Fløibanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′43,580″N 5°20′8,3148″Ø

Fløibanen
Fløybanen.jpg
Basisdata
Transporttype Kabelbane
Sted Fløyfjellet i Bergen
Åpnet 1918
Drift
Eier og operatør Fløibanen AS
Sporlengde 850 meter
Antall linjer 1
Antall stasjoner 5 (+1)
Antall passasjerer 1,3 millioner årlig
Fløibanestasjonen på Vetrlidsallmenningen er tegnet av Einar Oscar Schou
Tredje generasjon vogner
Bergen fra Fløyen

Fløibanen er en skinnegående kabelbane (funicular) for passasjertrafikk mellom Bergen sentrum og utsiktspunktet Fløyen. Fløibanen og Fløyen er en av Bergens mest besøkte og største turistattraksjoner og hadde i 2015 rekord med 1 575 503 påstigninger[1]. Byggearbeidene startet i 1914 og banen fikk regulær passasjertrafikk 15. januar 1918. Lengden er 850 meter, og høydeforskjellen er 300 meter. Turen én vei tar vanligvis fem til åtte minutter med en de to moderne panoramavognene Rødhette og Blåmann, som hver rommer ca. 100 passasjerer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forslaget om å ha motorisert transportmiddel til Fløyen ble lagt frem i 1895 av bergenseren og stortingsmannen John Theodor Lund. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke imidlertid å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet stoppet. Idéen ble tatt opp igjen i 1907, og høsten 1914 ble endelig arbeidet med å bygge Fløibanen satt i gang. Anleggsarbeidet var anslått å ta 1–1,5 år, men på grunn av første verdenskrig og derpåfølgende vareknappheten skulle det pågå helt til 1918. Fløibanen ble offisielt åpnet 15. januar 1918, og har siden vært i kontinuerlig drift - med unntak av høsten 2002 da Fløibanen var stengt i syv uker for å foreta den mest omfattende ombyggingen i banens historie.

I dag eier Bergen kommune 44 prosent av selskapet, resten spredt på ulike private interesser. En viss prosentandel av det årlige overskuddet er investert for å finansiere neste generasjons vogner som trolig vil være en realitet en gang etter 2030.

Det var mye som avgjorde om Fløibanen skulle bli en realitet. Hadde økonomien alene fått styre hadde turen tatt 45 minutter med trikk istedenfor seks minutter med Fløibanen.

Fløibanen i dag[rediger | rediger kilde]

Fløibanen har i årenes løp blitt fornyet mange ganger. Vognene har blitt skiftet fire ganger. I 2002 ble hele anlegget pusset opp for 46 millioner kroner, men investeringen hadde lønt seg. Fløibanen har gått nå i mange år fra rekord til rekord, og er inne i en gullalder.

I 2008 ble det foreslått å bygge et stort opplevelsessenter og helikopterlandingsplass på Fløyen, men det møtte sterk motstand av bergenserne, Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland. Planene ble forlatt i 2013. [2] [3]

Eurovision Song Contest 1986[rediger | rediger kilde]

Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangement. Vinneren var Sandra Kim fra Belgia med sangen "J'aime la vie" da hun bare var 13 år gammel. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet.

Vognene[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene har det vært fire generasjoner med vogner, den siste generasjon stod ferdig 15. november 2002. De ble opprinnelig bare kalt Vogn nr 1 (kjører i høyre/syd krysningsspor) og Vogn nr 2 (kjører i venstre/nord krysningsspor), som fikk henholdvis sin blå og røde farve tidlig på 1950-tallet. Farvene er beholdt på senere generasjoner, og de nye vognene fikk passende nok navnene Blåmann og Rødhette. Disse er forøvrig spesialdesignet for Fløibanen med en moderne og samtidig klassisk utforming med bedre komfort og større glassflater for å gi passasjerene enda bedre utsikt.

År Kapasitet Navn Kjørehastighet Understell Vognkasse
1918 65 pass. Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) 2,0 m/s Maschinenfabrik Esslingen Maschinenfabrik Esslingen
1954 80 pass. Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) 3,3 m/s von Roll, Sveits Hønefoss Karosserifabrikk
1974 80 pass. Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) 3,3 m/s von Roll, Sveits Gangloff, Sveits
2002 100 pass. Rødhette (01) og Blåmann (02) 4,0 m/s Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits Gangloff, Sveits

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

Fløibanen har en stasjon i hver ende, samt tre holdeplasser og et stoppested uten avstigning.

Tegnforklaring
BSicon KBHFa.svg Øvre Stasjon på Fløyen
320 moh.
BSicon STR.svg
BSicon BST.svg
Stopp uten av-/påstigning
(for motgående stopp ved Promsgate)
BSicon HST.svg Skansemyren
181 moh.
BSicon TUNNEL1.svg
BSicon SPLa.svg
BSicon SPLe.svg
BSicon HST.svg Fjellveien
114 moh.
BSicon HST.svg Proms gate
59 moh.
BSicon tSTRa.svg
BSicon tKBHFe.svg Nedre Stasjon i Vetrlidsallmenningen
18 moh.

Vetrlidsallmenningen[rediger | rediger kilde]

Nedre Stasjon (Sentrum stasjon) på Fløibanen ligger i Vetrlidsallmenningen (18 moh.), beliggende 150 meter fra Torget. Tidligere var stasjonsbygningen innhyllet i eføy, men det er blitt tatt vekk igjen. Da Fløibanen ble bygget ble det laget en transportbro fra Vågen og opp til stasjonen for å frakte ting.

Proms gate[rediger | rediger kilde]

Proms gate er Fløibanens nederste holdeplass, beliggende på 59 moh. Stoppestedet blir mest benyttet av befolkningen som bor på Skansen, og Fløibanen stopper ikke i perioder med mye passasjerer og banen går kontinuerlig. Fløibanen går i tunnel fra Nedre Stasjon opp til Proms gate.

Fjellveien[rediger | rediger kilde]

Fjellveien er Fløibanens neste holdeplass, beliggende på 114 moh. Stoppet blir ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen på Skansemyren.

Rett ovenfor stoppestedet begynner krysningssporet, hvor de to vognene passerer hverandre på vei opp eller ned. Det er alltid Blåmann som benytter høyre/syd krysningsspor og Rødhette som benytter venstre/nord krysningsspor. For å få riktig fine bilder av de to vognene ved siden av hverandre, lønner det seg å gå de få metrene opp til Skansemyrsveien.

Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen og mange bergensere går søndagsturer her.

Fjellveien er i dag 4632 meter lang, går fra Måseskjæret til Bellevue med Munkebotn, Stoltzekleiven, Christinegård, lysthuset Mon Plaisir med sine joniske søyler, Mulesvingen, Breistølen, Tippetue, «Hesten trenger hvile», Fløisvingene og Fløibanestoppet i Fjellveien som er steder underveis.

Fjellveien ble laget av Bergens Skog- og Træplantingsselskap med Ole Irgens i spissen. Strekningen mellom Mulen og Forskjønnelsen ble anlagt i 18791882, Forskjønnelsen til Bellevue 18901894. Så fulgte strekningen Mulen til Sandviken 19011906.

Skansemyren[rediger | rediger kilde]

Øvre fløibanestasjon, sett fra Strandkaien

Skansemyren er Fløibanens øverste holdeplass, beliggende på 180 moh. Stoppestedet ligger i Nordre Skansemyren og blir mest brukt for de som bor der, og om vinteren blir det brukt for de som aker og går på ski. I likhet med de øvrige stoppestedene, blir den ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen i Fjellveien.

Mellom Skansemyren og Øvre Stasjon er det ytterligere et stoppested, men uten på- og avstigning, ettersom den ene vognen må vente der om den andre vognen stanser i Proms gate.

Området Skansemyren er kjent for Skansemyren idrettsplass med mange forskjellige og ulike treningsaktiviteter som aktivt blir brukt av bergenserne. Det populære løpet, Tinestafetten blir arrangert her hvert år. Skansemyren har mange boliger og leiligheter. Det er mange veier opp, både fra nord og fra sør, samt en del mindre veier i alle retninger. Ved idrettsplassen er det en asfaltert vei med bom som fører opp til sørsiden av Fløyfjellet som blir brukt for folk som velger å gå opp til Fløien stasjon. Det er ikke lov å kjøre opp, med unntak av Fløibanen A/S som bruker veien til å frakte ting. I tillegg bruker turgåere noen veier som går opp og ned fra Fløyen og Bergen sentrum forbi Skansemyren. Sagbruket Sagen ligger nedenfor Skansemyren på stien som blir kalt Fløisvingene.

Fløien stasjon[rediger | rediger kilde]

Fløien stasjon (Øvre Stasjon) er endestasjon på Fløibanen, beliggende på 320 moh. I forbindelse med at hele anlegget ble pusset for 46 millioner kroner i 2002 ble det bygget nytt utsiktsplatå som ofte blir kalt Fløytrappene. Det er en bred trapp som går fra stasjonen til Fløien Folkerestaurant i forskjellige nivåer, og der turistene tidligere stoppet opp utenfor utgangen beveger de seg nå utover. Det er utallige turveier som går rundt området, men bare en bilvei.

Natur[rediger | rediger kilde]

Fløyen er kjent for sin natur, og det gjør også at mange bergensere tar turen hit når ikke turistene gjør det i lavsesongen. På Fløyen er det lekeplass, kiosk, toalett og restaurant.

Det er også et utbygd nettverk av skogsveier og stier på Fløyen, som gjør Fløibanen til et godt utgangspunkt for turer til f.eks Skomakerdiket og over Vidden.

Om vinteren brukes Fløibanen som utgangspunktet for aketurer ned bakken til sentrum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]