Bybranner i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bybranner i Bergen er en oversikt over de mange storbranner som har herjet Bergen opp gjennom historien siden Olav Kyrre grunnla byen i 1070. Her følger en kronologisk oversikt over de mest ødeleggende.

Ulike bybranner sortert etter dato[rediger | rediger kilde]

1170[rediger | rediger kilde]

Den første kjente store bybrannen inntreffer på Bryggen.

1198[rediger | rediger kilde]

Baglerne brenner ned hele Bryggesiden som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra Birkebeinerne.

1248[rediger | rediger kilde]

Storbrann som rammer Bergenhus, Sverresborg, Bryggen, Vågsbunnen og 11 kirker.

1332[rediger | rediger kilde]

Ny storbrann på Bryggen.

1393[rediger | rediger kilde]

Tyske sjørøvere (Vitalinerne) plyndrer byen og setter fyr på engelskmennenes handelsgårder i Vågsbunnen, og 23 av engelskmennenes hus brenner ned.

1413[rediger | rediger kilde]

Byen rammes av en ny storbrann langs Øvregaten som blant annet ødelegger 14 kirker.

1429[rediger | rediger kilde]

Vitalinerne setter fyr på kongsgården og bispegården etter å ha beseiret Norges siste leidangsflåte og plyndret byen.

1455[rediger | rediger kilde]

Hanseatene i byen stormer og brenner ned Munkeliv kloster og dreper både høvedsmann og biskop.

1476[rediger | rediger kilde]

En brann som la Bryggen i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården Vetrliden.

1489[rediger | rediger kilde]

Hele området mellom Skostredet i Vågsbunnen og Munkeliv kloster på Strandsiden rammes av en storbrann.

1527[rediger | rediger kilde]

Flere av de nordligste handelsgårdene på Bryggen brenner ned. Nok en gang var det berusede personer, denne gangen i Gullskoggården.

1562[rediger | rediger kilde]

Hele området mellom Rådstuen og Murallmenningen brenner ned, blant annet 86 gårder og handelshus i Strandgaten. Brannen oppstod etter at en jente skulle varme seg mat.

1582[rediger | rediger kilde]

Vågsbunnen og Strandsiden brant. Det var en ung og beruset prest som hadde kastet et brennende lys etter tjenestepiken sin.

1589[rediger | rediger kilde]

Storbrann i området mellom Murallmenningen og Erkebispegården ved Nykirkeallmenningen på Strandsiden. Vågen var frosset, så folk kunne sette sine verdisaker ut på isen.

1623[rediger | rediger kilde]

Storbrann langs hele Strandsiden og i Vågsbunnen, fra Nordnes til Bergen domkirke i Vågsbunnen. Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.

1640[rediger | rediger kilde]

Storbrann rammer hele området mellom Murallmenningen og Vetrlidsallmenningen og sørover til St. Jørgen hospital i Marken, etter at to gutter drev med pistolskyting.

1660[rediger | rediger kilde]

Området mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen på Strandsiden helt opp til Klosteret herjes av storbrann.

1675[rediger | rediger kilde]

104 bygninger brenner ned i Øvregaten.

1686[rediger | rediger kilde]

Storbrann på Strandsiden som ødelegger 231 bygårder og 218 sjøboder mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen. Et gjenglemt lys forårsaket brannen.

1702[rediger | rediger kilde]

Den aller største bybrannen i Bergens historie legger 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til HolbergsallmenningenStrandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12-13 timer. Blant annet Ludvig Holbergs familie tapte mange penger på brannen. Petter Dass beskrev brannen slik: «Om morgenen var du som svanen saa hvid om aftenen sorter’ end ravne». Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og krav om at alle hus langs allmenninger og hovedgater skulle bygges i mur.

1751[rediger | rediger kilde]

Storbrann i Vågsbunnen, men denne spres ikke videre på grunn av allmenningene rundt.

1756[rediger | rediger kilde]

Storbrann på Strandsiden ødelegger 1 500 bygninger fra Torget til Nordnes. Etter dette ble Tollbodallmenningen anlagt.

1771[rediger | rediger kilde]

Ny storbrann på Strandsiden mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen.

1780[rediger | rediger kilde]

40 hus brenner ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter mistenkes og dømmes for brannstiftelse.

1795[rediger | rediger kilde]

50 bygninger mellom Nykirkesmuget og Holbergsallmenningen på Strandsiden går tapt i brann.

1800[rediger | rediger kilde]

Nykirken og 23 omliggende bygninger herjes av brann. Nykirken gjenreises med innsamlede midler.

1830[rediger | rediger kilde]

Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner. Byen innfører da en egen bygningslov.

1855[rediger | rediger kilde]

182 bygninger brenner ned mellom Torget og Lille Lungegårdsvannet. En ny reguleringsplan anlegger blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.

1901[rediger | rediger kilde]

De gamle sjøbodene av tre mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner ned, og erstattes av forretningsgårder oppført i mur. C. Sundts gate anlegges.

1916[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergensbrannen 1916

Brannen 15. januar 1916 brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenningen til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

Fra bybrannen i 1916 er det bevart filmopptak som bl.a. er utgitt på DVD.

1925[rediger | rediger kilde]

«Langfredagsbrannen» 10. april brøt ut i Tonninggården på Strandsiden, og det meste av bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen ble ødelagt. I alt ble 20 familier husløse. Lite ble gjenreist før krigen.

1930[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai oppsto det brann i noen boder på Nøstet, og brannen bredte seg østover til kvartalene rundt Skottegaten. 60 bygninger gikk tapt og 188 familier ble husløse. Reguleringsplanen ønsket å rasere store deler av den gamle trebebyggelsen langs Nøstegaten og Skottegaten. Dette ble bare delvis gjennomført, og det meste ble beholdt som før. I brannområdet kom det opp en del funksjonalistiske bygninger.

1940[rediger | rediger kilde]

Et bombenedslag natt til 15. juni i Nagelgården like ved Tollboden førte til en brann som ødela en rekke gårder på Nordnes. Det brant både i Sparres gate, Nordnesgaten, Nagelgaten og Tollbodallmenningen. 108 hus og sjøboder ble ødelagt. I etterkant ble det utlyst en reguleringskonkurranse, men ingenting ble gjort under krigen

1944[rediger | rediger kilde]

Eksplosjonen på Vågen: Tidlig om morgenen den 20. april eksploderte det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» (i tysk tjeneste) ved Festningskaien. I tillegg til de mange skadene eksplosjonen gjorde over store deler av sentrum, oppsto det også en rekke branner som ødela et stort område i Dreggen, samt store deler av den gamle bebyggelsen mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen på Nordnes. Det ble også påført store skader på Bergenhus festning.

Personskadene var store. Omtrent 100 mennesker omkom, mens mange tusen ble skadet.

29. oktober samme år brøt det ut brann etter bombeeksplosjoner på Nøstet, og en rekke hus i Baneveien, Komediebakken og omkringliggende smug ble ødelagt, deriblant Komediehuset på Engen. 42 mennesker omkom. I 1946 ble det utarbeidet en reguleringsplan for østre Nordnes, i 1948 for vestre Nordnes og Nøstet. Den vedtatte planen tok sikte på å rive det meste av den gamle bebyggelsen, men ble aldri gjennomført i sin helhet. Det nedbrente området ble gjenreist i 1950- og 60-årene.

1955[rediger | rediger kilde]

Mandag 4. juli brøt det ut brann i Søstergården på Bryggen. De fem nordligste gårdene ble totalskadet. Brannen førte til store diskusjoner om hva som skulle skje med området. Til slutt ble det vedtatt å bevare den gjenstående delen av Bryggen, og bygge ut brannområdet. Dette førte til nye diskusjoner om hva som skulle bygges der. I 1970-årene ble det til slutt bestemt å bygge et hotell på tomten, der de gamle fasadene mot Vågen ble bygget opp igjen. De arkeologiske utgravningene førte til en rekke interessante funn som ga ny viten om Bergens historie. I 1976 ble Bryggens Museum åpnet i nordre del av branntomten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]