Bergen Offentlige Bibliotek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bergen Offentlige Bibliotek.
Interiør viktigste rom

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek. Nåværende institusjon ble opprettet i 1872, men bygger på eldre bibliotektradisjoner i byen. Bergen Offentlige Bibliotek har i dag seks filialer rundt om i bydelene, driver bibliotektjeneste i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Bergen Offentlige Bibliotek

Bygningen som huser dagens hovedbibliotek er tegnet av Olaf Nordhagen og ble oppført i 1917 etter at arkitekten i 1906 hadde vunnet arkitektkonkurransen. Den nyromanske bygningen er utført i stein og viser skandinaviske arkitekters interesse for å uttrykke en nasjonal karakter. I 1917 eller 1922 laget Wilhelm Rasmussen steinportretter som finnes på bygningens portal mot Strømgaten.[1] Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1993.

Historie[rediger | rediger kilde]

Portalen med portrettene
Innsiden av biblioteket sett fra galeriet

I sen middelalder var Bergen og Trondheim boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har vært opprettet ved bispesetene og ved kirkene. Av særlig interesse er Mariakirkens bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år 1317. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest David Schønfeldt fra 1766 skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens sakristi, og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10.00-12.00. Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1876 ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek. Et snaut århundre deretter ble det p.g.a. plassmangel deponert i Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1869 ble universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansens 12 000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede Forening for populære forelesninger besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i 1871, og samme år ble den tilbudt Bergen kommune på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt. Bibliotekar Karl Linné Sommerfeldt startet utlån 2. februar 1874 med 14 000 bind. Byens første biblioteklokale var ølbrygger Møllers hus på Øvre Torvalmenning. Det ble snart for lite, og høsten 1879 ble de nye lokalene i byens kjøttbasar og kjøttkontroll tatt i bruk.

Bibliotekssjefene[rediger | rediger kilde]

V.Platou

I 1883 ble Valborg Platou ansatt som biblioteksjef. Hun ble i 1910 avløst av Arne Kildal, som fullførte arbeidet hun hadde påbegynt med å skaffe Bergen Offentlige Bibliotek et eget moderne bibliotekbygg. Arne Kildal hadde kunnskaper fra Library of Congress i Washington og omformet Bergen Off. Bibliotek til et meget moderne folkebibliotek. Sjefene var:

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsavdelingen[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsavdelingen utviklet seg i Hanna Wiigs tid til å bli et forbilde for hele Norden, med boklesing, utlån, eventyrlesing og faglige foredrag. Hanna Wiig kom til biblioteket i 1914; nyutdannet fra USA, og full av ideer og kunnskaper. En viktig forutsetning for opprettingen av den moderne barneavdelingen var kjøpmann Bjørneseths legat. Han ga i alt 150 000 kroner i perioden 1914-24 til bibliotekets arbeid for barn og unge.

Musikkavdelingen[rediger | rediger kilde]

Musikkavdelingen ble åpnet som egen avdeling den 2. februar 1924, på bibliotekets 50-årsdag. Dette sies å være Nordens eldste offentlige musikksamling. Allerede i 1913 begynte utlånet av «god, utvalgt musikk» fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten Borghild Holmsen. Det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Biblioteksjef Arne Kildal fikk dette i stand, og det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygget. Med de kjøp og gaver som etter hvert er kommet til, har Bergen nå den største notesamling av landets folkebibliotek, og blant Nordens største.

Griegsamlingen[rediger | rediger kilde]

Edvard Griegs testamentariske gave ” efterladte Musikalier, Bøger, Mauskripter, Autografer og Kunstnerbreve” kom til biblioteket i 1919. I 1927 overleverte Nina Grieg 28 forseglede pakker med brev, til bruk for forskning først etter hennes død. Senere har biblioteket ved flere anledninger utvidet samlingen ved kjøp og gaver, slik at den nå består av 25 000 sider originaldokumenter. Griegsamlingen regnes å inneholde omtrent ¾ av alt som eksisterer av materiale fra Edvard Grieg, og samlingen er også godt supplert med materiale vedrørende Nina Grieg.

Samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i digital form, transkribert og forsynt med supplerende opplysninger. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om "tilgjængelighed".

Spesialsamlinger[rediger | rediger kilde]

Biblioteket eier også andre store, verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger. Bergen Offentlige Biblioteks lokalhistoriske avdeling har klar innretning mot Vestlandet, med hovedvekt på Bergen og Hordaland. Samlingen inkluderer også en spesialsamling av landsdekkende norsk genealogi/slektshistorie, som er ganske enestående. Bibliotekets samling Bergenstrykk er av betydelig kulturhistorisk interesse. Denne oppfattes som bortimot komplett, idet den inneholder 90-95 % av det som har vært utgitt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergen Byleksikon har årstallet 1922. Portrettene kan være av arkitekten og statsarkivar Just Bing ifølge Hartvedt, Gunnar Hagen Bergen byleksikon, Oslo 1994, side 93, men dette kan ikke bekreftes av andre kilder. I Bergens Tidende 8. desember 1917 (omtale av biblioteket etter åpningen): «Bygningen er utstyret med adskillig billedhuggerarbeid. Utført av billedhugger Rasmussen efter arkitektens vakre tegninger og utført med stor omhu av Vestlandske steinhuggeri.» Biblioteket har undersøkt de kilder de rår over uten å finne belegg for at det er arkitekten og statsarkivaren som er portrettert. Fotografier av Nordhagen og Bing er også blitt sammenlignet med steinportrettene uten at det er funnet noen likhet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994 ISBN 82-573-0485-9
  • Nordhagen, Per Jonas; Bergen Guide & Handbook, Bergen 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 60°23′23,51″N 5°19′54,64″Ø