Hopp til innhold

Hagerupgården

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hagerupgården
LandNorge
StedBergen kommune
Historiske fakta
Eier(e)Edvard Hagerup
Kart
Kart
Hagerupgården
60°23′34″N 5°19′39″Ø

Hovedfasade

Hagerupgården eller Stiftsgården ligger på Rådstuplass 9 i Bergen. Bygningen er et barokkpalé tegnet etter bybrannen 19. mai 1702. Bygningen er tilskrevet arkitekt Johan Conrad Ernst og husets tegninger ble levert til reguleringskommisjonen før 20. mai 1703, året etter bybrannen.[1] Murmester Hans Martin Heintz var utførende byggmester for oppføringen av gården i 1704–1705. Ansvarlig for sandsteinsdetaljeringen var tre italienske steinhuggere ved navn Giovanni Maria Fontana, Charles Fera og Gallias Qvadrat.

Den pussete murbygningen er bygget opp etter kontinentalt mønster, med en midtfløy og to fremskyetende sidefløyer. Bygningen er en enetasjes bygning på rundt 430 m² brutto grunnflate, stående på en høy grunnmur med full kjeller. Hovedfløyen måler 24 × 13 meter og sidefløyene 6,5 × 7,5 meter. Den nordre sidefløyen er bygget på toppen av en steinkjeller som trolig er fra 1500-tallet. Fasadene er utsmykket med dorisk-toskanske pilastre. Kapiteler, gesimser og portalen er i hugget sandstein. Bygningen hadde opprinnelig en lys steinfarget grunnmur og detaljering, og teglfarge på veggflatene. Interiøret har en takhøyde på 3,7 meter og var utstyrt med marmorkaminer, dobbeltdører og skyvevinduer av eik.

Som forbilde for Hagerupgården er det blitt påpekt at paléet har likhetstrekk med grev Carl Ahlefeldts Sorgenfri nord for København. Pilasterarkitekturen i Mensjikovpalasset (1710–1711) i St. Petersburg, i dag en del av Eremitasjen, er blitt sammenlignet med Hagerupgården. Bakgrunnen er at en av de italienske steinhuggerne som arbeidet på Hagerupgården, Giovanni Maria Fontana, søkte om borgerbrev i Bergen og opptak i murerlauget i 1705. Mesterstykket ble ikke godkjent, og Fontana reiste til Russland hvor han fikk oppført en rekke prestisjebygg både i Moskva og St. Petersburg.

Schreuderhuset

[rediger | rediger kilde]

Paléet ble bygget som byens flotteste privathus for generaltollforvalter kammerråd Hans Schreuder og Beate Christine Burenæus. Deres forrige gård lå på samme tomten.

Paléet var i sin tid var en av Norges mest kostbare bygårder. Det er blitt hevdet at en sosial forutsetning for at Schreuder kunne bygge et slik fornemt bypalé, var hans kones forbindelse til kongehuset. Beate Christine Burenæus var kusine av Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsø, kong Christian Vs elskerinne og mor til Christian og Ulrik Christian Gyldenløve.

Schreuderhuset ble overdradd kongen allerede i 1716, etter at det ble oppdaget uregelmessigheter i Schreuders tollregnskaper. Schreuder flyttet til Store Milde.

Stiftsgården

[rediger | rediger kilde]
Stiftsamtmannsgården i Bergen var hovedskueplass for strilekrigen.
Ulrik Frederik de Cicignon er for ettertiden kjent for å ha vært en av de sentrale aktørene i Strilekrigen i Bergen.

Bygningen ble deretter kalt Stiftsgården eller Stiftsamtmannsgården fordi en rekke stiftsamtmenn hadde tilhold her mellom 1723 og 1785. Fra 1749 til 1766 var Ulrik Frederik de Cicignon stiftamtmann i Bergen og en av de sentrale aktørene i den såkalte Strilekrigen i Bergen.[1]

Tiden mellom 1785 og 1805 ble gården brukt som gjestgiveri og teaterlokale.

Hagerupgården

[rediger | rediger kilde]

Bygningens nåværende navn stammer fra Edvard Griegs morfar, stiftsamtmann Edvard Hagerup.[1] Hagerup kjøpte eiendommen av sin svigerfar, hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822), som også eide Damsgård Hovedgård. Ettersom Janson overtok gården etter den hadde vært gjennom en periode med stor slitasje, stammer trolig husets nåværende interiører i klassisisme fra tiden mellom 1805 og 1809. Edvard Hagerup eide huset fra 1809 til 1853, og dagens fargesetting stammer fra denne perioden.

Da Bergen Børs- og Handelskommité kjøpte bygningen i 1853, var det meningen at den skulle rives for å gi plass til en børs på tomten. En storbrann 30. mai 1855 reddet bygget, da brannen ryddet en ny tomt og Bergen børs kunne oppføres på Vågsallmenningen 1 (1862). Hagerupgården har siden 1858 vært i Bergen kommunes eie, og etter 1863 har huset vært sentrum for brannvern i Bergen. Hagerupgården ble fredet i 1927. I dag er det Bergen kommunes byrådsavdeling for byggesak og bydeler som bruker gården.

Underetasjen har trolig rommet Hagerupsgårdens kjøkken fra huset var nytt. Da brannvesenet flyttet inn i 1863, var det kjøkken og spisestue i kjelleren. Først i etterkrigstiden ble kjøkken og spiserom flyttet til den gamle hovedbrannstasjonen, og Hagerupsgårdens underetasje tatt i bruk som snekkerverksted for brannvesenet. Men gradvis ble dette mindre brukt, og fra 1997 da underetasjen var nyoppusset, fikk den navnet Hagerupstuen og ble tatt i bruk til møter og sammenkomster. Her er den gamle gruen.[2] I 2021 måtte murveggene behandles for sopp. Byantikvar Siri Myrvoll fikk i sin tid veggmalingen analysert og fant tilbake til den opprinnelige fargen fra 1705, som veggene i Hagerupstuen nå er malt i.[3]

Liste over forvaltere

[rediger | rediger kilde]
Ulrik Kaas var stiftamtmann i Bergen mellom 1732 og 1737.
  • 1702 generaltollforvalter Hans S. Schreuder
  • 1716 kong Frederik IV
  • 1723 stiftbefalingsmann Andreas Undal (ca. 1668–1728)
  • 1729 stiftbefalingsmann Wilhelm August van der Osten
  • 1732 stiftbefalingsmann Ulrich Kaas
  • 1738 stiftbefalingsmann Christian Bagger
  • 1743 stiftbefalingsmann Christian Møinichen
  • 1750 stiftbefalingsmann Ulrich Fredrich von Cicignon
  • 1768 stiftbefalingsmann Christian Petersen, gift med Anna Larsdatter.
  • 1785 borger Hans Glad Balchen (ca. 1756-1813), gift med Maria Frederikke Jakobsdatter (1782)
  • 1795 kaptein Carl von der Kühle
  • 1805 hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822)
  • 1809 stiftamtmann Edvard Hagerup (1781–1853)
  • 1853 Bergen børs- og handelskommite
  • 1858 Bergen kommune

Andre bygninger i Rådhuskvartalet i Bergen

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Men bruk ikke Hagerupgården som museum». Bergens Tidende. 10. februar 2008. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2021. Besøkt 11. oktober 2021. 
  3. ^ [1] Tom Hjertholm: «Tiden var inne», Bergensavisen 1. oktober 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]