Ulrikstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ulrikstunnelen
Ulrikstunnelen
Bilde tatt fra Arna

Type:Jernbanetunnel
Sted:Bergen
Bane:Bergensbanen
Strekning:Bergen stasjonArna stasjon
Eier:Bane NOR
Åpnet:1. august 1964
Lengde:7 670 m
Antall løp:1 (+ 1 under bygging)
Spor:1 (+ 1 under bygging)
Tunnelprofil:T9

Koordinater: 60°23′49″N 5°24′43″Ø Ulrikstunnelen er en 7670 meter lang ensporet jernbanetunnel langs Bergensbanen som går under den nordlige delen av Ulriken, mellom Bergen stasjon og Arna stasjon.

Ideén om en tunnel under Ulriken ble første gang presentert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Vossebanen ble i stedet lagt om Nesttun med forbindelse til Nesttun–Osbanen. Det ble i 1904, 1918 og 1937 presentert nye tunnelplaner som en forkortelse av den eksisterende jernbanen, men planene ble ikke gjennomført. Planene om å bygge tunnelen ble vedtatt i 1956, etter initiativ fra Fritz Rieber. Byggingen startet i september 1959, med gjennomslag i februar 1963. Tunnelen åpnet 1. august 1964, samtidig med Arnanipatunnelen og Arna stasjon. Prosjektet gjorde Bergensbanen 21 km kortere og de daværende strekningene om Nesttun og om Garnes ble lagt ned. Strekningen Garnes-Midttun vedlikeholdes som museum av Gamle Vossebanen.

I 2013 startet byggingen av et nytt tunnelløp, som fikk gjennomslag i august 2017. Utbyggingen er planlagt ferdig i 2024 og skal gi strekningen dobbeltspor i to enkle tunnelløp.[1] Ulrikstunnelen er en av Norges lengste jernbanetunneler.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene[rediger | rediger kilde]

Allerede under planleggingen av Bergensbanen i 1870-årene ble det foreslått å bygge en jernbanetunnel igjennom Borgaskaret på Ulriken. Planen var å bygge en 2,8 km lang tunnel til Isdalen. Planene ble vraket, fordi en mente at en trasé gjennom Fana ville gi større lokaltrafikk og bedre lønnsomhet for prosjektet.[2]

I forbindelse med ombyggingen til normalspor på Vossebanen i 1904 ble planene igjen tatt opp, og omfattet da en 4,8 km lang tunnel mellom Bergen og Haukeland. Planene ble på nytt lagt vekk, fordi lokaltrafikken ble ansett som svært viktig og en ønsket derfor å prioritere den eksisterende strekningen.[2]

I forbindelse med at Drammensbanen ble elektrifisert, la Statsbanenes Hovedstyre i 1918 fram idéen om å elektrifisere Bergensbanen. En del av planene var at det samtidig skulle bygges en dobbeltsporet bane mellom Bergen og Arna, over Nesttun. Tanken ble avvist av Arbeidsdepartementet, som relanserte idéen om å heller bygge en enkeltsporet bane igjennom Ulriken.[3] Begge planene ble funnet for kostbare og ble dermed skrinlagt i 1920.[4]

Sommeren 1937 ble planene om en tunnel gjennom Ulriken tatt opp igjen. I mellomkrigstiden var det en sterk nedgang i lokaltrafikken mellom Bergen og Nestun, noe som førte til dårlig økonomi på strekningen. Dette var en konsekvens av at Bergens sporvei hadde forlenget trikkelinjen opp til Minde i 1932. Samtidig ble strekningen trafikkert av tre konkurrerende busselskaper.[4] Det var på samme tid en sterk økning i lokaltrafikken mellom Bergen og Arna. Det ble foreslått å bygge en 5,3 km lang tunnel mellom Bergen og Espeland. Elektrifiseringsnemnda tok også opp spørsmålet om en tunnel og foreslo å bygge en 7,38 km lang tunnel mellom Bergen og Arna. Banen skulle deretter fortsette gjennom Arnanipa i en ca. 2 km lang tunnel til Tunestveit. Planene skulle koste 7,2 millioner kroner. Planene ble derimot satt opp mot kostnaden av å elektrifisere Vossebanen, som ble beregnet å koste 5,4 millioner. En elektrifisering ville løse problemene med mye røyk i de mange tunnelen, mens en forkortning med nye tunneler ville øke banens verdi og attraktivitet.[5]

Tidligere Stortingsrepresentant Henrik Ameln argumenterte med at de måtte være beskjedne i sine krav hvis de skulle oppnå en utbygging av Vossebanen. Han var forkjemper for en tunnel gjennom Ulriken, og mente dette ville gjøre jernbanen populær blant turistene som ankom med Englands-båten.[6] Elektrifiseringsnemnda innså risikoen for at planene igjen skulle bli skrinlagt. De ba derfor kommunene langs Vossebanen om å ta stilling til hvilken av planene de foretrakk. Kommunene ytret et ønske om å fortsatt satse på elektrifisering av banen, heller enn en tunnel gjennom Ulriken. Etter et møte mellom Elektrifiseringsnemnda, statsminister Johan Nygaardsvold og finansminister Kornelius Bergsvik ble det besluttet at alle herredene i distriktet skulle få uttale seg i saken. Dette fordi det ble sett på som et viktig veivalg for Bergensbanen. Svaret ble at samtlige herreder også stemte for en elektrifisering av Vossebanen og videre for resten av Bergensbanen. Blant argumentene var å øke banens komfort, samt at dette ville gjøre banen mer attraktiv for turister.[7] Tunnelprosjektet derfor ble formelt skrinlagt i mai 1938.[2]

Planlegging og bygging[rediger | rediger kilde]

Ulrikstunnelens vestre tunnelinnslag under byggingen i 1960.

Jernbanekommisjonen av 1949 la i februar 1953 fram en innstilling om avkorting av Bergensbanen ved å bygge Ulrikstunnelen og Ringeriksbanen.[2] Prosjektene var prioritert som henholdsvis nr. 2 og nr. 5 i planen, etter en jernbane mellom Lillehammer og Gjøvik, med Grefsen–Bestum og Øra-linjen på 3. og 4. plass.[8] Ulrikstunnelen hadde da en anslått kostnad på 26 millioner kroner (1951).[9] 22. september 1954 sendte bergensmannen Fritz Rieber brev til Samferdselsdepartementet med en idé om privat finansiering for innkorting av Bergensbanen. Prosjektet skulle omfatte bygging av Ulrikstunnelen, elektrifisering mellom Voss og Hønefoss, og bygging av Ringeriksbanen. Prosjektet skulle finansieres av et privat aksjeselskap og betales med en billettavgift over 20 år, som var lik reduksjonen i billettprisen på grunn av kortere bane. Kostnadene var beregnet til 100 millioner kroner, og skulle føre til 10 millioner i reduksjon i årlige driftskostnader.[8] I løpet av tjue år skulle gjelden være nedbetalt.

Forslaget ble opprinnelig vedtatt av Stortinget i 1955, men endret etter ett år, slik at Ringeriksbanen ble tatt ut av planene. Planene om å bygge Ulrikstunnelen ble til slutt vedtatt av Stortinget 13. desember 1956.[10] Statsminister Trygve Bratteli kommenterte i den forbindelse at en privat gjeldsfinansiering vil måtte konkurrere med gjeld tatt opp av regjeringen på andre jernbaneprosjekter, siden politikerne måtte se den nasjonale økonomien som helhet, og at privat finansiering ikke ville gjøre at flere baner kunne bygges.[11] En anleggskapital på 50 millioner kroner ble til slutt stilt til disposisjon fra Finansieringsinstituttet. En forutsetning for planen, var at det meste av arbeidet ble satt ut til private aktører.[10]

Åpningen av Ulrikstunnelen 1. august 1964 kl. 16:20. Ragnar Blomdal, stasjonsmester i Arna, står ved lokomotivet.

I september 1959 begynte arbeidet med å anlegge tunnelen gjennom Ulriken. Prosjektet omfattet også en tunnel gjennom Arnanipa og den korte Tunestveidttunnelen, samt en ny jernbanestasjon i Arna. Gjennomslag for tunnelen var 9. februar 1963. Massene fra tunnelene ble brukt til utfylling av området rundt Arna stasjon, til nytt kaianlegg i Arna og til utfylling av Store Lungegårdsvannet. Strekningen ble åpnet for prøvekjøring 29. mai 1964 og ble offisielt åpnet 1. august samme år av samferdselsminister Erik Himle.[10][12] Da den ble åpnet, var tunnelen Norges tredje lengste jernbanetunnel og den lengste tunnelen på Bergensbanen. Den nye jernbanestrekningen gjorde Bergensbanen 21075 meter kortere og førte til at strekningen over Nesttun ble lagt ned.[13] Tunnelen kostet ca. 50 millioner å bygge.[14]

Dobbeltspor[rediger | rediger kilde]

Tunnelens løp mellom Arna og Bergen sentrum skissert på flyfoto.

NSB leverte i 1992 en utredning om å utvide Ulrikstunnelen til dobbeltspor ved å bygge en ny enkeltsporet tunnel. Utredningen ble levert i forbindelse med forarbeidet til Norsk Jernbaneplan 1994–97, fordi den teoretiske kapasiteten for tunnelen var sprengt og trafikken mellom Arna og Bergen hadde passert én million passasjerer i 1991. Den hadde heller ingen rømningsveier utenom selve tunnelløpet. Det ble foreslått tre alternativer for en ny tunnel, der alle tre alternativer gikk parallelt med den gamle tunnelen, men hadde forskjellige plasseringer på tunnelinnslaget i Fløen (ved Store Lungegårdsvann) på Bergens-siden. Tunnelen var beregnet å koste 270 millioner kroner (1992) og skulle ha en byggetid på 2–3 år.[15][16]

Hovedplanen for strekningen ble lagt fram i november 1995. Melding om konsekvensutredning ble lagt fram i juni 2000 og godkjent utredningsprogram forelå 5. april 2001.[17] Tunnelen ble konsekvensutredet første gang i 2005 av Jernbaneverket. De foreslo to alternativer, ett med en ny togtunnel parallelt med dagens tunnel og ett med en utvidelse av dagens togtunnel til dobbelspor. Førstnevnte ble anbefalt fordi det ga minst konsekvenser for eksisterende togtrafikk i anleggsperioden. Begge alternativene skulle koste mellom 700 og 800 millioner kroner. Det ble også vurdert en trasé med en lengre tunnel og stasjon ved Haukeland sykehus. Denne ble valgt bort fordi kostnaden ble for høy og at kollektivtilbudet ble vurdert som tilstrekkelig, slik det var på det tidspunktet.[18]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen og Jernbaneverket utarbeidet i 2007 en konseptvalgutredning for hvordan infrastrukturen mellom Bergen og Arna kunne utbedres. Denne ble kvalitetssikret i 2008, med anbefaling om å bygge en veitunnel i stedet for en ny jernbanetunnel under Ulriken. Anbefalingen ble ikke tatt til følge, og Samferdselsdepartementet avgjorde i februar 2009 at det skal bygges dobbeltspor på jernbanen mellom Arna og Bergen sentrum før det bygges veitunnel på strekningen. Jernbaneverket uttalte i forbindelse med planleggingen at strekningen fra Bergen til Arna er den enkeltsporstrekning i Nord-Europa med størst trafikk. Daglig trafikkeres strekningen av til sammen opptil 120 tog i døgnet, noe som gjør at kapasiteten på strekningen var fullt utnyttet.[19] Prosjektet ble lagt inn i nasjonal transportplan 2010–2019, med planlagt oppstart i første fireårsperiode og med planlagt ferdigstilling i siste seksårsperiode. Prosjektet, som var en forlengelse det eksisterende prosjektet Bergen-Fløen, omfatter også en ombygging og utvidelse av Arna stasjon. Utbyggingen ble beregnet til å koste 1,5 milliarder kroner (2009).[20]

Reguleringsplanen for strekningen ble vedtatt i februar 2012. I november 2012 ble det bestemt at det skulle vurderes å bruke tunnelboremaskin (TBM) til å drive tunnelen, som alternativ til tradisjonell sprenging. Anbudsprosessen ble derfor utsatt og utlysningen utformet slik at entreprenører skulle stå fritt til å foreslå drivemetode selv.[21]

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Gjennombrudd i Ulrikstunnelen 29. august 2017. Boremaskinen «Ulrikke» kommer til syne ved Fløen i Bergen.
Gjennombrudd i Ulrikstunnelens andre løp 29. august 2017

Oppstart på dobbeltsporprosjektet skjedde i 2013. De 765 første meterne av den nye tunnelen ble sprengt på tradisjonelt vis, mens resten ble drevet av tunnelboremaskinen (TBM) «Ulrikke».[22] Ulrikke var på det tidspunktet den største boremaskin brukt i en samferdselstunnel i Norge og dette var første gang en jernbanetunnel har blitt boret i fullprofil i Norge. TBM-en hadde en diameter på 9,33 meter, en totallengde på 155 meter og veide 1800 tonn. Borehodet veide alene 265 tonn og hadde en fremdrift på 10 til 30 meter i døgnet. Den hadde en motorkraft på 5600 kW, der borehodet presses med en kraft på 2700 tonn mot kuttflaten. Selve boret ble fulgt av en maskin som sprøytet betong på tunnelveggen og et transportbånd som fraktet ut tunnelmassen.[23] Det ble tatt ut 470 000 m³ fjell for å bygge tunnelen,[24] noe som tilsvarer omkring 200 lastebillass daglig mens arbeidet pågikk. Fordi tunnelveggene ble sprøytet med betong bak borehodet, ble profilen for trang til at borehodet kunne rygges ut og måtte demonteres på Bergens-siden.[25] Tunnelen ble ferdig gjennomboret 29. august 2017 etter at arbeidet begynte i desember 2015. Tunnelen ble boret fra Arna til Bergen sentrum ved Store Lungegårdsvann.[26][27]

Massen fra tunnelen har blant annet blitt brukt til å dekke til den forurensede fjordbunnen på Laksevåg. Tunnelmassene ble lagt ut i opp til 50 cm tykt lag.[28] Tunnelmasse ble også lagt i Store Lungegårdsvann for å utvide områdene ved svømmehallen ADO Arena.[29]

Det nye tunnelløpet har et tversnitt på 68 og en diameter på 9,07 meter. Det er tverrforbindelser mellom tunnelløpene hver 500. meter. Det nye tunnelløpet er planlagt å åpne for trafikk i 2020. Det andre tunnelløpet skal da stenges og rehabiliteres. Dobbeltsporet skal ifølge planen være klart for trafikk mot slutten av 2022.[22]

Trasé[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KDSTa.svg Skoltegrunnskaien
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BUE.svg 585 Bontelabo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eABZg+l.svg sidespor til Skutevik og Slaktehuset i Sandviken
BSicon KDSTa.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon .svgBSicon .svg Dokken
BSicon BUE.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Riksvei 555.svg O.J. Brochs gate
BSicon tSTRa.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon KBHFa.svgBSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg 492,30 km Bergen stasjon (1913) 3,9 moh.
BSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon tSTRe.svgBSicon .svgBSicon .svg Havnebane nord (1421 m, 1921)
BSicon tSTRl.svgBSicon .svgBSicon STR+r.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon STRr.svg
BSicon .svgBSicon tSTRq.svgBSicon PORTALr.svg
Nygårdsparken (ca. 150 m)
BSicon .svgBSicon BUE.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Riksvei E 16.svg Fjøsangerveien
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon .svgBSicon .svg Riksvei E 16.svg Riksvei E 39.svg Åsaneveien
BSicon .svgBSicon DST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Nygårdstangen terminal
BSicon STRl.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svg
BSicon .svgBSicon hSKRZ-E.svgBSicon .svg Møllendalsveien
BSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon .svg Ulrikstunnelen
BSicon .svgBSicon tSTRe.svgBSicon .svg
BSicon .svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon .svg Riksvei E 16.svg Arnavegen
BSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svgBSicon .svg Reiane
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg Arna stasjon
BSicon .svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.bygdanytt.no/nyheter/i/m6Lw9E/Dobbeltsporet-klart-i-2024
  2. ^ a b c d Aspenberg (1999) s. 51-52
  3. ^ Holøs (1984) s. 93
  4. ^ a b Strand (1964) s. 16
  5. ^ Strand (1964) s. 7
  6. ^ Strand (1964) s. 20
  7. ^ Strand (1964) s. 18-19
  8. ^ a b Strand (1964) s. 45
  9. ^ Bergensbanens forkortelse (1954) s. 37
  10. ^ a b c Holøs (1984) s. 99-102
  11. ^ Rodland (1999) s. 98–102
  12. ^ Bjerke (2004) s. 12
  13. ^ Bjerke (2004) s. 134
  14. ^ Kongstanke (1964) s. 46
  15. ^ «Ulrikstunnelen sprengt - ny tunnel må sprenges». Bergens Tidende morgenutgave. 28. mai 2008. 
  16. ^ https://www.nrk.no/hordaland/far-238-lastebiler-fulle-av-stein-gjennom-nabolaget-hver-dag-1.12287514
  17. ^ «St.prp. nr. 1 (Statsbudsjett 2005) for Samferdselsdepartementet» (PDF). Finansdepartementet. 10. september 2004. Besøkt 5. september 2017. 
  18. ^ «Dobbeltspor Arna-Fløen Konsekvensutredning» (PDF). Jernbaneverket. 2005. Besøkt 5. september 2017. 
  19. ^ «Rådgiverkontrakt for Ulriken til Norconsult». Jernbaneverket. 28. juli 2014. Besøkt 30. august 2017. 
  20. ^ «Nasjonal transportplan 2010–2019». Samferdselsdepartementet. 13. mars 2009. Besøkt 30. august 2017. 
  21. ^ «Vurderer bruk av tunnelboremaskin i Bergen». Jernbaneverket. 20. desember 2012. Besøkt 19. september 2017. 
  22. ^ a b «Mer om prosjektet». Bane NOR. 31. august 2016. Besøkt 30. august 2017. 
  23. ^ «Overtok Ulrikens TBM i Tyskland». Bane NOR. 28. mai 2015. Besøkt 30. august 2017. 
  24. ^ «Ulrikstunnelen». Byggeindustrien. 1. juni 2017. s. 45. 
  25. ^ «Rett bak dette skjoldet borer maskinen ny tunnel gjennom Ulriken». Teknisk Ukeblad (norsk). 12. april 2016. Besøkt 6. januar 2018. 
  26. ^ «I dag kommer Ulrikke ut av berget». Bergens Tidende. Besøkt 29. august 2017. 
  27. ^ «Se gjennombruddet for ny tunnel på Bergensbanen: – En stor begivenhet». NRK (norsk). 29. august 2017. Besøkt 30. august 2017. 
  28. ^ «Nordrevågen i Bergen skal dekkes til». NRK (norsk). 15.04.2017. Besøkt 30. august 2017. 
  29. ^ «Bergensavisen - Her skal de bygge gangbro til 60 millioner». Bergensavisen (norsk). 6. april 2016. Besøkt 6. januar 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]