Torgallmenningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Torgallmenningen
Basisdata

Torgallmenningen
60°23′35″N 5°19′26″Ø
Torgallmenningen på Commons
Torgallmenningen i Bergen sentrum.
Øvre del av Torgallmenningen og deler av Ole Bulls plass 2005.
Torgallmenningen omkring 1910.
Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Torgallmenningen er en gate, plass eller en bred aveny i Bergen sentrum. Den strekker seg fra Torget i nordøst til Kong Olav Vs plass i sydvest. Fra Strandgaten og sydvestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste sosiale møteplasser. Gaten var, som alle andre allmenninger i Bergen, opprinnelig en branngate, planlagt etter bybrannen i 1582.[1]

Skiftende navn[rediger | rediger kilde]

Området ble kalt På Stranden, og fra 1660 het denne allmenningen Vågsallmenningen, et navn som nå brukes om den tidligere Rådstueallmenningen. Torv Almendningen fikk navn etter bybrannen i 1702 og har i dag det fornorskede navnet Torgallmenningen. Gaten fikk i stor grad dagens utforming etter bybrannen i 1916. Til 1993 kalt Torgalmenningen.[1]

Barokkhage[rediger | rediger kilde]

Området tilhørte en stund familien de Besche, som anla en apotekerhage der. Utover 1700-tallet ble denne utvidet til en hage i barokk over dagens Torgallmenning. I 1780 var familien de Besches hage den mest kjente i Bergen. I 1779 målte den 132 x 45 meter, og strakte seg over dagens Ole Bulls plass og hele Torgallmenningen. Langsidene var markert av snorrette alléer med formklipte trær. Selve hagen var delt i åtte symmetriske kvadrater med en tverrgående fiskedam.[2]

Brann og regulering[rediger | rediger kilde]

Ved brannen i 1916 ble hele området lagt øde. Dette førte til en reguleringskonkurranse om hvordan det nye sentrum i Bergen burde bli. Konkurransen ble vunnet av Albert Lilienberg (1879–1967)[3] med Georg Greve på andreplass. Disse to ble gitt oppdraget med å utforme det nye sentrum. Oppdraget med å tegne Torgallmenningen ble gitt til Finn Berner. Berner hadde sin utdannelse fra arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Etter at han i 1915 var ferdig, oppholdt han seg i blant annet England og Frankrike. Han hadde sin egen arkitektpraksis i Bergen fra 1920 til 1927, og ble etter dette professor i monumental arkitektur ved Norges tekniske høgskole. Berners bygninger er preget av 1920-årenes klassisisme, og han har ytet en betydelig innsats for norsk monumental arkitektur i klassisismens ånd. Foruten fasadene på Torgallmenningen har han tegnet Telegrafbygningen i Bergen i Starvhusgaten 4, men denne sammen med Anton M. Kielland.[4] Berner var formann for skjønnhetsrådet i Bergen fra 1923 til 1927.

Torvalmenningens Vel[rediger | rediger kilde]

Torvalmenningens Vel er en sammenslutning av huseiere og næringsdrivende på Torgallmenningen og tilstøtende nærområder. Velforeningen ble startet i 1930-årene og har som formål å bidra til at Torgallmenningen skal være et attraktivt sted for handel, kultur og sosiale aktiviteter.

Julepynten[rediger | rediger kilde]

Tradisjonen for et juletre på Torgallmenningen går tilbake til 1930-tallet. I mange år var julegranen en gave til byen fra Forsvaret, men det tok slutt da det ble for vanskelig å hente ut et passende tre fra skogene på Ulven i Os. Minstemål for juletreet er 14 meter med et maksimum på 17 meter. Julen 2021 kommer granen fra Bontveit i Fana.[5]

Søyler[rediger | rediger kilde]

I 1989 holdt Bergen kommune en arkitektkonkurranse som ble vunnet av prosjektgruppen Next to nothing.[6] I 1995 ble det fattet vedtak i Bergen bystyre om opprustning av Torgallmenningen, og våren 1997 viste Next to nothing frem skisser og modeller på en utstilling i rådhusets foajé. Kunsthistorikeren Siri Skjold Lexau ble opprørt over Bård Breiviks plan om en rekke søyler som helt brøt med fasadenes uttrykk. I Bergens Tidende 22. april 1997 skrev hun at når Breiviks søyler «ser ut som gigantiske Barbiedukkebein med Dolly Duck-sko på, er det litt av en «voldtekt» mot arkitekturens stramme og elegante nyklassisisme». Stephan Tschudi-Madsen og Fortidsminneforeningen protesterte også, og kunstneren Lise Landmark fikk samlet inn tusenvis av protestunderskrifter. Bergens Tidende gikk flere ganger på lederplass inn for å få søylene fjernet fra planen, og det ble reist krav om en folkeavstemning. Men blant politikerne var det bare SV og Frp som stod fast på at de 40 millionene oppgraderingen var priset til, heller burde brukes på helsevesen og sykehjemsplasser.[7]

Det hadde tidligere vært en rekke arkitektkonkurranser og planer som aldri ble gjennomført, men i mai 1999 ble Breiviks søyler satt opp på Torgallmenningen, innkjøpt av Bergen kommune for 4,8 millioner kroner. Søylene var i skånsk granitt.[8] Enkelte eksperter[hvem?] mente de nye søylene begynte å slå sprekker da de ble boret i for å gjøres sterke nok til å bære glasstaket.[trenger referanse]

NRK-programmet Blant søyler og patrioter handler om prosessen 1997-99.[9] Alt i august 2000 ble det oppdaget riss på 21 av de 24 søylene, og siden forverret det seg. Enkelte søyler ble surret med industriteip, og senere ble samtlige utstyrt med stålbånd så ikke større biter skulle falle ned og skade forbipasserende. Stålbåndene alene kostet kommunen kr 175.000, og samlet ble det snakk om et millionbeløp. Likevel tiltok forvitringen, og i 2002 var det klart at søylene måtte utskiftes. Kostnadene for demonteringen ble betydelige. Ansvarsforholdet måtte avklares, og der sto Breivik og de teknisk sakkyndige sentralt, ikke minst etter påstander fra eksperthold om at det var gjort graverende feil ved konstruksjonen og monteringen av søylene. Kommuneadvokaten var klar på at Breivik og ingeniørene som deltok ved oppsetningen av søylene, stod ansvarlige.[10]

I 2005 fremla Breivik en ny metode som kan forhindre sprekkdannelser i nye søyler. I 2008 la Breivik frem et forslag om å erstatte de 24 granittsøylene med tynne stålrør som skulle bære glasstakene, men dette ble avvist av Fondet for kunstnerisk utsmykking av byen. I 2012 forslo han å erstatte granittsøylene med skinnende søyler i syrefast stål. Tre dager før sin død gjorde han ferdig planene for disse, og to år senere ble søylene bestilt fra Beijing. Enken hans var til stede da de ble pakket ut i Godvik.[11]

Egentlig skulle de kasserte granittsøylene pulveriseres til sand, men Breiviks enke besluttet heller å senke dem i havet. Fire i Gravdalsbukten i august 2019, ettersom Breivik vokste opp på Laksevåg. De tyngste veide opp mot to tonn, og ble lagt på et sted som brukes til dykkeropplæring. Fire andre ble sendt nordover til Gulen og senket på 25 meters dyp overfor det gamle Gulating, der Breivik har utsmykket en vegg. Fem søyler ble lagt på havbunnen ved Lindesnes, der Snøhettas undersjøiske restaurant fikk søylene plassert utenfor et gigantisk akvariumvindu som et kunstig rev. Gunnar Danbolt ønsket at fire søyler skulle stå tilbake på Torgallmenningen, men de var for forvitret til å kunne bære glasstaket lenger.[12]

Høsten 2018 kom det løfte om 24 nye stålsøyler oppsatt etter 17 mai 2019. De ble fremstilt på verkstedet Bei Jing Zhong Qian i Beijing. De små modellene var tegnet digitalt i Bergen og ble ti ganger forstørret i Kina. Breiviks assistent Petter Kveseth fulgte opp produksjonen i Kina, der modellene ble frest ut i isopor. Stålet ble hamret ut for hånd - fra innsiden for å unngå for mange bulker. Metallbitene ble sveiset sammen til større biter, helt til søylen utgjorde to halvdeler. Isoporen ble da fjernet, og søyleskallet satt sammen og pusset slik at sveiseskjøtene ikke lenger var synlige. Søylene ble planlagt ferdige før kinesisk nyttår 16. februar 2019. Da ble de lagt i containere og utskipet til Bergen, der de skulle gjennomskjæres mens en kran holdt dem oppe, settes på norskproduserte sokler og fylles med betong, før et nytt glasstak ble lagt oppå.[13]

Torgallmenningen med Dyre Vaas tidvis omstridte «Sjømannsmonumentet».
Foto: Fortegnet panorama mars 2018

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859. 
  2. ^ de Besches barokkhage
  3. ^ «Albert Lilienberg», det svenske riksarkivet
  4. ^ https://snl.no/Anton_M._Kielland
  5. ^ Tom R. Hjertholm, «Juletreskogen», Bergensavisen 10. november 2021
  6. ^ Silje Hermansens masteroppgave i arealplanlegging, 2006
  7. ^ Morten Hammersborg: «Bård og «Barbie-bråk» på Torgallmenningen» Bergensavisen 23. oktober 2021
  8. ^ Torgallmenningen, Bergen byleksikon
  9. ^ «Blant søyler og patrioter», NRK
  10. ^ Haakon Hopsdal: «Søyle-katastrofen på Torgallmeningen», Bergen byavis, nr 43 i 2002
  11. ^ [1] Guro Holm Bergesen: «De første nye Breivik-søylene på plass», Bergens Tidende 27. oktober 2019
  12. ^ Tonje Aursland: «Breivik-søylene skal senkes i havet», Bergens Tidende 21. september 2018
  13. ^ Tone Aursland: «Slik ser de nye søylene ut!» Bergens Tidende 3. oktober 2018

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
  • Nordhagen, Per Jonas; «Between Sitte and the City Beatiful», Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Trondheim 1988
  • Nordhagen, Per Jonas; «Sentrum Reguleres 1850 – 1990», Bergen Byplan Historie Visjon og Virkelighet, Bergen 1990
  • Nordhagen, Per Jonas; «Torgalmenningens Historie Med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916 Brannen», Bergen 1992
  • Thune, Nina; Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil pdf, Mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Torgallmenningen&oldid=22050344»