Irak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Irak
الجمهورية العراقية
Aj-Jumhuriyah Al-'Iraqiyah
كۆماری عێراق
Komara Iraqê

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Allahu Akbar
(arabisk: Gud er stor)

Kart over Republikken Irak

InnbyggernavnIraker, iraksk/irakisk
Grunnlagt1932
HovedstadBagdad
TidssoneUTC+3
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 58
437 072 km²
1,1 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 36
38 274 618[1] (2017)
Bef.tetthet87,57 innb./km²
HDI0,686 (2021)
StyreformParlamentarisk republikk
PresidentAbdul Latif Rashid
StatsministerMohammed Shia' al-Sudani
Offisielle språkArabisk, kurdisk[2]
Uavhengighet fraStorbritannia
3. oktober 1932
ValutaIrakisk dinar (IQD)
Nasjonaldag3. oktober
NasjonalsangMawtini
ISO 3166-kodeIQ
Toppnivådomene.iq
Landskode for telefon+964
Landskode for mobilnett418

Irak,[a] offisielt Republikken Irak,[b] er et land i Midtøsten. Det grenser til Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Irak har ca. 39 millioner innbyggere (2020) og dekker et areal på 434 128 km². Hovedstaden er Bagdad.

Den bebodde delen av Irak domineres av elvene Tigris og Eufrat, og tilhører landområdet historisk kjent som «Den fruktbare halvmåne». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik som Babylonia, Sasanideriket og Abbasid-kalifatet. Området kom senere under osmansk og britisk innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932.

I 1968 tok Ba'athpartiet makten i landet, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i et internt kupp. Hussein diktaturet styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en USA-ledet invasjon styrtet regimet. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk, parlamentarisk republikk. I 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget av mye vold og uroligheter, og store utenlandske troppestyrker var sterkt til stede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktninger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser.

Irak består hovedsakelig av to folkegrupper, sjia-arabere i sør og sunni-kurdere i nord i den føderale regionen Kurdistan[3]. Likevel det er en stor sunni-arabisk befolkning i nord og en stor sjia-kurdisk fayli-befolkning i sør.[4][5][6][7][8]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Irak

Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot Persiabukten. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.

Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen.

Cheekha Dar antas å være Iraks høyeste fjelltopp med Mal:Fromatnum:3611 moh. Fjellet ligger nord i landet, på grensen til Iran (Piranshahr) og om lag 50 km sør for treriksrøysa mellom Irak, Iran og Tyrkia.[9]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Etnisitet: Ifølge CIA World Factbook utgjør arabere 75-80 %, kurdere 15-20 % , irakiske turkmenere 3 % og assyrere 2 %.

Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert.

Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjort en kurdisk region der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidig Kurdistan som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran.

Irakiske turkmenere utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957[10], og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder [11][12][13]. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet [14]. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker.[15]

Irakiske turkmenere er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere.[trenger referanse] De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen i Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet KirkukArbilMosulTel Afer og Bagdad - et område som også kalles Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere, og mange kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med seldsjukkenes inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at det som nå er Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.[trenger referanse]

Irak er et hovedsakelig muslimsk land med 60-65 % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca. 3 % [16](assyrere og armenere). Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiske yezidier, Shabaker og Kakkaier, samt mandeere).

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Iraks historie

I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534.

I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra osmanene og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal, og Irak ble dette året også medlem av Folkeforbundet.

En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med Sovjetunionen. I 1968 gjennomførte Ba'athpartiet et nytt kupp, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i landet. Hussein satt med makten frem til den amerikanskledede invasjonen av landet i 2003. Krigen skapte den største flyktningstrømmen i Midtøsten siden 1948.[17] Om lag 4 millioner flyktet i perioden 2003–2007.[17] Rundt en million av disse flyktet til Syria.[18]

Den 30. januar 2005 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober.

En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatet av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viste at Den forente irakiske sjia-allianse vant 128 av 275 plasser i parlamentet, ifølge Reuters.[trenger referanse] Den kurdiske alliansen fikk 53 plasser, mens Kurdistans islamske union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti Den nasjonale listen fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunnimuslimske gruppene Sunnialliansen fikk 44 og Fronten for nasjonal dialog fikk 11 seter hver.

Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser til al Iraqiyya og 89 til State of law. Etter dragkamp ble det klart at Nouri al Maliki fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet.

Den kurdiske regionen[rediger | rediger kilde]

Store områder i Nordøst-Irak, som hovedsakelig er befolket av kurdere, har siden 1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i 2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen. Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

Grensene for den kurdiske regionen som formelt ble fastsatt av Baath-regjeringa i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyen Kirkuk og deler av provinsene Ninawa og Diyala, men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Iraks provinser

Irak er oppdelt i 18 provinser (muhafazat, ental – muhafazah):.

Navn Kart Befolkning(2003) Areal (km²) Hovedstad
Anbar 13 1 230 000 137 808 Ramadi Nummerert kart over Iraks provinser
Basra 6 1 761 000 19 070 Basra
Al Muthanna 8 538 000 51 740 Samawah
Al Qadisiyah 9 990 483[* 1] 8 153 Al Diwaniyah
An Najaf 12 930 000 28 824 Najaf
Arbil 16 3 108 681[* 2] 15 074 Arbil
Suleimania 18 1 894 000[* 3] 17 023 Suleimania
Babil 10 1 385 783 5 603 Al Hillah
Bagdad 1 6 024 000 4 071 Bagdad
Dahuk 15 958 201[* 4] 6 553 Dahuk
Dhi Qar 7 1 472 000 12 900 Nasiriyah
Diyala 3 1 224 000 17 685 Baqubah
Karbala 11 724 000 5 034 Karbala
Kirkuk 17 848 000 9 679 Kirkuk
Maysan 5 803 000 16 072 Amarah
Ninawa 14 2 453 000 37 323 Mosul
Salah ad Din 2 1 042 200 24 363 Tikrit
Wasit 4 913 000 17 153 Al Kut
  1. ^ Tall fra 2007
  2. ^ Tall fra 2009
  3. ^ Tall fra 2009
  4. ^ Tall fra 2009

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Irak er svært avhengig av olje. Oljeeksporten står[når?] for 85 prosent av statens inntekter. Irak har verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia og Iran. Landet har rikelige oljeforekomster både i sør, rundt Basra og i nord rundt Kirkuk. I seinere år[når?] er det også åpnet nye olje- og gassfelter i de kurdiske provinsene og i Ninawa. Råderetten over oljeforekomstene er et sentralt punkt i konfliktene mellom den kurdiske regionen og sentralregjeringa i Bagdad

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 46,9 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) 38,3 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon 26,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 32,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 22,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -1,32 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 21,92 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 1.159 US$ 2005, UNDP

Oljeproduksjon[rediger | rediger kilde]

Ifølge en talsmann for Iraks oljedepartement, Assem Jihad, var den daglige eksporten på 2,06 millioner fat om dagen i februar 2010. Landet produserer totalt 2,4 millioner fat om dagen.[19]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Iraks turistindustri ga tidligere store inntekter på grunn av Iraks mange steder av kulturell og historisk interesse. På 70-tallet var Irak et yndet feriemål. Krigen mot Iran, Gulfkrigen og senere invasjonen av Irak (våren 2003) har imidlertid redusert antallet turister veldig.

Turistinntektene gikk ned fra 55 millioner US dollar i 1990 til 14 millioner i 2001. Til tross for nedgangen hadde Iraks Turistråd hele 2500 ansatte i 2005, og 14 regionskontorer.

Antall besøkende gikk ned fra 340.000 i 1998 til 78.457 i 2000. Antallet holdes oppe blant annet av pilegrimer fra andre arabiske stater, som besøker islamske helligdommer. Arkeologiske steder trekker også mange turister.[20]

Irak har[når?] ambisjoner om å øke turistnæringen sin igjen. Turistministeriets 417 ansatte[21] (pr august 2007) forsøkte i 2007 å vri fokuset bort fra bomber og terror.

Den autonome regionen Kurdistan, har stort sett vært fredelig siden 1998 og appellerer nå[når?] til turister som «The Other Iraq».

Nordmenn må ha visum for opphold i Irak. Irak har (per 2020) ingen formell kriminalisering av homofili, men ifølge Amnesty International har LHBT+-personer blitt strafferettslig forfulgt gjennom annen morallovgivning.[22]

Norsk virksomhet i Irak[rediger | rediger kilde]

DNO har gjort betydelige funn av olje utenfor Zakho i det kurdiske selvstyreområdet, og begynte kommersiell utvinning sommeren 2007. Oljen leveres dels til det lokale markedet, men blir i økende grad eksportert til Tyrkia via trailere og rørledninger.

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2003 – Maqam-musikken (klassisk sang og instrumentalkunst, oppstått etter arabisk, sentralasiatisk og ottomansk innflytelse)
  • 2009 – Norouz
  • 2010 – Tradisjonelle teppeveving i Fars
  • 2010 – Tradisjonelle teppeveving i Kashan
  • 2016 – Khidr Elias festligheter
  • 2017 – Kunsten å bygge og spille på Kamandjeh
  • 2019 – Gjestfrihet ovenfor pilegrimer under Arba'in
  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
  • 2021 – Tradisjonelle håndverksferdigheter og kunst fra Al-Naoor
  • 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ arabisk: العراق
  2. ^ arabisk: جمهورية العراق, turkmensk: Irak Cumhuriyeti, kurdisk: كؤماری عێراق, Komara Îraqê

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/10/12/AR2005101201450.html
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. november 2016. Besøkt 15. november 2016. 
  4. ^ «Fayli Kurds» (engelsk). European Union Agency for Asylum. Besøkt 3. mars 2023. 
  5. ^ «Faili kurds» (engelsk). World Directory of Minorities and Indigenous Peoples. Besøkt 3. mars 2023. 
  6. ^ «The Faili Kurds of Iraq: Thirty Years Without Nationality» (engelsk). United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). Besøkt 3. mars 2023. 
  7. ^ «Iraqi Elections and Prospective Government Scenarios» (engelsk). Carnegie Endowment for International Peace. Besøkt 3. mars 2023. 
  8. ^ Ahmed S. Hashim (2006). Insurgency and Counter-Insurgency in Iraq (engelsk). Cornell University Press. Besøkt 3. mars 2023. 
  9. ^ https://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=13186
  10. ^ http://www.turkmen.nl/1A_soitm/WOK.pdf
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  12. ^ http://www.unpo.org/images/reports/iraqi_turkmen_hr_situation_kerkuk_report.pdf
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. oktober 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  14. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 8. oktober 2010. 
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 8. oktober 2010. 
  17. ^ a b Dagbladet - Europa og USA til sammen
  18. ^ http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/irakiske-flyktninger-faar-matkuponger-paa-sms-3297368.html
  19. ^ Dagens Næringsliv
  20. ^ «Iraq - Tourism, travel and recreation». Encyclopedia of the Nations. Besøkt 18.07.2008. 
  21. ^ Bernd Debusmann (10.08.2007). «Tourists to Iraq? Why not?». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 15. september 2007. Besøkt 18.07.2008. 
  22. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]