Bergen stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergen stasjon
Bergen Railway Station facade2.jpg
LandNorge Norge
Stasjonsnummer2351.000
StedBergen
Opprettet1913
Høyde o.h.3,9 meter
Distanse471,25 km
Høyde3,9 moh.
ArkitektJens Zetlitz Monrad Kielland
EierBane NOR
Operatør(er)Vy Tog
Åpnet1913
Tjenester
Linje(r)Bergensbanen
Rute(r)F4
R40
L4
Posisjonskart
Bergen stasjon ligger i Hordaland
Bergen stasjon
Bergen stasjon
Bergen stasjon (Hordaland)
Map
Bergen stasjon
60°23′25″N 5°20′00″Ø
Bergen stasjon på Commons

Bergen stasjon er Bane NORs navn på jernbanestasjonen i Bergen sentrum og endestasjon for Bergensbanen. Den ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift. Nygårdstangen godsterminal er tilknyttet stasjonen.

Jernbanestasjonen[rediger | rediger kilde]

Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1913 på tomten til Bergen gassverk, men ble ombygd i 1942, 1951 og 1959 av arkitekt Kåre Frølich, med gneis fra gården Skreien i Vaksdal, skifer fra Voss,[1] granitt fra Austevoll og kleberstein fra Lygra.[2] På området bak, der skinnegangene ligger, ble det tidligere holdt et årlig hestemarked.[3]

Bygningen er reist på en del av det som begynte som Korskirkens assistentkirkegård, anlagt i 1837 og utvidet etter den store koleraepidemien i 1848, da det brått ble behov for mange gravplasser. Den gjenværende assistenskirkegården ved Stadsporten ble nedlagt i 1919, med sporadisk bruk etter andre verdenskrig; og i september 2016 kom det for dagen to hodeskaller under arbeid med en skinnegang mellom to gamle spor.[4]

I 2017 ble Bergen jernbanestasjon plutselig omdøpt til «Bergen stasjon» med et skilt som skjemmet fasaden[5] som var fredet 5. mars 2003 med hjemmel i Lov om kulturminner.[6] Skiltet med «Bergen stasjon» ble da også fjernet.[7]

Historisk kart over Bergensbanen.

Bergensbanen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergensbanen

Bergen gamle stasjon var plassert ved Lille Lungegårdsvannet og ble revet i 1976 for å gi plass til Stenersens samling. Plasseringen kan sees på et kart fra 1907.

Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo. Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer med geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 påvirket fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.

Vestlandsbanen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vestlandsbanen

Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.

Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909, medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.

Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er muligheten for en stasjon på Nesttun, slik at hele Bergen sør får kort vei til en togstasjon.

Bergen gamle stasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergen gamle stasjon

Bergen gamle stasjon vest for Lille Lungegårdsvannet var endestasjon for Vossebanen 1883-1913. Bygningen ble revet i 1976.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Stasjonsoversikt[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon KDSTa.svg Skoltegrunnskaien
BSicon .svgBSicon .svgBSicon BUE.svg 585 Bontelabo
BSicon .svgBSicon .svgBSicon eABZg+l.svg sidespor til Skuteviken og Slaktehuset i Sandviken
BSicon KDSTa.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon tSTRa.svgBSicon .svgBSicon .svg Dokken
BSicon BUE.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Riksvei 555.svg O.J. Brochs gate
BSicon STR.svgBSicon exKBHFa.svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg 492,00 km Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913)
BSicon tSTRa.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon KBHFa.svgBSicon tSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg 492,30 km Bergen stasjon (1913) 3,9 moh.
BSicon tSTR.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon tSTRe.svgBSicon .svgBSicon .svg Havnebane nord (1421 m, 1921)
BSicon tSTRl.svgBSicon exTUNNEL1.svgBSicon STR+r.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon STRr.svg
BSicon .svgBSicon tSTRq.svgBSicon PORTALr.svg
 Nygårdsparken (ca. 150 m)
BSicon exSTR.svgBSicon BUE.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Stamvei E16.svg Fjøsangerveien
BSicon exSTR.svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon SKRZ-Yu.svgBSicon .svgBSicon .svg Stamvei E16.svg Stamvei E39.svg Åsaneveien
BSicon exSTR.svgBSicon DST.svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Nygårdstangen terminal
BSicon exSTR.svgBSicon STRl.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svgBSicon d.svgBSicon .svg Bergensbanen til Voss
BSicon exWBRÜCKE1.svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg Strømmen
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon TUNNEL1.svgBSicon .svgBSicon .svg Kronstad (464 m)
BSicon exBHF.svgBSicon .svgBSicon STR.svgBSicon .svgBSicon .svg 490,00 km Solheimsviken (1883–1913) 10,0 moh.
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon ABZgl.svgBSicon .svgBSicon .svg sidespor
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon DST.svgBSicon .svgBSicon .svg 489,63 km Kronstad (1913–2000) 21,5 moh.
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon SKRZ-Eu.svgBSicon .svgBSicon .svg 582 Inndalsveien
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svgBSicon .svg forbindelse til Bergen bybane
BSicon exSTRl.svgBSicon ABZ+lxr.svgBSicon STRr.svgBSicon .svgBSicon .svg 489,00 km Solheim sporveksel
BSicon ABZgl.svgBSicon STR+r.svgBSicon .svg
BSicon STR.svgBSicon KDSTe.svgBSicon .svg Minde godsterminal
BSicon eBHF.svgBSicon .svgBSicon .svg 488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
BSicon BUE.svgBSicon .svgBSicon .svg Fv253 Minde Allé
BSicon ENDExe.svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon exLSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Vossebanen til Tunestveit
BSicon .svg
Forrige stasjon   Bane NOR.png   Neste stasjon
Endestasjon Bergensbanen
Vossebanen
status: sidespor
Fjerntrafikk
Endestasjon F4Bergen - Oslo S
Regionaltrafikk
Endestasjon R40Bergen - Voss - Myrdal
Lokaltrafikk
Endestasjon L4Bergen - Arna
Bybanen logo.svg
Endestasjon
1
Byparken – Flesland
Overgangsstasjon Nonneseter
Flesland
Endestasjon
2
Kaigaten – Fyllingsdalen
Overgangsstasjon Nonneseter
Fyllingsdalen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergen jernbanestasjon, Bergen byleksikon
  2. ^ Tom R. Hjertholm: «Sånn som dette skal ikke skje», Bergensavisen 4. november 2020
  3. ^ Foto av det årlige hestemarkedet
  4. ^ Hanne Louise Åkernes: Fant hodeskaller på togstasjonen, Bergens Tidende 23. september 2016
  5. ^ Camilla Fosse: «Bergenserne tordner mot navnet på «Bergen stasjon»», Bergensavisen 27. mars 2017
  6. ^ Bergen jernbanestasjon, Bergen byleksikon
  7. ^ Tom R. Hjertholm: «Byens særpreg blir tatt fra oss», Bergensavisen 2. november 2020

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bergen_stasjon&oldid=23165171»