Stadsporten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°23′25,760″N 5°20′11,213″Ø

Stadsporten med trapp til det tidligere arkiv for Bergens by og stift
Klebersteinsdetaljering på Stadsportens fasade mot syd.
Stadsportens fasade mot nord (Kong Oscars gate).
Detalj av Johan Georg Müllers prospekt med fanabønder ved Stadsporten (1796)

Stadsporten er en toetasjes murbygning som markerer overgangen mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien og grensen mellom strøkene Marken og Kalfaret i Bergen. Bygget var opprinnelig en byport med murt hvelving over det som inntil Nygårdsbroen stod ferdig i 1851, var byens eneste landeveisforbindelse sørover. Bygningen har likhetstrekk med Murhvelvingen: oppført i pusset bruddstein med detaljering i kleberstein. Arbeidet med bygningen ble startet i 1628, midt under Europas religionskriger, av lensherrenBergenhus, Oluf Parsberg. Stadsporten sto ferdig i 1645, og hadde opprinnelig jordvoller på begge sider. I 1646 ble skansene og porten reparert. Anleggets funksjon var å være en del av byens forsvar. Oluf Parsberg, som hadde lagt ned grunnsteinen til Stadsporten, er minnet med en klebersteinstavle på portens sørside, oppsatt av hans etterfølger Henrik Thott, en dansk adelsmann som satte opp sitt eget og fruens våpenskjold på Stadsportens nordside.[1] På den store klebersteinstavlen på sørgavlen står det skrevet:

«Anno 1628 den 6. Augustie loet Erlig og Welbyrdig Mand Olef Parsberg til Jernet, Kongelig Mayestets: Høfens Mand på Bergenhus, lige den Første Steen til Fundament oc Bygning til denne Port, hvilcket skede Kongelig Mayestets til Ære oc denne Bye oc Menighet til fremdelis Gaffen oc Beste. Gud Allermegtiste lade den sta udi Fred oc Runde indtil vor Herres Jesu Christi Dag. Amen. Præsente Domino Zabaot.»

«Arenea Muurus. Hin geth die Zeit, her komt der Todt, O, Mench, Thue Recht und fürchte Gott.»

Arkiv og bysymbol[rediger | rediger kilde]

I 1740 ble Stadsporten oppgradert med vollgrav, palisader, vindebro og bestykning. Byggets nåværende form fikk det i forbindelse med at kjøpmann og Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen i 1792 satte bygget i stand. Byggets øvre etasje ble på dette tidspunktet ominnredet til arkiv for Bergens by og stift (senere Bergen byarkiv). Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til 1971. Det var ikke noe velegnet sted. Fra 1856 tok Bergensposten til orde for rivning av Stadsporten: «Den eneste Nytte, den gjør, er at den tjener til Opbevaringssted for Byens gamle Archiv.» Avisen påpekte at bygget ikke var egnet som arkiv, og det var heller ikke Hagerupsgårdens kjeller, som var tenkt som et alternativ. Bergensposten fortalte at en privatmann hadde tilbudt seg å reise et egnet arkivbygg for egen regning, mot å få rive Stadsporten i etterkant, men dette ble det ikke noe av. I 1869 tok Bergensposten igjen opp problemet med at Bergen manglet egnede lokaler til arkivene sine, og beskrev forholdene i Stadsporten for «de ærverdige Folianter og Dokumenter, som selvfølgelig mugne og skimle af pure Ærgrelse» – de var «en død og utilgjængelig Skat» i et «Terra Incognita, lige ubekjendt som Nordpolen[2]

Bibliotekar Albert Mohr Wiesener skrev i en avisartikkel fra 1908 om forholdene: «I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde(...)Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium(...)Saa er det Rotterne.» Dette førte til at Wiesener ble satt til å bringe arkivet i orden, hvilket han gjorde i løpet av 1909.[3] Men først da også universitetsbibliotekar Knut Espelid i anledning byjubiléet i 1970 skrev en artikkel om de sørgelige tilstandene, ble omsider de siste arkivsakene fjernet fra Stadsporten året etter.[4]

Stadsporten ble et lokalt forbilde for mange av arkitektene som tegnet i «bergensstil». Einar Oscar Schous byportmotiv på Nedre Fløibanestasjon fra 1918 er et slikt eksempel. Stadsporten er også blitt brukt for å illustrere Norges urbane historie: I 1900 bygget Norsk Folkemuseum i sin kulturhistoriske utstilling en kopi av Stadsporten som inngang til den byhistoriske avdelingen. Stadsporten ble fredet som kulturminne i 1927.

Bygningen er i dag blitt et populært symbol for Bergen. Stadsporten inngår som det sentralt plasserte midtpunktet i avisen Bergens Tidendes logo.

Trafikkavvikling[rediger | rediger kilde]

Sørgående biltrafikk passerte gjennom hvelvingen, mens lastebiler og trikk kjørte rundt, på Stadsportens østside. På vestsiden passerte fotgjengerne. Men da trikken ble nedlagt på slutten av 1957, fikk trolleybussen (linje 2) plass på vestsiden, noe som medførte at fortauet ble lagt på en hylle utover Assistentkirkegården, der blant andre Ole Bull ligger gravlagt.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Eldre Bergens-Arkitektur, Syvende bind, utgitt av Bergens arkitektforening, 1977.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]