Allmenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For artikkelen om bygda i Vågsøy kommune, se Almenning (Vågsøy).

Allmenning, eller almenning, kommer fra gammelnorsk almenningr av almennr som betyr alle menn eller hele befolkningen.

Begrepet brukes på ulike måter:

  • Den vanligste betydningen er et felles areal, et område som alle, eller en bestemt gruppe, har bruksrett til. Disse rettighetene kan være beiterett, hogstrett eller lignende. Det sondres mellom statsallmenninger, bygdeallmenninger og privatallmenninger. Ofte er det vilkår om at den bruksberettigede må ha en eiendom av en viss størrelse.

Allmenning har på engelsk betegnelsen «commons» som oftest svarer til den førstnevnte betydningen, et felles areal som alle, eller en nærmere bestemt gruppe har adgang til å kan utnytte ressursene på. Typiske eksempler er rett til å sende dyr på beite, rett til å høste tømmer, rett til fiske.

Allmenninger kom i fokus på 1960-tallet da Hardin[3] skapte uttrykket «The tragedy of the commons», eller allmenningens tragedie. Tragedien fremkommer når én eller flere av de som bruker det felles området høster mer enn sin del av tilveksten i en fornybar ressurs. De klassiske eksempler er overfiske; én eller flere fisker mer enn sin del; eller én eller flere setter flere dyr ut på beite en det et felles beiteområde kan tåle. Ved overfiske ødelegges ressursen på sikt, og alle, også de som overfisket, er verre stilt enn de var da overfisket startet. De mekanismer som fører til allmenningens tragedie er også kjent som «fangens dilemma». Den som overfisker er på engelsk kjent som the bad apple («det dårlige eplet»").[4]

Allmenningsrett[rediger | rediger kilde]

Allmenningsrett er de rettsprinsipper som regulerer rettigheter og bruk av allmenninger.[5] [6] I årene etter 1945 er allmenningsretten forsøkt kodifisert i Norge, eksempelvis i lov om hevd og lov om servitutter. Disse lovene er imidlertid bare deklaratoriske og må vike for lokal praksis.[trenger referanse]

I Sør-Norge betyr allmenningsrett de særregler som gjelder for vedkommende bygdeallmenning.[7]

Spørsmålet om allmenningsrett ble utredet i NOU 2007:13 Den nye sameretten, hvor kapittel 8.5 drøfter begrepet i historisk og juridisk sammenheng.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergen Byformsenter; Allmenningen, Det urbane fristed, Bergen 2002, ISBN 82-996384-0-2
  2. ^ Bergens Tidende: Byrommenes by
  3. ^ Hardin, G. 1968. The tragedy of the commons. Science 162:1243-1248
  4. ^ Coleman, A.M. 1990. Game theory and experimental games. The study of strategic interaction. Oxford. Pergamon press. Seip, K.L. and Wenstøp. 2006. A primer on environmental decision making. Springer. ISBN 978-1-4020-4073-3.
  5. ^ Thor Falkanger Allmenningsrett 2009 ISBN 9788215015293
  6. ^ Brækhus, Sjur (1918-2009) (1964). Norsk tingsrett. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. kap. 20 "Allmenninger". 
  7. ^ NOU 2007:13 Særlig om bygdealmenningene
  8. ^ NOU 2007:13 8.5 Allmenningsretten

Litteratur[rediger | rediger kilde]