Hansaforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For øl- og mineralvannfirmaet: se Hansa bryggeri
Hansaens viktige handelsruter
Hamburg, Baumwall omkring 1500

Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa. Deres innflytelse strakk seg fra Baltikum til Nordsjøområdet og med tilhørende innland fra senmiddelalderen og inn i tidlig moderne tid. Det har fått navn etter det lavtyske ordet hanse, som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap.

Forbundet ble etablert for å beskytte de økonomiske interessene og diplomatiske privilegiene i de deltakende byene og statene Hansabyene hadde deres eget lovsystem, utstyrte egne hærer og militære flåter for gjensidig beskyttelse og hjelp. Til tross for dette var ikke organisasjonen noen statsdannelse, heller ikke kan den kalles en konføderasjon av bystater, da det var bare få av byene som deltok som hadde egen suverenitet og uavhengighet tilsvarende det som senere var hos de frie rikbyene.[1]

Dagens bruk av Hansanavnet[rediger | rediger kilde]

I dag har byene Hamburg, Lübeck og Bremen Hansestadt som en del av det offisielle bynavnet; Hamburg og Bremen er fortsatt bystater med delvis suverenitet. Ofte omtales de tre byene kollektivt som hanseatiske. Man finner begrepet i en rekke institusjonsnavn, f.eks. Hamburgs øverste domstol Hanseatisches Oberlandesgericht. Den tradisjonelle eliten i disse byene, som hadde konstitusjonelle privilegier til 1918–19, kalles også hanseater.

I dag går bruker av hansa-benevnelsen igjen i flere navn. Et at de mest kjente er kanskje det tyske flyselskapet Lufthansa, fotballaget Hansa Rostock, Hanze universitet for anvendt vitenskap i Groningen i Nederland, Hansa bryggeri i Bergen, Hansapank i Baltikum (i dag en del av Swedbank) og seilbåtfestivalen Hanse Sail i Mecklenburg.

Tidligere eksisterte også det store rederiet DDG Hansa, som eksisterte fra det ble stiftet i 1881 til det gikk konkurs i 1980 og flyprodusenten Hansa-Brandenburg under første verdenskrig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra den hansahavnen i Danzig (dagens Gdańsk): den såkalte Krantor (kran-porten)
Maleri av det hanseatiske kontor i Antwerpen
Planskisse over the Steelyard i London, angivelig slik det var i 1667

Tidlige hansasammenslutninger[rediger | rediger kilde]

Handelsmenn fra ulike steder i Westfalen etablerte seg på 1100-tallet i VisbyGotland, på grunn av den gunstige geografiske plasseringen i forhold til handelsstedene i Novgorod. Handelmenn fra hele det tyske området var også med på de rike fiskeriene rundt Skåne. Tyskerne i Visby sluttet seg sammen i en «Hansa» og hadde medlemmer fra mer enn 30 byer, fra Köln og Utrecht i vest til Reval i øst. Det oppsto også en tilsvarende sammenslutning i Brugge som i 1252 fikk handelsprivilegier av greven av Flandern med gyldighet for «det romerske rikes kjøpmenn». Blant disse var det særlig tre viktige grupper, handelmenn fra Westfalen, fra Lübeck og hansaen i Visby.

Grunnleggelse av forbundet[rediger | rediger kilde]

De første sporene til en fastere handelsorganisasjon oppsto i Lübeck i 1159 under den mektige Henrik Løve som hadde erobret landeiendommer fra Adolf II av Holstein. Hansaforbundet oppstod derfor med utgangspunkt i det rike Lübeck1200-tallet med herredømmet over saltkildene i Lüneburg[2] og sølvhandel var den kapitalsterke hovedkraft. I 1282 slo Kölns, Lübecks og Hamburgs hansa i London seg sammen til et felles forbund som omfattet alle de tyske handelmennene. Det sterke fellesskapet og de handelsprivilegier som fellesskapet etter hvert fikk, gjorde at også moderbyene fikk en sterke tilknytning til hverandre. Det ble utviklet avtaler og traktater om felles opptreden for å sikre privilegiene og felles organisering av virksomheten i utlandet.

Byene etablerte egne hærer, og hjalp byene hjalp hverandre om nødvendig, og handelsskipene ble også brukt til å frakte soldater. Også egen flåte i kamp mot kaprere kunne bli utrustet, særlig kjent er sjøslaget 22. april 1401 hvor en flåte fra Hansaforbundet ledet av Simon av Utrecht slo en flåte fra vitaliebrødrene, under ledelse av Klaus Störtebeker i nærheten av Helgoland.

Lübeck hadde blitt et handelsenter for handelsmenn fra Sachsen og Westfalen som drev handel nord- og særlig østover mot de mindre økonomisk utviklede områdene i de østlige delene av Østersjøen. Disse områdene hadde rikelig tilbud av tømmer, voks, rav, harpiks, pels, samt rug og hvete som ble fraktet fra havnebyenes omland til markedene i havnene.

Deler av grunnlaget for hansaens handelsimperium var kontrollen over landforbindelsen over Holstein fra Lübeck til Hamburg. Den ble i 1398 utbygget med den formodentlig eldste kanal i Europa: Stecknitzkanalen, som forbinder elven Trave med Elben. Lübecks hegemoni var på sitt høyeste på 1400-tallet.

Ekspansjon[rediger | rediger kilde]

Lübecks nærhet til Østersjøen og Nordsjøen åpnet for handelsforbindelser både med Skandinavia og Kievriket, og som slik i direkte konkurranse med skandinavene som tidligere hadde kontrollert handelsrutene i Østersjøen. En traktat med hansaen i Visby avsluttet denne konkurransen, da handelsfolk fra Lübeck gjennom denne fikk adgang til Republikken Novgorods havn, hvor hansaen etablerte et kontor. Tilsvarende allianser ble etablert innenfor Det tysk-romerske rike. Etterhvert ble det utviklet et nettverk av allianser og avtaler og mellom 70 og 170 byer var med i dette nettverket, i varierende grad.[3]

I tillegg lyktes forbundet å etablere faktorier i Brugge i Flandern, Bergen og i London, og disse handelspostene ble viktige enklaver. Hansaen i England er første gang nevnt i kildene fra 1282 som Hansa Almaniae (en «tysk hansa»), som nok var mer en bostening enn en formell etablering. I 1303 fikk denne hansaen skatte- og tollinnrømmelser av kong Edvard I. I 1320 ble det etablert et formelt kontor i London på nordbredden av Themsen hvor Walbrook rant ut i Themsen, rett vest for London Bridge på tomten hvor dagens Cannon Street stasjon ligger.

Londonkontoret fikk særlig innpass i eksporten av både engelsk ull og engelskproduserte ferdige tekstiler, og hansaen fikk kontrollen over tekstilindustrien i Colchester og andre industristeder.[4] Londonkontoret vokste etterhvert til et eget, avgrenset samfunn med varehus, veiehus, kirker, kontorer og boliger, og den store etableringen viser viktigheten og det store aktivitetsnivået det var her. Det ble etter hvert kalt the Steelyard (fra tysk: der Stahlhof) og de eldste referansene til dette navnet finnes i kilder fra 1422. Etableringen i Bergen kom 40 år senere enn i London, i 1360 og håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Hansaens hovedhandelsartikkel i handelen med Norge var tørrfisken, som ble eksportert fra Norge til Sentral- og Sør-Europa. Hansaen var en økonomisk stormakt i samtidens Nord-Europa og en betydelig maktfaktor i Skandinavia. Det er spekulert i om Kalmarunionen var et skandinavisk motgrep mot den økende tyske innflytelsen i skandinavisk politikk.

Hansaen grunnla en rekke byer, særlig i Baltikum, og en varig virkning av den hanseatiske handelsvirksomheten var den sterke kulturelle og språklige tyske påvirkningen i Skandinavia.

Da forbundet var på sitt sterkeste ble det på et møte i Köln i 1367 besluttet en felles kamp mot kong Valdemar Atterdag av Danmark og Håkon VI Magnusson av Norge.[2] De utenlandske faktoriene i Novgorod, Bergen, London og Brugge ble etterhvert kalt kontorer og direkteunderlagt forbundet.[2]

Det er anslått at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet.

Tilbakegang og avslutning[rediger | rediger kilde]

I 1494 stengte de russiske makthaverne hansaens kontor i Novgorod, på denne tiden tapte også fiskeriene ved Skåne mye av sin betydning og i 1530-årene ble hansaens faktorier i Oslo og Tønsberg lagt ned. Dette førte til at handelen på Østlandet i større grad ble overtatt av nederlendere og dansker. Rundt 1560 ble de tyske handelsmenn og håndverkere i Bergen en del av den norske borgerstanden, og selv om hansaens kontor fortsatte sin eksistens, var makten sterkt redusert og norske borgere overtok stadig større deler av handelen med Nord-Norge.

Etter at Brugge, Antwerpen og Nederland ble en del av De burgundiske Nederlandene, ble kontoret i Brugge i 1545 flyttet til Antwerpen, og hansaens posisjon ble sterkt utfordret av nederlandske handelsmenn. Handelen fra Antwerpen, hvor hansaen hadde sitt kontor ble helt lammet i 1585 gjennom den spanske erobringen og stengningen av Schelde under Åttiårskrigen. I 1598 stengte dronning Elisabeth I av England the Steelyard i London og de motstridene interessene mellom hansabyene ble etter hvert større, noe som ble den mest avgjørende årsaken til at hansaforbundet ble oppløst. Den økende skipsfarten rundt Jylland ble viktigere utover 1400-tallet og dette svekket Lübecks posisjon, samtidig som misnøyen med byens monopolstilling økte. Dette økte nederlendernes og engelskmennenes innflytelse i Østersjøen. Lübecks nederlag overfor Danmark under Grevefeiden i 1536 og de store sosiale og politiske endringene som følge av reformasjonen gjorde at hansaforbundet bare eksisterte i navnet. Lübecks forsøk på å ta tilbake noe av sin maktposisjon under den nordiske syvårskrig mislyktes, og men siste hansedag ble holdt så sent som i 1669.

Handelsstrukturen og systemet fortsatte derimot mange steder, men disse var bare løsere tilknyttet hverandre. Et stadig sterkere Sverige overtok mye av den tidligere tyske kontrollen i Østersjøen. Det ble i Bergen opprettet «Det Norske Kontor», hovedsakelig av hanseatiske kjøpmenn som hadde tatt borgerbrev i byen[5].

Dette var i praksis en direkte videreføring av det hanseatiske systemet, og det ble styrt av de samme folkene som før. Det eneste som var nytt var navnet, og at kjøpmennene i økende grad tok borgerskap i Bergen. «Det Norske Kontor»s handelsprivilegier ble formelt opphevet av Stortinget først ut på 1800-tallet.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene (el. hansastadene) ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på tysk og dansk fra 1500-tallet ofte omtalt som «pebersvend» og «Pfeffersack» etter handelen med pepper og andre krydder.

Medlemmene i Hansaforbundet var både handelsmennene og de byene (bortsett fra Dinant) hvor disse handelsmennene hadde borgerskap. Ikke alle byer med tyske handelsmiljøer var med, for eksempel ble byene, med tilhørende handelmenn, Emden, Memel, Vyborg og Narva aldri medlem av Hansaforbundet. På den annen side kunne også enkeltpersoner som kom fra andre deler bli medlem, gitt at de var født av tyske foreldre, underlagt tysk lovgivning og handelsutdannet. Forbundet arbeidet for å utvide og trygge medlemmenes felles interesser, selv om disse kunne være ganske ulike, både med hensyn til størrelse av handelsvirksomheten, og politisk med hensyn til uavhengighet fra den styrende adelen.[6]:10–11

Beslutninger[rediger | rediger kilde]

Beslutninger og aktive handlinger på vegne av forbundet ble fattet konsensusbasert. Når det dukket opp aktuelle saker ble medlemmene invitert til et sentralt møte, kalt Tagfahrt (egentlig «møtetur», og noen ganger etter 1358 kalt Hansetag. De lokale medlemssammenslutningene valgte da representanter, kalt Ratssendeboten «råd-sendebud» til det aktuelle møtet. Ikke alle sendte representanter, og de som reiste fikk ofte fullmakt til å representere flere. Det å bygge både lokal konsensus, og konsensus på Tagfahrt-nivået var i tråd med tradisjonen i Niedersachsen kalt Einung, hvor konsensus ble forstått som fraværet av protester. I hansaforbundet ble det forslaget som etter en diskusjon fikk tilstrekkelig oppslutning lest opp høyt for de tilstedeværende og vedtatt som bindende Rezess (resess) dersom ingen av de tilstedeværende protesterte, og de som ikke hadde lyktes å få tilstrekkelig støtte til sine forslag var forpliktet til å forholde seg i ro under denne prosedyren. Dersom en ikke lyktes å etablere konsensus på denne måten til en sak, ble konsensus oppnådd ved at noen medlemmer av forbundet ble pekt ut med fullmakt til å finne en felles løsning.[6]:70–72

De enkelte kontorene[rediger | rediger kilde]

De ulike hanseatiske kontorene hadde sine egne kasserere, rett og segl. Som laug, ble kontorene ledet av Ältermänner (entall: Ältermann «oldermann». Londonkontoret var spesielt, da det hadde både en hanseatisk og en engelsk ältermann. I 1347 endret Brussel-kontoret sine bestemmelser for å sikre en lik representasjon av forbundets medlemmer. Fram til dette, var medlemmene delt i hver sin Drittel («tredjedel»): den vendiske og saksiske tredjedel, den westfaliske og prøyssiske tredjedel og den gotlandske, livlandske og svenske tredjedel. handelmenn fra hver tredjedel valgte to ältermänner og seks medlemmer til «åttemannsrådet» (Achtzehnmännerrat) til å administrere et kontor for en bestemt periode. I 1356 ble denne ordningen beskreftet under et hanseatisk møte for å forberede den første Tagfahrt. Denne inndelingen i tredjedeler ble tatt opp og innført i hele forbundet.[6]:62–63;[7][8][9]

Drittel (1356–1554) Regioner Vorort (hovedby)
Vendiske-saksiske Holstein, Sachsen, Mecklenburg, Pommern, Brandenburg Lübeck
Westfaliske-prøyssiske Westfalen, Rhinland, Preussen Dortmund, senere Köln
Gotlandske, livlandske og svenske Gotland, Livland, Sverige Visby, senere Riga

Tagfahrt eller Hansatag var den eneste sentrale institusjonen i Hansaforbundet. Imidlertid ga inndelingen i tredjedeler de respektive medlemmene anledning til å møtes i egne møter, kalt Dritteltage til å utarbeide felles standpunkter til et kommende Tagfahrt. Medlemmene møttes også på et mer lokalt nivå, og selv om slike lokale møter ikke var formalisert innen Hansaforbundet, ble de stadig viktigere i forberedelse og gjennomføring av beslutningene fra Tagfahrt.[10]

Fra 1554 gikk man i stedet over til den firedeling for å redusere de interne ulikhetene annen hver enhet, og slik fremme samarbeidet og kontakten innen hver del og gjøre beslutningsgangen mer effektiv.[11] Siden antallet ble økt til fire, ble hver enhet kalt en Quartiere (kvart):[7]

Quartiere (fra 1554) Vorort (hovedby)
Vendiske og pommerske[12] Lübeck[12]
Sachsen, Thüringen og Brandenburg[12] Braunschweig,[12] Magdeburg
Preussen, Livland og Sverige[12]—eller Østersjøen[13]:120 Danzig[12]
Rhinen, Westfalwn og Nederlandene[12] Köln[12]

Denne inndelingen ble imidlertid ikke innført ved de mindre representasjonskontorene (kontore), som ved sine behov, som valg av ältermänner, grupperte medlemmene på ulike måter.

Hansabyer[rediger | rediger kilde]

De forskjellige kvartenes navn har blitt forkortet i denne tabellen slik:

  • Vendisk: Vendisk og pommersk[14] (eller bare vendisk)[15] :120 Quartiere
  • Sachsen: Saksisk, thüringsk og brandenburgisk[14] (eller bare saksisk)[15] :120 Quartiere
  • Baltikum: Prøyssisk, livlandsk og svensk[14] (eller østbaltisk)[15] :120 Quartiere
  • Westfalen: Rhin-Westfalen og Nederland[14] (eller Rhinland)[15] :120 Quartiere
  • Kontor: Kontorene var forbundets utenlandske handelsposter i byer som ikke selv var tilknyttet forbundet.

Søylen «Territorium» viser til jurisdiksjonen som byen var underlagt på det tidspunktet; søylen «Nå» viser hvilken moderne stat byen ligger i, og søylene «Fra» og «Til» viser hvilke datoer byen ble med og/eller forlot forbundet.

Quartiere/kvart By Territorium Idag en del av Fra Til Notat Ref
Vendisk
Lübeck
Fristaden Lübeck
Tyskland Tyskland Hansaforbundets hovedstad, hovedby for den vendisk-pommerske kvart [9][14][15] :47, 120;[16][17]

:74, 82;[18]

Vendisk
Hamburg
Fristaden Hamburg
Tyskland Tyskland [9][15] :47;[16][17] :82;[19]
Vendisk
Lüneburg
Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg
Tyskland Tyskland [9][16][18][19][20]
Vendisk
Wismar
Hertugdømmet Mecklenburg
Tyskland Tyskland Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). [9][16][17] :82;[18][19][21]
Vendisk
Rostock
Hertugdømmet Mecklenburg
Tyskland Tyskland Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). [9][16][17] :82;[18][19][21][22]
Vendisk
Stralsund
Fyrstedømmet Rügen
Tyskland Tyskland 3&503&1293&1 293 Rügen var et len som tilhørte den danske kronen fram til 1325. Stralsund ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Stralsund et medlem av Vierstädtebund, sammen med Greifswald, Demmin og Anklam. [9][16][18][19][21][23]
Vendisk
Demmin
Hertugdømmet Pommern
Tyskland Tyskland Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Demmin en del av Vierstädtebund, sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam. [9][18][21][24]
Vendisk
Greifswald
Hertugdømmet Pommern
Tyskland Tyskland Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Greifswald en del av Vierstädtebund, sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam. [9][18][19][21][24]
Vendisk
Anklam
Hertugdømmet Pommern
Tyskland Tyskland Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293). Fra 1339 til 1600-tallet var Anklam en del av Vierstädtebund, sammen med Stralsund, Greifswald og Anklam. [9][18][21][24]
Vendisk
Stettin (Szczecin)
Hertugdømmet Pommern
Polen Polen 3&503&1278&1 278 Ble med på Rostocker Landfrieden i 1283, som var en forgjenger for de vendiske byers føderasjon (fra 1293); fra 1300-tallet utviklet byen seg til å bli en lederby for de pommerske hanseatbyene til øst. [9][15] :120;[16][18][20][21]
Vendisk
Pasewalk
Hertugdømmet Pommern
Tyskland Tyskland
Vendisk
Kolberg (Kołobrzeg)
Hertugdømmet Pommern
Polen Polen [9][18][20][24]
Vendisk
Rügenwalde (Darłowo)
Hertugdømmet Pommern
Polen Polen [9][18][19][20][24]
Vendisk
Stolp (Słupsk)
Hertugdømmet Pommern
Polen Polen [18][20][24]
Baltikum
Visby
Kongeriket Sverige
Sverige Sverige 3&503&1470&1 470 År 1285 ble forbundet enig med Magnus Ladulås ved Kalmar at Gotland skulle bli en del av Sverige.[trenger referanse] I 1470 ble Visbys status trukket tilbake av forbundet, og Lübeck jevnet byens kirker med jorden i mai 1525. [9][16][18][25]
Baltikum
Stockholm
Kongeriket Sverige
Sverige Sverige [16][18]
Sachsen
Braunschweig
Stamhertugdømmet Sachsen
Tyskland Tyskland 7003120000000000000 Det 13. århundre 7003160000000000000 Det 17. århundre Den saksiske, thüringske, og brandenburgiske kvarts hovedstad. [9][14][16][18][19][20]
Sachsen
Bremen
Fristaden Bremen
Tyskland Tyskland 3&503&1260&1 260 [9][16][18][19][22]
Sachsen
Magdeburg
Erkebiskopsetet Magdeburg
Tyskland Tyskland 7003120000000000000 Det 13. århundre Den saksiske, thüringske, og brandenburgiske kvarts hovedstad [9][16][18][19][20]
Sachsen
Goslar
Reichsstadt Goslar
Tyskland Tyskland 3&503&1267&1 267 3&503&1566&1 566 Goslar var et saksisk len fram til 1280. [9][16][18][19][20]
Sachsen
Erfurt
Mainz erkebispedømme
Tyskland Tyskland [9][16][18]
Sachsen
Stade
Bremen erkebispedømme
Tyskland Tyskland [9][19]
Sachsen
Berlin
Markgrevskapet Brandenburg
Tyskland Tyskland 3&503&1442&1 442 Brandenburg ble et elektorat i 1356. Kurfyrste Frederik II fikk alle brandenburgiske byer til å forlate forbundet i 1442. [15] :120;[16][17] :32;[18][20]
Sachsen
Frankfurt an der Oder
Markgrevskapet Brandenburg
Tyskland Tyskland 3&503&1430&1 430 3&503&1442&1 442 Kurfyrste Frederik II fikk alle brandenburgiske byer til å forlate forbundet i 1442. [16][17] :32[18][20]
Baltikum
Gdańsk - Danzig (Gdańsk)
De tyske riddernes ordensstat
Polen Polen 3&503&1358&1 358 Den prøyssiske, livonske og svenske (eller østbaltiske) kvarts hovedstad. Danzig hadde opprinnelig vært en del av hertugdømmet Pomerelia, et polsk len med en polsk-kasjubisk befolkning, deretter en del av De tyske riddernes ordensstat fra 1308 til 1457. Etter den andre freden i Thorn (1466) var Det kongelige Preussen, med Danzig, en del av Kongeriket Polen. [9][14][15] :120;[16][17] :81; [18][19][20][26]

:403

Baltikum
Elbing (Elbląg)
De tyske riddernes ordensstat
Polen Polen 3&503&1358&1 358 Elbing var opprinnelig et gammelprøyssisk område fram til det i 1230-årene ble en del av De tyske riddernes ordensstat. Etter den andre freden i Thorn (1466) var Det kongelige Preussen, med Elbing, en del av Kongeriket Polen. [9][16][18][19][20][26] :452
Baltikum
Thorn (Toruń)
De tyske riddernes ordensstat
Polen Polen 3&503&1280&1 280 Toruń var en del av De tyske riddernes ordensstat fra 1233 til 1466. Etter den andre freden i Thorn (1466) var Det kongelige Preussen, med Toruń, en del av Kongeriket Polen. [9][16][18][20][26] :436
Baltikum
Kraków
Kongeriket Polen
Polen Polen 3&503&1370&1 370 3&503&1500&1 500 Kraków var Kongeriket Polens fra 1038–1596/1611. Den tok til seg Magdeburg-rettighetene og 5000 polakker og 3500 levde i byen på 1400-tallet; polakker steg sakte i laugsgradene, og utgjorde 41% av laugsmedlemmene i 1500. Byen var ikke sterkt tilknyttet Hansaforbundet, og betalte ikke medlemskapskostnad, og sendte ikke representanter til forbundsmøter. [27][16][18][20][28][29][30]
Baltikum
Breslau, (Wrocław)
Kongeriket Böhmen
Polen Polen 3&503&1387&1 387 3&503&1474&1 474 Breslau, en del av Hertugdømmet Breslau og Kongeriket Böhmen, var ikke sterkt tilknyttet Hansaforbundet, og betalte ikke medlemskapskostnad, og sendte ikke representanter til forbundsmøter. [16][18][20][31][32]
Baltikum
Königsberg (Kaliningrad)
De tyske riddernes ordensstat
Russland Russland 3&503&1340&1 340 Königsberg De tyske riddernes ordensstats hovedstad, og ble Hertugdømmet Preussens hovedstad ved ordenens sekularisering i 1466. hertugdømmet Preussen var et tysk fyrstedømme som var et polsk len fram til dets selvstendighet i 1660 gjennom freden i Oliva. Byen ble omdøpt Kaliningrad i 1946 etter at Østpreussen ble delt mellom Folkerepublikken Polen og Sovjetunionen ved Potsdamkonferansen. [9][16][18][20]
Baltikum
Rīga
Terra Mariana (Livland)
Latvia Latvia 3&503&1282&1 282 Under Livlandskrigen (1558–83), Riga ble en fri riksstad fram til 1581 og freden ved Drohiczyn tildelte Livland til Det polsk-litauiske samveldet, helt til byen ble tatt av svenske styrker under den polsk-svenske krigen (1621-1625). [9][16][17] :82;[18][19][20][33]

:20

Baltikum
Reval (Tallinn)
Terra Mariana (Livland)
Estland Estland 3&503&1285&1 285 Da byen ble med i Hansaforbundet var byen Reval et dansk len, men ble solgt, sammen med resten av Nord-Estland, til den tyske orden i 1346. Etter Livlandskrigen (1558-83) ble Nord-Estland en del av Det svenske imperiet. [34][9][15] :47;[16][17] :81;[18][20]
Baltikum
Dorpat (Tartu)
Terra Mariana (Livland)
Estland Estland 7003128000000000000 1280s Dorpat bispedømme fikk økt selvstendighet innen Terra Mariana. Under Livlandskrigen (1558–83), ble Dorpat en del av Storfyrstedømmet Litauen, og i 1581 en del av Det polsk-litauiske samveldet gjennom freden i Drohiczyn. Byen ble svensk gjennom den polsk-svenske krigen (1621-1625). [34][9][16][18][20]
Westfalen
Köln
Reichsstadt Köln
Tyskland Tyskland 3&503&1669&1 669 Rhin-Westfalens og Nederlands kvarts hovedstad fram til den engelsk-hanseatiske krigen (1470-74), da byen ble underlagt midlertidige handelssanksjoner (Verhanst) et par år i 1475 etter å ha støttet Kongeriket England. Da dette skjedde ble Dortmund kvartens hovedstad. Köln ble også kalt Kurfyrstedømmet Köln (tysk: Kurfürstentum Köln eller Kurköln). I juni 1669 ble den siste hansadagen markert i Lübeck med de siste Hansamedlemmene, blant annet Köln. [9][14][15] :120;[16][18][19]
Westfalen
Dortmund
Reichsstadt Dortmund
Tyskland Tyskland Etter at Köln ble eksludert etter den engelsk-hanseatiske krigen (1470–74) ble Dortmund hovedstaden til Rhin-Westfalens og Nederlands kvart. [9][16][17] :82;[18][19][20]
Westfalen
Deventer
Utrecht bispedømme
Nederland Nederland 3&503&1000&1 000 3&503&1500&1 500 [9][16][18][19][22][35][36][37]

:438

Westfalen
Kampen
Utrecht bispedømme
Nederland Nederland 3&503&1441&1 441 [9][16][18][19][36][37] :433
Westfalen
Groningen
Friesland
Nederland Nederland [9][16][18][22]
Westfalen
Münster
Fyrstbispedømmet Münster
Tyskland Tyskland [9][17] :82;[18][19][20]
Westfalen
Osnabrück
Fyrstbispedømmet Osnabrück
Tyskland Tyskland 7003110000000000000 Det 12. århundre [9][16][18][19][20]
Westfalen
Soest
Reichsstadt Soest
Tyskland Tyskland 3&503&1609&1 609 Byen var en del av Kurfyrstedømmet Köln fram til den ble selvstendig i 1444–49, hvoretter de støttet seg til Hertugdømmet Kleve. [9][16][17] :82;[18][19][20]
Kontor
Novgorod: Peterhof
Republikken Novgorod
Russland Russland 7003150000000000000 1500-tallet Novgorod var et av forbundets hovedkontor (tysk: Kontore), og det som er lengst øst. I 1499 stengte Ivan III, storfyrste av Moskva Peterhoffet; den ble gjenåpnet noen år senere, men forbundets handel i Russland kom seg aldri. [14][15] :47;[16][17] :26, 82;[22][35]
Kontor
Bergen: Bryggen
Norgesveldet
Norge Norge 3&503&1360&1 360 3&503&1775&1 775 Bryggen var et av forbundets hovedkontor (tysk: Kontore). Det ble jevnet med jorden med uhell i 1476. I 1560, ble Bryggens administrasjon tildelt Norge. [14][16][17] :82;[22][35][38][39]
Kontor
Brugge: Hanzekantoor
Grevskapet Flandern
Belgia Belgia Brugge var et av forbundets hovedkontor (tysk: Kontore) fram til det 15. århundre, da sjøveien til byen ble tilslammet; Antwerpens handel blomstret på Brugges bekostning. [15] :47;[16][17] :80;[22][35][37] :134, 176
Kontor
London: Steelyard
Kongeriket England
Storbritannia Storbritannia 3&503&1303&1 303 3&503&1853&1 853 Steelyard var et av forbundets hovedkontor. Kong Edvard I av England tildelte et Carta Mercatoria i 1303. Steelyard ble ødelagt i 1469, og Edvard IV av England fritok handelsmenn fra Köln, noe som førte til den engelsk-hanseatiske krigen (1470-74). Freden i Utrecht avsluttet krigen, og førte til at forbundet kjøpte Steelyard i 1475, og Edvard fornyet forbundets privilegier uten å insistere på gjensidige rettigheter for engelske handelsmenn i Baltikum. Handelsmenn fra London overtalte Elizabeth I av England til å trekke tilbake forbundets privilegier den 13. januar 1598; selv om Steelyard ble gjenopprettet av James I så klarte aldri forbundet å få tilbake fordelene sine. Konsulater fortsatte dog å finne sted, noe som hjalp på kommunikasjon under Napoleonskrigene. [40][15] :47;[16][17] :26, 80–82; [22][35][38][41] :95


Kontor
Antwerpen
Hertugdømmet Brabant
Belgia Belgia Antwerpen ble en av forbundets hovedkontor (tysk: Kontore), særlig etter Brugges vannveier ble tilslammet på 1600-tallet, noe som Antwerpen tjente på, på tross av at de nektet å gi forbundets handelsmenn egne fordeler. Mellom 1312 og 1406 var Antwerpen et markgrevskap, uavhengig Brabant. [16][17] :80;[35]
Kontor Bishop's Lynn (King's Lynn)
Kongeriket England
Storbritannia Storbritannia 3&503&1751&1 751 Det hanseatiske varehuset ble bygget i 1576 som en del av freden i Utrecht, noe som tillot forbundet å etablere et handelsdepot i Lynn for første gang. Det er den eneste gjenværende forbundsbygningen i England. [16][35][41] :95
Kontor
Ipswich
Kongeriket England
Storbritannia Storbritannia [16][35]
Kontor
Malmö
Kongeriket Danmark
Sverige Sverige 7003140000000000000 Det 15. århundre Skåne var dansk til det ble annektert av Sverige gjennom freden i Roskilde i 1658, under Karl Gustav-krigene. [16][35]
Kontor
Falsterbo
Kongeriket Danmark
Sverige Sverige 7003140000000000000 Det 15. århundre Skåne var dansk til det ble annektert av Sverige gjennom freden i Roskilde i 1658, under Karl Gustav-krigene. [16][35]
Kontor
Kaunas
Storfyrstedømmet Litauen
Litauen Litauen 3&503&1441&1 441 I 1398 begynte handelslaug med nære forhold til Hansaforbundet å dukke opp i Kaunas. En avtale med forbundet ble signert i 1441, og hovedkontoret lå i Huset Perkūnas fra 1441 til 1532. [34][16][35]
Kontor
Pleskau (Pskov)
Republikken Pskov
Russland Russland I det 12. og 13. århundre støttet Pskov seg til Republikken Novgorod. Byen ble tatt av den tyske orden i 1241, og befridd av en litauisk prins – på 1300-tallet ble byen en uavhengig republikk. [16][35]
Kontor
Polotsk
Fyrstedømmet Polotsk
Hviterussland Hviterussland Polotsk var et uavhengig fyrstedømmet av Kievriket til det ble selvstendig i 1021. Fra 1240 ble det en litauisk vassal, og ble integrert i storfyrstedømmet i 1307. [16][35]

Havner med en hanseatisk handelspost[rediger | rediger kilde]

Et hanseatisk varehus i King's Lynn – det eneste som eksisterer i England
Oostershuis, et kontor i Antwerpen

Andre byer med et Hansasamfunn[rediger | rediger kilde]

Dagens Hansadager[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Mogens Herman (2000). A comparative study of thirty city-state cultures: an investigation. Royal Danish Academy of Sciences & Letters: Copenhagen Polis Centre (Historisk-filosofiske Skrifter 21). s. 305. 
  2. ^ a b c HansaStore norske leksikon
  3. ^ Braudel, Fernand (17. januar 2002). The Perspective of the World. Volume 3: Civilization and Capitalism, 15th–18th century. Phoenix Press. ISBN 1-84212-289-4. 
  4. ^ History of medieval Colchester
  5. ^ 7. oktober 1754 - fra et hanseatisk kontor til et norsk kontor med hanseater, Arkivverket
  6. ^ a b c Hammel-Kiesow, Rolf (2008). Die Hanse (tysk). Beck. ISBN 3-406-58352-0. 
  7. ^ a b Pfeiffer, Hermannus (2009). Seemacht Deutschland. Die Hanse, Kaiser Wilhelm II. und der neue Maritime Komplex (tysk). Ch. Links Verlag. s. 55. ISBN 3-86153-513-0. 
  8. ^ Mills, Jennifer (1998). «The Hanseatic League in the Eastern Baltic». Encyclopedia of Baltic History (group research project)  . University of Washington. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at Falke, Dr Johannes (1863). Die Hansa als deutsche See- und Handelsmacht. Berlin: F Henschel. s. 62–64. 
  10. ^ Distler, Eva-Marie (2006). Städtebünde im deutschen Spätmittelalter. Eine rechtshistorische Untersuchung zu Begriff, Verfassung und Funktion (tysk). Vittorio Klostermann. s. 55–57. ISBN 3-465-04001-5. 
  11. ^ Fritze, Konrad et al. (1985). Die Geschichte der Hanse (tysk). s. 217. 
  12. ^ a b c d e f g h Natkiel, Richard (1989). Atlas of Maritime History. Smithmark Publishing. s. 33. ISBN 0-8317-0485-3. 
  13. ^ Michael Keating,Regions and regionalism in Europe, 2004, Edward Elgar Publishing, pages 47 og 120
  14. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Natkiel
  15. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Keating
  16. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax Jotischky, Andrew (2005). The Penguin Historical Atlas of the Medieval World. Penguin Books. s. 122–23. ISBN 978-0-14-101449-4. 
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Holborn, Hajo (1982). A History of Modern Germany: The Reformation. Princeton University Press. s. 32, 74, 80–82. ISBN 0-691-00795-0. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb Dollinger, Philippe (2000). The German Hansa. Stanford University Press. s. ix–x. ISBN 0-8047-0742-1. Besøkt 15. mai 2011. 
  19. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae Barthold, Dr Friedrich Wilhelm (1862). Geschichte der Deutschen Hanse [History of the German Hansa]. Leizig: TD Weigel. s. 35 and 496–7. 
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj Schäfer, D (2010). Die deutsche Hanse [The German Hanseatic League]. Reprint-Verlag-Leipzig. s. page 37. ISBN 978-3-8262-1933-7. 
  21. ^ a b c d e f g Wernicke, Horst (2007). «Die Hansestädte an der Oder». I Schlögel, Karl; Halicka, Beata. Oder-Odra. Blicke auf einen europäischen Strom (tysk). Lang. s. 137–48; here p. 142. ISBN 3-631-56149-0. 
  22. ^ a b c d e f g h i j k l m n Mehler, Natascha (2009). «The Perception and Interpretation of Hanseatic Material Culture in the North Atlantic: Problems and Suggestions» (PDF). Journal of the North Atlantic (Special Volume 1: Archaeologies of the Early Modern North Atlantic), s. 89–108. 
  23. ^ «Stralsund». Encyclopædia Britannica. 2011. 
  24. ^ a b c d e f Buchholz, Werner et al. (1999). Pommern (tysk). Siedler. s. 120. ISBN 3-88680-272-8. 
  25. ^ «Varför ruinerades Visby» [Why is Visby ruined]. Goteinfo.com (svensk). Besøkt 30. april 2011. 
  26. ^ a b c d Bedford, Neil (2008). Poland. Lonely Planet. s. 403, 436, 452 and 476. ISBN 978-1-74104-479-9. 
  27. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Blum.C3.B3wna
  28. ^ Alma Mater (109). Kraków: Jagiellonian University. 2008. s. 6. 
  29. ^ Carter, Francis W. (1994). Trade and urban development in Poland. An economic geography of Cracow, from its origins to 1795, Volume 20. Cambridge studies in historical geography. Cambridge University Press. s. 70–71, 100–02. ISBN 0-521-41239-0. 
  30. ^ Jelicz, Antonina (1966). Życie codzienne w średniowiecznym Krakowie: wiek XIII–XV [Everyday life in medieval Krakow: 13th–15th century]. Państwowy Instytut Wydawniczy. 
  31. ^ Gilewska-Dubis, Janina (2000). Życie codzienne mieszczan wrocławskich w dobie średniowiecza [Everyday life of citizens of Wrocław during medieval times]. Wydawnictwo Dolnośląskie. s. 160. 
  32. ^ Buśko, Cezary (2001). Historia Wrocławia: Od pradziejów do końca czasów habsburskich [Wrocław History: From Prehistory to the end of the Habsburg era]. Wydawnictwo Dolnośląskie. s. 152. 
  33. ^ a b Turnbull, Stephen R (2004). Crusader castles of the Teutonic Knights: The stone castles of Latvia and Estonia 1185–1560. Osprey Publishing. s. pages 20 and 60. ISBN 978-1-84176-712-3. 
  34. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mills
  35. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad Mehler, Natascha (2011). «Hansefahrer im hohen Norden» (PDF). epoc (2), s. 16–25, particularly 20 and 21. 
  36. ^ a b c d e f g ver Berkmoes, Ryan (2010). The Netherlands. Lonely Planet. s. 255. ISBN 978-1-74104-925-1. 
  37. ^ a b c d e f g h i McDonald, George (2009). Frommer's Belgium, Holland & Luxembourg, 11th Edition. Frommers. s. pages 134, 176, 397, 432–38. ISBN 978-0-470-38227-1. 
  38. ^ a b Mal:EB1911
  39. ^ a b c d e Mehler, Natascha (April 2009). «HANSA: The Hanseatic Expansion in the North Atlantic». University of Vienna. Besøkt 15. mai 2011. 
  40. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dollinger2000_tensions
  41. ^ a b c d Ward, Adolphus William. Collected Papers Historical, Literary, Travel and Miscellaneous. s. pages 95 and 391. 
  42. ^ Mitchell, Alex. «The Old Burghs Of Aberdeen». Aberdeen Civic Society. Besøkt 1. mai 2011. 
  43. ^ Merriam-Webster, Inc (1997). Merriam-Webster's geographical dictionary. Merriam-Webster, Inc. s. 74–75. ISBN 978-0-87779-546-9. 
  44. ^ Miruß, Alexander (1838). Das See-Recht und die Fluß-Schifffahrt nach den Preußischen Gesetzen. Leipzig: JC Hinrichsschen Buchhandlung. s. 17. Besøkt 2. mai 2011. 
  45. ^ «Göttingen». Encyclopædia Brittanica. Besøkt 2. mai 2011. 
  46. ^ Gardiner, Mark (2010). «The Hanseatic trading site at Gunnister Voe, Shetland» (PDF). Post-Medieval Archaeology, 44 (2), s. 347–49. 
  47. ^ Bjarnadóttir, Kristín (2006). «Mathematical Education in Iceland in Historical Context» (PDF). Roskilde University. s. 52. ISSN 0106-6242. Besøkt 2. mai 2011. 
  48. ^ Wild, Albert (1862). Die Niederlande: ihre Vergangenheit und Gegenwart, Volume 2 [The Netherlands: its past and present, Volume 2]. Wigand. s. page 250. 
  49. ^ a b Dollinger, Philippe (2000). The German Hansa. Routledge. s. pages 128 and 352. ISBN 978-0-415-19073-2. 
  50. ^ «History of Koknese». Koknese official website. 10. januar 2011. Besøkt 15. mai 2011. 
  51. ^ «Collector Coin Koknese». National Bank of Latvia. Besøkt 15. mai 2011. 
  52. ^ Könnecke, Jochen (2005). Lettland [Lithuania]. DuMont Reiseverlag. s. pages 23, 26–7 and 161. ISBN 978-3-7701-6386-1. 
  53. ^ Mehler, Natascha (oktober 2010). «The Operation of International Trade in Iceland and Shetland (c. 1400–1700)». University of Vienna. Besøkt 15. mai 2011. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]