Sandviken (Bergen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandviken
Sandviken fra sandviksbatteriet.jpg
Sandviken bydel sett fra Sandviksbatteriet.
Areal3,43 kvadratkilometer

Sandviken
60°24′21″N 5°19′27″Ø

Sandviken, sett fra Sandviksfjellet.
Grendbebyggelse i Sandviken.
Fjæregrenden.
Fjæregrenden og Sandviksboder 15-24.

Sandviken er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel og ligger geografisk sett nordøst for byens sentrum. Bydelen ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kong Frederik 2. Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876.

Strøket Sandviken ligger mellom Ytre Sandvikens grense i nord ved Munkebotnselven (Storemølleelven/Gunnildarå)[1] og i sør Mulelven. Elvene ligger nå i rør gjennom bebyggelsen. I sør går dermed grensen gjennom Fjellveien til det gamle grensegjerdet ved Christinegård, så ned til sjøen ved Småmøllen (Slaktehustomten). Grenselinjen i sør er identisk med grensen mellom Bergen og Sandviken før 1877.

Strøket omfatter grunnkretsene Munkebotn, Måseskjæret, Wilhelmineborg, Sandvikstorget, Rosegrenden, Kirkegaten og Christinegården, med til sammen 3 737 innbyggere pr 1. januar 2014 og et areal på 0,87 km². Sandviksveien er hovedveien gjennom området, som for det meste består av boligbebyggelse. På Sandvikstorget står statuen av Madam Felle. Det lokale buekorpset heter Sandvikens Bataljon.

Innenfor strøkets grenser ligger lyststedene Måseskjæret fra 1795 og Christinegård fra 1763, Stoltz' reperbane fra 1690-tallet, verneverdige Sandviksboder (sjøboder) fra 1600-tallet, gjestehuset og traktørstedet Møllersalen, Bergen Arkitekt Skole, Norsk Lærerakademi, forsvarsanlegget Sandviksbatteriet, den bratte turstien Stoltzekleiven som leder opp mot Sandviksfjellets topp, og deler av Fjellveien.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sandviken ble tidlig utbygd med vannmøller og skipsverft. Mølledriften ved Mulelven kan muligens gå tilbake til slutten av middelalderen. Storemøllen kan spores tilbake til 1300-tallet.

Sandviken tilhørte stattholder Hannibal Sehested fram til 1651, da han måtte forlate sin stilling og Sandviken ble overtatt av kronen. Kjøpmann Gabriel Marselis (1609–1673) kjøpte Sandviken i 1657. Rundt 1660 ble eiendommen solgt til kommersedirektør Herman Garmann (1612–1674). Garmannslekten satt på eiendommen fram til 1850, da Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i 1876 for 200 000 kr.

Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn, eller avlastningshavn, for Bergen fra 1600-tallets slutt. Kjøpmenn fra Bergen bygde båtstøer og sjøboder. I 1776 var det fire reperbaner i Sandviken. På markene innenfor havneanleggene ble det i løpet av 1700- og 1800-tallet etablert bebyggelse som etter hvert dannet «grender». I Sandviken finner man Grensegrenden, Fæstergrenden, Pyttergrenden, Rosegrenden/Fjæregrenden og Strandens grend. Grendene vokste frem i takt med virksomheten i Sandviksbukten, med småveier tilknyttet postveien gjennom området. Dette var små trehus på selveiende grunn, bygslet fra Garmann-familien. Ofte var husene flyttet hit fra Bergens omland.[2] Rosegrenden fikk navn etter skipper Frederik Rose (visstnok Einar Roses farfar) som tok borgerskap i Bergen i 1821, og i 1828 fikk oppført et hus her. Roses hus har gitt navn til Rosegrenden — men har adressen Sandviksveien 16. I dagens nr. 21 skjenket to generasjoner madam Felle øl.[3]

Etterhvert som beboerne fikk bedre råd, ble noen av bygningen påbygd med ark og andre etasje. På 1700-tallet ble det også bygget en rekke lyststeder i Sandviken Christinegård, Brødretomten, Måseskjæret, Elsesro, Frydenlund, Krohnstedet, Hoffmannsgård (Püttergaarden), Christineborg, Ditlefsengen og Skansehaugen.

Sandviken var lenge en isolert forstad, selv om sjøen var alternativ reisevei. Bergestøen er den lille fjæregrunnen som tidligere ga Rosegrenden navnet Fjæregrenden. Bergestøen var i sin tid det første stoppestedet for lokalbåten til Hegreneset.[4] Dampbåtene anløp den første tiden Småmøllens brygge, men dette var upraktisk, ettersom de reisende måtte gå gjennom deler av mølleanlegget på vei til og fra båten. Etter noen år ble stoppestedet derfor flyttet til Bergestøen litt lenger nord. Navnet kommer etter en Anders Berge som hadde et hus rett ovenfor fjæregrunnen, men offisielt ble navnet først da båtanløpene begynte.

Forbindelsen til byen over land gikk over Rothaugen, Ladegården, Stølen og Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen 18691873. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Nygård-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911.

19111914 ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i Rothaugen, og gatebredden utvidet til 15 meter. I midten av 1920-årene var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med Helleveien tok til i 1922, parsellen til Lynghaugen var ferdig i 1927, mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i 1930.

Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter andre verdenskrig tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. 1952-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til Åsane i 1960-årene, parallelt med boligreisingen på strekningen.

Ytre Sandviken ble eget sogn i 1957, og fikk navnet Biskopshavn etter en folkeavstemning i 1961. Eidsvågstunnelene ble åpnet i 1956 og 1988, og i 1970 ble veistrekningen mellom Skutevikstorget og Bontelabo utvidet.

Sandviken bydel[rediger | rediger kilde]

Sandviken er også navnet på en tidligere bydel i Bergen, som i hovedtrekk inkluderte strøkene Bergenhus, Skuteviken, Ladegården, Sandviken og Ytre Sandviken. Begrepet Sandviken benyttes fortsatt om store deler av disse områdene. Sandviken bydel ble innlemmet i Bergenhus bydel i 2000.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Strøk og boligområder i Bergen kommune

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sandviken panorama.jpg
Panorama fra Sandviken. Kristiansholm et stykke inn fra venstre kant i bildet, Rothaugen noenlunde i midten, og til høyre ligger Bergen sentrum med Nordnesparken helt ytterst til høyre. Ytre Sandviken er ikke med på bildet utenom Hegreneset helt til venstre.