KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kunstmuseene i Bergen)
Hopp til navigering Hopp til søk
KODE Kunstmuseer og komponisthjem
Vestlandske kunstindustrimuseum Bergen.jpg
Leder Petter Snare (2017–)Rediger på Wikidata
Etablert2007

KODE Kunstmuseer og komponisthjem
60°23′27″N 5°19′28″Ø

KODE Kunstmuseer og komponisthjem eller bare KODE, tidligere KODE Kunstmuseene i Bergen, er et av Nordens største museer for kunst og musikk. Museet omfatter fire museumsbygg i Bergen sentrum langs Lille Lungegårdsvann (KODE 1, 2, 3 og 4), og komponisthjemmene til Ole Bull, Harald Sæverud og Edvard Grieg.

KODE er en sammenslåing fra 2007 av Bergen Kunstmuseum, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum og Museet Lysøen. (Kunstmuseene i Bergen fra 2007, KODE Kunstmuseene i Bergen fra 2013). De tre komponisthjemmene er en del av KODE men har alle beholdt sine egennavn.

Direktør for KODE er Petter Snare. Styreleder er Marte Mjøs Persen.

Tidligere direktører er Karin Hindsbo, som kom fra Sørlandets kunstmuseum og nå er direktør ved Nasjonalmuseet, Erlend G. Høyersten som nå er direktør for ARoS - kunstmuseet i Århus, og Anniken Thue, som tidligere har vært direktør ved Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet i Oslo, og leder for Gamle Bergen Museum.

KODE ble i 2014 kåret til årets museum i Norge.[1]

Om museet[rediger | rediger kilde]

KODE forvalter til sammen rundt 50.000 gjenstander som blant annet inkluderer billedkunst, skultptur, installasjonskunst, kunsthåndverk, musikkinstrumenter, møbler og design. Museet forvalter også til sammen 17 kulturhistoriske bygninger med ulike historiske interiører og ca. 900 mål med park- og naturområder. KODE kuraterer flere temporære kunstutstillinger årlig, av både eldre kunst, kunsthåndverk og samtidskunst, og arrangerer årlig rundt 400 konserter.

KODEs samlinger[rediger | rediger kilde]

KODE 1[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: KODE 1

KODE 1, tidligere Vestlandske kunstindustrimuseum, er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Det ble grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh. Bøgh var direktør ved museet fram til 1931. Museet flyttet i 1896 inn i «Den permanente utstillingsbygning». Permanenten er en monumental bygning i nyrenessanse, tegnet av arkitekt Henry Bertram Bucher (1864–1944). Bygningen holdt på å gå med i Bergensbrannen i 1916, men ble reddet.

Samlingene omfatter kunsthåndverk fra de siste 500 år, eldre lokale arbeider i sølv, møbler, glass, porselen, og tekstiler. Museet mottok ved åpningen store gaver fra kjøpmann C. Sundt.

Etter sammenslåing med KODE Kunstmuseene i Bergen i 2012, opphørte Vestlandske Kunstindustrimuseum som selvstendig museum, og det går nå under navnet KODE sammen med tidligere Bergen Kunstmuseum. KODE har også åpnet opp for flere skiftende, temporære utstillinger både av kunst, design og kunsthåndverk i bygningen, men vekten legges fortsatt på kunsthåndverk gjennom 500 år, Kinasamlingen, en unik samling av kinesisk kunst og en gave fra Johan Wilhelm Normann Munthe (1864–1935), og Sølvskatten – en stor samling av Bergensk gullsmedkunst, hvor store deler av samlingen ble donert til museet av Christen Sveaas.

KODE 2[rediger | rediger kilde]

KODE 2 er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Bygningen ble reist i 1978 for å romme samlingen av moderne internasjonal kunst som Rolf Stenersen ga til Bergen kommune i 1971. Bygget er tegnet av arkitekt Sverre Lied (f. 1918). På denne tomten lå tidligere Bergens gamle jernbanestasjon, som var i bruk fra 1883 til 1913.

Stenersens samling inneholder blant annet verker av Paul Klee og Pablo Picasso. I 2003 ble det bestemt at bygningen skulle brukes til temporære utstillinger, og at en del bilder skulle flyttes til Lysverket. Høsten 2010 åpnet museet enn egen avdeling for samtidskunst i Stenersen. Den første utstillingen ble presentert under tittelen «Babel».

KODE 3[rediger | rediger kilde]

KODE 3 er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Arkitekt for denne bygningen er Ole Landmark (1885–1970). Bygningen stod ferdig i 1924. Den har et tradisjonelt monumentalt preg, nesten som et lite palass.

Bygningen huser Rasmus Meyers samlinger, som inneholder hovedverk fra norsk kunsthistorie. Dette inkluderer en stor samling sentrale verk av Edvard Munch, som «Aften på Karl Johan», «Sjalusi» og «Kvinnen i tre stadier». Samlingen inneholder også hovedverk av blant andre J.C. Dahl, Harriet Backer, Adolph Tidemand, Hans Gude, Christian Krohg og Henrik Sørensen. Det såkalte «Blumenthalrommet», som er et interiør fra 1700-tallet med malte allegorier i taket og på veggene, er også en del av Rasmus Meyers samlinger. Samlingene ble donert til Bergen kommune av Rasmus Meyers arvinger i 1916.

KODE 4[rediger | rediger kilde]

Lysverket ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen (1879–1963) og Arthur Darre Kaarbø (1881–1948). De to arkitektene har tegnet en rekke andre bygninger i Bergen, og deres bygninger fra perioden 1935-1938 har stilmessig trekk av såvel klassisisme som funksjonalisme. Bygget stod ferdig i 1938 som administrasjonsbygget til Bergen Lysverker. Bygget har fungert som museum fra 2003.

Lysverket rommer den eldste kunsten i det tidligere Bergen kunstmuseums samling; det dreier seg om norsk kunst, herunder en stor samling verker av J.C. Dahl. I Lysverket vises også verker som tilhører stilepokene realisme og nyromantikk; norsk og utenlandsk kunst fra 1900-tallet frem til vår tid. Fra høsten 2011 rommer bygningen også Barnas Kunstmuseum og en ny utstilling bestående av verker fra den såkalte «Astrup-samlingen».

Edvard Grieg Museum Troldhaugen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Edvard Grieg Museum Troldhaugen

Edvard Grieg Museum Troldhaugen ble grunnlagt som Troldhaugen – Edvard og Nina Griegs hjem i 1928. Troldhaugen ligger i Troldhaugveien 65 på Hop i Fana bydel i Bergen. Bygningen ligger vakkert plassert på en høyde ved Nordåsvannet. Fra 2007 ble Troldhaugen konsolidert med Museet Lysøen, KODE 1 og Bergen Kunstmuseum under navnet Kunstmuseene i Bergen.

Troldhaugen er i dag et museum. I tillegg til Griegs villa er hans lille komponisthytte bevart. I 1985 ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, tegnet av  Peter Helland-Hansen og Sverre Lied. I 1995 fikk man også et eget museumsbygg, tegnet av arkitektgruppen Cubus, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden 1972 delt ut Griegprisen til en norsk musiker eller musikkforsker. Museet driver en utstrakt konsertvirksomhet, med daglige konserter i juni, juli og august samt matinéekonserter hver søndag i september. Festspillene i Bergen arrangerer konserter i Troldsalen og i selve villaen i festspilltiden.

Ole Bull Museum Lysøen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ole Bull Museum Lysøen

Ole Bull Museum Lysøen er en villa og et museum på øya Lysøen i Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune i Vestland. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom den ble oppført av fiolinvirtuosen og komponisten Ole Bull (1810–1880) i årene 18721873. Bull hadde Lysøen som hjem resten av livet.

Arkitekten bak villaen på Lysøen er Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901), og anlegget er unikt i norsk sammenheng. Det regnes som et hovedverk i historismens arkitektur i Norge, og er utført i arabisk-maurisk stil og med russisk-inspirert løkkuppel-tårn. Bulls idé var at villaen skulle ha stilelementer fra alle land han hadde besøkt. Villaen er utført i flere byggetrinn. Villaen slik den ser ut i dag, ble ferdigstilt i 1905, i og med at Bulls datter Olea utvidet og ombygde villaen til helårsbolig. Bare den eldste delen av villaen er tilgjengelig for museumsgjester.

Mellometasjen i villaen er et 20 meter langt musikkværelse, som i dag brukes som konsertsal.

Harald Sæverud Museum Siljustøl[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Harald Sæverud Museum Siljustøl

Harald Sæverud Museum Siljustøl, tidligere Siljustøl museum, i bydelen Ytrebygda i Bergen er en del av komponisthjemmet til Harald Sæverud og konen Marie Hvoslef. I 1984 ble deler av huset og eiendommen rundt testamentert til stiftelsen Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst. Stiftelsen skal sikre at «Siljustøl skal beholde sin sjarme som støl».

Hovedbygningen fra 1939 er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud. Komponisthjemmet og omkringliggende naturområde ble fredet av Riksantikvaren i 2005.

Museet ble offisielt åpnet i forbindelse med komponistens 100-årsdag i 1997. Dets formål er blant annet å fremme kjennskap til Harald Sæveruds liv og musikk. På museet kan man se komponistens arbeidsværelse, flygel og personlige eiendeler i den stand og tilstand han forlot det da han døde i 1992.

Museet består av både selve bygningen og turområdet rundt som inspirerte Sæverud musikalsk.

Deler av bygningen er i privat eie, men selve museet og eiendommen for øvrig er åpen for publikum. Museet arrangerer også konserter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]