Hopp til innhold

Bergen stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergen stasjon
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer2351.000
StedBergen
Opprettet26. mai 1913
Høyde o.h.3,9 meter
Distanse471,25 km
Høyde3,9 moh.
ArkitektJens Zetlitz Monrad Kielland
EierBane NOR
Operatør(er)Vy Tog
Åpnet1913
Tjenester
Linje(r)Bergensbanen
Rute(r)F4
R40
L4
Posisjonskart
Bergen stasjon ligger i Hordaland
Bergen stasjon
Bergen stasjon
Bergen stasjon (Hordaland)
Kart
Bergen stasjon
60°23′25″N 5°20′00″Ø

Bergen stasjon er Bane NORs navn på jernbanestasjonen i Bergen sentrum og endestasjon for Bergensbanen. Den ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift. Nygårdstangen godsterminal er tilknyttet stasjonen.

Jernbanestasjonen

[rediger | rediger kilde]

Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1913 på tomten til Bergen gassverk, men ble ombygd i 1942, 1951 og 1959 av arkitekt Kåre Frølich, med gneis fra gården Skreien i Vaksdal, skifer fra Voss,[1] granitt fra Austevoll og kleberstein fra Lygra.[2] På området bak, der skinnegangene ligger, ble det tidligere holdt et årlig hestemarked.[3]

Bygningen er reist på en del av det som begynte som Korskirkens assistentkirkegård, anlagt i 1837 og utvidet etter den store koleraepidemien i 1848, da det brått ble behov for mange gravplasser. Den gjenværende assistenskirkegården ved Stadsporten ble nedlagt i 1919, med sporadisk bruk etter andre verdenskrig; og i september 2016 kom det for dagen to hodeskaller under arbeid med en skinnegang mellom to gamle spor.[4]

I 2017 ble Bergen jernbanestasjon plutselig omdøpt til «Bergen stasjon» med et skilt som bergensere mente skjemmet fasaden[5] som var fredet 5. mars 2003 med hjemmel i Lov om kulturminner.[1] Skiltet med «Bergen stasjon» ble etter kort tid fjernet.[6]

Historisk kart over Bergensbanen.

Bergensbanen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergensbanen

Bergen gamle stasjon var plassert ved Lille Lungegårdsvannet og ble revet i 1976 for å gi plass til Stenersens samling. Plasseringen kan sees på et kart fra 1907.

Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo. Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer med geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 påvirket fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.

Vestlandsbanen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vestlandsbanen

Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.

Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909, medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.

Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er muligheten for en stasjon på Nesttun, slik at hele Bergen sør får kort vei til en togstasjon.

Bergen gamle stasjon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergen gamle stasjon

Bergen gamle stasjon vest for Lille Lungegårdsvannet var endestasjon for Vossebanen 18831913. Bygningen ble revet i 1976.

Stasjonsoversikt

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Skoltegrunnskaien
585 Bontelabo
sidespor til Skuteviken og Slaktehuset i Sandviken
Dokken
O.J. Brochs gate
492,00 km Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913)
492,30 km Bergen stasjon (1913) 3,9 moh.
Havnebane nord (1421 m, 1921)
Nygårdsparken (ca. 150 m)
Fjøsangerveien
Åsaneveien
Nygårdstangen terminal
Bergensbanen til Voss
Strømmen
Kronstad (464 m)
490,00 km Solheimsviken (1883–1913) 10,0 moh.
sidespor
489,63 km Kronstad (1913–2000) 21,5 moh.
582 Inndalsveien
forbindelse til Bergen bybane
489,00 km Solheim sporveksel
Minde godsterminal
488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
Fv253 Minde Allé
Vossebanen til Tunestveit
Forrige stasjon     Neste stasjon
Endestasjon Bergensbanen
Vossebanen
status: sidespor
Fjerntrafikk
Endestasjon F4Bergen - Oslo S
Regionaltrafikk
Endestasjon R40Bergen - Voss - Myrdal
Lokaltrafikk
Endestasjon L4Bergen - Arna
Endestasjon
1
ByparkenFlesland
Overgangsstasjon Nonneseter
Endestasjon
2
KaigatenFyllingsdalen
Overgangsstasjon Nonneseter

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]