Melodi Grand Prix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix
Melodi Grand Prix
Sted Norge
Tidspunkt Februar/mars
År aktiv 1960
Sjanger(e) Pop, slager, rock
Nettsted https://www.nrk.no/mgp/

Melodi Grand Prix er en årlig, norsk musikkonkurranse som arrangeres av Norsk rikskringkasting. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er et av Norges lengstlevende tv-programmer, og den første utgaven gikk av stabelen i 1960. Siden har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest.

Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er det offisielle navnet på den norske konkurransen. På folkemunne brukes imidlertid ofte Melodi Grand Prix og Grand Prix om Eurovision Song Contest også.

Starten[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet var Europa fremdeles sterkt preget av etterdønningene etter andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon, jobbet derfor Den europeiske kringkastingsunionen for å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere ulike forslag og alternativer, men til slutt falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske San Remo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen i 1956 med sju deltakende land.[1]

Nora Brockstedt ble den aller første vinneren av Melodi Grand Prix.

I Norge startet NRK med regulære tv-prøvesendinger først i 1958, og høsten etter gikk startskuddet for norsk Melodi Grand Prix-historie. I en utlysning i norske aviser desember 1959 het det: «Hvem lager den beste norske slageren? NRK innbyr til konkurranse. Ledd i Eurovisjonens Melodi Grand Prix 1960.»[2] Responsen var bra, og 303 sanger kom inn.[3] Navnet «Melodi Grand Prix» var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, da kalt Eurovision Grand Prix.

Norges første Melodi Grand Prix-sending gikk torsdag 4. februar 1960 i NRK Radio. Det var en semifinale der en timannsjury skulle vurdere elleve sanger og plukke ut seks av dem til finalen. Artistene Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen delte på å synge de elleve semifinalistene, og de seks beste sangene gikk til finalen i Store Studio i Oslo lørdag 20. februar 1960. Finalen ble sendt i både radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge.[4]

Vinneren ble Georg Elgaaens «Voi Voi», framført av Nora Brockstedt. Dette ble dermed Norges første bidrag til Eurovision Song Contest. Der endte Brockstedt på en respektabel fjerdeplass, som fremdeles er et av Norges beste resultater i konkurransen.[5]

Format[rediger | rediger kilde]

I 1986 gikk den første finalen utenfor Oslo. Stedet var Stavanger Forum, som også huset finalen i 1989. Disse to årene er de eneste årene finalen ikke har vært holdt i Oslo.

Melodi Grand Prix har vanligvis blitt arrangert som en enkelt finalesending i Oslo en lørdag kveld i februar eller mars. Men det har vært flere unntak. Enkelte år har NRK arrangert semifinaler i forkant av finalen: 1960, 1977, 1982, 1988, 1995 og 2014. I årene 2006–13 gjorde også NRK om konkurransen til en turné med delfinaler på ulike steder i landet, etter modell fra svenske Melodifestivalen. Finalen har blitt holdt i Oslo hvert år, med unntak av 1986 og 1989 da Stavanger Forum huset finalene. Siden 2001 har finalen blitt sendt direkte fra Oslo Spektrum hvert år.

To versjoner

Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 24 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 sanger. I årene 1961–68 og 1972–76 ble også finalebidragene framført i to versjoner: Først én gang med et lite orkester eller band, deretter i en ny versjon med stort orkester, vanligvis Kringkastingsorkestret. Det var i tillegg forskjellige artister som framførte de ulike versjonene. Også her var inspirasjonen hentet fra Sverige, og meningen var å gi jurymedlemmene et bredere beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere låtene. I konkurransens første år var det NRK selv som plukket artistene som skulle framføre melodiene.

På 1960- og 1970-tallet varte sendingene vanligvis mellom tre kvarter og en time, mot dagens to timer. Den korteste finalen var i 1965, kun 34 minutter lang.[6] Fram til 1980-tallet ble finalene som regel spilt inn om ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn og radio samme kveld. Dette for å kunne redigere bort tekniske feil og eventuelle andre problemer.[7] Den første finalen i farger ble sendt i 1975, og to år etter ble den første finalen sendt med stereolyd på radio.[3]

Fra show til seriøsitet

Opp gjennom årene har NRK forsøkt en rekke konsepter for konkurransen. I 1961–64 ble bidragene framført mer eller mindre som shownumre, med innlagt koreografi og scenografi etter tematikk og tekst i sangen. I 1964 ble bidragene for eksempel framført med en gruppe dansere som danset til hvert nummer. Over dem var ansiktet til den syngende artisten klippet inn for å skape en særegen effekt.[8][9] Også dyr har blitt tatt i bruk for å krydre framføringene; i 1962 hadde Laila Dalseth med seg en hundevalp på scenen da hun sang vinnerlåten «Kom sol, kom regn».[10]

Fra midten av 1960-tallet gikk NRK bort fra showkonseptet, og bidragene fikk en langt mer nedtonet framføring uten særlig staffasje og koreografi. Dette varte store deler av 1970-tallet, og i 1979 gikk NRK så langt at de fjernet publikum, glitter og dekor og lot i stedet artistene framføre bidragene iført hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot melodien, ikke «innpakningen» – en tankegang som altså var gjennomgående i NRK på 1960- og 1970-tallet.[11][12]

Anne-Karine Strøm har vunnet tre norske finaler. Her i 1974 da hun vant med «Hvor er du».

Showet gjør retur

Først utpå 1980-tallet fikk de norske finalene og sangene et mer kommersielt preg, med lettere låter og mer fokus på kostymer og koreografi. Overgangen bar frukter, for i 1985 vant Norge sin første seier i Eurovision Song Contest, da Bobbysocks deltok med «La det swinge». I årene 1992–94 gjorde NRK konkurransen om til temafester: sirkus, varieté og OL-fest. Dette hadde varierende suksess, og fra 1995 droppet NRK tema-konseptet.

Tre år uten finale

Siden 1960 har det vært tre år uten en norsk Melodi Grand Prix-finale. I 1970 trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest for ett år. Bakgrunnen var en økende misnøye og kritikk mot konkurransen i Norge.[13] Spikeren i kista for norsk deltakelse kom i 1969, da fire land endte opp med å dele seieren i Eurovision Song Contest. I 1991 avlyste NRK den norske finalen og begrunnet det med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de innsendte bidragene.[14] I stedet fikk NRK spesialskrevet sangen «Mrs. Thompson», som ble Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1991. I 2002 var det heller ingen norsk finale, siden Norge måtte stå over den internasjonale finalen etter å ha kommet sist året før.

Per 2016 har det vært 54 utgaver av Melodi Grand Prix, mens Norge har deltatt 55 ganger i Eurovision Song Contest.

Valg av bidrag[rediger | rediger kilde]

De fleste årene har NRK invitert både profesjonelle komponister og amatører til å sende inn bidrag til en åpen konkurranse. I tillegg pleier NRK å spesialinvitere utvalgte komponister og musikere til å bidra. Opprinnelig var konkurransen bare åpen for norske låtskrivere, men artistene kunne være utlendinger. I 2003 åpnet NRK konkurransen for alle, og allerede året etter kom den første vinnerlåten som ikke var skrevet av nordmenn.

De øvrige reglene for Melodi Grand Prix har stort sett vært de samme som for Eurovision Song Contest. Det innebærer blant annet at sangen må ikke ha vært utgitt tidligere og være på maksimalt tre minutter. Fram til 1973 fikk heller ikke grupper delta.[15] Siden har flere regler kommet til, blant annet at artisten må ha fylt 16 år.

Grupper ble tillatt i Melodi Grand Prix på 1970-tallet. Her er Dizzie Tunes og Grethe Kausland i finalen i 1974.

Inntil 1998 måtte også bidragene framføres på norsk eller et samisk språk. NRK åpnet imidlertid for at enkelte strofer og ord kunne være på fremmede språk, noe som forklarer titler som «Inkululeko» og «Je ne sais pas» fra henholdsvis 1986 og 1988.

Språkregelen ble opphevet i 1998, og allerede året etter hadde alle finalelåtene engelsk tekst. Siden 1998 har det kun vært én vinner med norsk tekst i Melodi Grand Prix: «Alvedansen» fra 2006.

Antall innsendte bidrag til den åpne konkurransen har variert kraftig – fra 120 sanger i 1975 til over 1000 de siste årene.[16][17][18] Spesialjuryer har lyttet gjennom bidragene og plukket ut en håndfull av dem til finalen. I konkurransens tidlige år besto som regel juryen av folk internt i NRK, men i nyere tid har NRK hentet inn ekspertise utenfra for å bistå i utvelgingen.

Ved flere anledninger, som i 1976 og 1998–2001, har NRK droppet en åpen konkurranse. I stedet har kringkasteren henvendt seg direkte til profesjonelle og erfarne musikere og bedt dem levere bidrag til den norske finalen. Fram til 1971 ble også alle komponister og tekstforfattere hemmeligholdt til etter at resultatet var klart. Dette ble gjort for å unngå at jurymedlemmene skulle påvirkes av navnene bak sangene.

Avstemning[rediger | rediger kilde]

En rekke ulike metoder har blitt brukt for å kåre vinnerne i Melodi Grand Prix. De første årene var det som regel en mannsdominert timannsjury som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. De satt vanligvis i et nabostudio og avleverte stemmene sine derfra. I 1960 var timannsjuryen forsterket med to tilfeldig utvalgte publikummere i Store Studio. Alle dommerne satt bak en vegg og viste poengene sine gjennom hull i veggen, for ikke å la seg påvirke av hverandre.[5]

Fra 1962 til 1964 besto juryene av fem Oslo-journalister – med sine respektive fruer, for «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket.[19]

Postkort og eksperter

Bobbysocks sørget for Norges første seier i Eurovision Song Contest i 1985. Her fra den internasjonale finalen.

I 1965 fikk folket for første gang kåre vinneren, da ved å sende inn postkort med nummeret på favorittmelodien. Året etter innførte NRK et system med ti regionale juryer, et system som ble brukt til 1969.

I årene 1971–74 ble vinneren kåret av 14 musikkinteresserte seere fra ulike steder i landet. Halvparten av dem var under 25 år, og hvert medlem bedømte hver sang fra 1 til 5 poeng. Jurymedlemmene satt i et nabostudio og avleverte sine poeng for åpen skjerm. I 1975 og 1978–81 var folkedommerne byttet ut med profesjonelle musikere.

De regionale jurygruppene kom tilbake i 1976 og 1977, og for fullt igjen fra 1982. I 1984 var det imidlertid ingen regionale juryer, men aldersdelte jurygrupper som satt i salen og stemte. Et lignende konsept ble brukt i 1989.

Lotto og telefon

Utover 1990-tallet gjorde moderne teknologi det mulig for tv-seerne å si sin mening. I 1994 ble allmennheten invitert til å stemme, for første gang siden postkort-avstemningen i 1965. Det ble gjort ved å gå til nærmeste lottokommisjonær og stemme via Norsk Tippings datasystem i dagene før finalen. I 1995 kunne seerne for første gang stemme over telefon, men da kun i dagene før finalen.

I 1997 fikk seerne for første gang stemme under selve finalen. Interessen var så enorm at telefonnettet i en rekke norske byer ble kraftig overbelastet, og en telefonsentral i Oslo brøt sammen. Trolig prøvde rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom.[20] Først i 1999 gikk telefonavstemningen prikkfritt.[21] Fra 1997 til 2001 ble vinneren kåret av seernes stemmer i kombinasjon med fagjuryer, men i 2003 ble fagjuryene fjernet, og seerne avgjorde hele resultatet alene. Fagjuryene ble gjeninnført i årene 2007–13, men fra 2014 til 2016 ble vinneren ene og alene kåret av seerne.

Hjelp «utenfra»

I 2017 skal den norske vinneren kåres av seerne sammen med 10–12 internasjonale juryer, etter samme modell som svenske Melodifestivalen. Målet er at de internasjonale juryene skal hjelpe Norge med å plukke en låt som kan vinne Eurovision Song Contest.[22]

Også to ganger tidligere har NRK hentet inn ekspertise fra utlandet – uten at det har vært noen stor suksess. I 1985 skulle fire internasjonale musikkfolk og fem norske distriktsjuryer kåre vinneren. De internasjonale jurymedlemmene gikk for «Karma», mens distriktsjuryene ville ha «La det swinge». I 1995 skulle en irsk musikerjury i Dublin være med på å velge vinneren. Heller ikke den gang bidro de til å velge rett låt: irene ga like mange stemmer til andreplassen «La oss feire til livet» som til «Nocturne», mens folket hadde «Nocturne» som klar favoritt. Både «La det swinge» og «Nocturne» vant senere de internasjonale finalene for Norge.[23][24]

Artister og komponister[rediger | rediger kilde]

Melodi Grand Prix har tradisjonelt hatt et litt frynsete rykte i deler av norsk kulturliv, og enkelte artister har opplevd å miste spilleoppdrag etter å ha deltatt i konkurransen.[6][25][26] Likevel har Melodi Grand Prix vært med på å fremme norske artister og norsk musikk siden starten i 1960, og konkurransen har skapt en rekke slagere og hiter i Norge. Konkurransen har også bidratt til å lansere nasjonale karrierer til artister som Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak.

På 1960- og 1970-tallet tallet valgte NRK selv en håndfull kjente artister til å framføre bidragene. Utover 1980-tallet kom stadig flere nye og ukjente artister inn i konkurransen, og fra 1990-tallet og utover har flertallet av artistene vært relativt ukjente for tv-seerne. Det har vært år med unntak, blant annet i 2010, da startfeltet besto av en rekke kjente navn.

Kjente navn

Alf Prøysen er en av Melodi Grand Prix' mange låtskrivere.

Opp gjennom årene har en rekke folkekjære og populære artister stått på Melodi Grand Prix-scenen. Blant dem er navn som Nora Brockstedt, Per Asplin, Wenche Myhre, Lill-Babs, Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Jahn Teigen, Dizzie Tunes, Øystein Sunde, Åge Aleksandersen, Finn Kavik, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen. Men også artister fra en rekke andre musikksjangere har deltatt, blant annet Karin Krog, Kari Bremnes, Marius Müller, Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Surferosa, Helene Bøksle og metallbandet Keep of Kalessin.

Blant låtskriverne opp gjennom finnes også kjente navn som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Terje Rypdal, Henning Sommerro, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Tramteatret, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Mira Craig og Samsaya.

Flest, eldst, yngst

Jahn Teigen har rekorden med flest deltakelser i Melodi Grand Prix.

En rekke artister har deltatt flere ganger, men den soleklare rekorden er det Jahn Teigen som har med hele 14 norske finaler. Han deltok første gang i 1974 og hittil siste gang i 2005. I tillegg har han medvirket i enda flere finaler, senest som pauseunderholder i 2008 og 2016.

Tor Endresen har deltatt nest flest ganger med tolv norske finaler. Han var første gang med i 1987 og hittil siste gang i 2015. Like bak ham følger Inger Lise Rypdal med elleve finaler, mens Kirsti Sparboe har deltatt i åtte finaler.

Sparboe er også den artisten som har vunnet flest finaler, med fire seire: 1965, 1967, 1968 og 1969. Rekorden deler hun med Jahn Teigen som vant i 1974, 1978, 1982 og 1983. Rett bak kommer Nora Brockstedt, Anne-Karine Strøm, Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh med tre seire hver.

Den eldste artisten som noen gang har deltatt i Melodi Grand Prix, er countryartisten Bobby Bare som var 76 år da han deltok i 2012. Den yngste artisten i Melodi Grand Prix var Anita Hegerland som kun var 9 år da hun deltok i 1971. Elleve dager etter finalen fylte hun 10 år. Den yngste vinneren er Hanne Krogh, som bare var 15 år da hun vant i 1971. I dag må artistene være 16 år for å delta i Melodi Grand Prix, og Hegerland forblir dermed den yngste artisten som noen gang har deltatt, mens Krogh forblir den yngste vinneren.

Kritisert og elsket[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet vokste det fram en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden. Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik Danmark gjorde i årene 1967–77. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske».[6][26]

Etter finalen i 1964 var sinnet stort da storslageren «La meg være ung» kun endte på en tredjeplass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen.» skrev en skuffet leser i et innlegg i Aftenposten.[27] Uka etter finalen i 1966 sendte NRK tv-programmet: Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»[28]

Rabalderet i 1969

Da Kirsti Sparboe vant med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», ble det rabalder.

I 1969 nådde kritikken sitt desiderte toppunkt, da Arne Bendiksens «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» vant den norske finalen. Samme kveld var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet Her og nå!. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren Erling Nielsen som regelrett slaktet sangteksten. Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur. Komikerlegenden Rolv Wesenlund mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ’Biafra-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.»[29] Rabalderet var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest året etter. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1969

Sisteplass på sisteplass

Utover 1970-tallet fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix, og ingen av sangene ble særlige suksesser. Først i 1977, da Anita Skorgan vant med «Casanova», snudde det. Låten ble en salgssuksess, lå 14 uker på VG-lista og banet vei for en videre karriere for Skorgan. Året etter fikk Jahn Teigen en enorm suksess med «Mil etter mil», etter at han ikke fikk et eneste poeng i den internasjonale finalen. Både låten og det påfølgende albumet This Year’s Loser er blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie.

Perioden 1967–82 var også en elendig tid resultatmessig for Norge i Eurovision Song Contest. Hele fem ganger kom Norge sist, hvor av to ganger uten poeng. Bare én gang, i 1973, kom Norge blant de ti beste, da Bendik Singers sang Norge inn til en 7. plass. De dårlige resultatene ble forklart på flere ulike måter, men veteranen Kirsti Sparboe mente NRK måtte ta skylden. «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at utvelgelsesjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier.» fortalte hun i 1984.[30]

Så kom seirene

Utover 1980-tallet begynte de norske finalene og sangene å få et gradvis mer kommersielt preg, og i 1985 – 25 år etter debuten – lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest.

Inkluderer alle år etter at moderne målinger ble innført høsten 1992.

Mot slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet dalte interessen igjen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. I 1990 hadde NRK problemer med å få etablerte artister til å stille, og i 1991 avlyste NRK hele konkurransen og begrunnet det med at de innsendte låtene var for dårlige.[31] Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst Alexander Rybaks Eurovision-seier i 2009.

Seertall

Tross kritikken og svingende mediainteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske professoren Erling Nielsen at Melodi Grand Prix-kvelden «er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.»[32]

Telefonundersøkelser på 1980-tallet antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner.[33] I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere.[34]

Slagere og hiter[rediger | rediger kilde]

Fra 1960 og til og med 2016 har 587 sanger blitt framført i semifinaler og finaler i Melodi Grand Prix. De fleste har raskt blitt glemt, men noen har blitt værende igjen i den nasjonale hukommelsen: «Voi Voi», «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», «Mil etter mil», «Sámiid ædnan», «Aldri i livet», «La det swinge» og «Fairytale» er noen av vinnerne som har blitt store slagere i Norge.

Vinnerne som ble hiter

Alexander Rybaks «Fairytale» er den mest suksessrike Melodi Grand Prix-sangen gjennom tidene.

Lista under baserer seg på VG-lista og omfatter bare vinnere som nådde førsteplass. I 1995 ble VG-lista utvidet fra topp 10 til topp 20, noe som gjør at en ikke kan sammenligne antall uker på lista før og etter 1995.[35]

Sang Artist År Uker Uker på topp
«Fairytale» Alexander Rybak 2009 22 10
«Mil etter mil» Jahn Teigen 1978 19 5
«Haba Haba» Stella Mwangi 2011 13 4
«Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta 1980 13 4
«Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe 1969 11 4
«In My Dreams» Wig Wam 2005 19 3
«Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng 2008 21 1
«La det swinge» Bobbysocks 1985 7 1

Ikke-vinnende hiter

«Yes Man», framført av Bjørn Johan Muri, er en av de største hitene fra Melodi Grand Prix.

Flere ikke-vinnende bidrag har også blitt store hiter i Norge, der Wenche Myhres «La meg være ung» fra 1964 og Bjørn Johan Muris «Yes Man» fra 2010 er de mest suksessrike målt ut fra VG-lista.[35]

Sang Artist I MGP År Uker Høyeste Uker på topp
«Yes Man» Bjørn Johan Muri 4. 2010 17 1 6
«La meg være ung» Wenche Myhre 3. 1964 15 1 5
«Bombo» Adelén 2. 2013 21 1 3
«Feel Da Rush» Freddy Kalas 2. 2016 21 2
«Butterflies» Tone Damli Aaberge 2. 2009 17 2
«Glasnost» Jahn Teigen 2. 1988 6 3
«Optimist» Jahn Teigen Uplassert 1989 5 4
«Lena» Odd Børre 2. 1969 8 7

I tillegg har flere andre sanger blitt kjente uten å dukke opp på VG-lista, blant annet har mange deltakerlåter figurert på Norsktoppen. To eksempler er Tor Endresens «Café le swing» og «Radio Luxembourg», som begge ble store radiohiter.

Orkestre[rediger | rediger kilde]

Fram til 2000 ble finalelåtene akkompagnert av levende musikk. I konkurransens første år var det som regel Kringkastingsorkestret som spilte melodiene, men enkelte år var Kringkastingsorkestret forsterket eller byttet ut med et annet stororkester.

I 1976 og årene 1985–99 var det store orkesteret byttet ut med ulike storband og ensembler, og i 2000 forsvant orkesteret fullstendig. I stedet synger artistene direkte med ferdiginnspilt musikk, slik det også gjøres i Eurovision Song Contest.

I 2015 gjeninnførte NRK orkestret for ett år, og Kringkastingsorkestret vendte tilbake til konkurransen for første gang på 31 år. Seks av de elleve finalelåtene brukte orkesteret.[36]

Overblikk – år for år[rediger | rediger kilde]

År Vinnertittel Artist Komponist Tekstforfatter Programleder Sted Mottatte bidrag
1960 «Voi Voi» Nora Brockstedt Georg Elgaaen Erik Diesen og Odd Grythe Store Studio, Oslo 303
1961 «Sommer i Palma» Per Asplin/ Nora Brockstedt Jan Wølner Egil Hagen NRK Studio A, Oslo 349
1962 «Kom sol, kom regn» Inger Jacobsen/ Laila Dalseth Kjell Karlsen Ivar Andersen Odd Grythe Store Studio, Oslo delvis lukket konkurranse
1963 «Solhverv» Jan Høiland/ Nora Brockstedt Dag Kristoffersen 221
1964 «Spiral» Elisabeth Granneman/ Arne Bendiksen Sigurd Jansen Egil Hagen NRK Studio A, Oslo 271
1965 «Karusell» Kirsti Sparboe Jolly Kramer-Johansen Store Studio, Oslo 338
1966 «Intet er nytt under solen» Åse Kleveland/ Grynet Molvig Arne Bendiksen Øivind Bergh Centralteatret, Oslo 325
1967 «Dukkemann» Torill Ravnaas/ Kirsti Sparboe Tor Hultin Ola B. Johannessen Jan Voigt 305
1968 «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» (trukket) Kirsti Sparboe/ Odd Børre Kari Neegaard 228
1969 «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» Kirsti Sparboe Arne Bendiksen Janka Polanyi Store Studio, Oslo 418
1970 Ingen Melodi Grand Prix
1971 «Lykken er» Hanne Krogh Arne Bendiksen Jan Voigt NRK Studio 1, Oslo 196
1972 «Småting» Hanne Krogh/ Grethe Kausland og Benny Borg Kåre Grøttum og Ivar Børsum Vidar Lønn-Arnesen 175
1973 «Å, for et spill» Ola Neegaard, Gro Anita SchønnStein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal/ Bendik Singers Arne Bendiksen Chateau Neuf, Oslo 191
1974 «Hvor er du» Jahn Teigen/ Anne-Karine Strøm Frode Thingnæs Philip Kruse NRK Studio 1, Oslo 272
1975 «Det skulle ha vært sommer nå» Stein Ingebrigtsen/ Ellen Nikolaysen Svein Hundsnes Bergljot Engeset 120
1976 «Mata Hari» Gudny Aspaas/ Anne-Karine Strøm Frode Thingnæs Philip Kruse Jan Voigt lukket konkurranse
1977 «Casanova» Anita Skorgan Svein Strugstad Dag Nordtømme Vidar Lønn-Arnesen NRK Studio 2, Oslo 348
1978 «Mil etter mil» Jahn Teigen Kai Eide Egil Teige 650
1979 «Oliver» Anita Skorgan Anita Skorgan Philip Kruse 312
1980 «Sámiid ædnan» Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta Sverre Kjelsberg Ragnar Olsen Åse Kleveland lukket konkurranse
1981 «Aldri i livet» Finn Kalvik Sverre Kjelsberg lukket konkurranse
1982 «Adieu» Jahn Teigen og Anita Skorgan Jahn Teigen Herodes Falsk Ivar Dyrhaug 480
1983 «Do re mi» Jahn Teigen Anita Skorgan og Jahn Teigen Herodes Falsk og Jahn Teigen NRK Studio 1, Oslo 480
1984 «Lenge leve livet» Dollie De Luxe Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov Sissel Keyn Lodding Chateau Neuf, Oslo 950
1985 «La det swinge» Bobbysocks Rolf Løvland Rita Westvik lukket konkurranse
1986 «Romeo» Ketil Stokkan Jarl Goli Stavanger Forum 750
1987 «Mitt liv» Kate Gulbrandsen Rolf Løvland Rolf Løvland og Hanne Krogh Eldbjørg Vaage Chateau Neuf, Oslo 305
1988 «For vår jord» Karoline Krüger Anita Skorgan Erik Hillestad Dan Børge Akerø 400
1989 «Venners nærhet» Britt Synnøve Johansen Inge Enoksen Leiv Grøtte Øystein Bache Stavanger Forum lukket konkurranse
1990 «Brandenburger Tor» Ketil Stokkan Leif Erik Forberg Hotel Royal ChristianiaOslo lukket konkurranse
1991 «Mrs. Thompson» Just 4 Fun Dag Kolsrud P.G. Roness og Kaare Skevik Jr Ingen Melodi Grand Prix 140
1992 «Visjoner» Merethe Trøan Robert Morley Eva Jansen Jahn Teigen og Elisabeth Andreasson Oslo Spektrum 400
1993 «Alle mine tankar» Silje Vige Bjørn Erik Vige Ingunn Kyrkjebø Chateau Neuf, Oslo 400
1994 «Duett» Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen Rolf Løvland Hans Olav Mørk Tande-P. Oslo Spektrum 300
1995 «Nocturne» Secret Garden Rolf Løvland Petter Skavlan Petter Nome NRK Studio 2, Oslo 300
1996 «I evighet» Elisabeth Andreassen Torhild Nigar Tande-P. 365
1997 «San Francisco» Tor Endresen 350
1998 «All I Ever Wanted Was You» Lars Fredriksen David Eriksen Per Kristian Ottestad Rune Gokstad og Øystein Bache lukket konkurranse
1999 «Living My Life Without You» Van Eijk lukket konkurranse
2000 «My Heart Goes Boom» Charmed Morten Henriksen Tore Madsen Stine Buer og Hans Christian Andersen NRK Studio 1, Oslo lukket konkurranse
2001 «On My Own» Haldor Lægreid Ole Henrik Antonsen og Tom-Steinar Hanssen Antonsen, Hanssen og Ole Jørgen Olsen Hans Christian Andersen Oslo Spektrum lukket konkurranse
2002 Ingen Melodi Grand Prix
2003 «I'm Not Afraid to Move On» Jostein Hasselgård Arve Furset Øystein Bache Oslo Spektrum 450
2004 «High» Knut Anders Sørum Thomas Thörnholm og Lars Andersson Dan Attlerud Ivar Dyrhaug 530
2005 «In My Dreams» Wig Wam Teeny lukket konkurranse
2006 «Alvedansen» Christine Guldbrandsen Kjetil Fluge, Atle Halstensen og Christine Guldbrandsen Stian Barsnes-Simonsen og Synnøve Svabø 586
2007 «Ven a bailar conmigo» Guri Schanke Thomas G:son 464
2008 «Hold On Be Strong» Maria Haukaas Storeng Mira Craig Per Sundnes 600
2009 «Fairytale» Alexander Rybak Per Sundnes og Maria Haukaas Storeng 350
2010 «My Heart Is Yours» Didrik Solli-Tangen Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe Per Sundnes og Marte Stokstad 1000
2011 «Haba Haba» Stella Mwangi Anne Rimmen og Per Sundnes 700
2012 «Stay» Tooji Tooji, Peter Boström og Figge Boström Marte Stokstad og Per Sundnes 800
2013 «I Feed You My Love» Margaret Berger Karin Park, Robin Lynch og Niklas Olovson Jenny Skavlan og Erik Solbakken 600
2014 «Silent Storm» Carl Espen Josefin Winther 600
2015 «A Monster Like Me» Kjetil Mørland og Debrah Scarlett Kjetil Mørland Silya Nymoen og Kåre Magnus Bergh 800
2016 «Icebreaker» Agnete Johnsen Agnete Johnsen, Gabriel Alarnes og Ian Curnow 1000
2017 Finalen holdes i februar/mars 2017 1035

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur og kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ European Broadcasting Union. «The Story – Eurovision Song Contest». European Broadcasting Union. Besøkt 28. august 2016. 
  2. ^ Hagelund (red.), Karl Emil (10. desember 1959). «Hvem lager den beste norske slageren?». Dagbladet. s. 6. 
  3. ^ a b Johnson, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. s. 28, 99. ISBN 8273341232. 
  4. ^ Fjernsynets historie (22. april 2009). «Fjernsynets historie». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  5. ^ a b «1960 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway. Besøkt 28. august 2016. 
  6. ^ a b c Jostein Pedersen (23. mai 2006). «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Ballade.no. Besøkt 28. august 2016. 
  7. ^ Storeng, Jørn (18. mars 1978). «Grand Prix! Alle melodiene SKAL rangeres». Verdens Gang. s. 53. 
  8. ^ Torp, Eivind (17. februar 1964). «Underholdende melodi-finale tross stor dommer-uenighet». Morgenposten. s. 3. 
  9. ^ «Underholdningskavalkade 1964 – Televimsen ser tilbake». Norsk rikskringkasting. 2. januar 1965. Besøkt 3. oktober 2016. «Finalen eksisterer ikke i NRKs arkiver, men Wenche Myhres framføring finnes i NRKs underholdningskavalkade for året 1964.» 
  10. ^ «Send hunden til Lux». Verdens Gang. 20. februar 1962. s. 4. 
  11. ^ Wærhaug, Sølvi (10. februar 1979). «Klart for Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 52. 
  12. ^ Bergljot Engeset (25. januar 1975). «Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. Besøkt 10. 
  13. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  14. ^ Idås, Bård (18. februar 1991). «Grand Prix-låtene for dårlige». Aftenposten. s. 4. 
  15. ^ «Melodi Grand Prix». Aftenposten Aften. 17. februar 1973. s. 8. 
  16. ^ Østbø, Stein (2. desember 2015). «MGP-Karlsen: Tror på norsk seier». VG Nett. 
  17. ^ Anders Martinius Tangen (12. september 2016). «Ny rekord i antall innsendte bidrag til MGP». escnorge.net. Besøkt 15. september 2016. 
  18. ^ Braseth, Sofie (9. november 2016). «Slik skal Norge kuppe Eurovision Song Contest». Dagbladet.no. 
  19. ^ «Norsk melodifinale i radio og fjernsyn søndag». Aftenposten. 15. februar 1962. s. 1. 
  20. ^ «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  21. ^ «282 000 ringte inn». Verdens Gang. 28. februar 1999. s. 44. 
  22. ^ Zakariassen og Woldsdal, Gaute og Nicolay (7. september 2016). «MGP satser på Bobbysocks-oppskriften». NRK.no. 
  23. ^ «Melodi Grand Prix 1985 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 30. mars 1985. Besøkt 30. juli 2016. 
  24. ^ «Melodi Grand Prix 1995 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 1. april 1995. Besøkt 3. august 2016. 
  25. ^ Grønneberg, Anders (2. februar 1998). «Kineser-boikott: Skrev Grand Prix-låt, vraket av studenter». Dagbladet. s. 55. 
  26. ^ a b Riise, Hege Bakken (11. mars 2014). «MGP – Programmet alle elsker å hate». nrk.no. 
  27. ^ S.E. (24. februar 1964). «Lesernes mening: Melodi Grand Prix 1964». Aftenposten Aften. s. 7. 
  28. ^ Hjorthen og Kjølleberg, ngeborg Rygh og Even (19. februar 2010). «Grand Prix-sirkusets første år». nrk.no. 
  29. ^ Rolv Wesenlund (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 47:50)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  30. ^ Sparboe, Kirsti (1984). Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum. Oslo: Atheneum. s. 46–47. ISBN 8273340309. 
  31. ^ Idås, Bård (18. februar 1991). «Grand Prix-låtene for dårlige». Aftenposten. s. 4. 
  32. ^ Erling Nielsen (6. mars 1969). «Åpen post (tidskode 55:30)». Norsk rikskringkasting. Besøkt 28. august 2016. 
  33. ^ Lillelien, Per (15. mars 1989). «Spenningen borte fra Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 40. 
  34. ^ Alnes, Espen (29. februar 2016). «Beste MGP-finale sidan 2010». nrk.no. 
  35. ^ a b «VG-lista». 
  36. ^ Askersrud, Rikke (9. mars 2015). «Se hvilket startnummer din MGP-favoritt har». nrk.no.