Torget (Bergen)
| Torget | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Torget 60°23′41″N 5°19′30″Ø | |||
Torget i Bergen strekker seg fra Narvesen-kiosken Rundetårn[1] i øst, med frukttorg, fisketorg og blomstertorg mot vest, er et torg innerst i Vågen med omsetning av fisk, skalldyr, bær, frukt og blomster, i tillegg til salgsboder med suvenirer og hurtigmat. Her arrangeres også bondens marked. Torget er en turistattraksjon, særlig om sommeren.
Torget er også navnet på Fylkesvei 577 som går forbi.
Historikk[rediger | rediger kilde]
I middelalderen var Nikolaikirkeallmenningen Bergens midtpunkt.[2][3] Geir Atle Ersland mener Bergens første torg lå omtrent i krysset mellom Øvregaten og Nikolaikirkeallmenningen.[4] Bergens gamle torg kan også ha ligget nederst i Nikolaikirkeallmenningen. Iallfall er det omtalt fra 1278, men med utbyggingen utover Strandsiden flyttet Christoffer Valkendorf det til «straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen». I 1923 ble Blomstertorget ble anlagt på Strandkaien, og salg av frukt og grønnsaker kom til. Triangelen[5] ble bygd i 1730 på branngrus tømt i Vågen etter bybrannen i 1702, og var frem til 1911 en utstikker fra Torget. Grunnet kloakkvann i Vågen ble Zachariasbryggen fra 1889 forsynt med 60 fiskekummer for salg av levende fisk.[6]
Håndkjerrene som fungerte både som salgsbod og til varefrakt, ble om nettene oppbevart i Skur 11 eller i noen av gårdene på Bryggen.
Gjennomføring av «gatebruksplanen» i 1972 skar 350 km² av Torget til fordel for biltrafikk,[7] på tross av en proteststorm med skuespilleren Rolf Berntzen i spissen. Det var rundt 38 200 underskrifter i de utlagte protest-protokollene.[8]
Torgutstikkeren og Shetlands-Larsens brygge[rediger | rediger kilde]
Torgutstikkeren er Bergen havnevesens gjestehavn beliggende mellom Zachariasbryggen og Bryggen. I 1953 ble det vedtatt å rive Zachariasbryggen der den nedlagte kommunale fisk- og jordbrukshandel hadde hatt sine salgslokaler, og flytte salget av levende fisk engros fra Zachariasbryggen til det nybygde Bontelabo-fiskemottaket ute ved Festningskaien.[9] Prosessen ble forsinket av diskusjonene om «sjokkvirkningen på fisken ved overføring fra brønnbåt til kummene», og det ble fremmet ønske om å få overta pongtongen på Hjellestad, som tidligere var brukt av SAS. På Bontelabo kunne den tjene som bølgebryter. Det var motstand mot å flytte levendefiskgruppens betonglekter fra Zachariasbryggen til Bontelabo, da lekteren og en tilsvarende for fiskesalslaget ville hindre adkomst for andre fartøyer til Bontelabos østside, som spesielt i ruskevær hadde stor betydning som anleggskai.[10]
Folk bekymret seg for torgutstikkerens videre fremtid. Husmorforeningene «Hjemmenes vel» og «Unge husmødres klubb», tilskrev kommunen i mars 1954 om «de vanskeligheter det later til å bli for omsetningen av levende fisk når fiskekummene på torget rives. Vi forstår at det gjelder et vel overveiet reguleringstiltak...men tillater oss å henstille til det ærede formannskap å finne en effektiv ordning som kan tre ikraft i det øieblikk rivingen settes igang, så det hverken blir avbrekk eller ophør i adgangen til å kjøpe levende fisk, at den må bli å få kjøpt på torget, og at lengere transportvei ikke må fordyre fisken.»[11]
Torgutstikkeren ble ombygd og åpnet for småbåter i 1990.[12] Shetlands-Larsens brygge fikk sitt navn i 1995 og utgjør den ytterste delen av torgutstikkeren. Knut Steens skulptur av Leif Andreas Larsen, «Shetlands-Larsen» fra Shetlandsgjengen, ble avduket der i 1995.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Folkeliv på Torget i Bergen under feiringen av 17. mai 2009 -
-
Fisketorget på 1880-tallet. -
Handel på Fisketorget på 1880-tallet. -
Fisketorget -
Fisketorget. Fotokromtrykk fra 1890-tallet. -
Stereoskopi av «travle Bergen med blomster- og fiskemarked» omkring 1905.
.jpg)
._In_the_great_market-place_of_busy_Bergen,_from_flower_market_N._to_the_fish_market,_Norway_(8089364784).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Thomas Cook: «Byhistorie over disk», Bergens Tidende 5. mars 2017
- ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282.
- ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri.
- ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16.
- ^ «Triangelen», Bergen byleksikon
- ^ «Torget», Bergen byleksikon
- ^ [1] Erling Gjelsvik: «Fremsnakk av Torget fungerer som baksnakking», Bergensavisen 16. april 2023
- ^ Madsen, Alf H.: «Rolf Berntzen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. april 2023 fra [2]
- ^ «Festningskaien», Bergen byleksikon
- ^ Mappe 2512/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Mappe 734/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ «Torgutstikkeren», Bergen byleksikon
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Torget, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Torget
- Offisielle hjemmesider for Torget i Bergen
