De syv fjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rundemanen vinteren 2009.
Utsikt fra Sandviksfjellet i sørlig retning mot Bergen, med Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn i bakgrunnen.

De syv fjell er betegnelsen på de kjente Byfjellene som omkranser Bergen sentrum. Det har til tider vært omtvistet hvilke som hører til «de syv fjell», men det er enighet om at de er blant de følgende:

  • Øst for Bergen sentrum og Bergensdalen, i retning syd til nord:
    • Ulriken, 643 moh. Dette er den ubestridte toppen blant «de syv fjell», synlig fra store deler av sentrum og det høyeste punktet i byens nærhet. Men Ulriken er likevel ikke byens høyeste fjell, da det er Gullfjellet på 987 moh. lenger øst i Bergen.
    • Fløyfjellet, 400 moh. Det er i Bergen ikke normalt å bruke hele navnet Fløyfjellet, men fjellet benevnes kun Fløyen eller helst Fløien som i Fløien stasjon. Øverste stasjon for Fløibanen som ligger på 320 m.oh. oppfattes gjerne som "en av de syv toppene", mens det er toppen av Fløyfjellet som er fjellets høyeste punkt, og derved et av «de syv fjell».
    • Blåmanen, 554 moh., Det var i sin tid omdiskutert om dette skulle medregnes blant «de syv fjell». På bergensk uttales det Blåmannen, men siste ledd i navnet kommer egentlig av norrønt man, dvs. fjellkam.
    • Rundemanen, 568 moh. På bergensk uttales det Rundemannen (se Blåmanen).
    • Sandviksfjellet, 417 moh. Sandviksfløyen på 378 moh. med vindpilen ligger 500 meter lenger mot nordvest. Det er i skaret mellom disse at motbakkeløpet Stoltzekleiven Opp har sin målgang.
  • Sør, sørvest og vest for Bergen sentrum og Bergensdalen ligger i den rekkefølgen
  • Askøy:
    • Kolbeinsvarden, 231 moh., var tidligere et av «de syv fjell» den gang bare kalt Askøyfjellet, men er ikke lenger medregnet blant disse.

Antallet syv fjell antas å være inspirert av «Romas syv høyder», og her menes Holberg å være opphavsmann.[1] Han nevner nemlig «Rundemanden, Flöyen, Oldrik, Solheims Field, Damsfieldet, Ludderhorn, og Askelandsbierg». Yngve Nedrebø, sjef ved statsarkivet i Bergen, påpeker at Bergens segl fra 1444 viser en borg med ett tårn oppå syv fjell. På grunn av dette seglet er Nedrebø sikker på at betegnelsen «de syv fjell» ble brukt allerede i middelalderen.[2]

Det er da heller ikke snakk om syv selvstendige topper, hvorav synlige fra Bergen sentrum i østlig retning er Ulriken, Fløyfjellet og Sandviksfjellet (med Rundemanen og Blåmanen skjult bak Fløyfjellet). Disse fem er alle del av samme fjellmassiv.

Under den årlige 7-fjellsturen, som arrangeres av Bergen Turlag, er det følgende syv fjell som bestiges i denne rekkefølgen:

Opphavet til byens opprinnelige navn «Bjørgvin» betyr «fjell-eng», eng mellom fjellene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


VestlandstubbDenne Vestlandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.