Hardangerfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Utsikt over Hardangerfjorden fra et punkt over Norheimsund. Hardangerjøkulen kan sees i bakgrunnen, litt til høyre i bildet. Fjellet Samlen sees til høyre, nede ved fjorden, som et markant, trekantformet fjell. Kvamsøy ligger midt i fjorden. Bildet viser fjorden helt inn mot Ulvik og Eidfjord.
Hardangerfjorden ved Norheimsund (Ytre Samlafjorden). Folgefonni skimtes på sørsiden av fjorden.

Hardangerfjorden er 183 kilometer lang og er Norges nest lengste fjord etter Sognefjorden, og den tredje lengste fjorden i verden.[1] Den ligger i Hordaland fylke i distriktene Sunnhordland og Hardanger. Fjorden regnes å gå fra Halsnøy og Huglo i vest i Sunnhordland til Odda og Eidfjord i øst i Hardanger.[2]

Største dyp er på mer enn 850 meter like ved Norheimsund omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen Folgefonna ligger på sydsiden av Hardangerfjorden.

Stor tetthet av oppdrettsanlegg for laks gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden. Det er ulovlig å fiske laks uten tillatelse i Hardangerfjorden.

Følgende kommuner har kystlinje mot fjorden (ytterst til innerst): Stord, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Ullensvang, Granvin, Odda, Ulvik og Eidfjord.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Hardanger ble bosatt fra sjøen og det var fjorden som var veien. De gamle skipreidene og mange kommuner var organisert rundt fjorden med tilhørende områder på begge sider. For eksempel til Kvam herad hørte tidligere noen bygder på sørsiden av fjorden.[3] Til 1631 hørte Hallingdal til Stavanger bispedømme, og av hensyn til biskopens reise over Hardangervidda var Eidfjord samtidig del av Hallingdal prosti og dermed under Stavanger-bispen.[4][5]

Hardangerfjorden ble trafikkert med dampbåter fra omkring 1846. Fast rutetrafikk kom i gang i 1861 med ukentlige turer med stopp blant i Odda, Norheimsund og Rosendal. Fra 1865 gikk dampbåten Bergen-Stavanger innom Hardanger.[6] Fra 1850 var det en sterk økning i nye dampskipsruter og i 1866 var det kjørbar vei mellom Sognefjorden (Gudvangen) og Hardangerfjorden (Granvin). En populær turistrute (blant annet i regi av Thomas Cook) på slutten av 1800-tallet var med dampbåt til Hardanger, over land til Gudvangen via Vossevangen, og dampbåt tilbake til Bergen. Veibyggingen ble tilskyndet av de nye dampskipsrutene.[4] Da Voss fikk vei til Granvin (Eide), gikk en stor del av trafikken til og fra Voss, særlig varetransporten, om Granvin. Mye av denne trafikken forsvant da Vossebanen ble åpnet og Voss fikk direkte forbindelse med Bergen. Veiforbindelsen mellom Odda og Telemark på slutten av 1800-tallet stimulert turisttrafikken på Sørfjorden.[3]

Fra 1930-tallet ble de gamle fjordbåtene (som tok kjøretøy om bord med heis) etter hvert erstattet av bilferjer. Mellom Øystese og Granvin langs nordsiden av fjorden ble det anlagt på en til dels meget krevende strekning 1933-1941, inkludert Fyksesundbrua som på den tiden var en uvanlig konstruksjon.[4] Hardangerbanen forbandt i tiden 1935-1985 Bergensbanen med Hardangerfjorden.

Hardangerfjordens arm krysses av Hardangerbrua, ferjesambandet Bruravik–Brimnes ble lagt ned da broen åpnet. Utne har ferjesamband med Kvanndal og Kinsarvik. Jondal og Tørrvikbygd har ferjesamband. Ferjen mellom Gjermundshamn og Årsnes går innom Varaldsøy.

Side- og delfjorder[rediger | rediger kilde]

fra vest mot øst

Hardangerfjorden i kunst[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/Hardangerfjorden
  2. ^ Hardangerfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  3. ^ a b Fra Hordaland. [Oslo]: Kjenn ditt land. 1935. 
  4. ^ a b c Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  5. ^ Bruland, Inge (1945-) (1999). Stavangerkatedralen: vår enestående nasjonalhelligdom. Stavanger: Stavanger næringsforening. ISBN 8299533902. 
  6. ^ Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap: femti år 1880 * 1930. Bergen: John Griegs Boktrykkeri. 1930. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

hordalandstubbDenne hordalandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.