Torgallmenningen

Torgallmenningen i Bergen sentrum 2005

Øvre del av Torgallmenningen og deler av Ole Bulls plass 2005

Torgallmenningen omkring 1910

Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Torgallmenningen er en gate og plass, eller rettere sagt en bred aveny, i Bergen sentrum. Den strekker seg fra Torget i nordøst til Olav Vs plass i sydvest. Fra Strandgaten og sydvestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste sosiale møteplasser. Gaten var, som alle andre allmenninger i Bergen, opprinnelig en branngate, planlagt etter bybrannen i 1582. Fra 1660 het den Vågsallmenningen, et navn som nå brukes om den tidligere Kongens gate, og Torvallmendningen fikk navn etter bybrannen i 1702, og har i dag det fornorskede navnet Torgallmenningen. Gaten fikk i stor grad dagens utforming etter bybrannen i 1916.

Brann og regulering

Ved brannen i 1916 ble hele området lagt øde. Dette førte til en reguleringskonkurranse om hvordan det nye sentrum i Bergen burde bli. Konkurransen ble vunnet av Albert Lilienberg 1879–1967 med Georg Jens Greve 1884–1967 på andreplass. Disse to ble gitt oppdraget med å utforme det nye sentrum. Oppdraget med å tegne Torgallmenningen ble gitt til Finn Berner (1891–1947). Finn Berner hadde sin utdannelse fra arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Etter at han i 1915 var ferdig, oppholdt han seg i blant annet England og Frankrike. Han hadde sin egen arkitektpraksis i Bergen fra 1920 til 1927, og ble etter dette professor i monumental arkitektur ved Norges tekniske høgskole. Berners bygninger er preget av 1920-årenes klassisisme, og han har ytet en betydelig innsats for norsk monumental arkitektur i klassisismens ånd. Foruten fasadene på Torgallmenningen har han tegnet Telegrafbygningen i Bergen, men denne sammen med Anton Kielland. Berner var formann for skjønnhetsrådet i Bergen fra 1923 til 1927.

Torvalmenningens Vel

Torvalmenningens Vel er en sammenslutning av huseiere og næringsdrivende på Torgallmenningen og tilstøtende nærområder. Velforeningen ble startet i 1930-årene og har som formål å bidra til at Torgallmenningen skal være et attraktivt sted for handel, kultur og sosiale aktiviteter.

Søyler

I 1999 ble Bård Breiviks søyler satt opp på Torgallmenningen, innkjøpt av Bergen kommune for 4,8 millioner kroner. Bakgrunnen var at en ønsket å oppruste byrommet. Det hadde før dette vært en rekke arkitektkonkurranser og planer som ikke hadde blitt gjennomført. Søylene begynte å slå sprekker da de ble boret i for å gjøres sterke nok til å bære glasstaket. Etterhvert fikk alle de 24 søylene gjennomgående sprekker.

I 2005 fremla Breivik en ny metode som kan forhindre sprekkdannelser i nye søyler. I 2008 kom det forslag om å bytte ut søylene med nye.

Litteratur

• Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
• Nordhagen, Per Jonas; «Between Sitte and the City Beatiful», Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Trondheim 1988
• Nordhagen, Per Jonas; «Sentrum Reguleres 1850 – 1990», Bergen Byplan Historie Visjon og Virkelighet, Bergen 1990
• Nordhagen, Per Jonas; «Torgalmenningens Historie Med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916 Brannen», Bergen 1992
• Thune, Nina; Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil pdf, Mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Torgallmenningen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Bergen byleksikon på nett, om Torgallmenningen
• Docomomo – Brannstrøket fra 1916
• Bergens Tidende: Planlegger nye Breivik-søyler besøkt 18.04.08
• Bergens Tidende: Byrådet bytter Breivik-søylene besøkt 18.04.2008
• Bergens Tidende: Vern om byens storstue besøkt 18.04.2008
• Bergens Tidende:Ny kamp om gammelt byrombesøkt 18.04 2008
• Torvalmenningens Velforening