Midthordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

I Kollevåg på Askøy ligger noen av Norges beste badestrender med hvit skjellsand og grønne gressplener.
Lyse kloster i Os ble grunnlagt av engelske munker i 1146 og var i drift frem til reformasjonen. I 1578 ble stein fra klostermurene ført til Danmark for bruk i Kronborg slott.
Lysøen i Os ligger kunstnerhjemmet til fiolinisten Ole Bull, som i dag er museum.
Fjell festningSotra er et kystfort bygget av den tyske okkupasjonsmakten i 1942/1943, med formål å forsvare innseilingen og innflygningen til Bergen.
Florvåg på Askøy forbindes med Slaget ved Florvåg i 1194 mellom Kong Sverre og Øyskjeggene, et stort sjøslag som endte med seier for kongen.
Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.
Nordsjøfartmuseet i Telavåg på Sotra formidler historien om Nordsjøfarten under siste verdenskrig mellom Norge og Storbritannia, og tragedien som rammet bygden gjennom tyskernes represalier.
Store deler av Askøy er i dag tettbebygd med typisk forstadsbebyggelse til Bergen, og er per 2013 blitt Norges 20. største tettsted og det største som ikke har bystatus. I forgrunnen deler av Laksevåg bydel i Bergen, og i midten, Askøybroen.
Bebyggelse i Osøyro, Midthordlands nest største tettsted.

Midthordland (også skrevet Midhordland) er et distrikt i Hordaland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midthordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. (Bergen ligger delvis i Midthordland og delvis i Nordhordland).

Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.

Midthordland omfatter 8 kommuner med til sammen 94 160 innbyggere (1. januar 2015[1] ) og et samlet areal på 1319 km². Det utgjør 18,4 % av folkemengden og 8,5 % av arealet i Hordaland fylke. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 1 756 innbyggere som utgjør en vekst på 1,9 %. Landsgjennomsnittet var 1,1 %, gjennomsnittet for Hordaland samlet 1,2 %.

Kommunene i Midthordland deltar i samarbeidet Bergensalliansen, som sammen med Bergen kommune, regionrådet Nordhordland og Stord kommune eier næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. De største tettstedene er Askøy, Osøyro og Straume.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er sorenskriveri-inndelingen fra 1847 som er opphavet til begrepet Midthordland og vår tids innsnevring av de historiske begrepene Nordhordland og Sunnhordland. Frem til 1857 gikk skillet mellom Nordhordland og Sunnhordland ved Korsfjorden. De nåværende kommunene Austevoll, Fusa, Os og Samnanger var en del av Sunnhordland, mens de nåværende og tidligere kommunene Askøy, Bergen landdistrikt, Fana, Fjell, Sund og Årstad var en del av Nordhordland (Laksevåg var da en del av Askøy, Fyllingsdalen en del av Fana).

Midthordland sorenskriveri ble opprettet i 1847 med disse delene fra Nordhordland og Søndhordland sorenskriverier, og var frem til 1857 fortsatt delt mellom Nordhordland fogderi og Søndhordland fogderi. I 1857 ble også Midthordland prosti opprettet med de samme delene fra Nordhordland og Søndhordland prostier. Samme år ble de delene som lå i Søndhordland fogderi innlemmet i Nordhordland fogderi.

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Midthordland inndelt i kommunene Os, Fana, Sund, Fjell, Askøy, Bergen landdistrikt og Årstad. I 1856 ble Fusa kommune utskilt fra Os. I 1877 ble Bergen landdistrikt innlemmet i Bergen, som var et eget fylke til 1972. I 1886 ble Austevoll kommune utskilt fra Sund. I 1902 ble Strandvik og Hålandsdal kommuner utskilt fra Fusa. I 1906 ble Samnanger kommune utskilt fra Os. I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. I 1918 ble Laksevåg kommune utskilt fra Askøy, og i 1921 ble området Gyldenpris overført fra Laksevåg til Bergen. I 1955 ble området Fyllingsdalen overført fra Fana til Bergen. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

Øygarden kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Hjelme kommune og deler av Herdla kommune, som begge opprinnelig hørte til Manger kommune i Nordhordland. I 1964 ble også Askøy kommune utvidet med deler av Herdla og Meland kommuner i Nordhordland, Austevoll ble utvidet med deler av Fitjar kommune i Sunnhordland, og mesteparten av Strandvik og Hålandsdal kommuner ble gjeninnlemmet i Fusa. I 1972 ble Fana og Laksevåg kommuner innlemmet i Bergen (sammen med kommunene Arna og Åsane i Nordhordland), og Bergen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Midthordland er inndelt i 8 kommuner:

Nummer[2] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[3] Areal[4] Målform[5] Ordfører Parti
1241
Fusa kommune
Fusas kommunevåpen Fusa Eikelandsosen 3&503&3895&3 895 3&502&377.83&377,83 Nynorsk Atle Kvåle Ap
1242
Samnanger kommune
Samnangers kommunevåpen Samnanger Tysse 3&503&2488&2 488 3&502&269.07&269,07 Nynorsk Knut Harald Frøland LL
1243
Os kommune
Os i Hordalands kommunevåpen Os Osøyro 3&504&20152&20 152 3&502&139.56&139,56 Nynorsk Terje Søviknes Frp
1244
Austevoll kommune
Austevolls kommunevåpen Austevoll Storebø 3&503&5156&5 156 3&502&117.19&117,19 Nynorsk Morten Storebø H
1245
Sund kommune
Sunds kommunevåpen Sund Skogsvåg 3&503&7058&7 058 3&501&99.54&99,54 Nynorsk Kari-Anne Landro H
1246
Fjell kommune
Fjells kommunevåpen Fjell Straume 3&504&25204&25 204 3&502&148.12&148,12 Nynorsk Marianne Sandahl Bjorøy Ap
1247
Askøy kommune
Askøys kommunevåpen Askøy Kleppestø 3&504&28821&28 821 3&502&101.1&101,10 Nøytral Terje Mathiassen Ap
1259
Øygarden kommune
Øygardens kommunevåpen Øygarden Rong 3&503&4913&4 913 3&501&66.75&66,75 Nynorsk Børge Haugetun LL

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Midthordland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002[6] og prognose for anslått folketall i 2040.[7]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Fusa 3&503&1692&1 692 3&503&1974&1 974 3&503&3084&3 084 3&503&3575&3 575 3&503&4392&4 392 3&503&3722&3 722 3&503&4109&4 109
Samnanger 3&502&947&947 3&503&1104&1 104 3&503&1726&1 726 3&503&2487&2 487 3&503&2494&2 494 3&503&2342&2 342 3&503&2697&2 697
Os 3&503&1034&1 034 3&503&1204&1 204 3&503&1883&1 883 3&503&2707&2 707 3&503&5593&5 593 3&504&14075&14 075 3&504&26890&26 890
Austevoll 3&503&1265&1 265 3&503&1592&1 592 3&503&2493&2 493 3&503&2970&2 970 3&503&3916&3 916 3&503&4450&4 450 3&503&6783&6 783
Sund 3&502&970&970 3&503&1229&1 229 3&503&1868&1 868 3&503&2278&2 278 3&503&2997&2 997 3&503&5252&5 252 3&503&9617&9 617
Fjell 3&502&923&923 3&503&1181&1 181 3&503&2298&2 298 3&503&3662&3 662 3&503&5584&5 584 3&504&18896&18 896 3&504&36494&36 494
Askøy 3&502&897&897 3&503&1099&1 099 3&503&2047&2 047 3&503&3999&3 999 3&503&9450&9 450 3&504&20540&20 540 3&504&40963&40 963
Øygarden 3&502&833&833 3&502&955&955 3&503&1673&1 673 3&503&2445&2 445 3&503&3276&3 276 3&503&3763&3 763 3&503&6745&6 745
Midthordland 3&503&8561&8 561 3&504&10338&10 338 3&504&17072&17 072 3&504&24123&24 123 3&504&37702&37 702 3&504&73040&73 040 3&505&134298&134 298

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Midthordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[8]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Midthordland:[9]

Parti Stemmetall % Endring
Høyre 18 646 34,2 Increase2.svg0,3
Fremskrittspartiet 11 452 21,0 Increase2.svg0,7
Arbeiderpartiet 10 658 19,6 Decrease2.svg3,0
Kristelig Folkeparti 3 329 6,1 Decrease2.svg2,2
Senterpartiet 3 102 5,7 Increase2.svg2,5
Sosialistisk Venstreparti 2 579 4,7 Increase2.svg1,8
Venstre 1 888 3,5 Decrease2.svg0,8
Miljøpartiet De Grønne 1 371 2,5 Increase2.svg0,3
Rødt 654 1,2 Increase2.svg0,6
Andre partier 809 1,5 Decrease2.svg0,3
Blanke stemmer 407 - -
Valgdeltagelse 54 895 81,1 Increase2.svg0,3
Antall med stemmerett 67 707 - -

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Midthordland:[10]

Parti Stemmetall %
Høyre 17 281 33,9
Arbeiderpartiet 11 518 22,6
Fremskrittspartiet 10 322 20,3
Kristelig Folkeparti 4 234 8,3
Venstre 2 183 4,3
Senterpartiet 1 612 3,2
Sosialistisk Venstreparti 1 464 2,9
Miljøpartiet De Grønne 1 115 2,2
De Kristne 502 1,0
Rødt 282 0,6
Piratpartiet 178 0,3
Pensjonistpartiet 73 0,1
Kystpartiet 71 0,1
Folkemakten 47 0,1
Demokratene i Norge 44 0,1
Norges Kommunistiske Parti 24 0,0
Blanke stemmer 252 -
Valgdeltagelse 51 202 80,8
Antall med stemmerett 63 363 -

Stortingsvalgene 1906-1918[rediger | rediger kilde]

Midthordland var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[11] Midthordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Midthordland bestod av herredene Os, Fane, Askøen, Årstad til 1912, Samnanger fra 1909, Laksevåg fra 1918 og Åsene med rundt 24 000 innbyggere og 14 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[12][13]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Kirkepartiet Landmandspartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[14] 734 27,0% 1 049 35,1% 569
156
9
27,0% 113
69
880
35,5% 613 22,5% 772 25,8% 616 22,6% 98 3,3%
1909[15] 850 20,1% 370 8,3% 2 118(FV og H) 47,3% 1 720 40,8% 1 993 44,5%
986(H)
660(FV)
23,4%
15,6%
1912[16] 1 798 31,3% 2 665 35,1% 1 792(FV og H) 31,2% 2 320 30,5% 2 134 37,2% 2 617 34,4%
1915[17] 2 060 39,5% 3 938 55,4% 1 159(H og FV) 22,2% 721 10,1% 1 988 38,1% 2 454 34,5%
1918[18] 1 664 21,5% 2 099 27,2% 3 919 50,7%

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Utskiftningsformann Hallvard Thorbjørnsen Kloster, Aarstad Venstre Gårdbruker S. G. Sælen
1910–1912 Brukseier Wollert Konow, Fane Frisinnede Venstre og Høyre Gårdbruker I. B. Sælen, Fane
1913–1915 Sorenskriver Lars Kristian Abrahamsen, Voss Venstre Gårdbruker Gutorm Mikkelsen Lid, Fane
1916–1918 Gårdbruker Gutorm Mikkelsen Lid, Fane Venstre Lensmann A. Jørgensen, Askøen
1919–1921 Godseier Wilhelm Mohr, Fana Landmandspartiet Landbruksskolebestyrer Nils Larsen Ritland, Fana

Noen kjente midthordlendinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 2008-03-19. Besøkt 16. januar 2008. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2017). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  7. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  8. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  9. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017. Resultater for Hordaland
  10. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland Arkivert 16. februar 2014 hos Wayback Machine.
  11. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  12. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  13. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  14. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]