Fana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fana
FanaBydelshus.jpg
Fana bydelshus

Kart over Fana

LandNorge Norge
FylkeVestland
ByBergen
StatusBydel
Areal150,99 km²
Befolkning43 557 (2021)
Bef.tetthet288,5 innb./km²

Fana
60°18′40″N 5°23′29″Ø

Nesttun, kommunesenter i Fana før 1972.
Fisketorget i Bergen, der gutten lengst til høyre har på seg en strikket «fanakofte».

Fana er en bydel i Bergen, som omfatter deler av tidligere Fana kommune som ble innlemmet i Bergen den 1. januar 1972.

Stedsnavnet Fana er avledet av norrønt fen (= myr), nevnt i Norges gamle Love.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fana bydel hadde 43 557 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 150,99 km² landareal og 8,92 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 288,5 innbyggere pr. km² landareal. Fana er dermed den geografisk suverent største bydelen i Bergen kommune, og den bydelen som i størst grad fremdeles omfattes av store spredtbebygde områder og jordbruk.

Fana ligger sør for byens sentrum, og grenser til bydelene Ytrebygda og Fyllingsdalen i vest, til bydelene Årstad, Bergenhus og Arna i nord, og til kommunene Os og Samnanger i sør og øst. I sørvest har bydelen sjøgrenser mot kommunene Austevoll og Sund. Nesttunsenteret (AMFI Nesttun) og Lagunen Storsenter ligger i bydelen. Lokalavisen heter Fanaposten.

Bydelen kan inndeles i to hoveddeler.

Den sammenhengende tettbebyggelsen i nordvest som inngår i tettstedet Bergen, med områdene Storetveit, Fjøsanger, Paradis, Hop, Nesttun, Midtun, Helldalsåsen, Sædalen, Nattland, Øvsttun, Kirkebirkeland, Skjold, Smørås og Rådal, har 30 392 innbyggere og et areal på 21,89 km² (hvorav 0,74 km² ferskvann), med i gjennomsnitt 1 437 innbyggere pr. km² landareal (1. januar 2015).

Den spredtbebygde delen i sør og øst med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder, med områdene Fana, Kaland, Totland, Dyngeland og Brattland som utgjør 86,3 % av arealet i bydelen (138,02 km²), har 11 192 innbyggere og et gjennomsnitt på kun 86 innbyggere pr. km² landareal. Mindre befolkningssentra i disse delene er tettstedene Fanahammeren og Krokeide ved Fanafjorden, Nordvik ved Lysefjorden, og Valle ved Kalandsvatnet, som er kommunens største innsjø.

Ytrebygda ble administrativt skilt ut fra Fana som en egen bydel i 1990, men regnes fortsatt som en del av Fana i dagligtale, i boligannonser, osv. Fana golfklubb, Fana stadion og Fana Folkehøgskole ligger alle i Ytrebygda bydel, lokalavisen heter Fanaposten, bydelssenteret heter Fanatorget, og mosjonsløpet Fanamilen som har vært arrangert i samme område i over 30 år avholdes i nåværende Ytrebygda bydel.

Historie[rediger | rediger kilde]

Der det i 1775 var stein og myr, var det etter sogneprest Niels Hertzbergs utsagn en mannsalder senere et frodig, oppdyrket landskap, skapt av drenering og jordforbedring. Fana ble på den tiden ofte kalt for «Bergens Amager».[2]

Ulveplagen[rediger | rediger kilde]

Den første fattigloven for Vestlandet kom i 1755, og gav påbud om at alle prestegjeld skulle opprette sin egen fattigkommisjon med sognepresten som formann, for å hjelpe de trengende og avskaffe tiggingen. Fanas fattigvesen oppga en «Willums-toll» som inntektskilde, og overkommisjonen i Bergen, som skulle gjennomgå regnskapet, utba seg opplysninger om denne. Fanas sogneråd forklarte at «Willums-tollen» var bøndenes gave til de fattige. Ordningen var gammel, fra den tiden «da Landet var plaget med Udyr», dvs. ulver, «der stærkt grasserede» nettopp i Fana. Muligvis var den første mottaker av gaven et fattiglem som het Willum, og gaven ble deretter oppkalt etter ham. I 1719 ble det samlet inn penger i Birkeland kirke til de fattige, til kirken og til Skt. Jørgens gård (dvs. sykehuset for spedalske) i Bergen, i håp om at Gud til gjengjeld ville jage bort ulvene, som påførte husdyrene stor skade. Sogneprest Eduard Lindeman i Fana skrev i 1744 at det var få hjorter, men mye ulv og rev.[3]

Jernbane til skatteparadiset[rediger | rediger kilde]

Forslaget om jernbane mellom Bergen og Voss ble mottatt med jubel av kommunene langs strekningen - bortsett fra Fana, enda dette var kommunen som hadde mest å tjene på tiltaket. Bergen satte av en million til prosjektet, Hordaland fylke bidro med kr 400.000, private tegnet seg for enda en million, og staten ga løfte om å bidra. Kommunene mellom Bergen og Voss bidro også, fattige Voss med hele kr 200.000, og selv knøttlille Årstad kommune fant midler. Bare Fana holdt igjen, og bidro attpåtil med feilaktige opplysninger da Bergens jernbanekomité i 1874 ba om et anslag over trafikk og varetransport aktuell for en jernbanelinje gjennom Fana. Det trakk ut med svaret, men til sist opplyste Fana kommunestyre at 3.000 hestelass med melk, 150 lass med dyreslakt og 50 lass med andre jordbruksvarer gikk til Bergen årlig. Fra Bergen til Fana oppga fanabuene at det årlig kom tusen hestelass med gjødsel, 200 kornlass, 220 lass fisk, 100 lass bygningsvarer og 50 lass med annet. Det kom ingen tall for private reiser til og fra Bergen årlig, selv om det måtte være mange, ut fra all hestemøkken på veiene inn mot Bergen. Jernbanekomiteen organiserte derfor en trafikktelling på knutepunktet Paradis, der det ble registrert 14.000 hestelass med melk årlig, mot de oppgitte 3.000. Også for de andre varene lå tallet langt høyere enn det Fana selv hadde oppgitt. Antall personreiser til og fra Bergen ble anslått til 141.000 i året. Det var iallfall klart at Fana hadde svært mye å hente på jernbaneforbindelse til Bergen, og det ville fjerne mye av forurensingen med hestemøkk på veiene. Likevel ønsket ikke Fana å bidra til prosjektet med mer enn 16.000 kroner, og det beløpet sa halve kommunestyret nei til, så saken måtte utsettes. Amtmann Niels Mathias Rye tilsa nå sitt nærvær ved neste møte. Der holdt han en flammende tale om hva jernbanen ville bety for Fanas fremtid, men like fullt ble tre ulike forslag om bidrag til jernbanen forkastet av Fana kommunestyre. Da saken kom opp for tredje gang, tidlig i 1875, ble et brev fra amtmann Rye lest høyt - men igjen ble forslaget om kr 16.000 nedstemt. Først da beløpet var halvert, ble et bidrag på kr 8.000 vedtatt av 11 mot fire stemmer - mindre enn en promille av hva den ferdige Vossebanen kom til å koste (rundt ti millioner kroner).[4]

Det første driftsåret fra 1. juli 1883 til 1. juli 1884 hadde 219.000 personer løst billett. Utenom Bergen sentrum gikk de fleste på og av toget på de to stasjonene i Fana kommune: Fjøsanger og Nesttun. Stoppestedet Hop var også travelt og ble senere oppgradert til Hop stasjon. På slutten av 1880-tallet kom det flere stopp: Helldalen og Minde. Rett etter 1900 var det 16 daglige togavganger til og fra Fana. Skatteloven av 1882 ga kommunene større frihet til selv å avgjøre skattetrykket, og Fana slo da til med lavere eiendomsskatt, som rammet bøndene hardest, og høyere skatt på inntekt og formue. Toget gjorde det overkommelig for folk som arbeidet i Bergen å bosette seg i Fana som pendlere. Dermed økte skatteinntektene, og den en gang fattige bygden ble nå en av Norges rikeste kommuner og noe av et skatteparadis, for landets rikeste skipsredere var blant de som nå rykket inn. Skipsreder Jacob Kjøde betalte i 1918 198.000 kroner i skatt, nok til å dekke alle de kommunale utgiftene i Fana fire år tidligere.[5] Men lite lærte man av dette, for da Os og andre kommuner så Vossebanens suksess og foreslå å bygge Nesttun-Osbanen, ble det igjen uten særlig støtte fra Fana kommune.[6]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Fana huser flere nevneverdige idrettslag som Minde IL, Gneist, Bjarg, Fana IL, Fana Kajakklubb og Kalandseid idrettslag. I bydelen finner man idrettsanleggene Nesttun idrettsplass, Slåtthaughallen og Slåtthaug kunstisbane.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kommunale grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Private grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunale videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Private videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Spesialskoler[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Bydelen Fana består av 31 grunnkretser som omfatter delområdene Nesttun, Kaland og Fana samt tre grunnkretser i delområdet Landås-Sædalen.

Nummer Grunnkrets Folketall 1.1.2015[7] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[8]
12 010 419 Nedre Nattland 834 0,36 0 Landås-Sædalen Sædalen
12 010 420 Vestre Sædalen 707 0,37 0 Landås-Sædalen Sædalen
12 010 421 Sædalen 1 295 2,31 0,10 Landås-Sædalen Sædalen
12 011 301 Brattland 1 886 8,77 0,79 Nesttun Sædalen
12 011 302 Dyngeland 232 4,65 0,65 Nesttun Gullfjellet
12 011 303 Totland 302 13,11 0,12 Nesttun Gullfjellet
12 011 304 Ulsmåg 887 0,66 0 Nesttun Nesttun
12 011 306 Nordrevoll 2 708 0,96 0 Nesttun Nesttun
12 011 307 Kirkebirkeland 1 922 2,52 0,18 Nesttun Smørås
12 011 308 Øvsttun 1 523 0,82 0,03 Nesttun Skjold
12 011 309 Nesttun 1 860 0,65 0,07 Nesttun Nesttun
12 011 310 Tveiterås 1 250 0,89 0,10 Nesttun Paradis
12 011 311 Paradis 1 643 1,17 0,01 Nesttun Paradis
12 011 312 Storetveit 884 0,55 0 Nesttun Paradis
12 011 313 Hop 2 125 1,22 0,04 Nesttun Paradis
12 011 314 Skjold 2 985 1,56 0 Nesttun Skjold
12 011 315 Skjoldhøgda 2 623 1,15 0,08 Nesttun Skjold
12 011 316 Krohnåsen 2 237 1,31 0,04 Nesttun Smørås
12 011 317 Smørås 827 2,24 0,05 Nesttun Smørås
12 011 318 Midtun 1 438 1,00 0,02 Nesttun Nesttun
12 011 319 Kjenndalen 2 644 1,41 0,02 Nesttun Sædalen
12 011 401 Valle 1 454 1,39 0 Kaland Smørås
12 011 402 Sandven 941 3,99 1,32 Kaland Smørås
12 011 403 Samdal 477 50,99 1,40 Kaland Gullfjellet
12 011 404 Kaland 547 12,87 2,13 Kaland Gullfjellet
12 011 501 Stend 433 4,76 0,13 Fana Fana
12 011 502 Titlestad 1 833 2,64 0,22 Fana Fana
12 011 503 Fanahammeren 1 010 0,92 0,12 Fana Fana
12 011 504 Fana 863 8,21 1,05 Fana Fana
12 011 505 Nordvik 474 5,73 0,06 Fana Fana
12 011 506 Krokeide 740 11,81 0,19 Fana Fana
Fana bydel 41 584 150,99 8,92

Demografi og levekår[rediger | rediger kilde]

Bydelen Fana er inndelt i seks levekårsoner, med unntak for fire grunnkretser som inngår i en sone i bydelen Arna. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Fana bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[9]

Levekårsone Levekårindeks1 Folketall 2011 Folketall 20152 +/- 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67+ år Innvandrerandel
Sædalen 4,0 6 485 7 366 13,6 12,3 17,1 5,3 35,8 22,5 7,1 5,9
Paradis 3,3 5 619 5 902 5,0 7,7 14,0 6,3 31,8 27,7 12,5 4,9
Nesttun 5,8 6 200 6 893 11,2 6,7 12,8 5,8 31,5 26,2 17,0 5,6
Skjold 5,0 6 569 7 131 8,6 6,7 16,1 6,6 30,7 27,6 12,3 3,7
Smørås 3,3 6 747 7 381 9,4 10,6 15,5 5,6 37,2 22,9 8,2 4,4
Fana 4,0 5 160 5 353 3,7 7,3 15,1 6,0 29,5 30,6 11,4 2,6
Fana bydel3 36 780 40 026 8,8 8,6 15,2 5,9 32,9 26,0 11,3 4,6
Bergen kommune 260 392 275 112 5,7 7,6 11,7 5,0 37,9 25,4 12,3 7,3
  • 1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
  • 2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
  • 3Ikke medregnet grunnkretsene Dyngeland, Totland, Kaland og Samdal som hører til Gullfjellet levekårsone sammen med grunnkretser i bydelene Åsane og Arna (se Arna).

Fana bydel har 8,9 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,1 % av den totale folkemengden i kommunen, ikke medregnet grunnkretsene i levekårsone Gullfjellet (2011).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Fana bydel (stemmetall # og velgerandel %):[10]

Valgkrets Ap Sp SV R MDG Sum Høyre Frp KrF Venstre Sum Andre Totalt
# % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # %
Hop 278 17,7 12 0,8 52 3,3 29 1,8 30 1,9 401 25,5 825 52,5 115 7,3 47 3,0 158 10,1 1 145 72,9 24 1,5 1 570 100
Kaland 377 24,6 79 5,2 26 1,7 31 2,0 27 1,8 540 35,2 588 38,4 227 14,8 83 5,4 70 4,6 968 63,2 24 1,6 1 532 100
Kirkevoll 565 22,1 65 2,5 84 3,3 43 1,7 31 1,2 788 30,8 1 130 44,2 322 12,6 129 5,0 149 5,8 1 730 67,7 37 1,4 2 555 100
Kringlebotn 567 28,3 18 0,9 74 3,7 43 2,1 29 1,4 731 36,4 861 42,9 147 7,3 90 4,5 154 7,7 1 252 62,4 24 1,2 2 007 100
Midtun 549 28,6 19 1,0 73 3,8 39 2,0 25 1,3 705 36,7 744 38,7 170 8,8 135 7,0 143 7,4 1 192 62,1 24 1,2 1 921 100
Paradis 234 18,3 14 1,1 40 3,1 38 3,0 38 3,0 364 28,4 632 49,3 90 7,0 54 4,2 114 8,9 890 69,4 28 2,2 1 282 100
Skjold 926 24,4 38 1,0 108 2,9 80 2,1 63 1,7 1 215 32,1 1 722 45,4 314 8,3 202 5,3 238 6,3 2 476 65,3 98 2,6 3 789 100
Sædalen 423 28,5 27 1,8 83 5,6 39 2,6 29 2,0 601 40,5 517 34,8 104 7,0 86 5,8 137 9,2 844 56,8 40 2,7 1 485 100
Ulsmåg 667 28,3 58 2,5 66 2,8 59 2,5 48 2,0 898 38,1 819 34,7 301 12,8 168 7,1 119 5,0 1 407 59,7 52 2,2 2 357 100
Fana 4 586 24,8 330 1,8 606 3,3 401 2,2 320 1,7 6 243 33,7 7 838 42,4 1 790 9,7 994 5,4 1 282 6,9 11 904 64,4 351 1,9 18 498 100
Bergen 37 408 28,7 1 777 1,4 5 691 4,4 4 139 3,2 2 550 2,0 51 565 39,6 45 783 35,2 13 477 10,3 7 262 5,6 9 110 7,0 75 632 58,1 3 032 2,3 130 229 100

Det var 27 719 stemmeberettigede velgere i Fana bydel, som utgjør 13,8 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 18 498 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 66,7 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 13,8 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Fana bydel 69,5 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 42,4 %, Arbeiderpartiet nest størst med 24,8 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 9,7 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 30,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets Stemmeberettigede Godkjente stemmer Valgdeltagelse %
Hop 2 293 1 570 68,5
Kaland 2 475 1 532 61,9
Kirkevoll 3 800 2 555 67,2
Kringlebotn 2 848 2 007 70,5
Midtun 2 879 1 921 66,7
Paradis 1 799 1 282 71,3
Skjold 5 676 3 789 66,8
Sædalen 2 267 1 485 65,5
Ulsmåg 3 682 2 357 64,0
Fana 27 719 18 498 66,7
Bergen 201 050 130 229 64,8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Jarl Torfinn Hellesvik: Samer og samepolitikk
  2. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie
  3. ^ Marianne Herfindal Johannessen: «Ulvefrykt i Fana», Bergens Tidende 7. mars 2020
  4. ^ Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», Fanaposten 19. februar 2021
  5. ^ Knut Vidar Schjenke: Bergens ekspansjon mot sør 1890–1940, hovedoppgave UiB 2004
  6. ^ Finn Bjørn Tønder: «Fana forsto ikke at jernbane var gull på skinner», Fanaposten 19. februar 2021
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
  8. ^ «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  9. ^ «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  10. ^ regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]