Fredriksberg fort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°23′47,864″N 5°18′32,026″Ø

Fredriksberg festning
Fredriksberg.2.jpg
Beliggenhet
NavnFredriksberg festning
StrøkNordnes
KommuneBergen
Historiske fakta
FormålFort
EierBergen kommune
Påbegynt1666

Fredriksberg fort
60°23′47″N 5°18′33″Ø

Fredriksberg fort, også kalt Fredriksberg festning, er et fort som ligger på Nordnes' høyeste punkt. På vestsiden er der en stupbratt side ned mot sjøen. Her er god utsikt over Bergen sentrum og mot Laksevåg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordnæsgutter gjør seg klare.
Nordnæs Bataillon forlater fortet.
Fredriksberg tegnet av Nicolay Nilsen i 1875.
Frederiksberg.

1600-tallet lå det skanser på knauser rundt hele Nordnespynten, og på skansene var der kanon-batterier. Store deler av området var militært, Nordnes Retranchement. På grunn av en misforståelse kom det til kamp mellom hollendere og engelskmenn på Bergens våg i 1665, slaget på Bergens våg, da en kanonkule havnet i veggen på domkirkens tårn. Kanonene på Nordnes var av stor betydning i dette slaget, og førte til planer om utvidelse.

Fortets opphavsmann var ingeniørgeneral Rüse. Det var planlagt et større anlegg med tre bastioner, en halvbastion og en tenaljert mur på den bratte vestsiden. Byggingen begynte i 1666, men dette anlegget forfalt, og et nytt stod ferdig i 1706. En hadde begynt på dette anlegget i 1695 etter at Christian 5.s sønn generalløytnant Christian Gyldenløve hadde vært på inspeksjon i Bergen. På slutten av 1700-tallet var her fire batterier. I 1772 ble det satt opp en galge her.[1]

Fredriksberg fort var militært område til 1904. Deretter ble området brukt til brannstasjon, men brannvakt har det vært her siden 1700-tallet. Ved brann skulle de militære avfyre brannskudd. Antall avfyrte skudd fortalte hvor i byen det brant. En overførte da brannvakten fra domkirkens tårn til Fredriksberg. Her var brannmester, en brannformann og fire brannkonstabler stasjonert. Her fantes også en hest og et utrykningskjøretøy. I 1926 ble brannstasjonen nedlagt, men branntårnet står fortsatt på fortet.[2]

Meteorologisk institutt hadde også meteorologisk observatorium på stedet fra 1903 til 1985. Tilknyttet observatoriet var det en mast for stormvarsel tilsvarende den som fortsatt eksisterer i Kristiansund.

Fortet har vært Nordnæs Bataillons faste tilholdssted siden 1927. Bataljonen fikk leie krutthuset av Bergen kommune og har innredet det med riflerom og arkiveringsmuligheter. Her holdes også rådsmøter. På kortveggen i nord er det et veggmaleri av Knut Glambek fra 1930, og rommet har fått smijerns lysekroner og lampetter tegnet av gullsmed Thorvald Olsen.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Fortet skal ha vært mye lavere enn det nåværende. Til de første bygningene ble det fraktet stein fra et vakttårn bygget av borgerne i Nykirkens sogn i 1650. Tårnet stod lengre inne i byen, og til det hadde man hentet stein fra noen gamle kirkemurer som grenset til Frederiksberg.

Krutthuset ble bygget ca. 1700 og skal ha hatt torvtak til ca. 1750, da dette ble erstattet med heller. Inngangen har alltid vært på siden, men murene er blitt tykkere etter forsterkning. Det har vært flere innganger og et vindu, men disse er blitt murt igjen. Her henger i dag en minneplate.

Sydøstveggen har i dag et stort buevindu. Opprinnelig har der ikke vært noen inngang der, men da brannfolk brukte fortet, laget de en innkjørsel i veggen. Krutthuset ble på denne tiden brukt til vognremisse og stall.

Vaktmesterboligen har deler fra 1700-tallet, men er blitt påbygget og forandret flere ganger i tidens løp.

Anlegget har en brønn med naturlig kilde. Denne har hatt vann selv i de verste tørkeperiodene. Brønnen er blitt kalt «svovelkilden» og virket angivelig helbredende på skrofulose.[3]

I 2020 ble rømningsveien fra fortet restaurert med fjerning av gammel sementmørtel og påføring av kalkmørtel. Store steiner var glidd ut og måtte heises på plass. Fluktveien har så vidt vites aldri vært brukt. Både den og nedgangen til brønnen er fulle av dryppstein fra både tak og gulv, skapt av kalksteinsdrypp gjennom tre hundreår. Restaureringen har pr 2020 krevd 13 tonn kalkmørtel, og er planlagt ferdig i 2022 til en pris av 16 millioner kroner.[4] 

Offentlig adkomst og flagging[rediger | rediger kilde]

Fortet var åpent for allmennheten i en periode på slutten av 1980-tallet, men da lå det sprøytespisser og flasker igjen hver morgen.[5] I 2007 vedtok bystyret i Bergen likevel å gjenåpne festningen for publikum[6] etter at et innbyggerinitiativ fikk over 300 underskrifter fra byens innbyggere. Først i oktober 2013 ble portene åpnet for besøk på dagtid. Buekorpset bekymret seg for besøk av uønskede elementer, og startet et opprop for å få portene stengt igjen. Det ble jevnlig arrangert omvisninger, konserter og teaterforestillinger på området, men alt foregikk under tilsyn. Festningsplassen er skjermet for innsyn, og nå fryktet buekorpset at stengningen av Nygårdsparken ville føre til at den lyssky aktiviteten flyttet seg til Fredriksberg fort.[7]

20. juli 2020 tok beboer på Nykirkehjemmet, Per Morits Endresen, opp i Bergensavisen at selv om han hadde tatt kontakt med en rekke ulike kommunale etater, ble det fortsatt ikke flagget fra Fredriksberg. Nordnæs Bataillon besluttet da å påta seg oppgaven, og olsokdagen 29. juli 2020 ble flagget igjen heist på festningen. Nordnæs-sjef Marcus Lønne opplyste at selv om Bergen kommune eier festningen, er det buekopset som eier flaggstangen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Delmenhorstiske Regiment Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  2. ^ Bergenskartet
  3. ^ [1] Knut. L. Espelid: Bergenske brønner
  4. ^ Tom Hjertholm: «Reddet fluktveien i siste liten», Bergensavisen 18. september 2020
  5. ^ [2] Steffen Opheim: «Frykter narkomane», Bergensavisen 24. oktober 2013
  6. ^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-aapne-Fredriksberg-338605.html
  7. ^ [3] Steffen Opheim: «Frykter narkomane», Bergensavisen 24. oktober 2013
  8. ^ Bente-Line Svellingen: «Helt til topps», Bergensavisen 20. august 2020

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bendixen, Benjamin; Valen Rundt, Nordnæshistorie på en time del 1, Nordnæsgutten nr 4, 2004, s.13 og 21.
  • Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]