Leif Larsen

Leif Larsen
Født	9. jan. 1906; Bergen
Død	12. okt. 1990 (84 år); Bergen
Beskjeftigelse	Sjømann, mekaniker, offiser, SOE agent
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Shetlandsgjengen
Utmerkelser	9 oppføringer Distinguished Service Order, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Krigsmedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Distinguished Service Cross, Conspicuous Gallantry Medal, Krigskorset, Distinguished Service Medal
Militær grad	Kaptein
Enhet	Shetlandsgjengen
Deltok i	Andre verdenskrig
IMDb	IMDb
	Leif Larsen på Commons

Leif Andreas Larsen («Shetlands-Larsen») (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990) var den mest kjente av Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Han ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Før krigen[rediger | rediger kilde]

Larsen vokste opp i Bergen sentrum som en av ni søsken. Hans far var fra Os, mens moren kom fra København. Larsen kunne derfor dansk, og snakket som en københavnsk gadedreng når han følte for det. Etter folkeskolen ble han løpergutt og hjalp til på et malerverksted. Han hadde meldt seg til skoleskipet, men kom ikke inn. I stedet begynte han på forskolen for mekanikere, til en dag i 1922 motorskonnerten «Reykjavik» la til kai. Den 16 år gamle Larsen gikk om bord og ble med til Finland. Etter den turen ble han i Bergen et års tid, men dro så ut igjen som matros.^[3]

Fra 1931 til 1938 var han motorbåtfører hjemme i Norge.^[4] Etter at han gikk i land, arbeidet han som mekaniker på BMV.

Han meldte seg tidlig i januar 1940 som frivillig til den finske vinterkrigen. Larsen kom inn i Svenska Frivilligkåren, der han tjenestegjorde under Gösta Benckert. Avdelingen hans ble satt inn ved Sallafronten. Da krigen mellom Finland og Sovjetunionen var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble undervegs møtt med budskapet om Tysklands angrep på Norge. Både nordmenn og svensker fortsatte da mot Norge for å delta i kampen mot inntrengerne.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Shetlandslarsens krigskors. Larsen ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd. Andre gangs tildeling ble markert med en stjerne. Etter 1945 ble gjentatte tildelinger av denne utmerkelsen markert med flere sverd.

Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Larsen i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen.^[5]^[6]

Larsen forlot Norge ombord på MK «Motig I» 9. februar 1941 og ankom Lerwick 11. februar.^[7] I Storbritannia gikk han inn i marinen. Han ble sentral i Shetlandsgjengen, en norsk marineavdeling under britisk kommando som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake mellom Norge og Shetland. Larsen hadde gode lederegenskaper.

Han gjorde 52 turer over Nordsjøen, fra 1941 til høsten 1943 i vanlige fiskeskøyter, blant disse MK «Arthur». Larsen forsøkte også å senke slagskipet «Tirpitz» ved å smugle torpedoer inn i Trondheimsfjorden.^[8] For dette mottok Larsen en Conspicuous Gallantry Medal fra Storbritannia, som den første utlending. Han fikk også Krigskorset for dette forsøket på å senke Tirpitz, da han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare 16 km fra målet da dvergubåtene slet seg i en storm.

Senere som skipssjef for «Vigra», en ubåtjager bygget i USA, som sammen med søsterskipene«Hitra» og «Hessa» ble gitt i gave fra USA til den norske marine.

Manglende formell utdannelse førte til at Larsen steg langsomt i gradene, fra utskrevet kvartermester i 1941 til fenrik i 1943 og løytnant i 1945,^[4] , kapteinløytnant i 1953 og til orlogskaptein i 1966.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet Larsen fra 1946 som fabrikant.^[4] I filmen Shetlandsgjengen fra 1954 spilte han seg selv.

Han beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og arbeidet med oppbygningen av Sjøheimevernet. I 1953 ble han kapteinløytnant.^[4] og i 1966 orlogskaptein.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Larsen ble rammet av et hjerneslag i midten av september 1990 og ble liggende på Haukeland sykehus frem til han døde den 12. oktober 1990. Han etterlot seg kone og tre døtre.^[9]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Statuen av Shetlands-Larsen på Shetlands-Larsens brygge ved Torget i Bergen.

Shetlands-Larsen ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater og mottok høye norske og britiske utmerkelser.^[10]

Larsen ble tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1942^[11] og mottok medaljen for andre gang (utdeling med stjerne) i 1943.^[12] Dette gjør ham til én av kun 11 mottakere som har fått Krigskorset mer enn en gang.

Han mottok også de norske medaljene St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen med tre stjerner, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Som første utlending ble han tildelt den britiske Conspicuous Gallantry Medal. Han fikk også de britiske dekorasjonene Distinguished Service Medal and Bar, Distinguished Service Cross og Distinguished Service Order, samt den amerikanske Medal of Freedom og Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940, for sin deltakelse i Vinterkrigen.

Leif Larsens utmerkelser er utstilt ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg.

I 1995 ble en statue av ham oppført på Torgutstikkeren i Bergen, nå omdøpt til «Shetlands-Larsens brygge». Statuen ble avduket av kronprins Haakon den 8. mai 1995 ved en høytidelig seremoni. I 2000 ble Shetlands-Larsen kåret til «Århundrets vestlending» av Bergens Tidendes lesere.

Leif Larsen – Shetlands-Larsen under Nato øvelsen Operation Mainbrace i 1952.

Utmerkelser

Krigskorset med to sverd

St. Olavsmedaljen med ekegren

Krigsmedaljen med tre stjerner

Deltagermedaljen

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940

Distinguished Service Order

Distinguished Service Cross

Distinguished Service Medal (med barre)

Conspicuous Gallantry Medal

Frihetsmedaljen

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Nasjonalbiblioteket.no, «Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ oppført som Leif Andreas, “Shetlands-Larsen” Larsen, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen (s. 16-17), Ernst G. Mortensens forlag, ISBN 82-527-0691-6
^ ^a ^b ^c ^d Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? , Oslo: Aschehoug, s. 335.
^ Jørgen Jensen (1953). Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 91.
^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.
^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837.
^ Christensen/Moland: Myter om krigen i Norge (s. 140), forlaget Nova, Oslo 2011, ISBN 978-829-2390-312
^ «Krigshelten er borte», VG, 14. oktober 1990, s. 10.
^ Ivar Kraglund. «Leif «Shetlands-Larsen»». Foreningen SNL. Besøkt 4. oktober 2016.
^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 67.
^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 96.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Frithjof Sælen: Sjetlands-Larsen, Bergen 1947

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Leif Larsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leif Larsen på Internet Movie Database
(da) Leif Larsen på Filmdatabasen
(en) Leif Larsen hos The Movie Database
(no) NRK Gulls side om Shetlands-Larsen

[hash-f06cf0810e1e0fb77db1db6b9f9fc55ad7c4b6a1-1] Nasjonalbiblioteket.no, «Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5efa2181e3eae1c12329b1066943f16efb9e10bb-2] ørt som Leif Andreas, “Shetlands-Larsen” Larsen, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen (s. 16-17), Ernst G. Mortensens forlag, ISBN 82-527-0691-6

[HeH73-4] Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? , Oslo: Aschehoug, s. 335.

[NK3-5] Jørgen Jensen (1953). Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 91.

[6] Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 25ff.

[EF2-7] Ulstein, Ragnar (1920-) (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837.

[8] Christensen/Moland: Myter om krigen i Norge (s. 140), forlaget Nova, Oslo 2011, ISBN 978-829-2390-312

[9] «Krigshelten er borte», VG, 14. oktober 1990, s. 10.

[10] Ivar Kraglund. «Leif «Shetlands-Larsen»». Foreningen SNL. Besøkt 4. oktober 2016.

[11] Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 67.

[12] Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 96.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]