Vikingtiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca. 790 e.kr til ca. 1050 e.kr.

Avgrensning av vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Den angelsaksiske krønike nevner et vikingtokt i Dorset i 787 e.Kr., men tradisjonelt sett er det angrepet på klosteret på Lindisfarne i 793 som har vært regnet som starten på vikingtiden.[1][2] Arkeologiske kilder antyder imidlertid at nordboere drev handel og kanskje også plyndring i Europa også før denne tiden. Det viser seg at mange av de levninger som har vært definert som vikingtidsfunn faktisk strekker seg et godt stykke ned mot midten av 700-tallet. En del arkeologer vil derfor være tilbøyelige til å sette skillet omkring 750, andre holder fortsatt på 790.

Såvel i norske som engelske fremstillinger blir slaget ved Stamford Bridge og slaget ved Hastings i 1066 sett på som en avslutning av vikingtiden. I dansk og svensk historieframstilling er årstallet rundet mer av, men er ikke prinsipielt forskjellig. Arkeologisk sett kan definisjonen være noe mer flytende. Noen mener vikingtiden sluttet cirka 1100 og noen mener vikingtiden sluttet etter kristendommen var definitivt innført i daværende Norge, og rikssamlingen er fullført etter Harald Hardrådes undertvingelse av Opplandene.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Ibn FadlanSlaget ved ManzikertVæring#VæringgardenNormandieNovgorodHugo CapetOtto I av det tysk-romerske rikeKarl I av det tysk-romerske rikeEthelred II av EnglandAlfred av EnglandSlaget ved HastingsSlaget ved EdingtonIonaSlaget ved MaldonJorvikLindisfarneVinlandGrønlandEirik RaudeKnut den storeEgil SkallagrimssonHarald HardrådeHarald Hårfagre

Mulige grunner for ekspansjon i vikingtiden[rediger | rediger kilde]

  1. Særlig varmt klima bidro til at nye områder kunne bosettes, blant annet Grønland.
  2. Befolkningsøkning i Skandinavia. Dette legges det nå mindre vekt på ettersom Skandinavia (med unntak av vestlandet) ikke hadde noen spesiell mangel på land.
  3. Økning i handelen mellom England og Europa.
  4. Teknologisk utvikling.
  5. Kongenes økende makt og enevelde.
  6. Økende misjonsvirksomhet fra kontinentet.
  7. Svar på et trusselbilde, sett i lys av Karl den stores kamper mot sakserne.
  8. Sikring av handelsrutene mellom Skandinavia, Friesland og England.

Arkeologiske kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krag (2000): 28
  2. ^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 10

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999
  • Krag, Claus, Norges historie fram til 1319. Universitetsforlaget, Oslo 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.