Laksevåg kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laksevåg kirke
Foto: Nina Aldin Thune
OmrådeBergen kommune
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeår1875 Vigslet: 12/5-1875
EndringerRestaurert i 1920
Arkitektur
PeriodeNyrokokko
ArkitektPeter Andreas Blix (utkast), Theodor August Fromholz (bearbeidet)
ByggematerialeTre
Tårnmot nord
PortalTreportal ved inngangen
Korrettavsluttet kor mot sør
Skiptreskipet hallkirke
Kirkerommet
Prekestolåttekantet prekestol på bred åttekantet fot.
Døpefontav marmor fra 1875.
AlterAltertavle Glassmaleri signert Per Vigeland 1925
Plasser432
DiverseStor veggdekorasjon fra 1924 signert Mons Breidvik. Orgel: Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy 1970

Kirkeklokker: To klokker, en fra Bochumer Verein Gussstahlfabrik 1875,

en fra O. Olsen & Sønn klokkestøperi Nauen, Tønsberg 1948
Beliggenhet
Kart
Laksevåg kirke
60°23′09″N 5°18′02″Ø

Laksevåg kirke er en langkirke fra 187475 i Bergen kommune.

Kirken ble innviet 12. mai 1875 av biskop Peter Hersleb Birkeland og Johan Fritzner Greve.[1] Den ligger ved sjøen i Kirkebukten på Laksevåg. Tomten var en gave fra enkefru Constance Janson som eide Damsgård hovedgård.[1] Da kirken ble bygget, var Laksevåg en del av Askøy sogn. Først ni år senere da Laksevåg ble egen kommune, ble Laksevåg eget sogn. I 1915 ble sognet omgjort til prestegjeld. Kirken lå opprinnelig nær strandkanten, med et trappeanlegg og en vei på nordsiden. Siden er det fylt på masse i strandområdet, og trappeanlegget er borte. Laksevåg kirke har ikke kirkegård i nærheten, men deler kirkegård sammen med og ved Nygård kirke.

Bygget[rediger | rediger kilde]

Kirken er bygget som en treskipet hallkirke med tårn mot nord, og enskipet, rettavsluttet kor mot sør etter et utkast av arkitekt Peter Andreas Blix. Utkastet ble bearbeidet av arkitekt Theodor August Fromholz. Byggmester var Askild Aase.[1] I perioden 1919 til 1935 fikk kirken flere ombygninger. Langskipet ble forlenget, og det frittstående tårnet ble bygd inn som takrytter. Tidligere hovedinngang i nord ble lukket, og bygningen fikk forhall med hovedportal og inngangsparti. Langhusgavlens større bredde ble markert av små sakristilignende sidebygninger, i 1975 forlenget sørover. Koret er etter ombyggingen polygonalt avsluttet. Sakristiet øst for koret er opprinnelig, mens det på vestsiden er fra 1885. På østsiden er også menighetshus med en fløy nordover som ble tilføyd i 1993.

Etter hvert som menigheten vokste både i geografisk utstrekning og antall medlemmer, kom det mange klager på kirkerommet som både var altfor trangt og dårlig oppvarmet om vinteren. I 1921 kunne man endelig slå opp kirkedørene for kirken i sin nåværende skikkelse, utvidet og prydet med et nytt, nybarokt kobberspir med værhane, en gave fra Laxevaag Maskin- og Jernskibsbyggeris arbeidere. Disse hadde banket til kobberet i ledige stunder. Lysestakene på alteret var en gave fra skipsverftets arbeidere, og kirkens første orgel var en gave fra en kvinneforening. Laksevåg kirke har dannet ramme også for katolske som for protestantiske gudstjenester for tysk militær under andre verdenskrig.. Mat ble delt ut til trengende herfra, og Danskehjelpen hadde matlager her. Flere allierte angrep på Laksevåg høsten 1944 forårsaket store skader på kirkebygget, mens inventaret ble lagret trygt i Strandebarm. Frem til frigjøringen i mai 1945 lånte menigheten St. Markus kirke i stedet. Etter krigen var det mye å ta fatt på, ikke minst hadde kirkeklokken sprukket. En anonym giver betalte for ny kirkeklokke, og verftsarbeiderne sørget for å henge den opp.[2] En gang var den nå hundre år gamle kirken en hjørnestein i et travelt industrisamfunn, f.eks. var det sognepresten Georg Fredrik Tybring som tok initiativ til lokal speidergruppe for jenter.[3] I dag er industrien forsvunnet, men Laksevåg kirke står der som før.

Tårnet[rediger | rediger kilde]

Kirketårnet var først frittstående del med inngang til kirken. Originalt hadde tårnet to vinduer i øst og vest og et noe mindre vindu mot nord i mellometasjen over kirkens hovedinngang. Tårnhetten hadde form av en inntrukket, spiss åttekantet pyramide med fire små fremstikkende arker over en firesidet nedre del. Etter ombygging og utvidelse av kirken på starten av 1900-tallet ble tårnet omsluttet av kirkebygget, slik at det gir inntrykk av å være en takrytter. Forlengelsen av kirken ga en en bred forhall med hovedportal og inngangsparti i gatenivå foran den gamle tårnfronten og en femtrinns trapp på hver side av dette partiet opp til et hellelagt gangområde utenfor nye innganger til den eldre tårnfoten. På hver side av tårnfoten ble det anlagt flankerende rom med trapper som fører opp til tårnets annenetasje og til orgelgalleriet. På loftet i tårnet står to vinduer med glassmalerier som fremstiller henholdsvis engel og ørn. Tårnets annenetasje har et vindu med englehode[4].

Tårnet har kobberspir på kuleformet hjelm. Spiret er hovedsakelig laget i kobber, men er belagt med bladgull. Værhanen kom på plass etter en omfattende ombygging i 1921, som en gave fra Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri[5].

Kirkespiret til Laksevåg kirke ble ødelagt under en storm våren 2015[6]. Også under et uvær 30. januar 2022 knakk kirkespiret som følge av sterk vind, og slik at spiret og værhanen ble hengende ned fra kirketårnet[7][8].

Interiør[rediger | rediger kilde]

Interiøret er gjennomført i nybarokk stil, og treets materialstruktur er fremhevet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. I sør åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. På korbjelken er en kalvariegruppe. Prekestolen står i korbuens venstrekant, og like ved siden av står en lesepult. Døpefonten er fra 1875.

Blant motivene på veggmaleriene ses en felespillende engel.[9] Dette motivet er unikt, ettersom felen ble regnet som djevelens instrument.[10]

Dekor[rediger | rediger kilde]

Kirken har ikke altertavle, men tre vinduer i koret har glassmalerier av Per Vigeland og fungerer som blikkfang. Motivet i midtvinduet viser Kristi gjenkomst. Også skipets vinduer har glassmalerier. Disse er usignert, men skal være laget av Bernhard Greve.[11] Skulpturen over kirkedøra er laget av treskjæreren Odd Ystanes (1885–1968), som gikk i lære hos Lars Kinsarvik. Korsfestelsesgruppen som står på en trabasbjelke over koråpningen er umalt tre, skåret av Jacob Helle. Søylerader gjør kirkerommet treskipet, og på sideskipenes sørvegger er malerier. Bildet i øst er malt av Bjørn Tvedt i 1975 og viser Jesu inntog i Jerusalempalmesøndag. Bildet i vest er malt av Karl Uchermann og viser nedtagelsen fra korset. Dette ble opprinnelig brukt som alterbilde. Korets langvegger har bilder og dekorasjoner malt av Per Vigeland.

Orgelet[rediger | rediger kilde]

Laksevåg kirke fikk sitt første orgel i 1878. Det var levert av Brantzeg orgelfabrik, Kristiania, og hadde 4 stemmer. I 1918 ble dette solgt til Vefring kirke i Sunnfjord, og ble erstattet av et orgel på 20 stemmer, 2 manualer og pedal fra Walcher & Co, Ludwigsburg, Tyskland. Orgelfronten ble utført i Tyskland etter tegning av arkitekt Georg Greve. Etter 50 år ble det i 1968 besluttet å kjøpe et nytt orgel, og dette ble innviet i 1970. Det hadde 30 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Mekanisk overføring til hovedverk, svellverk, ryggpositiv og pedalverk. Orgelet ble levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy. Den tidligere orgelfronten er bevart. Dette orgelet ble besluttet solgt i 2013, et nytt orgel kom på plass i 2016.

Klokker[rediger | rediger kilde]

Kirken har to klokker. En stålklokke levert av Bochumer Verein Gussstahlfabrik i 1875, ifølge innskrift på klokken. Diameter på denne klokken er 83 cm, høyde 76 cm. Den andre klokken ble levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen, Tønsberg i 1948, med innskriften «Ett er nødvendig Luk. 10,49».[1] Diameter er 67 cm, høyden er 63 cm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Knudsen, 1950, s. 6
  2. ^ Nicholas H. Møllerhaug: «Platearbeidar-katedralen i Kirkebukten», Bergensavisen 13. februar 2021
  3. ^ Speiderne på Laksevåg
  4. ^ «Laksevåg kirke – Norges Kirker». norgeskirker.no. Besøkt 6. februar 2022. 
  5. ^ MØLLERHAUG, NICHOLAS H. (13. februar 2021). «(+) Platearbeidar-katedralen». Bergensavisen (norsk). Besøkt 5. februar 2022. 
  6. ^ Grendstad, Ingvild (9. oktober 2015). «Værhanen kan vise vei igjen». Bergensavisen (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  7. ^ NRK (30. januar 2022). «Evakuerer Laksevåg kirke». NRK. Besøkt 5. februar 2022. 
  8. ^ Myredal, Mats (3. februar 2022). «(+) Folkekjær værhane skal opp igjen snarest mulig». Bergensavisen (norsk). Besøkt 5. februar 2022. 
  9. ^ [1] Foto i Bergens Tidende
  10. ^ «Even Finsrud: «Fela som var stemt av fanden sjøl»». Arkivert fra originalen 4. oktober 2021. Besøkt 4. oktober 2021. 
  11. ^ «Per Vigeland». Norske kirker. Besøkt 5. mars 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Knudsen, Fredrik (1950). Laksevåg kirke 75 år : 1875-1950. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]