Hopp til innhold

Sund (Hordaland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sund kommune»)
Sund
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Sund Tidligere norsk kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeHordaland
Innbyggernavnsundsokning
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterSkogsvåg
Areal99,54 kvadratkilometer[1]
Befolkning6 975[2] (2016)
Bef.tetthet70,07 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger2 776
Kart
Sund
60°13′56″N 5°06′17″Ø
Sund på Commons

Sund er en tidligere kommune i Hordaland fylke vest for Bergen. Kommunen besto i hovedsak av den sørlige delen av øya Sotra. Den grenset i nord til daværende Fjell kommune. Over fjorder i øst og i sør kommer man henholdsvis til Bergen og Austevoll kommuner.

I kommunen finnes følgende tettsteder/bygder: Skogsvåg, Klokkarvik, Høyland, Kleppe, Forland, Steinsland, Tofterøy, Hamre, Bakka, Berge, Vorland, Eidesjøen, Spilde, Kausland, Glesvær, Telavåg og Hammersland

20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å bli én kommune[3].

I et felles kommunestyremøte for Fjell, Sund og Øygarden 21. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Øygarden.[4] Kommunesenteret blir på Straume i Fjell kommune, mens kommunevåpenet til den nye storkommunen blir Sunds kommunevåpen, en fyrlykt.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Sogneprest Johan Fritzner Greve ble valgt som kommunens første ordfører i 1837. Lars R. Lerøen var ordfører da Austevoll i 1886 ble fradelt som egen kommune.

Mot slutten av 1800-tallet ble Håkonsund fast møteplass for kommunestyret. I 1926 ble det reist kommunehus på Steinsland etter tegning av ordfører Arne Bakke.

Under andre verdenskrig ble ordfører Ole N. Høiland avsatt av nazistene da de mente han trenerte beordringer fra okkupasjonsmakten.

Dagens kommuneadministrasjon er plassert på Skogsvåg. Kommunestyret 2015-2019 har 21 representanter fordelt på syv partier:[5]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Gexcon sitt senter ved Austefjorden

I middelalderen var det korndyrking og husdyrhold som var den viktigste næringen, selv om jordsmonnet var karrig og ofte ikke ga mer enn 3 folds avling. I tillegg var fiske og hvalfangst viktige tilskudd, og Skogsvåg og Tælavåg var de to viktigste stedene hvor man kunne sperre hval inne. Det var på 1600-tallet etablert en rekke fangstplasser for sildefiske og laksefiske, og en stor del av fangsten ble rodd til Bergen og omsatt på fisketorget. Senere ble det vanlig at sundfiskerne dro på sesongfiske til Nordnorge og Island.[7]

Frem til andre verdenskrig var jordbruk og fiske fortsatt de store hovednæringene, men på 50-tallet økte antall sysselsatte innen industri og sjøtransport. På 70-tallet ble det i Norge innført strenge restriksjoner på ringnotfisket, og Sund var blant kommunene som ble hardest rammet. Arbeidsledigheten som fulgte blant fiskerne ga imidlertid grobunn for fremveksten av en helt ny næring, nemlig fiskeoppdrett.

Næringsvirksomheten i Sund kommune er i nyere tid særlig konsentrert om shipping, fiskeri og turisme. På Skageneset sør for Skogsvåg er det stor aktivitet innenfor skipsnæringen. I mars 2012 åpnet Biomega sin nye fabrikk på Skageneset hvor de satser på raffinering av restråstoffer fra fiskindustrien.[8]

Lenger sør finnes flere fiskeoppdrettsanlegg, og på Lerøy har Lerøy Seafood lange tradisjoner. På Forland ble Statens Skole for Sikkerhetsopplæring etablert i 1985 som treningssenter for offshore-bransjen. I 1995 ble driften overtatt av Falck Nutec. I 2017 ble senteret solgt til Gexcon.[9] Like ved dette senteret ligger også Panorama Hotell & Resort, kommunens eneste hotell, og Sartor Shipping er også lokalisert på Forland.

Sund Senter er lokalisert på Skogsvåg og kommuneadministrasjonen har også holdt til der siden 70-tallet.

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]
Sundferja

Ankomstveien til Sund kommune er sårbar fordi det på strekningen mellom Fjell kirke og Skogsvåg ikke finnes alternative vegruter. Riktignok går det ferge fra Klokkarvik til Hjellestad i Bergen kommune, men denne fergen har kun kapasitet på rundt ti biler.

I perioden 1988 til 1995 var det også fergeforbindelse fra Austefjorden til Kvaløya i Austevoll kommune.

Kulturarven

[rediger | rediger kilde]
Glesnes Handelssted i 1908

I Sund kommune er kystkulturen fremtredende, og sangtradisjonene gjenspeiler livet ytterst i havgapet. Den viktigste ambassadøren for dette i nyere tid var trubaduren Johannes Kleppevik.

Nordsjøløypa går via kommunens høyeste fjell Førdesveten og formidler gamle tradisjoner.

Kommunens tusenårssted er Glesnes Handelssted, hvor det også er plantet et tusenårstre. Kunstneren Kyrre Grepps kunstverk/skulpturer er plassert i terrenget på svabergene ned mot sjøen.

Kjente personer fra Sund

[rediger | rediger kilde]
Bjarte Hjelmeland

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
  3. ^ «Storkommune i vest». 
  4. ^ «– Øygarden nytt kommunenavn». www.nrk.no/hordaland. 21. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  5. ^ Valgresultat.no: Kommunestyrevalg 2015 Sund kommune[død lenke]
  6. ^ «Vestnytt.no: Samling i blått». Arkivert fra originalen 28. september 2015. Besøkt 20. september 2015. 
  7. ^ Norske gardsbruk: Hordaland fylke. 2/2 : Mid- og Nordhordland s. 1375, Forlaget Norske gardsbruk, 1964
  8. ^ Storsatsing på marin bio-raffinering[død lenke] Kystmagasinet
  9. ^ Gexcon kjøper Falck Nutecs senter på Sotra Sysla

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hummelsund, Johannes Evensen: Bygdebok for Sund : Eit lite utsnitt av Sund si soge, 1970
  • Kobbeltveit, Olav: Sund kommune. Ein livsfrisk hundreåring, Sund kommune 1986
  • Asphaug, Arne: Bygdesoge frå Sund 1320-1660 : tre hundre armods år?, Sund kommune 1987, ISBN 82-991523-0-5
  • Asphaug, Arne: Legane fortel frå Sund 1870-1890, Sund kommune 1994, ISBN 82-991523-1-3
  • Asphaug, Arne & Toft, Olav: Kystkulturen i Sund bygdemuseum, Sund kommune 1996, ISBN 82-991523-2-1
  • Asphaug, Arne: Næringsvegane i Sund og Austevoll 1866-1890, Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-5-6
  • Asphaug, Arne: Tyssøy, Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-4-8
  • Asphaug, Arne: Historie frå Selstø, ein gard i Telavåg, Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-7-2
  • Asphaug, Arne: Kva løytnant Henriksen fortalde frå Fjell og Sund i året 1860, Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-6-4
  • Asphaug, Arne & Drageland, Svein Olaf: Bygdebok for Vardøy : eit øysamfunn i havgapet, Sund kommune 2000, ISBN 82-991523-8-0
  • Søreide, Oddvar Magne: Bygdebok for Skoge: Dei gav oss ein arv: Bygde- og ættesoge for Skoge år 900-2000, Skoge Velforeining 2001, ISBN 978-82-92157022
  • Alsvik, Jan: Sund : en fotovandring, Hafrsfjord forlag 2004, ISBN 82-7590-027-1
  • Søreide, Oddvar Magne: Gardssoge for Store Sangolt, Litle Sangolt, Skaga og Dommedal, Skoge Velforeining 2006, ISBN 978-82-92157-04-6
  • Severud, Jon: Kystfolk og fiskarliv: Frå Tyssøy til Tekslo, Bodoni 2010, ISBN 978-82-712-8590-6
  • Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: Sund på Søre Sotra 1, Sund kommune 2012, ISBN 978-82-991-5239-6
  • Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: Sund på Søre Sotra 2, Sund kommune 2013, ISBN 978-82-991-5233-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sund_(Hordaland)&oldid=24387945»