Schøtstue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst og benker og bord langs veggene.
Schøtstuene bak Bryggen i Bergen

En schøtstue er en historisk bygningstype man finner på Bryggen i Bergen. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, skytningsstova – det å skyte sammen til noe, "spleiselag", «sammenskuddslag». I gammel tid var dette for mange den eneste realistiske måten å holde selskaper på. Man kan derfor tenke seg at skytningsstove for noen ble synonymt med serveringssted. Da Bondeungdomslaget i Bergen skulle etablere kafé i 1903, var man på jakt etter gamle norske begreper. Da ble navnet Skytningsstova.

Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne ildhus som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen.

Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokale.

Schøtstuene med tilhørende ildhus var basert på et fellessystem som i stor grad forsvant i løpet av 1400- og 1500-tallet. Hanseatene på Bryggen beholdt derimot fellessystemet og stuene var her i bruk helt opp til omkring 1840-årene.

Schøtstueanlegget[rediger | rediger kilde]

Bak Bryggen ved Mariakirken ble en rekke stuer gjenreist i årene 19371938. Disse driftes av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene og er en samling av både originale og rekonstruerte stuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 19371938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 og har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Ruinen under Schøtstuene[rediger | rediger kilde]

Schøtstueanlegget er bygget på murene til en middelalderruin. Ruinen ble utgravd av Christian Koren-Wiberg i 1937-38 og består av et rektangulært rom med rundt 1,5 meter høye murer. Bygningen lå tidligere innenfor kirkegårdsmuren til Peterskirken og kan fungert som en del av en prestbolig eller lignende.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helle, K. m.fl.; Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen i Det Hanseatiske museums skrifter; 23 Bergen 1981

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]