Schøtstue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst, og benker og bord langs veggene.
Schøtstuene bak Bryggen i Bergen.

En schøtstue er en historisk bygningstype man finner på Bryggen i Bergen. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, skytningsstova – det å skyte sammen til noe, «spleiselag», «sammenskuddslag». I gammel tid var dette for mange den eneste realistiske måten å holde selskaper på. Man kan derfor tenke seg at skytningsstove for noen ble synonymt med «serveringssted». Da Bondeungdomslaget i Bergen skulle etablere kafé i 1903,[1] var man på jakt etter gamle norske begreper og valgte navnet Skytningsstova.[2]

Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne ildhus som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen.

Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere, og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp, og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokaler.

Schøtstuene med tilhørende ildhus var gamle norske institusjoner som hanseatene på Bryggen fortsatte å bruke, mens de gikk av bruk ellers i Bergen og andre norske byer i løpet av 1400- og 1500-tallet.[3] Stuene på Bryggen var i bruk helt opp til omkring 1840-årene.

Schøtstueanlegget[rediger | rediger kilde]

Bak Bryggen ved Mariakirken ble en rekke stuer gjenreist i årene 19371938. Disse driftes av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene og er en samling av både originale og rekonstruerte stuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene, og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 19371938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 for å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

Ruinen under Schøtstuene[rediger | rediger kilde]

Schøtstueanlegget er bygget på murene til en middelalderruin utgravd av Christian Koren Wiberg i 1937-38, og består av et rektangulært rom med rundt 1,5 meter høye murer. Bygningen lå tidligere innenfor Peterskirkens kirkegårdsmur, og kan fungert som en del av en prestebolig eller lignende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bondeungdomslaget i Bergen
  2. ^ «Skytningr, samanskotslag, eit slags gilde; vertshus; skytningsstofa, vertshus, skjenkestove, skytningsstove.» Norrøn ordbok, Oslo 2012, ISBN 978-82-521-7150-1
  3. ^ Aarsberetning for budgetaaret 1936/37, styret for Hanseatisk museum 6. oktober 1937, mappe 3142/1937 i A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helle, K. m.fl.; Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen i Det Hanseatiske museums skrifter; 23 Bergen 1981

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]