Hopp til innhold

Norges handelshøyskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norges Handelshøyskole»)
Norges handelshøyskole
Grunnlagt1936
TypeVitenskapelig høyskole
RektorØystein Thøgersen
BeliggenhetBergen
Studenter3 453 (2019)[1]
Ansatte399 (2019)[1]
Medlemskap
7 oppføringer
European University Association[2]
CEMS[3]
EQUIS[4]
PIM[5]
Erasmus-programmet
CIUTI[6]
Universitets- og høgskolerådet[7]
Org.nummer974789523
Nettstedhttps://www.nhh.no/ (norsk)
Kart
Norges handelshøyskole
60°25′24″N 5°18′08″Ø
Norges handelshøyskole på Commons
Bergen Handelsgymnasium fra 1904 ble en forløper for NHH som praktisk rettet handelsutdanning.

Norges handelshøyskole (NHH)[8] er Norges eldste vitenskapelige høyskole innen bedriftsøkonomiske og administrative fag, historisk kalt handelsfag. Skolen ble grunnlagt i 1936 etter stortingsvedtak fra 1917 og åpnet 7. september 1936.[9] Den ble plassert i Bergen til dels på grunn av byens lange handelstradisjoner, men også etter et ønske om å spre de ulike utdanningsinstitusjonene rundt om i landet.

NHH tildelte opprinnelig den toårige, senere treårige, graden handelskandidat. Graden fikk navnet siviløkonom i 1963 og ble i 1975 en fireårig grad. I dag tildeler NHH grader på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. NHH har en internasjonal profil og samarbeider med mer enn 130 universiteter og høyskoler i mer en 30 land.[10] 40 prosent av NHH-studentene tar minst ett semester utveksling i utlandet.[11]

Siviløkonomstudiet ved NHH var i årene 2006–2013 Norges meste søkte studium.[12][13][14][15] Mens andelen kvinnelige studenter i 2009 var 29 prosent, var 42 prosent av søkerne kvinner i 2012, der 48 % av studietilbudene ble gitt til kvinner. I 2013 var kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne 41 prosent.[15]

Over halvparten av studentene er medlem av studentforeninger, deriblant Norges Handelshøyskoles studentforening, som ble grunnlagt i september 1936.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Norges handelshøyskole har en lang forhistorie, med bakgrunn dels i næringslivets bestrebelser og dels i organiseringen av det to-årige statsøkonomiske studium som Stortinget vedtok opprettet ved Universitetets juridiske fakultet i 1905. Dette skulle være et alternativ til det lange sosialøkonomiske studiet, og skulle ikke gi enerett til spesielle stillinger. Ønsket var å skape en yrkesrettet, praktisk utdanning for næringslivets behov, som ikke krevde artium.

Utviklingen i Bergen og Kristiania/Oslo

[rediger | rediger kilde]

I 1875 ble Christiania handelsgymnasium etablert for å utdanne praktisk rettede ledere for handelsstanden, og et tilsvarende Bergen Handelsgymnasium kom til i 1904. Mot slutten av 1800-tallet startet modningen i næringslivet av tanken om en norsk handelshøyskole, etter den tyske handelshochschule-modellen som ble realisert med opprettelse av Handelshögskolan i Stockholm (1909) Helsingfors Handelshögskola (1911) og Handelshøjskolen i København (1917). Utvalgsarbeid i næringslivet i Kristiania (dagens Oslo) og Bergen ledet parallelt til konkrete ønsker om handelshøyskoler, og i Bergen var Kristofer Lehmkuhl en sentral forkjemper. Stortinget vedtok i prinsippet oppretting av en norsk handelshøyskole i 1917, men krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene umuliggjorde en realisering av vedtaket.[9]

Samtidig underviste Ingvar Wedervang i mer næringslivsrettet sosialøkonomi ved Christiania handelsgymnasium, og i statsøkonomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo). Øvrige forelesere var Nicolai Rygg og Gunnar Jahn. Blant dem som startet med denne utdanningen som sitt første fag, var Ragnar Frisch (1919), og statsøkonomien hadde tung, men praktisk rettet undervisning i statistikk og sannsynlighetsregning. Dette siste førte til at studiet fra 1916 kom til å fungere som førsteavdeling for påbygging med det nye aktuarstudiet. Det store flertallet som tok statsøkonomi, havnet i det private næringsliv, selv om antallet som ble rekruttert til offentlig virksomhet steg utover mellomkrigstiden – og da særlig til statsbedriftene og Statistisk sentralbyrå. En del selvstendige næringsdrivende tok faget, men alt i alt var studentene en lite homogen gruppe.[16] Statsøkonomi ble «en handelshøyskole før Handelshøyskolen».[17]

Sosialøkonomien og statsøkonomien skilte lag i 1930-årene, i takt med den økende teoretiseringen og spesialiseringen av embetsstudiet i sosialøkonomi som skjedde ved universitetet – etterhvert under innflytelse av Ragnar Frisch.[18] I 1934 ble den økonomiske embetseksamen i sosialøkonomi opprettet, opprinnelig av Ingvar Wedervang for å styrke undervisningen i bedriftsøkonomi, og historiske, sosiologiske og institusjonelle aspekter av økonomien.[19] Han ville tegne et skarpere skille mellom politikk og fag og konsentrere utdanningen om det strengt økonomisk-faglige, og reagerte både mot Frisch' politiske ambisjoner for faget og mot den overdrevne matematiseringen.[20] Etterhvert stod den kortvarige statsøkonomi-utdanningen tilbake som det eneste tydelige praktisk rettede alternativet. Wedervang stilte seg i spissen for et opprør mot de teoretisk orienterte «keynesianerne» (Osloskolen) og den mer tverrfaglige, historisk-juridiske skolen som hadde utgangspunkt i juristutdanningen. Wedervang ble til slutt en forkjemper for å bringe det praktisk rettede økonomistudiet ut av Universitetet i Oslo, og opprette et helt eget lærested med siviløkonomisk utdanning etter utenlandsk modell.

Handelshøyskolens første lokaler på Nygårdshøyden.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Da Norges handelshøyskole ble opprettet 7. september 1936, ble derfor tradisjonen fra statsøkonomi-faget videreført der med mange av lærekreftene som hadde undervist i den historisk-juridiske tradisjonen i det statsøkonomiske studium. Wedervang ble den nye skolens første rektor. Skolen hadde under ti lærere de første årene, og 60 studieplasser i hvert årskull.[21]

I 1936 ble Kristian Schønheyder (1874–1953) ansatt som professor i sosialøkonomi. Schønheyder fungerte også som rektor i en periode under krigen.

Fra starten i 1936 tilbød NHH et toårig studium for 60 studenter, som fikk tittelen handelskandidat. I 1938 ble undervisningstilbudet utvidet med et ettårig tilleggsstudium.[21]

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Fra 1946 ble handelskandidatstudiet ved NHH utvidet til tre år. En annen nyvinning var Solstrandprogrammet for videreutvikling av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i 1953. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «business schools» i USA stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele doktorgrad, og den første dr.oecon. fra høyskolen ble senere finansminister Ole Myrvoll. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på forskning. En av dem var Finn E. Kydland, senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen Siviløkonom ble innført fra 1963, og ti år senere ble Høyere Revisorstudium etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.[22]

Utover 1980-årene ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle Community of Management Schools (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i Warszawa i 1992 og St. Petersburg i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Rektorer

[rediger | rediger kilde]

Rangeringer

[rediger | rediger kilde]

Financial Times European Masters in Management-rangering

[rediger | rediger kilde]
År Posisjon
2005 19
2006 21
2007 34
2008 33
2009 35
2010 40
2011 43[24]

MBA

[rediger | rediger kilde]

NHH tilbyr ikke et fulltids MBA-program (kun Executive MBAs), og er dermed ikke listet i hovedrangeringene.[25]

Studentliv

[rediger | rediger kilde]

Personer

[rediger | rediger kilde]

Kjente forskere

[rediger | rediger kilde]

Alumni

[rediger | rediger kilde]
Akademia
Kunst og underholdning
Næringsliv
Offentlig forvaltning, juss, ideelt arbeid

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b "Årsrapport 2019-2020"; side(r): 10; fullverk tilgjengelig på: https://www.nhh.no/globalassets/om-nhh/arsrapport-nhh-2019-2020.pdf; tidspunkt: 5. mars 2020.
  2. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.cems.org, besøkt 18. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.efmdglobal.org, besøkt 18. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ pimnetwork.org, besøkt 18. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nhh.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Språkrådet. Navn på statsorganer. Statlige universiteter og høgskoler. Besøkt 19. desember 2016.
  9. ^ a b 1900–1936: En norsk handelshøyskole etableres i Bergen Arkivert 28. mars 2015 hos Wayback Machine. – Norges Handelshøyskole.
  10. ^ Studietilbud – Utveksling Arkivert 10. mai 2010 hos Wayback Machine. – Norges Handelshøyskole.
  11. ^ Studentsider – Utveksling Arkivert 6. mai 2010 hos Wayback Machine. – Norges Handelshøyskole.
  12. ^ Landets mest søkte studium Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine. – Paraplyen (internavis), NHH.
  13. ^ Siviløkonomstudiet ved NHH mest populært – Dagens Næringsliv, 28. april 2010.
  14. ^ Stadig gode opptakstall for NHH Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine. – Paraplyen (internavis), NHH., 19.07.2012.
  15. ^ a b «"Alle" vil gå på NHH». Dagens Næringsliv. 22.04.2013. Besøkt 28. desember 2024. 
  16. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 102–105.
  17. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 106.
  18. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 145–146, 204.
  19. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 146.
  20. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 147.
  21. ^ a b «NHHs historie (pdf)» (PDF). Norges Handelshøyskole. Besøkt 18. juli 2024. «Da NHH åpnet var den faglige staben på under ti personer og 60 studenter ble tatt opp hvert år. Etter to års studier mot Handelsdiplomet kunne kandidatene titulere seg som Handelskandidat. I 1938 ble det i tillegg opprettet en ettårig videreutdanning for dem som ønsket å undervise i handelsfag.» 
  22. ^ 1963–1980: Nytt høyskoleområde og rask vekst Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine. – Norhes Handelshøyskole.
  23. ^ Past rectors at NHH Arkivert 4. januar 2011 hos Wayback Machine.
  24. ^ «FT Business School Rankings - Masters in Management». Arkivert fra originalen 24. mars 2009. Besøkt 2. mai 2010. 
  25. ^ FT Business Education Rankings

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_handelshøyskole&oldid=24868841»