Bergen Mekaniske Verksted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergen Mekaniske Verksted
Sjøsetting ved Bergen Mekaniske Verksted på 1960-tallet
BransjeSkipsbygging
Etablert1855
Opphørt 1989
LandNorge
Kart
Bergen Mekaniske Verksted
60°23′19″N 5°17′44″Ø
Verftet på Laksevåg

Bergens Mekaniske Verksted (BMV) var et skipsverft som ble etablert i Solheimsviken i Bergen i 1855. Verftene bygde dampskip i jern – som var nytenkende i en tid der trebåtene dominerte på «de syv hav». Ved overgangen til år 1900 var det over 1500 arbeidere i sving på verftsområdet. I 1929 ble BMV slått sammen med Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri på Laksevåg. Aktiviteten var stor ved verftene frem til 1970-tallet, deretter ble det gradvis dårligere tider for tradisjonelle norske skipsverft.

Historie[rediger | rediger kilde]

Solheimsviken[rediger | rediger kilde]

Bergens Mekaniske Verksted ble anlagt i Solheimsviken i 1855 med Michael Krohn som pådriver. Krohn ønsket å etablere et verksted som kunne reparere og vedlikeholde de nye dampskipene. Noe slikt fantes nemlig ikke i nærheten av Bergen.

I Solheimsviken overtok bedriften et lite sjøhus og støperi, og i løpet av kort tid ble det bygd smie, maskinverksted, støperi, hammersmie, kontorbygning og arbeiderbolig. I 1858 sto tørrdokken ferdig.

Denne var da landets største, og den første private tørrdokken i Norge. I 1900 ble den utvidet. BMV bygget det første jerndampskip i Norge, hjulbåten «Bygdø», sjøsatt i 1857. Den hadde en oscillerende lavtrykksmaskin og var bestemt for fart på Bundefjorden og Ladegaardsøen.[1] «Bygdø» ble bygd før verftet stod ferdig, og var den første båten satt i rute da fergeforbindelsene fra Christiania ble opprettet. «Bygdø» gikk mellom Pipervigen og Langvikbukten på Ladegaardsøen.[2]

BMV var planlagt som et allsidig mekanisk verksted, men på grunn av den ustabile etterspørselen ble driften snart vanskelig. Ledelsen bestemte seg derfor for å starte med båtproduksjon i tillegg til de andre oppgavene. Et nytt kaianlegg sto ferdig i 1866, og verftet begynte med skipsbygging i stor stil. I 1875 hadde verftet full bemanning med 400 personer i arbeid, de fleste voksne, men også en del barn. Mange av oppgavene måtte utføres av fagfolk, og verkstedet ble også en utdanningsanstalt for folk med fagkunnskaper på alle nivå.

Fornyelse og modernisering[rediger | rediger kilde]

I 1890-årene fikk BMV problemer med ordretilgangen og det ble klart at verftet måtte gjennom en radikal fornyelse for å klare seg. Mesteparten av de opprinnelige bygningene ble revet og erstattet med mer tidsmessige verksteder, det ble installert elektrisk lys og nye maskiner, tørrdokken ble utvidet og kaianlegget ble bygd ut. BMV var nå blitt et topp moderne skipsverft.

Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp en del eiendommer, etablerte Bergens mekaniske verksteds skole og bygde arbeiderboliger for de ansatte. I nærheten av verftsområdet vokste det etter hvert frem et lite tettsted med boliger, butikker, drikkesteder, kafeer og ulike andre næringsvirksomheter.

Etablering på Laksevåg[rediger | rediger kilde]

BMVs historie på Laksevåg går tilbake til 1805, da kjøpmann Jens Gran startet seilskipsverkstedet Graneverftet i Sørevågen på Laksevågneset. Dette ble i utgangspunktet bygget som reparasjonsverksted for Grans handelsflåte. Jens Grans sønn Herman Gran overtok 1. januar 1924 bedriften, som han umiddelbart begynte å omgjøre til et skipsbyggeri. Verftet ble utvidet i 1839, da Herman Gran kjøpte eiendommen på sørvestsiden av Tørrisneset. Tredje generasjon Gran overtok verftet da brødrene Henrik og Jens Gran overtok i 1854.

Under krisen i 1920-årene ble det arbeidet for å konsolidere skipsbyggingsindustrien i Bergen. I 1929 blev BMV, Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri og Evje & Andersens Slip sammensluttet under felles ledelse under firmanavnet A/S Bergens mekaniske verksteder, med en aksjekapital på kr 2,5 millioner. BMV i Solheimsviken og Evje & Andersens Slip lå innenfor Bergens daværende bygrense, mens Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri lå i Laksevåg herred. Driftsresultater: 1932: overskudd - kr 21.567,-. 1933: underskudd - kr 17.794,-. 1934: overskudd kr 94.674,-. 1935: overskudd - kr 32.990,-. 1936: underskudd - kr 152.532,-. 1937: overskudd kr 466,-.[3] Etter sammenslåingen ble det i Solheimsviken i hovedsak drevet nybygg av større skip, mens avdeling Laksevåg ble utviklet til et spesialverksted for skipsreparasjoner, men med muligheter for bygging av mindre spesialskip. 

«Verkstedsaken» og støtte fra stat og kommune[rediger | rediger kilde]

13. juli 1936 besluttet Stortinget å bemyndige kongen til å garantere for et lån på inntil kr 3.600.000 til A/S BMV. Betingelsene var at statens garanti for moderniseringen ikke oversteg 60 % av kapitalen. De resterende 40 % ble forutsatt «skaffet av BMV og evt. Bergens kommune».[4] I desember 1937 ble det opprettet et utvalg bestående av adm. direktør Einar Engelsen[5] fra J. Ludwig Mowinckels rederi, ingeniør Georg Vedeler som var medlem av styret for BMV, og postekspeditør Mons Lid som var formann i Bergen kommunes tiltaks- og plankomité. Ingeniør Per Bjørn-Røli var sakkyndig[6] i det som ble referert til som «verkstedssaken». I referat fra 28. oktober 1938 blir noen av problemene tydelige, da borgermester Asbjørn Stensaker uttalte at «jeg anser saken så viktig at jeg mener byens skjebne i ikke liten grad vil bero på hvordan denne industri vil utvikle seg. Jeg kan ikke se saken bare ut fra et aksjonærsyn. Vi synes de ofre som er tilbudt av stat og kommune, er ganske betydelige...Jeg hadde håpet at BMV hadde tatt vår innstilling som et grunnlag for videre arbeide, og at BMV hadde fremlagt et positivt forslag og en teknisk plan som var bedre enn vår. Jeg er bedrøvet over at formannen i BMVs styre er så lite positiv og ikke kan si oss noe om en slik plan.» BMVs representant svarte at de ikke opplevde seg som negative, «men vi kan ikke forstå at vi skal bli tvunget til å bruke det vi tjener på reparasjonsarbeide i Laksevåg, for å holde gående en ulønnsom virksomhet i Viken. Rosenberg var innstilt på å få støtte også for reparasjonsarbeide. Dette gjør det selvsagt verre for oss å konkurrere.»[7]

BMV ble gjennomgripende modernisert etter andre verdenskrig. Beddingene ble kraftig utvidet og verftet kunne nå bygge langt større skip. I 1950- og 60-årene var BMV blitt et av Norges største verft med totalt ca. 2.300 ansatte. Det var stor aktivitet ved BMV frem til midten av 1970-årene. Fra da av gikk det gradvis nedover med tradisjonelle norske skipsverft. I 1991 ble BMV Solheimsviken nedlagt, og i dag er det få spor igjen etter det tradisjonsrike verftet.

Arkivet etter Bergens Mekaniske Verksted er oppbevart ved Bergen byarkiv.

Anlegg på BMV[rediger | rediger kilde]

Det er flere anlegg og strukturer som står igjen på området til BMV, og som fremdeles er i bruk, selv om noe av det er mer enn 100 år gammelt.

Tørrdokken på Laksevåg[rediger | rediger kilde]

Tørrdokken på Laksevåg

Den karakteristiske tørrdokken på Laksevåg er den eldste gjenværende industristrukturen på stedet. Den stod ferdig i 1872, og er det eneste åpenbare sporet som er igjen etter Granerverftets virksomhet. Da dokken ble åpnet 23. august 1872 hadde den en lengde på 260 fot. I 1888 ble den forlenget med ytterligere 60 fot. I 1898 kom den siste utvidelsen, og dokken fikk den størrelsen som den fremdeles har i dag, 364 fot lang, 55 fot bred og med en dybde på 21,6 fot.  Tørrdokken har stor antikvarisk verneverdi, siden den er omtrent uforandret siden utvidelsen i 1898.

Flytedokken på Laksevåg[rediger | rediger kilde]

I 1932 startet byggingen av en stor flytedokk med støtte fra Bergen kommune, for å styrke reparasjonskapasiteten. Bergen kommune betinget seg til gjengjeld at arbeidere fra Laksevåg skulle utelukkes fra å kunne søke arbeid ved verkstedets avdeling i Solheimsviken, med mindre det ikke fantes nok fagfolk i Bergen. Videre skulle halvparten av arbeiderne ved verkstedets avdeling på Laksevåg være hjemmehørende i Bergen. Først i mai 1944 ba Arne Normann, NS-ordføreren i Laksevåg kommune, om at disse betingelsene ble fraveket.[8]

Flytedokken stod ferdig i 1934,[9] men ble senket 11. september 1944 av en engelsk dvergubåt som sprengte den ved BMV på Laksevåg. 17 norske arbeidere omkom, og en av disse ble aldri gjenfunnet.[10] Flytedokken ble hevet igjen etter krigen og ble på nytt tatt i bruk i 1954, frem til den ble erstattet av en flytedokk med enda større kapasitet 40 år senere.[11]

Flytedokken ved Bergen Mekaniske Verksted i 2010.

Den «nye» flytedokken på Laksevåg kom på plass i 1994 og lå her frem til august 2017. Denne dokken ble bygget i Wallsend, England, i 1912 med navnet Medway dock AFD4.[12] Ved levering var dette verdens største dokk med 32.000 tonn løftekapasitet. Den er 207 meter lang. Den stod først ved Devonport for utrusting av skip fra British Royal Navy i forbindelse med første verdenskrig. Fra 1948 lå dokken i Rotterdam i Nederland, hvor den fikk navnet Prins Bernhard Dock. Den ble solgt til Gøtaverftet i Sverige i 1984. Etter at Gøtaverftet gikk konkurs i 1991, ble dokken solgt til BMV Laksevåg.[13] Sommeren 2017 ble det annonsert at flytedokken var blitt solgt til CCBÅgotnes.[14] Etter en dags forsinkelser med å få løst den siste forankringen, ble dokken, etter 23 år på Laksevåg, flyttet til Ågotnes 17. august 2017. Etter flytting til CCB-basen brukte de nye eierne 10-15 millioner kroner på et omfattende vedlikeholdsprogram,[15] før den i slutten av 2018 skulle brukes til reparasjoner og vedlikehold av skip og andre fartøy. Den 106 år gamle flytedokken havarerte 26. november 2018, da den skulle brukes første gang etter vedlikeholdspausen.[16] Medway dock AFD4 ligger i dag på ca. 60 meters dyp i Hjeltefjorden.

Utrustningsbygget i Solheimsviken[rediger | rediger kilde]

BMV fotografert fra Solheimsviken desember 1990
Utrustningskaien var en forlenget kai ved utrustningsbygget til Bergens Mekaniske Verksted i Solheimsviken

Dette bygget ble oppført i 1954 som et bygg for arbeidet med utrustning av båter på verftet. Her var det lager i første etasje, seilmakerloft på messaninetasjen og verksteder i andre og tredje etasje. På hjørnet av bygget mot nordvest var det broer som gikk over til båtene som lå ved utrustningskaien.

Bygget ble planlagt og prosjektert av Ingeniørkontoret Einar Helmer Olsen i Bergen i samarbeid med sivilingeniørene dr. Østenfeld & Jonson i København og Elliot Strømme i Oslo. Bygget ble ombygget i 1960, blant annet ved at det ble lagt inn en ny etasje mellom første og andre etasje på den sørlige delen av bygget. Det ble også bygget flere lagerskur på byggets vestside og en silo mot øst. I 1995 ble byggets første etasje utvidet langs hele fasaden mot vest. Samtidig ble alle de utvendig skurene revet, og på taket over første etasje ble det laget et nytt inngangsparti og parkeringsplasser. 

Utrustningskaien i Solheimsviken[rediger | rediger kilde]

Skipene som var ferdig bygget ved BMV ble utrustet ved denne delen av verftet. I 1962 ble det byggeanmeldt en 60 meters forlengelse av utrustningskaien. Arbeidet ble utført av A/S Stoltz, Røthing & co. Kaien ble overtatt som ferdig 12. mars 1963. Kaien er fundamenter på betongpeler som har en diameter på 1,5 meter. Etter forlengelsen ble den totale lengden på utrustningskaien 156 meter. 4. februar 2007 ble det avduket en skulptur på utrustningskaien. Dette er kunstverket "Livet, leiken og draumane" av Arne Mæland. Fra 2013 er østsiden av utrustningskaien fylt igjen for å gi plass til videre utbygging av Solheimsviken.

Helsehus i Utrustningsbygget[rediger | rediger kilde]

I 2014 inngikk Bergen kommune og Helse Bergen leieavtale med G.C. Rieber Eiendom AS om etablering av et helsehus i Utrustningsbygget[17]. Den nye legevakten og rusakutten åpnet i 2015[18], mens enhet for Smittevern og Helsevern, døgnenhet for Øyeblikkelig hjelp og psykiatrisk akuttpost åpnet i 2016[19][20]. Barnas Fysioterapisenter har siden 2009 også holdt til i bygget.

Arbeiderboliger[rediger | rediger kilde]

Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp eiendommer, etablerte egen skole og bygde arbeiderboliger for de ansatte. Noen ansatte bygget også boliger selv. De eldste gjenværende arbeiderboligene er trehusene som har adressen Damsgårdsveien 24-34[21][22]. Disse ble bygget på 1880-tallet.  I folketellingen for 1900 er det listet opp åtte ulike arbeiderboliger på Solheim. Disse hadde mellom 8 og 24 personer i hvert hus. Syv av disse boligene er avmerket på et kart fra 1912. Dette var en rekke med enkle trehus med adresse Solheimsgaten 62-74[23]. På BMV Laksevåg lå bolighusene like vest for Laksevåg kirke og langs Damsgårdsveien ved Sørevågen. Noe av denne tidlige arbeiderbebyggelsen er bevart.

Skip bygget ved verkstedet[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel Skip bygget ved Bergens Mekaniske Verksted.

BMV i nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble BMV i Solheimsviken solgt til de ansatte, som drev vervtet under navnet Solheimsviken AS frem til 1989. Dette året seilte de tre siste ferdigbygde skipene Solheimsviken. Fra 1989 het selskapet Solbos og skulle ha fokus på boremoduler for oljeplattformer. Men etter er par år stod selskapet uten byggeoppdrag. I 1991 gikk selskapet konkurs og 435 ansatte mistet jobben. Det ble også slutten på 136 år med skipsindustri i Solheimsviken[24].

Aktiviteten på Laksevåg fortsatte med ulike operatører som har leid området av grunneier. Bergen Mekaniske Verksted har i perioder vært en del av både Bergen Group og Noryards. Fra og med 2005 begynte BMV etter lang tids stillhet å hevde seg på nybyggingsmarkedet igjen, og veksten var god[25]. Per 2008 var BMV et av de norske verft med sterkest ordrebok i en ellers ennå usikker tid[26], blant annet i markedet for svært avanserte offshorefartøyer. Men i 2016 ble det igjen meldt om dårlige tider, med tvungen akkort og permitteringsvarsler til alle ansatte[27]. 13. april 2016 ble Noryards BMV konkurs[28].

Planer for BMV Laksevåg[rediger | rediger kilde]

I 2013 lanserte Marin Eiendom nye planer for området, med delvis avvikling av industrien og bygging av næringseiendom[29], mens justerte planer i 2015 også inkluderer 1500 boliger på området[30].

Panoramabilde av verftsområdet på Laksevåg i september 2019

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bakka, Dag jr: Byen ved de syv hav. Bergen 1998.
  • Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. U.å.
  • Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlaget. Byantikvaren. Høst 1997.
  • Båt og bedding, bedriftsorgan for A/S Bergens Mekaniske Verksted. Flere årganger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norges verftsindustri», Teknisk ukeblad (s. 476), nr 43 i 1938
  2. ^ «Første skip fra BMV var «pappabåten» Bygdø», Årstadposten 13. august 2020
  3. ^ Mappe 1406/1938, omslag merket «1», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  4. ^ Mappe 1406/1938, omslag merket «1», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  5. ^ Einar Engelsen, adm. direktør i Mowinckels rederi
  6. ^ Mappe 1406/1938, omslag merket «10», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  7. ^ Mappe 1406/1938, omslag merket «9», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  8. ^ Arne Normanns henvendelse til ordføreren i Bergen, mappe 1162/1944, A-1055 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
  9. ^ arkiv, Arkivverket - Riksarkivet, statsarkivene og Samisk. «Bombinga av flytedokken på Laksevåg i 1944 - Statsarkivet i Bergen - Arkivverket». www.arkivverket.no (norsk). Besøkt 3. mars 2017. 
  10. ^ https://digitaltmuseum.no/021085947947/bombinga-av-flytedokken-pa-laksevag-i-1944
  11. ^ «Bergen Byleksikon - Bergens Mekaniske Verksteder». 
  12. ^ «Medway Dock AFD4 1912». www.tynebuiltships.co.uk. Besøkt 18. januar 2017. 
  13. ^ «Denne har overlevd kriger og konkurser. Nå har den fått nytt liv.». SYSLA (engelsk). 22. januar 2016. Besøkt 5. mars 2017. 
  14. ^ «Nå skal denne historiske dokken flyttes bort fra Bergen». SYSLA (engelsk). 15. august 2017. Besøkt 15. august 2017. 
  15. ^ «CCB blåser liv i 106 år gammel dokk». Root node. Arkivert fra originalen 27. november 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  16. ^ «Dokken overlevde to verdenskriger. I dag sank den i Hjeltefjorden.». SYSLA (engelsk). 26. november 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  17. ^ «Ny legevakt». Bergen kommune (norsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 8. april 2016. 
  18. ^ «Snoren er klippet, den nye legevakten er åpen». Bergens Tidende. 
  19. ^ «Åpner nytt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp». Bergens Tidende. 
  20. ^ «Helsehus». Bergen kommune (norsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 8. april 2016. 
  21. ^ «Slektsforum :: Vis emne - Damsgårdsveien 32, Engedahls hus.». www.disnorge.no. Besøkt 22. februar 2017. 
  22. ^ «Damsgårdsveien 24». Historier fra en bydel - Årstad. 8. desember 2011. Besøkt 22. februar 2017. 
  23. ^ «Arbeiderboligene til Bergens Mekaniske Verksted». Historier fra en bydel - Årstad. 10. november 2011. Besøkt 22. februar 2017. 
  24. ^ «Bergens Mekaniske Verksteder | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 6. januar 2020. 
  25. ^ «Tjente 180 mill på Bergen Yards». Bergens Tidende. 
  26. ^ «Venter flere skipsbyggingsoppdrag». Bergens Tidende. 
  27. ^ «Noryards BMV ber om tvungen akkord». SYSLA (engelsk). 16. mars 2016. 
  28. ^ «Noryards BMV er konkurs». Bergens Tidende. 
  29. ^ «Her kommer 4000 jobber». Bergens Tidende. 
  30. ^ «- Slik blir verftstomten med 1500 nye boliger». Bergens Tidende. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]