Pensjonistpartiet
Pensjonistpartiet | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Leder(e) | Kurt Johnny Hæggernæs | ||||
Grunnlagt | 1985 | ||||
Hovedkvarter | Oslo | ||||
Ideologi | Verdikonservatisme | ||||
Nettsted | http://pensjonistpartiet.no/index.php | ||||
Representanter: | |||||
Ordførere | 0 / 356
| ||||
Kommunestyrene | 60 / 9 344
| ||||
Fylkestingene | 6 / 574
| ||||
Stortinget | 0 / 169
|
Pensjonistpartiet er et norsk registrert politisk parti som ble stiftet i 1985. Partileder i 2022 er Kurt Johnny Hæggernæs.[1] Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på norsk kulturarv, Grunnloven og rettsstatens idegrunnlag og for en styrking av folkestyret. Det arbeider for en verdig livssituasjon for alle uføre, pensjonister og utsatte grupper i samfunnet.
Pensjonistpartiet har aldri blitt valgt til Stortinget.
Pensjonistpartiet ble i 2003 det første norske politiske partiet som sendte politisk reklame på fjernsyn, selv om dette ikke er i tråd med konsesjonsbetingelsene for kringasting i Norge.[2]
Ved stortingsvalget i 2009 stilte partiet liste i tolv fylker og fikk i alt 11 900 stemmer, dvs. 0,4 prosent. Størst oppslutning hadde det i Hedmark (2,0 prosent).
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 13 fylker og fikk 0,9 prosent av stemmene nasjonalt og valgt inn en representant i hvert av fylkestingene i Hedmark, Aust-Agder og Rogaland. Partiet stilte også liste i 47 kommuner og ble representert i 34 kommunestyrer med totalt 50 representanter. Partiet har varaordførervervet i to kommuner (Kongsvinger og Hitra).
Også ved stortingsvalget i 2013 stilte partiet liste i de samme tolv fylker som i 2009. Samlet fikk partiet 11 841 stemmer.[3] Ved stortingsvalget i 2017 ble det stilt lister i 10 fylker. Samlet fikk partiet 12 855 stemmer.
Ved fylkestingsvalget i 2015 fikk partiet valgt inn en representant i hvert av fylkestingene i Aust-Agder, Hedmark og Sør-Trøndelag.
Ved fylkestingsvalget i 2019 stilte partiet lister i ni fylker og fikk til sammen 32 898 stemmer og 6 fylkestingsrepresentanter (To i Trøndelag, én i Innlandet, Viken, Agder og Vestland. Ved kommunestyrevalget samme år stilte partiet liste i 46 kommuner, fikk valgt inn representanter i 38 av disse, totalt 60 representanter.[4]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Årstall | Antall stemmer | Andel | Mandater |
---|---|---|---|
1985 | 7846 | 0,3% | 0 |
1989 | 7863 | 0,3% | 0 |
1993 | 25 835 | 0,9% | 0 |
1997 | 16 031 | 0,6% | 0 |
2001 | 17 940 | 0,7% | 0 |
2005 | 13 556 | 0,5% | 0 |
2009 | 11 900 | 0,4% | 0 |
2013 | 11 841 | 0,4% | 0 |
2017 | 12 855 | 0,4% | 0 |
2021 | 19 006 | 0,6% | 0 |
Årstall | Antall stemmer | Andel | Mandater |
---|---|---|---|
2011 | 16 640 | 0,8% | 3 |
2015 | 20 192 | 0,9% | 3 |
2019 | 32 898 | 1,3% | 6 |
Årstall | Antall stemmer | Andel | mandater | Ordførere |
---|---|---|---|---|
2011 | 20 002 | 0,8% | 50 | 0 |
2015 | 18 569 | 0,8% | 44 | 0 |
2019 | 30 692 | 1,1% | 60 | 0 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Pensjonistpartiet har avholdt Landsmøte 2022». Besøkt 23. mai 2022.
- ^ Dagens Næringsliv: TV Vest sender politisk reklame (publisert 12. august 2003) Besøkt 13. mai 2014
- ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Landsoversikt - Stortingsvalget (Valg 2013) Besøkt 13. mai 2014
- ^ Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2019
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Pensjonistpartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons