Bomring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bystaten Singapore i Sørøst-Asia innførte i 1975 verdens første bomring på vei.

Bomring er et bilistfinansiert betalingssystem for samferdsel, som består av flere bomveier inn mot et avgrenset område, som oftest et bysentrum. Verdens eldste bomring befinner seg i øy- og bystaten Singapore. Den ble åpnet i 1975 og medførte ca. 45% redusert biltrafikk inn i byen.

Norge[rediger | rediger kilde]

Europas tre eldste bomringer er norske. Bergen åpnet bomring i 1986, Oslo i 1990 og Trondheim i 1991. Etter år 2000 er det etablert en rekke bomringer rundt i landet, og det kommer stadig nye. Formålet har i utgangspunktet vært kronerulling til ymse samferdselsprosjekter. Den positive bieffekten er redusert biltrafikk og bedret luftmiljø.

I senere år er redusert biltrafikk og positive miljøkonsekvenser løftet fram som stadig viktigere argumenter for bommer og bomringer; behovet for inntekter er gjerne mindre uttalt. I dag brukes inntektene fra bomringene hovedsaklig til utbygging av kollektivtrafikk.

En del områder har vedtatt rushtidsavgift på bomringene, blant annet Trondheim (innført i 2010), Kristiansand (innført i 2013), Bergen (innført i 2016) og Oslo (innføres i 2017/18).[1] Konsekvensen er mindre køer i rushen, og generelt redusert luftforurensning.

Det er utøvd press på Regjering og Storting fra de største byene, for å skaffe hjemmel for miljødifferensierte bompengesatser.[2] Den 5. april 2017 satte samferdselsdepartementet fram en proposisjon til Stortinget om Endringar i veglova og Vegtrafikkloven (bompengar i byane), til fordel for miljødifferensiering.[3] De nødvendige lovendringene blir trolig vedtatt innen utgangen av 2017.[4]

Bompenger og bomringer har vært (og er) omdiskutert, men aksepteres i dag av de fleste. Nedlegging av bomringer i Norge har kun skjedd i Trondheim i 2006 og i Tønsberg i 2016. I Trondheim ble bomringen gjenåpnet i 2010.

Ved Løvstakktunnelen i Bergen befinner seg en av Norges eldste bomringsstasjoner.

Bergen[rediger | rediger kilde]

Bergen har lange tradisjoner for bompengeinnkreving. Før dagens bomring ble etablert var det bompengeinnkreving på Puddefjordsbroen (åpnet 1956), Eidsvågtunnelen (åpnet 1956) og Løvstakktunnelen (åpnet 1968). Bommen på sistnevnte var inkludert i bomringen da den ble satt i drift 2. januar 1986.[5]

Ringen bestod opprinnelig av 8 bomstasjoner: Sandviken, Nygårdsbroen, Florida, Gyldenpris, Straume, Kalfaret, Gravdal og Fyllingsdalen. Den ble utvidet med 5 bomstasjoner 11. juli 2007: Damsgårdsveien, Michael Krohns gate, Storetveitvegen, Nattlandsveien og Fjøsanger.

Utbyggingen av Bybanen i Bergen finansieres blant annet ved hjelp av inntekter fra bomringen.

Den 2. februar 2004 gikk Bergen over til automatisk driftsløsning bestående av blant annet AutoPASS. Dermed ble de manuelle bomstasjonene nedlagt og fjernet.

I opptakten til forhandlingene om ny bymiljøavtale (bymiljøpakke) for Bergen, ble behovet for, og verdien av en ny ytre bomring løftet fram. Bakgrunnen er behovet for finansiering av nye tiltak, blant annet ytterligere utbygging av Bybanen.[6][7]

Bro- og Tunnelselskapet AS utfører den daglige driften av bomringen i Bergen.

Bergensprogrammet[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet gikk alle inntektene fra bomringen til utbygging av vegnett. Ingen ressurser ble avsatt av til kollektivtransport, sykkel eller fotgjengere.[8] I Bergensprogrammet (vedtatt av Stortinget i 2002), som finansieres av blant annet inntektene fra bomringen, er både kollektivtrafikk og myke trafikanter ivaretatt. Det mest omfattende enkeltprosjektet innen Bergensprogrammet er utviklingen av Bybanen.

Bomstasjonene i Oslo var blå og grå frem til automatiseringen i 2008. Bildet viser bommen langs E6 mellom Abildsø og Lambertseter før det manuelle bomsystemet ble nedlagt.

Oslo[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble bomringen vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus. I 1988 godkjente Stortinget innkreving av penger i en Oslo-bomring; inntekten skulle gå til utbygging av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.[9] Bomringen åpnet i 1990 og skulle etter planen avvikles i 2007. Avviklingen ble imidlertid avviklet. En undersøkelse i 2006 viste at to tredeler av hovedstadens innbyggere var positive til bomringen.[10] Dessuten var det behov for å beholde ordningen. En forklaring på suksessen er de mange veg- og baneutbygginger som bomringen har vært (og skal være) delaktige i å finansiere. I tillegg kommer den bilavvisende effekten inklusive de heldige konsekvensene for miljøet.

Den 2. februar 2008 ble bomringen helautomatisert. Automatiseringen innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering og faktura sendes i etterkant. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke belastes som vanlig. For utgående trafikk fra byen betales ingen avgift. Bilister som kommer kjørende innover mot Oslo og gjennom bomringen betaler i dag en avgift på godt over 30 kroner, mens tyngre kjøretøyer må ut med en drøy hundrelapp.[11]

Hovedkontoret til Statens vegvesen. Vegvesenet foreslo i 2012 bomring på Ring 2, som et tillegg til dagens Oslo-bomring.[12] Bomring på ring 2 er i dag inkludert i et forslag fra Sekretariatet for Oslopakke 3.[13]

Sekretariatet for Oslopakke 3 foreslår tre bomringer i Oslo innen 2020. 1) En indre bomring, det vil si bommer langs hele Ring 2 og på en "arm" fra Ring 2 og nordover via Sinsen. 2) En midtre bomring, det vil si videreføring av dagens bomring, bare at bommene i vest trekkes lenger vestover. 3) En ytre bomring, det vil si bommer langs grensa mot Akershus, næmere bestemt på grensesnittene mot Follo, Romerike og Bærum (Bærums-snittet er stort sett dekket allerede). Den skisserte løsningen innebærer over 50 nye bomstasjoner. Argumentasjonen for treringsmodellen er behov for redusert biltrafikk inklusive omsorg for miljøet, samt at bompengebyrden fordels på flere (økt inntektsgrunnlag).[14]

Selskapet Fjellinjen er ansvarlig for bomringen i Oslo.

Oslopakkene[rediger | rediger kilde]

Oslopakke 1 ble helfinansiert av bominntekter. Pakkens hovedagenda var utbedring/utbygging av hovedveisystemet i Oslo. Her nevnes Riksvei E 18.svg (inklusive Ekebergtunnelen med mer) og ringveisystemet (inklusive Tåsentunnelen med mer). 20 % av inntekten gikk til kollektivtrafikk og myke trafikanter.

Oslopakke 2 ble delfiansiert av bompenger. Pakken hadde utbedring av kollektivnettet som hovedfokus. Her nevnes T-baneringen, Sinsen-Storo og dobbeltspor på jernbanestrekningen AskerLillestrøm.

Oslopakke 3 finansieres også for en stor del av bominntekter. I sær kollektivtrafikk, men også veier skal utvikles og utbedres. Mellom prosjektene som ligger inne er Fornebubanen, Romeriksbanen (Ahusbanen) og forlenging av Sinsenlinjen til Tonsenhagen (Tonsenhagen-trikken).

Trondheim[rediger | rediger kilde]

I oktober 1991 åpnet den første bomringen i Trondheim, for å finansiere Trondheimspakken. Ved åpningen bestod ringen av 12 bomstasjoner rundt det sentrale Trondheim. Innkrevingen foregikk gjennom elektroniske bomstasjoner, det vil si at det ikke var bemannede bomstasjoner; man betalte enten ved å skaffe seg en «køfri-brikke» eller man betalte til en automat. Systemet var svært likt dagens AutoPASS-system. Allerede ved åpningen hadde 80 % av bilistene som passerte bomringen skaffet seg køfri-brikke. Med denne kunne de passere bomstasjonene uten å stoppe for å betale. Andelen bilister som hadde køfri-brikke steg senere til nærmere 95 %. Innkrevingen av bompenger foregikk fra starten av mandag-fredag 06-17, og basisavgiften var 10 kroner. I 1998 innførte man avgiftssoner, og antallet bomstasjoner ble økt til 22. Basisavgiften gikk opp til 15 kroner, og innkrevingen ble utvidet med en time, slik at innkrevingen foregikk mandag-fredag 06-18. I 2001 og 2002 økte man takstene ytterligere. I november 2003 innførte man i tillegg en sentrumssone, med 5 nye bomstasjoner. Bomringen ble avviklet 31. desember 2005, men startet opp igjen i 2010 som Miljøpakke Trondheim.

Rita Ottervik (Ap) var ordfører i Trondheim da bomringen ble (midlertidig) avviklet ved årskiftet 2005/06. Avviklingen gav trafikkøkning, særlig på ettermiddagen.[15] I 2010 ble bomringen gjeninnført, fremdeles med Ottervik i ordførerstolen.

Miljøpakke Trondheim[rediger | rediger kilde]

De første bomstasjonene i Miljøpakken, det man kan omtale som «den andre bomringen», åpnet 31. mars 2010. Bompengesystemet er utformet med tre snitt: Sør (Klett, to bomstasjoner), midt (Sluppen-området, fire bomstasjoner) og øst (Være, en bomstasjon). I tillegg er det etablert en bomstasjon i Fossestuveien for å hindre uheldig gjennomkjøring. Disse bomstasjonene er helautomatiske og faktura blir sendt i etterkant. Det innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke belastes som vanlig. Innkrevingen foregår hele døgnet, syv dager i uken. Prisen dobles i periodene 07-09 og 15-17 mandag til fredag. Dette gjelder ikke ved bomstasjonen E6 Kroppanbrua, der prisen er lavere både i og utenfor rushtid i forhold til de andre bomstasjonene. Dette gir følgende priser:

  • Ordinær pris: 11 kr
  • Hverdager kl 07-09 og 15-17: 22 kr
  • E6 Kroppanbrua: 5 kr
  • Dobbel pris for kjøretøy over 3,5 tonn.

I 2014 er ytterligere 14 bomstasjoner satt i drift i og rundt sentrum av Trondheim, som gir tilsammen 22 bomstasjoner i Miljøpakken.[16] I tillegg kommer to bomstasjoner på veiene mot nabokommunen Klæbu, én på fylkesvei 704 ved Torgård og en på fylkesvei 885 i Bratsbergveien sør for Tillerbrua.[17] Midlene fra disse to bomstasjonene skal finansiere ny fylkesvei 704 til Klæbu.[17]

Nord-Jæren[rediger | rediger kilde]

Bomringen på Nord-Jæren åpnet 20. april 2001. Det er en bomring rundt Stavanger og nordgående rundt Sandnes, Klepp og Sola. Se [1] Det skal settes opp 38 nye bomstasjoner i området, for å finansiere nye samferdselsprosjekter. Til sammen fem sentrumsområder omringes av bommer.[18]

Bypakke Nord-Jæren[rediger | rediger kilde]

Kollektivtrafikk og vegnett skal utvikles. Det skal bli enklere å ta seg fram med sykkel og til fots.[19]

Namsos[rediger | rediger kilde]

Namsos, verdens minste bomring, ble åpnet i januar 2003.[20]

Namdalsprosjektet[rediger | rediger kilde]

Bomringen rundt Namsos finansierer Namdalsprosjektet, en vegpakke for å forbedre innfartsvegene til Namsos. Det største prosjektet er Namsosbrua, som sto ferdig i 2005. Se [2]

Automastisk bomstasjon ved Auli i Tønsberg.

Tønsberg[rediger | rediger kilde]

Bomringen rundt Tønsberg kom i drift 2. februar 2004 Bomringen hadde, som den første i Norge, helautomatisk drift[21] og ordinær pris var 15 kr for hver passering. Motstanden mot bomringen var stor, noe som blant annet manifisterte seg i Folkeaksjonen for Tønsberg uten bomring. Det ble gjennomført folkeavstemning om bomringen 12. juni 2005 i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Avstemningen ga nei-resultat i alle kommunene. Dette medførte at bomingen ble ble nedlagt 20. november 2016. Dermed ble veipakkens fase 2, med ny bru til Nøtterøy, kansellert

Driften av bomringen ble foretatt av Tønsbeg Hovedvegfinans.

Kristiansand[rediger | rediger kilde]

Det er bomring rundt Kristiansand. Opprinnelig bygget for å finansiere den nye Varoddbroa. Siden er flere nye prosjekter finansiert av bomringen.

1. juli 2010 ble bommene helautomatiske og taksten gikk opp til 21 kroner for personbiler. Det er også lagt inn et rushtidselement. Pengene går til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, som blant annet skal finansiere ny Fv456[22] Bomringen i Kristiansand har følgende fem bomstasjoner:

Nord: 58°09′43″N 008°01′19″Ø (kun sørvestfeltet)

Haugesund[rediger | rediger kilde]

Bompengeinnkreving i den såkalte Haugalandspakken startet 1. juli 2008. Haugalandspakken omfatter prosjekter på E39, E134 og Rv47. Karmøy ble innlemmet i pakken i juni 2008. Innkrevingen skal skje fra 13 automatiske bomstasjoner (AutoPass). Innkrevingen vil foregå i 15 år. Det skal kreves inn 1940 millioner kroner. Av disse går 485 millioner med til å bygge og drifte bomstasjonene. Satsen er 14 kr for liten bil og 28 kr for stor bil. Ved å inngå avtale med bomselskapet og kjøpe bombrikke kan man få opptil 50% rabatt. Man må da forskuddsbetale 700 passeringer. Driften av bomringen foretas av Bro & Tunnelselskapet.

Bomstasjonene er plasserte sentralt på vegene i Haugesund og Karmøy og på E39 og E134.

Det var stor lokal motstand mot Haugalandspakken. Ca. 30 000 Haugalendinger protesterte mot planene om å finansiere prosjektene med bompenger. Kommunestyret i Karmøy sa først nei, men ombestemte seg senere.

Førde[rediger | rediger kilde]

I Førde er det fem bomstasjoner langs alle innfartsveiene til sentrum.[23] Bomstasjonene er del av Førdepakken som skal finansiere veitiltak i Førde for 1650 millioner kroner.[24]

Grenland[rediger | rediger kilde]

Innkrevingen i Grenlands-bomringen starter 3. oktober 2017. I alt planlegges det 13 innkrevningspunkter. Det blir forhøyete takster i rushtidene (7-9 og 15-17).[25]

Bypakka Grenland[rediger | rediger kilde]

Bomringinntektene skal brukes til delfinansiereing ymse vei og kollektivprosjekter i området.

Bomringer ellers i Norden[rediger | rediger kilde]

Stockholm[rediger | rediger kilde]

I Stockholm ble det i januar 2006 innført en bomring kalt «trängselskatt».[26] I første omgang var det en forsøksordning. Bomringen/trängselsskatten ble permanent fra 1. august 2007. Avgiftene varierer på forskjellige tider av døgnet døgnet; høyest er avgiften i rushtiden. Det er gratis på kveld og natt. Løsningen er lik bomringene i Tønsberg og Bergen, der det ikke er fysiske skiller mellom kjørebanene. Alt utstyr for å detektere kjøretøyene, kommunisere med kjøretøyenes brikker og for å identifisere kjøretøy uten brikker (video), er montert i portaler over veibanen. Det er ikke noen bommer eller betalingsmulighet ved ringgrensen, all betaling skjer i etterhånd. Utenlandske biler må fra 2015 betale i etterhånd på samme måte som svensker. E4 er inkludert fra 2016 (kun én betaling).

Göteborg[rediger | rediger kilde]

I Göteborg ble det innført en bomring/trängselsskatt i januar 2013. Passasjer forbi byen via E6 (Tingstadstunnelen), E20, Älvsborgsbron, og veien langs nordsiden av elva ved sentrum, der det er stor trengsel, har også avgift, pluss en del steder som skulle få trengsel av biler som søker passasjer utenfor de nevnte strekningene. Pengene brukes til ny Tingstadstunnel og til ny togtunnel under sentrum (Västlänken).

Bomringer i Europa utenfor Norden[rediger | rediger kilde]

London[rediger | rediger kilde]

I London må man betale «Congestion charges» (trengselsskatt), for å kjøre inn i sentrum av byen. Satsen er nå minimum 9 pund (ca. 100 kroner) for hver dag. En forskjell fra de norske bomringene, foruten at satsen er langt høyere, er at man må betale også for å kjøre internt i sentrum. Alle biler som befinner seg innenfor området må ha et bevis på at avgiften er betalt. Se artikkelen Londons rushtrafikkavgift. Det er mange unntak og rabattordninger for biler med lavt- eller nullutslipp (f.eks. hybridbiler og elbiler). Avgiften er også sterkt rabattert for de som bor innenfor sonen.

Bologna[rediger | rediger kilde]

I Bologna i Italia er det avgift for å kjøre inn i sentrum av byen.

Riga[rediger | rediger kilde]

Latvias hovedstad Riga har i mange år hatt en avgift på 5 lati (ca. 50 kroner) for å kjøre inn i Gamlebyen.

Bomringer utenfor Europa[rediger | rediger kilde]

Singapore[rediger | rediger kilde]

Singapore har hatt avgift for å kjøre inn i sentrum siden 1975.

Dubai[rediger | rediger kilde]

I Dubai er det flere "tollgates" på hovedveien i byen, Sheikh Zayed Road. Tollgates er plassert i området mellom Burj Khalifa og Dubai Marina, og på denne 15 minutts rette strekningen er det fire automatiserte bommer, og hver bompassering koster 5 Dhs (ca. 8 kroner) hver vei.

Fremtidlige bomringer[rediger | rediger kilde]

Det vurderes å innføre avgiftsring i:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK (2. februar 2017). «Krangler om rushtidsavgift i Oslo». NRK (norsk). 
  2. ^ «Foreslår tredoblet bomavgift for dieselbiler i Oslo». VG (norsk). 2015. 
  3. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-82-l-20162017/id2547492/sec1
  4. ^ Blaker, Magnus (5. april 2017). «Solvik-Olsen godkjenner at dieselbiler skal betale mye mer i bomringen». Side3 (norsk). 
  5. ^ NRK (31. januar 2016). «Bompengebyen Bergen: Fra 30 øre til 45 kroner». NRK (norsk). 
  6. ^ Hardaland fylkeskommune, samferdselsavdelinga (16. november 2016). «Bymiljøavtale for Bergen». 
  7. ^ NRK (24. november 2016). «Her foreslår de nye bomstasjoner». NRK (norsk). 
  8. ^ «Skjerpings, Bergen!». Bergens Tidende. 8. mai 2016. 
  9. ^ «Historikk | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). 
  10. ^ «Flere setter pris på bomringen». Osloby. 21. desember 2006. Besøkt 3. desember 2015. 
  11. ^ «Betaling og priser - Fjellinjen». www.fjellinjen.no (norsk). 1. februar 2017. 
  12. ^ «Milliardsprekk kan gi bomring på Ring 2». Osloby. 
  13. ^ https://www.dn.no/nyheter/2017/02/16/0921/Samferdsel/vurderer-50-nye-bomstasjoner-i-oslo
  14. ^ NRK (16. februar 2017). «Oslo kan få 50 nye bomstasjoner». NRK (norsk). 
  15. ^ Statens vegvesen (2008). «Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim». 
  16. ^ «Bommene vedtatt». adressa.no. 26. april 2012. 
  17. ^ a b «Frykter billigløsning for Klæbu-vei». adressa.no. 28. mars 2012. 
  18. ^ https://www.nrk.no/rogaland/forhandlinger-om-bompenger-pa-nord-jaeren-1.13331319
  19. ^ http://www.bypakken.no
  20. ^ «Dette er verdens minste bomring | ABC Nyheter». 17. juli 2014. 
  21. ^ Jon Cato Landsverk (15. november 2016). «Bomstasjonen på Auli ender på Norsk vegmuseum i Gudbrandsdalen» (betalingsside). Tønsbergs Blad. Besøkt 16. november 2016. «Årsaken til at Statens vegvesen vil bevare en av bomstasjonene i Tønsberg, er blant annet at bomringen her er den første helautomatiske som ble etablert i Norge.» 
  22. ^ http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/SamPakkeKr
  23. ^ Førdepakken
  24. ^ Førdepakken
  25. ^ Grenland, Bypakke (23. januar 2017). «Bompenger / Om Bypakka / Hjem - Bypakke Grenland». bypakka.no (norsk). 
  26. ^ Trängselskatt i Stockholm