Ludvig Holberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg.jpg
Født3. des. 1684[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5]Rediger på Wikidata
Død28. jan. 1754[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (69 år)
København[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Skribent[4], filosof, dramatiker[4], historiker, essayist, selvbiograf, romanforfatter, manusforfatter, universitetslærer, lyrikerRediger på Wikidata
Embete ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Far Christian Nielsen HolbergRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Sorø klosterkirkeRediger på Wikidata
SpråkLatin, dansk[7]
PseudonymHans Mikkelsen
SjangerSkuespill, prosa
Debuterte1711
Aktive år1711
Viktige verkDen politiske kannestøper
Påvirket avMolière, Plautus
IMDbIMDb
Signatur
Ludvig Holbergs signatur

Ludvig Holberg (født 3. desemberjul./ 13. desember 1684greg. i Bergen,[Note 1] død 28. januar 1754 i København) var en norsk-dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter, der hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Hans verker ble tidlig oversatt til flere europeiske språk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av mulig bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskop Ludvig Munthe. Han ble døpt i Nykirken.[8] Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli.[9]

Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen).

Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden.
Minneplate med teksten «1554 – 1840. Den latinske skole. Holberg var skolens elev fra 16941702». Minneplaten kan skimtes på muren i bildet over.
Bryggen i Bergen ble gjenoppbygd etter bybrannen i 1702.

Holberg ble værende i Bergen og han studerte ved katedralskolen fra 1695 til byen brant ned i 1702.

Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han.[10] Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.

Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop Niels Smed i Bergen.

Videre studier og undervisning[rediger | rediger kilde]

På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han i Christiansand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespill. Han nevner bibliotekene i Oxford: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling.

De første arbeidene[rediger | rediger kilde]

I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. Han besøkte da blant annet Glücksburg og Altona.[11] I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV — om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.

I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn Mikkel Røg,[12] og reiste under navnet Michel Recco.[13] Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brussel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civitavecchia og Roma. Inspirert av Romas syv høyder skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».[14] Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.[15]

I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk og logikk ved Universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets kvestor (leder av den økonomiske administrasjonen).[16] I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over.

«Den poetiske raptus», 1722–1727[rediger | rediger kilde]

Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fra Flensborg tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,[trenger referanse] under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.

I 1722 ble Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronimus Justesen Ranch forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uden Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.

Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,[trenger referanse] og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.[trenger referanse]

Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

«Den historiske raptus», 1730–1745[rediger | rediger kilde]

I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse av Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden var Nicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse.

Ludvig Holbergs sarkofag i Sorø klosterkirke ble utført av Johannes Wiedewelt (1779) med marmor fra Hopsholmen (Marmorøyen) på østsiden av Nordåsvannet.

Etter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sitt Tersløsegård[17]Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt i Sorø klosterkirke.

Våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Før utnevnelsen til baron brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med et grønt grantre i 1. og 4. felt (symbol for norsk opprinnelse) og en lyre under en stjerne i 2. og 3. felt (symbol for diktning), begge av gull. Midt på er det et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. har hjelmtegn med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull . Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende sølv sfinx.

Våpenet er et såkalt talende våpen, der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

Ideologi – opplysningstidas mann[rediger | rediger kilde]

Portrett av Holberg fra Wiedewelts gravmonument, trolig med en dødsmaske som forelegg.[18]

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg fikk en antikatolsk holdning. Han var forankret i den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand i stedet for nytteløs terping av en lærebok. Dette var en ny oppfatning av religiøsitet, og det kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden.

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Han undret seg over hvorfor det fantes så mye ondskap i samtiden når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg bort fra en religiøs forklaring på ondskap henimot en rasjonalistisk/empirisk tenkemåte.

Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken. Han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbildet som står i kontrast til Bibelens omtale av jorden som ubevegelig, og skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med et vidt kulturtilbud. Småbyer interesserte ham ikke og naturen fant han heslig.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt fram, det vil si gjennom erfaring bygd på observasjoner og således være til praktisk nytte, noe vi ser et artig eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745).

Arven etter Holberg[rediger | rediger kilde]

Holbergmonumentet viser Holberg flankert av de to figurene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn.

Holberg regnes som en av de viktigste forfatterne og dramatikerne i både norsk og dansk historie.[19] Da Nasjonalteateret i Oslo åpnet i 1899 var det et stykke av Holberg som ble vist under åpningsforestillingen.[20] «Holberg» er innskrevet i bygningens fasade sammen med «Ibsen» og «Bjørnson». I forbindelse med Holbergs 250-årsjubileum i 1934 startet Dansk Forfatterforening utdelingen av Holberg-medaljen. Medaljen blir hvert år på Holbergs bursdag den 3. desember for å hedre en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter.[21] I forbindelse med 250-årsjubileet ble det også tatt initiativ til å reise en statue i Oslo til minne om Holberg. Resultatet ble Holbergmonumentet utført av Dyre Vaa, som ble avduket i Studenterlunden foran Nasjonalteateret i 1939.[22] Monumentet avbilder Holberg flankert av karakterene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn.[23]

I 2003 vedtok Stortinget å opprette Holbergprisen. Prisen er en internasjonal forskningspris med formål å «øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning» og deles hvert år ut som en anerkjennelse for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi. Holbergprisen finansieres over statsbudsjettet og deles ut av Holbergkomitéen som administreres av Universitetet i Bergen.[24] Komitéen deler også ut «Holbergprisen i skolen» for forskingsprosjekter i videregående skole.[25]

Slavehandel og kolonitid[rediger | rediger kilde]

Siden slutten av 1960-tallet har det vært ulike grader av debatt om Holberg og hans forhold til slavehandelen. I 1967 utga den danske forfatteren Thorkild Hansen første bind, "Slavenes kyst", av sin trilogi om den dansk-norske slavehandelen, en serie som han vant Nordisk Råds Litteraturpris for. Hansen siterer handelsjournalen til slavehandelsselskapet Det Vestindisk-guineiske Kompagni fra 13. desember 1730, der det står at 600 riksdaler ble investert (annammet) fra "Hr. Assessor Ludvig Holberg".[26]

Dette kompaniet hadde monopol og hovedansvaret for dansk-norsk slavehandel fra Gullkysten (dagens Ghana) til Vestindia (øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix i Karibia) fram til 1754. Hansen skriver: "Ludvig Holberg har altså på et bestemt tidspunkt vært med på å finansiere den danske slavehandelen, og beløpet var ikke ubetydelig."[27] VGs anmelder av "Slavenes kyst", Jan Andrew Nilsen, skrev i sin omtale 13. desember 1967: "En av dem som tjente sitt daglige brød på denne omskoleringsprosess, fra barbarisme og hedendom til sivilisasjon og et sedelig liv (…) var vår nasjonale stolthet Ludvig Holberg".[28]

Høsten 2019 utga Bergens Sjøfartsmuseum en ny mobilapp, der Holbergs fødested i Strandgaten omtales i museets byvandring «Bergen og slaveriets historie» under tittelen «Investeringer i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni».[29] Sjøfartsmuseet opplyser at «Holberg var blant dem i hovedstadens øvre sjikt som gjennom et lån investerte i Det Vestindisk-Guineisk Kompagni som drev med slavehandel».[30]

Sommeren 2020 oppsto det ny debatt om Holberg, slavehandelen og kolonitiden, der Holberg ble omtalt som en med med økonomiske interesser i den transatlantiske slavehandelen.[31][32][33][34] I juni skrev Gunnstein Akselberg i Khrono at Holberg "var verken slavehandlar eller rasist".[35] Om aksjeposten fra 1730 skrev han: "Dette var ein liten og kortvarig økonomisk transaksjon i Holbergs 70 år lange liv, men hendinga har lagt grunnlaget for den altoverskyggande myten om Holberg som slavehandlar, ein myte som sindige debattantar dei siste dagane ukritisk har slått stort opp i ei mengd norske aviser og media." I et intervju uttalte Jørgen Sejersted at Holberg var en "kritiker av slave- og rasetenkningen", og også han mente at investeringen var ubetydelig.[36] Som et svar argumenterte Dag Herbjørnsrud i "Holbergs ukjente forhold til slavehandelen" for at Holberg var involvert i slavehandelen gjennom fire ulike investeringer, flere omtalt i Holbergs Aarbog fra 1921, og originaldokumenter fra 1730 og 1731 ble publisert i Khrono.[37] I et påfølgende innlegg gjennomgikk Herbjørnsrud hva Holberg skrev om både afrikanere, indere, samer og grønlendere i lys av koloniseringsepoke.[38] Det kom så innlegg fra Sejersted[39] og så et avsluttende svar fra Herbjørnsrud.[40]

I Norges byer og kommuner er det et ukjent antall statuer av Holberg og et hundretalls gater og veier bærer hans navn.

Holbergs brudeudstyrslegat[rediger | rediger kilde]

Holbergs brudeudstyrslegat blev stiftet af Ludvig Holberg, der i sit testamente fra 28. december 1753 bestemte, at renterne af legatets kapital skulle gives til en "fornemme og skikkelig Jomfrues Udstyr, naar hun træder i Ægtestand". Holberg har altså ønsket, som det fremgår af fundatsen, at legatet skulle tildeles en ung pige, der ønskede at blive gift, men som ikke havde råd til sit udstyr. Konsistorium ved Københavns Universitet, hvor Holberg var professor fra 1714 til sin død 40 år senere, skulle fastsætte de nærmere regler for legatets uddeling.

Baggrund for legatet[rediger | rediger kilde]

Ludvig Holberg.

Når Ludvig Holberg, der selv forblev ugift livet igennem, stiftede et sådant legat, skyldes det højst sandsynligt hans virksomhed som dommer i Tamperretten, der var en særlig domstol, som efter Reformationen skulle behandle ægteskabssager.

Ægteskabet var i det 18. århundrede, i endnu højere grad end i dag, et juridisk og praktisk arrangement; en kontrakt mellem to ægtefæller i forhold til fællesskab i forsørgelsen af hinanden og af de børn, som måtte blive født i ægteskabet. Dette var et fællesskab, hvortil begge parter bidrog, kvinden blandt andet med sit udstyr, der omfattede det linned, der skulle bruges, og forskellige andre nødvendigheder.

Et liv som enlig var for almindelige mennesker ikke attraktivt i lyset af det store arbejde og besvær, der var forbundet med at opfylde almene behov som kost, husly, klæder osv. - behov der rent praktisk bedst kunne opfyldes i et ægteskab. Derfor var det et stort problem ikke at have råd til at gifte sig.

På Holbergs tid var Konsistorium ved Københavns Universitet Tamperret for Sjælland, og han har her fået et grundigt indblik i de sociale, økonomiske og juridiske problemer, der kunne opstå i forbindelse med trolovelse og ægteskab. Derfor valgte han at afsætte en betragtelig del af sin formue.

Legatet i brug[rediger | rediger kilde]

Konsistorium vedtog i 1984, at legatet skulle opslås i pressen i Danmark og Norge. Det førte til et meget stort antal ansøgere, og i Norge til en betydelig interesse for og omtale af legatet.

Men da en ændring af den danske fondslovgivning forandrede vilkårene for forvaltningen af sådanne legater, besluttede Konsistorium i forbindelse med den ordinære uddeling i 1988 at uddele hele legatkapitalen i portioner a kr. 10.000 til et antal af de kvalificerede ansøgere, fundet ved lodtrækning.

Regler for legatets uddeling[rediger | rediger kilde]

1. Den pågældende skulle være dansk født, det vil sige født i Danmark eller Norge, af danske eller norske forældre, i det mindste på den ene af siderne. Spørgsmålet om adgangen for norske kvinder blev efter Norges adskillelse fra Danmark i 1814 rejst overfor Konsistorium i 1862, 1890 og 1908. Resultatet blev hver gang, at uanset at begrebet "dansk født" i almindelighed efter 1814 normalt kun kunne siges at omfatte personer, der er født i kongeriget Danmark, måtte fundatsen kunne fortolkes derhen, at også norske kvinder kunne tildeles legatet. I 1908 blev det endeligt vedtaget, at norske kvinder kunne konkurrere på fuldstændig lige fod med danske.

2. Den pågældendes herkomst skulle være "fornemme og reputerlig", om "endskjøndt den ei var saa høi af Rang."

3. Den pågældende skal have levet anstændigt og skikkeligt - ligesom hun skulle have et ustraffet navn og rygte. Efter nutidig opfattelse må dette betyde, at alle kvinder med ren straffeattest, der i øvrigt opfyldte betingelserne, havde adgang til at modtage legatet.

4. At hun ikke var så velhavende, at hun havde tilstrækkeligt i sine egne midler. Der skulle derfor ved tildelingen anlægges et trangskriterium.

5. Legatet skulle uddeles hvert andet år; "idet to Aars Rente og indkomst af Capitalen sammenlægges, paa det at hendes Udstyr kan blive desto tilstrækkeligere." Bestemmelsen om at legatet kun skulle uddeles hvert andet år kan fortolkes som, at Holberg har ønsket, at legatportionen skulle være af en rimelig størrelse. Dette synes dog at udelukke muligheden for at dele rådighedsbeløbet mellem flere kvalificerede ansøgere. Helt frem til 1980'erne var det stadig muligt at uddele legatet i portioner på omkring 20.000 kr.

Slægtskab[rediger | rediger kilde]

Spørgsmålet om, hvorvidt slægtskab med Ludvig Holberg medførte nogen forret til at nyde legatet, har jævnligt været rejst. Ikke mindst flere norske ansøgere har påberåbt sig dette. Når spørgsmålet overhovedet har kunnet komme på tale, skyldes det, at Ludvig Holberg i sit testamente - efter at have fastslået, at Konsistorium stod frit med hensyn til at fastsætte de nærmere bestemmelser for legatets uddeling - som den eneste begrænsning skriver:

"Dette allene eragtes for billigt, at om min afdøde Broder eller Søster skulle have efterladt sig giftefærdige Døttre, som er mig uvitterligt, bør de for det første til Udstyrets Nydelse af dette legato, frem for andre være berettigede". Passagen kan tolkes, som om at Holberg kun har ønsket at sikre, at eventuelle ham ubekendte niecer ikke blev forbigået. Derimod kan det af formuleringen ikke nødvendigvis udledes, at Holberg har ønsket at sikre sine søskendes efterkommere en evig fortrinsret.

Leksikon[rediger | rediger kilde]

  • A
  • B
  • C
  • D
  • E
  • F
  • G
  • H
  • I
  • J
  • K
  • L
  • M
  • N
  • O
  • P
  • Q
  • R
  • S
  • T
  • U
  • V
  • W
  • X
  • Y
  • Z
  • Æ
  • Ø
  • Å

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Komedier[rediger | rediger kilde]

Holbergstatuen på Vågsalmenningen i Bergen er laget av John Børjeson og ble avduket 3. desember 1884.
Holbergs professorbolig i Fiolstræde i København. Etter et maleri i Oldnordisk Museum (senere del av Det danske Nationalmuseet). Illustrasjon i Oluf Nielsen (1838–1896), Kjøbenhavn paa Holbergs Tid (København, 1884)
  • 1722 Den politiske Kandstøber
  • 1722 Den Vægelsindede
  • 1722 Jean de France eller Hans Frandsen
  • 1722 Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde
  • 1722 Mester Gert Westphaler
  • 1723 Barselstuen
  • 1723 Den ellefte Junii
  • 1723 Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat
  • 1723 Ulysses von Ithacia
  • 1723 Erasmus Montanus eller Rasmus Berg
  • 1723 Don Ranudo de Colibrados
  • 1723 Uden Hoved og Hale
  • 1723 Den Stundesløse
  • 1723 Hexerie eller Blind Allarm
  • 1723 Melampe
  • 1724 Det lykkelige Skibbrud
  • 1724 Det Arabiske Pulver
  • 1724 Mascarade
  • 1724 Julestuen
  • 1724 De Usynlige
  • 1725 Kildereisen
  • 1724–1726 Henrich og Pernille
  • 1726 Den pantsatte Bondedreng
  • 1727 Pernilles korte Frøkenstand
  • 1727 Den Danske Comoedies Liigbiængelse
  • 1731 Den honette Ambition
  • 1753 (utgivelsesår) Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom
  • 1753 (utgivelsesår) Husspøgelse eller Abracadabra
  • 1754 (utgivelsesår) Philosophus udi egen Indbildning
  • 1754 (utgivelsesår) Republiqven eller det gemeene Bedste
  • 1754 (utgivelsesår) Sganarels Rejse til det philosophiske Land

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • 1720 Peder Paars
  • 1722 4re Skæmtedigte
  • 1726 Metamorphosis eller Forvandlinger

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1741 Nicolai Klimii iter subterraneum (skrevet og utgitt på latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk[rediger | rediger kilde]

  • 1744 Moralske Tanker
  • 1748–1754 Epistler
  • 1751 Moralske Fabler

Vitenskapelige verk[rediger | rediger kilde]

  • 1711 Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier
  • 1716 Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab
  • 1729 Dannemarks og Norges Beskrivelse
  • 1732–1735 Dannemarks Riges Historie
  • 1737 Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse
  • 1738 Almindelig Kirke-Historie
  • 1742 Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider
  • 1739–1753 Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier
  • 1745 Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier
  • 1746 Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge
  • 1747 Danmarks og Norges Søe-Historie
  • 1749 Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ludvig Holberg, Baron Holberg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludvig-Holberg-Friherre-Holberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118552961, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 161044, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хольберг Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 26819[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11907650r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11907650r.
  8. ^ Nordnesprosjektet[død lenke]
  9. ^ Joh. Nordahl-Olsen: Ludvig Holberg i Bergen (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.
  10. ^ Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  11. ^ Olsvig, Viljam (1927). Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708-1714. Oslo: Cappelen. 
  12. ^ Mikkel Røg (Mikkel Roeg – Michael Roeg)
  13. ^ Pål Bang-Hansen: Roma, (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
  14. ^ Agdesteen, Gunhild (2007): «I den syvende himmel», Bergens Tidende
  15. ^ se von Eyben, W.E., Juridisk ordbog, København 1991.
  16. ^ von Eyben, W.E., Juridisk ordbog, København 1991.
  17. ^ Tersløsegård, Den store danske
  18. ^ Kelstrup, Lars: Sorø Klosterkirke, Sorø Lokalhistoriske Selskab, 2003
  19. ^ «Ludvig Holberg - Norsk Vg2 og Vg3 SF - NDLA». ndla.no. Besøkt 25. mars 2018. 
  20. ^ «Bjørnson vs. Ibsen». Kjøp billetter til forestillinger og meld deg på arrangementer her. (norsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2018. Besøkt 25. mars 2018. 
  21. ^ «Forfattere, litteraturpriser mv.». www.litteraturpriser.dk. Besøkt 25. mars 2018. 
  22. ^ Østvedt, Einar (1903-1980) (1962). Dyre Vaa: telemarking og européer. Oslo: Dreyer. s. 100. 
  23. ^ «Arkivportalen.no - Arkivdetaljer». www.arkivportalen.no (norsk). Besøkt 25. mars 2018. 
  24. ^ «Holbergprisen». Holbergprisen (engelsk). Besøkt 25. mars 2018. 
  25. ^ Wendelbo, Barbara (3. desember 2009). «Holbergprisen i skolen». Holbergprisen. Besøkt 25. mars 2018. 
  26. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. september 2021. 
  27. ^ «Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift». Norsk Shakespearetidsskrift. Besøkt 21. september 2021. 
  28. ^ «Usant om Holberg i Norsk Shakespearetidsskrift». Norsk Shakespearetidsskrift. Besøkt 21. september 2021. 
  29. ^ Guttormsen, Av Arne; journalist. «App fra museum viser spor etter slaveriet i Bergen. – Viktig del av byhistorien». Vårt Land (norsk). Besøkt 21. september 2021. 
  30. ^ Herbjørnsrud, Dag (25. juli 2020). «Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  31. ^ Myklebust, Terje (1977). atlantiske slavehandel. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205096147. 
  32. ^ Bremer, Håvar (2020). «Vil ha statuer fjernet». VG Nett (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  33. ^ «Flere tusen har signert krav om å fjerne statuer i Oslo: - Jeg blir sjokkert». TV 2 (norsk). 10. juni 2020. Besøkt 17. februar 2021. «Flere tusen har undertegnet et krav om å rive statuen av den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill som står på Solli plass i Oslo, og krav om at statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret blir fjernet. (---) Initiativtakeren bak oppropet skriver at Churchill var rasist, og at Holberg investerte i slavehandel. (---) Tommy Sørbø er kunsthistoriker og samfunnsdebattant. Han mener fjerning av statuene kan føre til polarisering. | – Jeg er sjokkert over det som skjer. Dette blir en polarisering som til syvende og sist bare gagner Trump og hans populisme. Statuene av Churchill og Holberg ble jo ikke primært satt opp som en hyllest til rasismen, men for å markere den samfunnsmessige og kulturelle betydning de har hatt, sier Sørbø.» 
  34. ^ NTB (13. juni 2020). «Støre om kamp mot statuer i Oslo: – Det er primitivt». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  35. ^ Akselberg, Gunnstein (17. juni 2020). «Ludvig Holberg var verken slavehandlar eller rasist». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  36. ^ Svendsen, Njord V. (17. juni 2020). «Holberg var en kritiker av slave- og rasetenkingen». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  37. ^ Herbjørnsrud, Dag (25. juli 2020). «Originalkilder fra 1730 dokumenterer Ludvig Holbergs investeringer: Holbergs ukjente forhold til slavehandelen». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  38. ^ Herbjørnsrud, Dag (6. august 2020). «Om avkolonisering, Black Lives Matter og slavehandel: Heller ikke Holberg bør umyndiggjøres». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  39. ^ Sejersted, Jørgen (4. september 2020). «Om mulige og umulige Holberglesninger». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 
  40. ^ Herbjørnsrud, Dag (27. september 2020). «Uriktige anklager i Holberg-debatten». khrono.no. Besøkt 21. september 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Ludvig Holberg – sitater