Fredriksberg fort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′47,864″N 5°18′32,026″Ø

Fredriksberg festning
Fredriksberg.2.jpg
Beliggenhet
Navn Fredriksberg festning
Strøk Nordnes
Kommune Bergen
Historiske fakta
Formål Fort
Eier Bergen kommune
Påbegynt 1666

Fredriksberg fort, også kalt Fredriksberg festning, er et fort som ligger på Nordnes' høyeste punkt. På vestsiden er der en stupbratt side ned mot sjøen. Her er god utsikt over Bergen sentrum og mot Laksevåg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordnæsgutter gjør seg klar
Nordnæs Bataillon forlater fortet
Fredriksberg tegnet av Nicolay Nilsen 1875.
«Frederiksberg»

1600-tallet lå det skanser på knauser rundt hele Nordnespynten, og på skansene var der kanon-batterier. Store deler av området var militært, Nordnes Retranchement. På grunn av en misforståelse var der en kamp mellom hollendere og engelskmenn på Bergens våg i 1665, slaget på Bergens våg. Det var i dette slaget at en kanonkule havnet i veggen på Domkirkens tårn. Kanonene på Nordnes var av stor betydning i dette slaget, og det førte til planer om utvidelse.

Fortets opphavsmann var ingeniørgeneral Rüse. Det var planlagt et større anlegg med tre bastioner, en halvbastion og en tenaljert mur på den bratte vestsiden. Byggingen begynte i 1666, men dette anlegget forfalt og et nytt stod ferdig i 1706. En hadde begynt å bygge dette anlegget i 1695 etter at Christian 5.s sønn generalløytnant Christian Gyldenløve hadde vært på inspeksjon i Bergen. På slutten av 1700-tallet var her fire batterier. I 1772 ble det satt opp en galge her.[1]

Fredriksberg fort var militært område til 1904. Etter det ble området brukt til brannstasjon, men brannvakt har det vært her siden 1700-tallet. Ved brann skulle de militære avfyre brannskudd. Antallet avfyrte skull fortalte hvor i byen det brant. En overførte da brannvakten fra Domkirkens tårn til Fredriksberg. Her var brannmester, en brannformann og fire brannkonstabler stasjonert. Her fantes også en hest og et utrykningskjøretøy. I 1926 ble brannstasjonen nedlagt. Branntårnet står fortsatt på fortet.[2]

Meteorologisk institutt hadde også værstasjon på stedet fra 1904 til 1985.

Fortet har vært Nordnæs Bataillons faste tilholdssted siden 1927. Bataillonen fikk leie krutthuset av Bergen kommune og har innredet det med riflerom og arkiveringsmuligheter. Her holdes også rådsmøter. På kortveggen i nord er det et veggmaleri av Knut Glambek fra 1930, og rommet har fått smijerns lysekroner og lampetter tegnet av gullsmed Thorvald Olsen.

I 2007 vedtok bystyret i Bergen å åpne festningen for publikum[3], etter at et innbyggerinitiativ fikk over 300 underskrifter fra byens innbyggere. Vedtaket er fremdeles ikke gjennomført høsten 2012.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Fortet skal ha vært mye lavere enn det nåværende. Til de første bygningene ble det fraktet stein fra et vakttårn bygget av borgerne i Nykirkens sogn i 1650. Tårnet stod lengre inne i byen og til det hadde man hentet stein fra noen gamle kirkemurer som grenset til Frederiksberg.

Krutthuset ble bygget ca. 1700 og skal ha hatt torvtak til ca. 1750 da dette ble erstattet med heller. Inngangen har alltid vært på siden, men murene er blitt tykkere etter at de er blitt forsterket. Det har vært flere innganger og et vindu, men disse er blitt murt igjen. Her henger i dag en minneplate.

Sydøstveggen har i dag et stort buevindu. Opprinnelig har der ikke vært noen inngang der, men da brannfolk brukte fortet laget de en innkjørsel i veggen. Krutthuset ble på denne tiden brukt til vognremisse og stall.

Vaktmesterboligen har deler fra 1700-tallet, men er blitt påbygget og forandret flere ganger i tidens løp.

Anlegget har en brønn som har en naturlig kilde. Denne har hatt vann selv i de tørreste tørkeperiodene. Brønnen er blitt kalt svovelkilden og skal ha hatt helbredende virkning.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bendixen, Benjamin; Valen Rundt, Nordnæshistorie på en time del 1, Nordnæsgutten nr 4, 2004, s.13 og 21.
  • Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]