  • 2010: 82 432
  • 2011: 79 467
  • 2012: 76 817
  • 2013: 73 470
  • 2014: 73 640, hvorav på papir 70 209
  • 2015: 70 220, hvorav på papir 58 752
Sammenligning av opplagsutviklingen mellom BA (rød)og Bergens Tidende (rosa) i perioden 1990-2015.


Sjefredaktører[rediger | rediger kilde]

Eiere[rediger | rediger kilde]

Selskapet Bergens Tidende AS eies av:

Eierinteresser[rediger | rediger kilde]

Bergens Tidende AS har direkte eierinteresser i:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Eide, Martin (2010). Horda Tidend. I Flo, Idar. «Norske aviser fra A til Å». Norsk presses historie 1660–2010, fire (Oslo: Universitetsforlaget). s. 49. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  2. ^ Slik går det med avisene, DN.no, 3. mars 2015.
  3. ^ «BT slutter med søndagsavis». Bergens Tidende. Besøkt 26. mars 2016. 
  4. ^ «Bergens Tidende AS». Proff.no. 
  5. ^ «Organisasjonen». Bergens Tidende. 
  6. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]