Statsarkivet i Bergen
| Statsarkivet i Bergen | |||
|---|---|---|---|
 Statsarkivet i Bergen 2009 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Etablert | 1885 | ||
| Kart | |||
 Statsarkivet i Bergen 60°22′51″N 5°21′36″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.
Bygningen
[rediger | rediger kilde]
Frem til 1921 holdt statsarkivet til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet statsarkivet til Årstad til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers.
Bygningen er oppført i stein og med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen og den er gitt en klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster. I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en St. Sunniva statue utført av Wilhelm Rasmussen, og malt av Axel Revold. Bygningen fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur.
Stifts-/statsarkivarer
[rediger | rediger kilde]- 1885-1903: Cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen (1853–1903)
- 1903-1933: Dr. philos. Just Bing (1866–1954)
- 1934-1960: Cand. philol. Einar Jansen (1893–1960)
- 1960-1971: Cand. jur. Ragnvald Martin Samdal (1908–1976)
- 1971-1995: Cand. philol. Egil Øvrebø (1928–2011)
- 1995- : Cand. philol. Yngve Nedrebø (1954–)
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig 1940-1945 ble arkivene (stort sett) flyttet ut, og bygningen brukt av de tyske okkupasjonsstyrkene som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene (Herman Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, Kurt Badinski 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, Karl von Beeren 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne tok mange bygninger på Årstad, og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på tomten til statsarkivet.
Nybygging
[rediger | rediger kilde]I 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg tegnet av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag 15 000 hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, fullført høsten 2012.
Andre arkiv
[rediger | rediger kilde]I 2001 kom Lepraarkivene i Bergen, som er å finne ved Bergen byarkiv, Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Statsarkivet i Bergen, inn på UNESCOs liste «Memory of the World».
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 16, 2004)
- Bergensposten, 1998-. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Bergensposten ISSN 1501-4436
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (no) Statsarkivet i Bergen i Bergen byarkiv
- (nb) Statsarkivet i Bergen på Lokalhistoriewiki
- (nb) Kunsthistorie.com Arkivert 25. august 2023 hos Wayback Machine.
