Håkonshallen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

60°23′58,83″N 5°19′2,66″Ø

For idrettshallen på Lillehammer, se Håkons Hall
Håkonshallen i Bergen
Håkonshallen, sidegavlen
Detalj av Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra Scholeusstikket, ca. 1580
Håkonshallen med Rosenkrantztårnet i bakgrunnen

Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen. Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217–1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus (senere kjent som Magnus Lagabøte) sitt bryllup den 11. september 1261.

Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra 1683 ble bygningen brukt som kornmagasin. J. C. Dahl «gjenoppdaget» bygget som kongehall. Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring fikk som sin første hovedoppgave å restaurere Håkonshallen. På oppdrag av J. C. Dahl fikk arkitekt Franz Wilhelm Schiertz utført oppmålingstegninger av hallen. I 1873 ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt Christian Christie. Arkitektene Peter Blix og Adolph Fischer fullførte restaureringen i årene 18801895. Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, Scholeusstikket fra ca. 1580. Hallen ble innvendig utsmykket med fresker, billedvev og møbler etter Gerhard Munthes tegninger (19101916).

Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende skader på Håkonshallen. Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt Gerhard Fischer ble Håkonshallen gjenoppbygget av arkitektene Johan Lindstrøm, Claus Lindstrøm, Jon Lindstrøm og Peter Helland-Hansen i årene 19551961.

Håkonshallen forvaltes i dag av Bymuseet i Bergen, som også bestyrer Rosenkrantztårnet (rett ved Håkonshallen), Gamle Bergen, Lepramuseet m.fl. Håkonshallen brukes også en del til konsertvirksomhet, særlig korsang og kammermusikk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]