Ulrikstunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ulrikstunnelen
Ulrikstunnelen
Bilde tatt fra Arna

Type:Jernbanetunnel
Bane:Bergensbanen
Strekning:Bergen stasjonArna stasjon
Åpnet:1. august 1964
Lengde:7 670 m
Spor:1

Ulrikstunnelen er en 7670 meter lang jernbanetunnel langs Bergensbanen som går under den nordlige delen av Ulriken, mellom Bergen stasjon og Arna stasjon. Før tunnelen stod ferdig i 1964 gikk toget over Nesttun. Tunnelen har ett spor, nytt tunnelløp ble boret ferdig i 2017 og skal gi strekningen dobbeltspor.

Ulrikstunnelen er en av Norges lengste jernbanetunneler.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene[rediger | rediger kilde]

Allerede under planleggingen av Bergensbanen i 1870-årene, ble det foreslått å bygge en jernbanetunnel igjennom Borgaskaret på Ulriken. Planen var å bygge en 2,8 km lang tunnel til Isdalen. Planene ble vraket, fordi en mente at en trasé gjennom Fana ville gi større lokaltrafikk og bedre lønnsomhet for prosjektet.[1]

I forbindelse ombyggingen til normalspor på Vossebanen i 1904, ble planene igjen tatt opp og omfattet da en 4,8 km lang tunnel mellom Bergen og Haukeland. Planene ble på nytt droppet, fordi lokaltrafikken ble ansett som svært viktig og en ønsket derfor å prioritere den eksisterende strekningen.[1]

Da Drammensbanen ble elektrifisert, tok Statsbanenes Hovedstyre opp idéen om å elektrifisere Bergensbanen, samtidig som det skulle bygges en dobbeltsporet bane over Nesttun. Tanken ble avvist av Arbeidsdepartementet, som relanserte idéen om å heller bygge en enkeltsporet bane igjennom Ulriken.[2]

I mellomkrigstiden var det en sterk økning i lokaltrafikken mellom Bergen og Arna. Dette førte til at spørsmålet om en tunnel gjennom Ulriken ble tatt opp igjen, for å avlaste lokaltrafikken. Det ble foreslått å bygge en 5,3 km lang tunnel mellom Bergen og Espeland. Elektrifiseringsnemnda tok også opp spørsmålet om en tunnel og foreslo å bygge en 7,38 km lang tunnel mellom Bergen og Arna. Banen skulle deretter fortsette gjennom Arnanipa i en ca. 2 km lang tunnel til Tunestveit. Planene ble igjen utsatt.[1]

Planlegging og bygging[rediger | rediger kilde]

Åpningen av Ulrikstunnelen 1. august 1964 kl. 16:20. Ragnar Blomdal, stasjonsmester i Arna, står ved lokomotivet.

Jernbanekommisjonen av 1949 la i februar 1953 fram en innstilling om avkorting av Bergensbanen ved å bygge Ulrikstunnelen og Ringeriksbanen.[1] 22. september 1954 sendte bergensmannen Fritz Rieber brev til Samferdselsdepartementet, med en idé om privat finansiering for innkorting av Bergensbanen. Prosjektet skulle omfatte bygging av Ulrikstunnelen, elektrifisering mellom Voss og Bergen, og bygging av Ringeriksbanen. Prosjektet skulle finansieres av et privat aksjeselskap og betales med en billettavgift over 20 år, som var lik reduksjonen i billettprisen på grunn av kortere bane. Kostnadene var beregnet til 100 millioner kroner. I løpet av tjue år skulle gjelden være nedbetalt. Forslaget ble opprindelig vedtatt av Stortinget i 1955, men endret etter ett år, slik at Ringeriksbanen ble tatt ut av planene. Planene om å bygge Ulrikstunnelen ble til slutt vedtatt av Stortinget 13. desember 1956.[3] Statsminister Trygve Bratteli kommenterte i den forbindelse at en privat gjeldsfinansiering vil måtte konkurrere med gjeld tatt opp av regjeringen på andre jernbaneprosjekter, siden politikerne måtte se den nasjonale økonomien som helhet, og at privat finansiering ikke ville gjøre at flere baner kunne bygges.[4] En anleggskapital på 50 millioner kroner ble til slutt stilt til disposisjon fra Finansieringsinstituttet. En forutsetning for planen, var at det meste av arbeidet ble satt ut til private aktører.[3]

I september 1959 begynte arbeidet med å anlegge tunnelen gjennom Ulriken. Tunnelen skulle sammen med Arnanipa og Tunestveidttunnelen gjøre Bergensbanen 21 km kortere. 9. februar 1963 var det gjennomslag for tunnelen. Massene fra tunnelene ble brukt til utfylling av området rundt Arna stasjon, til nytt kaianlegg i Arna og til utfylling av Store Lungegårdsvannet. Tunnelen ble åpnet for prøvekjøring 29. mai 1964 og ble offisielt åpnet 1. august samme år av samferdselsminister Erik Himle.[3][5] Tunnelen var Norges tredje lengste jernbanetunneler og den lengste på Bergensbanen, da den åpnet. Den nye jernbanestrekningen gjorde Bergensbanen, 21075 meter kortere og førte til at strekningen over Nesttun ble lagt ned.[6]

Dobbeltspor[rediger | rediger kilde]

Tunnelens løp mellom Arna og Bergen sentrum skissert på flyfoto.

NSB leverte i 1992 en utredning om å utvide Ulrikstunnelen til dobbeltspor ved å bygge en ny enkeltsporet tunnel. Utredningen ble levert i forbindelse med forarbeidet til Norsk Jernbaneplan 1994-97, fordi den teoretiske kapasiteten for tunnelen var sprengt og at trafikken mellom Arna og Bergen hadde passert 1 million passasjerer i 1991. Det ble foreslått tre alternativer for en ny tunnel, der alle tre alternativer går parallelt med den gamle tunnelen, men hadde forskjellige plasseringer på tunnelinnslaget i Fløen på Bergens-siden. Tunnelen var beregnet å koste 270 millioner kroner (1992) og skulle ha en byggetid på 2-3 år.[7]

Hovedplan for strekningen ble lagt fram i november 1995. Melding om konsekvensutredning ble lagt fram i juni 2000 og godkjent utredningsprogram forelå 5. april 2001.[8] Tunnelen ble konsekvensutredet første gang i 2005 av Jernbaneverket. De foreslo to alternativer, ett ned en ny togtunnelen parallelt med dagens tunnel og ett med en utvidelse av dagens togtunnel til dobbelspor. Førstnevnte ble anbefalt fordi det ga minst konsekvenser for eksisterende togtrafikk i anleggsperioden. Begge alternativene skulle koste mellom 700 og 800 millioner kroner. Det ble også vurdert en trasé med en lengre tunnel og stasjon ved Haukeland sykehus. Denne ble valgt bort fordi kostnaden ble for høy og at kollektivtilbudet ble vurdert som tilstrekkelig, slik det var på tidspunktet.[9]

Planlegging[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen og Jernbaneverket utarbeidet i 2007 en konseptvalgutredning for hvordan infrastrukturen mellom Bergen og Arna kunne utbedres. Denne ble kvalitetssikret i 2008, med anbefaling om å bygge en veitunnel i stedet for en ny jernbanetunnel under Ulriken. Anbefalingen ble ikke tatt til følge og Samferdselsdepartementet avgjorde i februar 2009 at det skal bygges dobbeltspor på jernbanen mellom Arna og Bergen sentrum før det bygges veitunnel på strekningen. Jernbaneverket uttalte i forbindelse med planleggingen at Strekningen fra Bergen til Arna er den enkeltsporstrekning i Nord-Europa med størst trafikk. Daglig trafikkeres strekningen av til sammen opptil 120 tog i døgnet, noe som gjør at kapasiteten på strekningen var fullt utnyttet.[10] Prosjektet ble lagt inn i nasjonal transportplan 2010-2019, med planlagt oppstart i første fireårsperiode og skulle fullføres i siste seksårsperiode. Prosjektet, som er en forlengelse av Bergen-Fløen, omfatter utvidelse av Arna stasjon. Strekningen ble beregnet til å koste 1,5 milliarder kroner (2009).[11]

Reguleringsplanen for strekningen ble vedtatt i februar 2012. I november 2012 ble det bestemt at det skulle vurderes å bruke tunnelboremaskin (TBM) til å drive tunnelen, som alternativ tradisjonell sprenging. Anbudsprosessen ble derfor utsatt og utlysningen utformet slik at entreprenører skulle stå fritt til å foreslå drivemetode selv.[12]

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Gjennombrudd i Ulrikstunnelen 29. august 2017. Boremaskinen «Ulrikke» kommer til syne ved Fløen i Bergen.
Gjennombrudd i Ulrikstunnelen 29. august 2017

Oppstart på dobbeltsporprosjektet skjedde i 2013. De 765 første meterne av den nye tunnelen ble sprengt ble tradisjonelt vis, mens resten ble drevet av tunnelboremaskinen (TBM) «Ulrikke».[13] Ulrikke var på det tidspunktet den største boremaskin brukt i en samferdselstunnel i Norge og dette var første gang en jernbanetunnel har blitt boret i fullprofil i Norge. TBMen hadde en diameter på 9,33 meter, en totallengde på 155 meter og veide 1800 tonn. Borehodet veier alene 265 tonn og hadde en fremdrift på 10 til 30 meter i døgnet. Den hadde en motorkraft på 5600 kW, der borrehodet presses med en kraft på 2700 tonn mot kuttflaten. Selve boren ble fulgt av en maskin som sprøytet betong på tunnelveggen og et transportbånd som fraktet ut tunnelmassen.[14] Det ble tatt ut 470 000 m3 fjell for å bygge tunnelen.[15] Tunnelen ble ferdig gjennomboret 29.august 2017 etter at arbeidet begynte i desember 2015. Tunnelen ble boret fra Arna til Bergen sentrum ved Store Lungegårdsvann.[16][17]

Massen fra tunnelen har blant annet blitt brukt til å dekke til den forurensede fjordbunnen på Laksevåg. Tunnelmassene ble lagt ut i opp til 50 cm tykt lag[18]

Det nye tunnelløpet er planlagt for å åpne for trafikk i 2020. Det andre løpet skal da stenges og rehabiliteres. Dobbeltsporet skal ifølge planen være klart for trafikk mot slutten av 2022.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Aspenberg (1999) s. 51-52
  2. ^ Holøs (1984) s. 93
  3. ^ a b c Holøs (1984) s. 99-102
  4. ^ Rodland (1999) s. 98–102
  5. ^ Bjerke (2004) s. 12
  6. ^ Bjerke (2004) s. 134
  7. ^ «Ulrikstunnelen sprengt - ny tunnel må sprenges». Bergens Tidende morgenutgave. 28. mai 2008. 
  8. ^ «St.prp. nr. 1 (Statsbudsjett 2005) for Samferdselsdepartementet» (PDF). Finansdepartementet. 10. september 2004. Besøkt 5. september 2017. 
  9. ^ «Dobbeltspor Arna-Fløen Konsekvensutredning» (PDF). Jernbaneverket. 2005. Besøkt 5. september 2017. 
  10. ^ «Rådgiverkontrakt for Ulriken til Norconsult». Jernbaneverket. 28. juli 2014. Besøkt 30. august 2017. 
  11. ^ «Nasjonal transportplan 2010–2019». Samferdselsdepartementet. 13. mars 2009. Besøkt 30. august 2017. 
  12. ^ «Vurderer bruk av tunnelboremaskin i Bergen». Jernbaneverket. 20. desember 2012. Besøkt 19. september 2017. 
  13. ^ a b «Mer om prosjektet». Bane NOR. 31. august 2016. Besøkt 30. august 2017. 
  14. ^ «Overtok Ulrikens TBM i Tyskland». Bane NOR. 28. mai 2015. Besøkt 30. august 2017. 
  15. ^ «Ulrikstunnelen». Byggeindustrien. 1. juni 2017. s. 45. 
  16. ^ «I dag kommer Ulrikke ut av berget». Bergens Tidende. Besøkt 29. august 2017. 
  17. ^ «Se gjennombruddet for ny tunnel på Bergensbanen: – En stor begivenhet». NRK (norsk). 29. august 2017. Besøkt 30. august 2017. 
  18. ^ «Nordrevågen i Bergen skal dekkes til». NRK (norsk). 15.04.2017. Besøkt 30. august 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]