Melodi Grand Prix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix
Melodi Grand Prix
Sted Norge
Tidspunkt Februar/mars
År aktiv 1960
Sjanger(e) Pop, slager, rock
Nettsted https://www.nrk.no/mgp/
Denne artikkelen handler om den norske konkurransen. For den internasjonale finalen, se Eurovision Song Contest. Se eventuelt Dansk Melodi Grand Prix.

Melodi Grand Prix er en årlig, norsk musikkonkurranse som arrangeres av Norsk rikskringkasting. I konkurransen deltar et utvalg sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første utgaven av Melodi Grand Prix gikk av stabelen i 1960 og har blitt arrangert hvert år siden med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er det offisielle navnet på den norske konkurransen, men på folkemunne brukes «Melodi Grand Prix», eller bare «Grand Prix», ofte om Eurovision Song Contest også.

Starten[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet var Europa fremdeles sterkt preget av etterdønningene etter andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske tv-mannen Marcel Bezençon, jobbet derfor Den europeiske kringkastingsunion for å skape et samlende, felleseuropisk tv-program. Unionen vurderte flere ulike forslag og alternativer, men til slutt falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske San Remo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen i 1956 med sju deltakende land.[1]

Nora Brockstedt ble den aller første vinneren av Melodi Grand Prix.

I Norge startet NRK med regulære tv-prøvesendinger i 1958, og høsten etter gikk startskuddet for norsk Melodi Grand Prix-historie. I en kortfattet utlysning i norske aviser høsten 1959 het det enkelt og greit: «Hvem lager den beste norske slageren? NRK innbyr til konkurranse. Ledd i Eurovisjonens Melodi Grand Prix 1960.» Responsen var bra, og 303 sanger kom inn.[2] Navnet «Melodi Grand Prix» var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, da kalt Eurovision Grand Prix.

Norges første Melodi Grand Prix-sending gikk torsdag 4. februar 1960 i NRK Radio. Det var en semifinale der en timannsjury skulle vurdere elleve sanger og plukke ut seks av dem til finalen. Artistene Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen delte på å synge de elleve semifinalistene, og de seks beste sangene gikk til finalen i Store Studio i Oslo lørdag 20. februar 1960. Finalen ble sendt i både radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge.[3]

Den klare vinneren ble Georg Elgaaens «Voi Voi», framført av Nora Brockstedt. Dette ble dermed Norges første bidrag til Eurovision Song Contest. Der endte Brockstedt på en respektabel 4. plass, som fremdeles er et av Norges beste resultater i konkurransen.[4]

Format[rediger | rediger kilde]

I 1986 gikk den første finalen utenfor Oslo. Stedet var Stavanger Forum, som også huset finalen i 1989. Disse to årene er de eneste årene finalen ikke har vært holdt i Oslo.

Melodi Grand Prix har vanligvis blitt arrangert som en enkelt finalesending i Oslo en lørdag kveld i februar eller mars. Men det har vært flere unntak. Enkelte år har NRK arrangert semifinaler i forkant av finalen: 1960, 1977, 1982, 1988, 1995 og 2014. I årene 2006–13 gjorde også NRK om konkurransen til en turné med delfinaler på ulike steder i landet, etter modell fra svenske Melodifestivalen. Finalen har blitt holdt i Oslo hvert år, med to unntak: 1986 og 1989, da Stavanger Forum huset sendingen. Siden 2001 har finalen blitt sendt direkte fra Oslo Spektrum hvert år.

Opp gjennom årene har NRK forsøkt seg på en rekke ulike konsepter for konkurransen. I 1979 fjernet NRK publikum, glitter og dekor og lot i stedet artistene framføre bidragene iført hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot melodien, ikke «innpakningen» – en tankegang som var gjennomgående på 1960- og 1970-tallet.[5][6] I årene 1992–94 gjorde NRK konkurransen om til temafester: sirkus, varieté og OL-fest. Dette hadde varierende suksess, og fra 1995 droppet NRK tema-konseptet.

Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 24 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 bidrag. I årene 1961–68 og 1972–76 ble også finalebidragene framført i to versjoner: først én gang med et lite orkester eller band, deretter i en ny versjon med stort orkester, vanligvis Kringkastingsorkestret. Det var i tillegg forskjellige artister som framførte de ulike versjonene. Også her var inspirasjonen hentet fra Sverige, og meningen var å gi jurymedlemmene et bredere beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere låtene. I konkurransens første år var det NRK selv som plukket artistene som skulle framføre melodiene.

Anne-Karine Strøm har vunnet tre norske finaler. Her i 1974 da hun vant med «Hvor er du».

På 1960- og 1970-tallet varte sendingene vanligvis en knapp time, mot dagens to timer. Den korteste finalen var i 1965, kun 34 minutter lang.[7] Finalene ble ofte også tatt opp på ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn samme kveld. Dette for å kunne redigere bort tekniske feil og eventuelle andre problemer.[8] Den første finalen i farger ble sendt i 1975, og to år etter ble den første finalen sendt i stereolyd på radio.[2]

Siden 1960 har det vært tre år uten en norsk Melodi Grand Prix-finale. I 1970 trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest for ett år. Bakgrunnen var en økende misnøye og kritikk mot konkurransen i Norge.[9] Spikeren i kisten for norsk deltakelse kom i 1969, da fire land endte opp med å dele seieren i Eurovision Song Contest. I 1991 avlyste NRK den norske finalen og begrunnet det med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de innsendte bidragene.[10] I stedet fikk NRK spesialskrevet sangen «Mrs. Thompson», som ble Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1991. I 2002 var det heller ingen norsk finale, siden Norge måtte stå over den internasjonale finalen etter å kommet sist året før.

Per 2016 har det dermed vært 54 utgaver av Melodi Grand Prix, mens Norge har deltatt 55 ganger i Eurovision Song Contest.

Valg av bidrag[rediger | rediger kilde]

De fleste årene har NRK invitert både profesjonelle komponister og amatører til å sende inn bidrag til en åpen konkurranse. I tillegg pleier NRK å spesialinvitere utvalgte komponister og musikere til å bidra i konkurransen. Opprinnelig var konkurransen kun åpen for norske låtskrivere, men artistene kunne være utlendinger. I 2003 åpnet NRK konkurransen for alle, og allerede året etter kom den første vinnerlåten som ikke var skrevet av nordmenn.

De øvrige reglene for Melodi Grand Prix har stort sett vært de samme som for Eurovision Song Contest. Det innebærer blant annet at sangen må ikke ha vært utgitt tidligere og være på maksimalt tre minutter. Fram til 1972 fikk heller ikke grupper delta. Siden har flere regler kommet til, blant annet at artisten må ha fylt 16 år.

Grupper ble tillatt i Melodi Grand Prix på 1970-tallet. Her er Dizzie Tunes og Grethe Kausland i finalen i 1974.

Inntil 1998 måtte også bidragene framføres på norsk eller et samisk språk. NRK åpnet imidlertid for at enkelte strofer og ord kunne være på fremmede språk, noe som forklarer titler som «Inkululeko» og «Je ne sais pas» fra henholdsvis 1986 og 1988.

Språkregelen ble opphevet i 1998, og allerede året etter hadde alle finalelåtene engelsk tekst. Siden 1998 har det kun vært én vinner med norsk tekst i Melodi Grand Prix: «Alvedansen» fra 2006.

Antall innsendte bidrag til den åpne konkurransen har variert kraftig – fra 120 sanger i 1975 til rundt tusen i 2010 og 2016. De siste årene har tallet ligget rundt knappe tusen.[11] Spesialjuryer har lyttet gjennom bidragene og plukket ut en håndfull av dem til finalen. I konkurransens tidlige år besto gjerne juryen av folk internt i NRK, men i nyere tid har NRK hentet inn ekspertise utenfra for å bistå i utvelgingen.

Ved flere anledninger, i 1976 og 1998–2001, har NRK droppet en åpen konkurranse. I stedet har kringkasteren henvendt seg til profesjonelle og erfarne musikere og bedt dem levere bidrag til den norske finalen. Fram til 1971 ble også alle komponister og tekstforfattere hemmeligholdt til etter at resultatet var klart. Dette ble gjort for å unngå at jurymedlemmene skulle påvirkes av navnene bak sangene.

Avstemming[rediger | rediger kilde]

En rekke ulike metoder har blitt brukt for å kåre vinneren i Melodi Grand Prix. De første årene var det som regel en mannsdominert timannsjury som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. De satt gjerne i et nabostudio til Store Studio og avleverte stemmene sine derfra. I 1960 var timannsjuryen forsterket med to tilfeldig utvalgte publikummere i Store Studio. Alle dommerne satt bak en vegg og viste poengene sine gjennom hull i veggen, for ikke å la seg påvirke av hverandre.[4]

Fra 1962 til 1964 besto juryene av fem Oslo-journalister – med sine respektive fruer, for «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket.[12]

Postkort og eksperter[rediger | rediger kilde]

Bobbysocks sørget for Norges første seier i Eurovision Song Contest i 1985. Her fra den internasjonale finalen.

I 1965 fikk allmennheten for første gang kåre vinneren, da ved å sende inn postkort med nummeret på favorittmelodien. Året etter innførte NRK et system med ti regionale juryer, et system som ble brukt til 1969.

I årene 1971–74 ble vinneren kåret av 14 musikkinteresserte seere fra ulike steder i landet. Halvparten av dem var under 25 år, og hvert medlem bedømte hver sang fra 1 til 5 poeng. Jurymedlemmene satt i et nabostudio og avleverte sine poeng for åpen skjerm. I 1975 og 1978–81 var folkedommerne byttet ut med profesjonelle musikere.

De regionale jurygruppene kom tilbake i 1976 og 1977, og for fullt igjen fra 1982. I 1984 var det imidlertid ingen regionale juryer, men aldersdelte jurygrupper som satt i salen og stemte. Et lignende konsept ble brukt i 1989.

Lotto og telefon[rediger | rediger kilde]

Utover 1990-tallet gjorde moderne teknologi det mulig for tv-seerne å si sin mening. I 1994 ble allmennheten invitert til å stemme, for første gang siden postkort-avstemmingen i 1965. Det ble gjort ved å gå til nærmeste lottokommisjonær og stemme via Norsk Tippings datasystem i dagene før finalen. I 1995 kunne seerne for første gang stemme over telefon, men da kun i dagene før finalen.

I 1997 fikk seerne for første gang stemme under selve finalen. Interessen var så enorm at telefonnettet i en rekke norske byer ble kraftig overbelastet og en telefonsentral i Oslo brøt sammen. Trolig prøvde rundt 400 000 å avgi sin stemme, men kun 70 000 kom gjennom.[13] Først i 1999 gikk telefonavstemmingen prikkfritt.[14] Fra 1997 til 2001 ble vinneren kåret av seernes stemmer i kombinasjon med fagjuryer, men i 2003 ble fagjuryene fjernet, og seerne avgjorde hele resultatet alene. Fagjuryene ble gjeninnført i årene 2007–13, men fra 2014 har resultatet igjen ene og alene blitt avgjort av seerne.

Artister og komponister[rediger | rediger kilde]

Melodi Grand Prix har tradisjonelt hatt et litt frynsete rykte i deler av norsk kulturliv, og enkelte artister har opplevd å miste spilleoppdrag etter å ha deltatt i konkurransen.[15] Likevel har Melodi Grand Prix vært med på å fremme norske artister og norsk musikk siden starten i 1960, og konkurransen har skapt en rekke slagere og hiter i Norge. Konkurransen har også bidratt til å lansere nasjonale karrierer til artister som Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak.[7][16]

På 1960- og 1970-tallet tallet valgte NRK selv en håndfull kjente artister til å framføre bidragene. Utover 1980-tallet kom stadig flere nye og ukjente artister inn i konkurransen, og fra 1990-tallet og utover har flertallet av artistene vært relativt ukjente for tv-seerne. Det har vært år med unntak, blant annet i 2010, da startfeltet besto av en rekke kjente navn.

Kjente navn[rediger | rediger kilde]

Alf Prøysen er en av Melodi Grand Prix' mange låtskrivere.

Opp gjennom årene har en rekke folkekjære og populære artister stått på Melodi Grand Prix-scenen. Blant dem er navn som Nora Brockstedt, Per Asplin, Wenche Myhre, Lill-Babs, Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Jahn Teigen, Dizzie Tunes, Øystein Sunde, Åge Aleksandersen, Finn Kavik, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen. Men også artister som Karin Krog, Kari Bremnes, Marius Müller, Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Surferosa, Helene Bøksle og metallbandet Keep of Kalessin har deltatt i konkurransen.

Blant låtskriverne opp gjennom finnes også kjente navn som Alf Prøysen, Terje Rypdal, Henning Sommerro, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Tramteatret, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Mira Craig og Samsaya.

Flest, eldst, yngst[rediger | rediger kilde]

Jahn Teigen har rekorden med flest deltakelser i Melodi Grand Prix.

En rekke artister har deltatt flere ganger, men den soleklare rekorden er det Jahn Teigen som har med hele 14 norske finaler. Han deltok første gang i 1974 og hittil siste gang i 2005. I tillegg har han medvirket i enda flere finaler, senest som pauseunderholder i 2008 og 2016.

Tor Endresen har deltatt nest flest ganger med 12 deltakelser. Han var første gang med i 1987 og hittil siste gang i 2015. Kirsti Sparboe har deltatt i åtte finaler, første gang i 1965 og siste gang i 1977.

Sparboe er også den artisten som har vunnet flest finaler, med fire seire: 1965, 1967, 1968 og 1969. Rett bak kommer Nora Brockstedt og Elisabeth Andreassen med tre seire hver. Brockstedt vant finalene i 1960, 1961 og 1963, mens Andreassen første gang vant i 1985 som en del av Bobbysocks. Deretter vant hun sammen med Jan Werner Danielsen i 1994 og siden på egenhånd i 1996.

Den eldste artisten som noen gang har deltatt i Melodi Grand Prix, er countryartisten Bobby Bare som var 76 år da han deltok i 2012. Den yngste artisten i Melodi Grand Prix var Anita Hegerland som kun var 9 år da hun deltok i 1971. Elleve dager etter finalen fylte hun 10 år. I dag må artistene være 16 år for å delta i Melodi Grand Prix, og Hegerland forblir dermed den yngste artisten som noen gang har deltatt.

Orkestre[rediger | rediger kilde]

Fram til 2000 ble finalelåtene akkompagnert av levende musikk. I konkurransens første år var det som regel Kringkastingsorkestret som spilte melodiene, men enkelte år var Kringkastingsorkestret forsterket eller byttet ut med et annet stororkester.

I 1976 og årene 1985 til 1999 deltok ikke Kringkastingsorkestret i konkurransen. I stedet var det spesielt sammensatte storband som akkompagnerte låtene. I 2000 forsvant orkesteret fullstendig, og artistene sang direkte med ferdiginnspilt musikk, slik det også gjøres i Eurovision Song Contest.

I 2015 gjeninnførte NRK orkesteret for et år, og Kringkastingsorkestret vendte tilbake til konkurransen for første gang på 31 år. Seks av de elleve finalelåtene brukte orkesteret.[17]

Slagere og hiter[rediger | rediger kilde]

Fra 1960 og til og med 2016 har 587 sanger blitt framført i semifinaler og finaler i Melodi Grand Prix. De fleste har raskt blitt glemt, men noen har blitt værende igjen i den nasjonale hukommelsen: «Voi Voi», «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», «Mil etter mil», «Sámiid ædnan», «Aldri i livet», «La det swinge» og «Fairytale» er noen av vinnerne som har blitt store slagere i Norge.

Vinnere på nummer 1[rediger | rediger kilde]

Alexander Rybaks «Fairytale» er den mest suksessrike Melodi Grand Prix-sangen gjennom tidene.

Lista under baserer seg på VG-lista og omfatter kun vinnere som nådde 1. plass. I 1995 ble VG-lista utvidet fra topp 10 til topp 20, så derfor kan kolonnen «Uker» gi et misvisende bilde av sangens suksess.[18]

Sang Artist År Uker Uker på topp
«Fairytale» Alexander Rybak 2009 22 10
«Mil etter mil» Jahn Teigen 1978 19 5
«Haba Haba» Stella Mwangi 2011 13 4
«Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta 1980 13 4
«Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe 1969 11 4
«In My Dreams» Wig Wam 2005 19 3
«Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng 2008 21 1
«La det swinge» Bobbysocks 1985 7 1

Ikke-vinnende hiter[rediger | rediger kilde]

«Yes Man», framført av Bjørn Johan Muri, er en av de største hitene fra Melodi Grand Prix.

Flere ikke-vinnende bidrag har også blitt store hiter i Norge, der Wenche Myhres «La meg være ung» fra 1964 og Bjørn Johan Muris «Yes Man» fra 2010 er de mest suksessrike, målt ut fra VG-lista.[18]

Sang Artist I MGP År Uker Høyeste Uker på topp
«Yes Man» Bjørn Johan Muri 4. plass 2010 17 1 6
«La meg være ung» Wenche Myhre 3. plass 1964 15 1 5
«Bombo» Adelén 2. plass 2013 21 1 3
«Feel Da Rush» Freddy Kalas 2. plass 2016 21 2
«Butterflies» Tone Damli Aaberge 2. plass 2009 17 2
«Glasnost» Jahn Teigen 2. plass 1988 6 3
«Optimist» Jahn Teigen Uplassert 1989 5 4
«Lena» Odd Børre 2. plass 1969 8 7

I tillegg har flere andre sanger blitt kjente uten å dukke opp på VG-lista. To eksempler er Tor Endresens «Café le swing» og «Radio Luxembourg», som begge ble store radiohiter.

Kritisert og elsket[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet vokste det fram en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden. Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik Danmark gjorde i årene 1967–77. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske».[16][7]

Etter finalen i 1964 var sinnet stort da storslageren «La meg være ung» kun endte på en 3. plass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen.» skrev en skuffet leser i et innlegg i Aftenposten.[19] Rett etter finalen i 1966 sendte NRK tv-programmet: Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»[20]

Rabalderet i 1969[rediger | rediger kilde]

Da Kirsti Sparboe vant med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», ble det rabalder.

I 1969 nådde kritikken sitt desiderte toppunkt, da Arne Bendiksens «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» vant den norske finalen. Rett etter sendingen var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet Her og nå!. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren Erling Nielsen som regelrett slaktet sangteksten. Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur. Komikerlegenden Rolv Wesenlund mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ’Biafra-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.»[21] Rabalderet var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest året etter. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1969

Utover 1970-tallet fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix, og ingen av sangene ble særlige suksesser. Først i 1977, da Anita Skorgan vant med «Casanova», snudde det. Låten ble en salgssuksess, lå 14 uker på VG-lista og banet vei for en videre karriere for Skorgan. Året etter fikk Jahn Teigen en enorm suksess med «Mil etter mil», etter at han ikke fikk et eneste poeng i den internasjonale finalen. Både låten og det påfølgende albumet This Year’s Loser er blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie.

Seiere[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet fikk de norske finalene og sangene et gradvis mer kommersielt preg, med lettere låter, og mer fokus på kostymer og koreografi. I 1985 lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest, med Bobbysocks og «La det swinge».

Mot slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet dalte igjen interessen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst Alexander Rybaks Eurovision-seier i 2009.

Seertall[rediger | rediger kilde]

Tross kritikken og svingende mediainteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske professoren Erling Nielsen at Melodi Grand Prix-kvelden «er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.»[22]

Telefonundersøkelser på 1980-tallet antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner.[23] I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere.[24]

Overblikk – år for år[rediger | rediger kilde]

År Vinnertittel Artist Tekstforfatter Komponist
1960 «Voi Voi» Nora Brockstedt Georg Elgaaen
1961 «Sommer i Palma» Nora Brockstedt Egil Hagen Jan Wølner
1962 «Kom sol, kom regn» Inger Jacobsen Ivar Andersen Kjell Karlsen
1963 «Solhverv» Anita Thallaug Dag Kristoffersen
1964 «Spiral» Arne Bendiksen Egil Hagen Sigurd Jansen
1965 «Karusell» Kirsti Sparboe Jolly Kramer-Johansen
1966 «Intet er nytt under solen» Åse Kleveland Arne Bendiksen
1967 «Dukkemann» Kirsti Sparboe Ola B. Johannessen Tor Hultin
1968 «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» (vinner) Odd Børre Kari Neegaard
«Stress» representerte Norge i ESC Ola B. Johannessen Tor Hultin
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe Arne Bendiksen
1970 Norge deltok ikke
1971 «Lykken er» Hanne Krogh Arne Bendiksen
1972 «Småting» Grethe Kausland og Benny Borg Kåre Grøttum og Ivar Børsum
1973 «Å, for et spill» Bendik Singers Arne Bendiksen
1974 «Hvor er du» Anne-Karine Strøm og Bendik Singers Philip Kruse Frode Thingnæs
1975 «Det skulle ha vært sommer nå» Ellen Nikolaysen Svein Hundsnes
1976 «Mata Hari» Anne-Karine Strøm Philip Kruse Frode Thingnæs
1977 «Casanova» Anita Skorgan Dag Nordtømme Svein Strugstad
1978 «Mil etter mil» Jahn Teigen Kai Eide
1979 «Oliver» Anita Skorgan Philip Kruse Anita Skorgan
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta Ragnar Olsen Sverre Kjelsberg
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik
1982 «Adieu» Jahn Teigen og Anita Skorgan Herodes Falsk Jahn Teigen
1983 «Do re mi» Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen Anita Skorgan og Jahn Teigen
1984 «Lenge leve livet» Dollie De Luxe Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov
1985 «La det swinge» Bobbysocks Rolf Løvland
1986 «Romeo» Ketil Stokkan
1987 «Mitt liv» Kate Gulbrandsen Rolf Løvland og Hanne Krogh Rolf Løvland
1988 «For vår jord» Karoline Krüger Erik Hillestad Anita Skorgan
1989 «Venners nærhet» Britt Synnøve Johansen Leiv Grøtte Inge Enoksen
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan
1991 «Mrs. Thompson» Just 4 Fun P.G. Roness og Kaare Skevik Jr Dag Kolsrud
1992 «Visjoner» Merethe Trøan Eva Jansen Robert Morley
1993 «Alle mine tankar» Silje Vige Bjørn Erik Vige
1994 «Duett» Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen Hans Olav Mørk Rolf Løvland
1995 «Nocturne» Secret Garden Petter Skavlan Rolf Løvland
1996 «I evighet» Elisabeth Andreassen Torhild Nigar
1997 «San Francisco» Tor Endresen Tor Endresen og Arne Myksvol
1998 «All I Ever Wanted Was You» Lars Fredriksen Per Kristian Ottestad David Eriksen
1999 «Living My Life Without You» Van Eijk
2000 «My Heart Goes Boom» Charmed Tore Madsen Morten Henriksen
2001 «On My Own» Haldor Lægreid Ole Henrik Antonsen, Tom-Steinar Hanssen og Ole Jørgen Olsen Antonsen og Hanssen
2002 Norge deltok ikke
2003 «I'm Not Afraid To Move On» Jostein Hasselgård Arve Furset
2004 «High» Knut Anders Sørum Dan Attlerud Thomas Thörnholm, Lars Andersson
2005 «In My Dreams» Wig Wam Teeny
2006 «Alvedansen» Christine Guldbrandsen Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen
2007 «Ven a bailar conmigo» Guri Schanke Thomas G:son
2008 «Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng Mira Craig
2009 «Fairytale» Alexander Rybak
2010 «My Heart Is Yours» Didrik Solli-Tangen Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe
2011 «Haba Haba» Stella Mwangi Beyond51 og Big City
2012 «Stay» Tooji Tooji, Peter Boström og Figge Boström
2013 «I Feed You My Love» Margaret Berger Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson
2014 «Silent Storm» Carl Espen Josefin Winther
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland og Debrah Scarlett Kjetil Mørland
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen Agnete Johnsen, Gabriel Alarnes og Ian Curnow[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016. 
  2. ^ a b Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28, 99. ISBN 8273341232. 
  3. ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  4. ^ a b «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Besøkt 28. august 2016. 
  5. ^ Wærhaug, Sølvi (10. februar 1979). «Klart for Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 52. 
  6. ^ Bergljot Engeset (25. januar 1975). «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 10. 
  7. ^ a b c Jostein Pedersen (23. mai 2006). «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 28. august 2016. 
  8. ^ Storeng, Jørn (18. mars 1978). «Grand Prix! Alle melodiene SKAL rangeres». Verdens Gang. s. 53. 
  9. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  10. ^ Idås, Bård (18. februar 1991). «Grand Prix-låtene for dårlige». Aftenposten. s. 4. 
  11. ^ Østbø, Stein (2. desember 2015). «MGP-Karlsen: Tror på norsk seier». VG Nett. 
  12. ^ «Norsk melodifinale i radio og fjernsyn søndag». Aftenposten. 15. februar 1962. s. 1. 
  13. ^ «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  14. ^ «282 000 ringte inn». Verdens Gang. 28. februar 1999. s. 44. 
  15. ^ Grønneberg, Anders (2. februar 1998). «Kineser-boikott: Skrev Grand Prix-låt, vraket av studenter». Dagbladet. s. 55. 
  16. ^ a b Riise, Hege Bakken (11. mars 2014). «MGP – Programmet alle elsker å hate». nrk.no. 
  17. ^ Askersrud, Rikke (9. mars 2015). «Se hvilket startnummer din MGP-favoritt har». nrk.no. 
  18. ^ a b «VG-lista». 
  19. ^ S.E. (24. februar 1964). «Lesernes mening: Melodi Grand Prix 1964». Aftenposten Aften. s. 7. 
  20. ^ Hjorthen og Kjølleberg, ngeborg Rygh og Even (19. februar 2010). «Grand Prix-sirkusets første år». nrk.no. 
  21. ^ Rolv Wesenlund (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 47:50)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  22. ^ Erling Nielsen (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 55:30)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  23. ^ Lillelien, Per (15. mars 1989). «Spenningen borte fra Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 40. 
  24. ^ Alnes, Espen (29. februar 2016). «Beste MGP-finale sidan 2010». nrk.no. 
  25. ^ NRK. Agnete «Icebreaker». Besøkt 27. februar 2016.