Eksplosjonen på Vågen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Minneplate ved Ankerhytten FjeldlySandviksfjellet nedenfor Kvitebjørnen. Denne markerer landingstedet for en ankerklo fra ankeret tilhørende «Voorbode». Dette befinner seg 3 km og ca. 400 moh bort fra eksplosjonsstedet på posisjon 60°25′03″N 5°20′26″Ø.

Koordinater: 60°23′58″N 5°18′59″Ø Eksplosjonen på Vågen i Bergen skjedde den 20. april 1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien på Vågen klokken 08.39. Ved siden av Filipstad-ulykken var eksplosjonen på Vågen den største katastrofe av sitt slag under okkupasjonen av Norge.

158 mennesker ble drept (av disse 102 norske)[1] (NRK oppgir 169[2], 96 sivile og 56 tyske militære[3], beskrives også som 56 utlendinger hovedsakelig tyske[4]) 4 800 ble så skadet at de trengte legebehandling,[2] 131 hus forsvant ("blåst bort"[2]), 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. I etterkant av eksplosjonen ble 4260 barn evakuert. Viktige kulturminner som Nykirken, Tollboden, Bryggen, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men ble senere restaurert. Gavlene av mure på Håkonshallen ble stående, mens taket forsvant. Taket og brystvernet på Rosenkrantztårnet ble revet av. Kommandantboligen og andre bygninger fra 1700-tallet på Bergenhus ble helt utbrent. Flere murbygninger ble presset opp til en halv meter ut av lodd. Flere store båter ble kastet på tørt land av flodbølgen etter eksplosjonen.[5] Flodbølgen nådde gikk et stykke opp bakken ovenfor C. Sundts gate. Gårdene ved Strandgaten utenfor Nykirken ble totalskadet først av lufttrykket som klemte byggen sammen og deretter av brann i kvartalene til Tollboden. I havnekontoret på Bradbenken ble omkring 30 drept.[6] De materielle skadene var på omkring 55 millioner kroner anslått etter prisene 8. april 1940.[3] Bergenhus var lokalt hovedkvarter for den tyske marinen, bortsett fra Håkonshallen var hele området i bruk av okkupasjonsmakten som hadde satt opp en del brakker og bunkere.[7]

Voorbode var en nederlandsk fiskebåt som var tatt av bruk, men etter overhaling ble den sendt til Norge med nederlandsk mannskap for å gå i kysttrafikk. I slutten av mars 1944 ble over 60 tonn sprengstoff lastet om bord i Oslo, i tillegg ble det ved Hurum laster om bord over 60 tonn dynamitt med fenghetter - normalt var det ikke tillatt å ha fenghetter sammen med dynamitt på et så lite fartøy. Lasten skulle til Nord-Norge. Etter planen skulle båten ikke gå helt til byen og Vågen, men behov for reparasjon førte til den gikk til Laksevåg der det ikke var ledig plass og kapteinen gikk dermed til Vågen.[5]

På grunn av mistanke om sabotasje ble flere nordmenn anholdt og avhørt, blant annet to mekanikere som var om bord kort tid før ulykken. To kjente motstandsmenn (Rolf Olsen og Trygve Havnes[6]) fra Bergen ble etterlyst, men aldri funnet.[5] Mye av ansvaret ble lagt på skipets nederlandske kaptein og de tyske havnesjefene i Bergen, alle disse omkom.[6]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Samme dag var det sabotasjehandlinger ved Stavanger og i Oslofjorden, og fra tysk side ble det antydet at ulykken skyldtes sabotasje. Skipets plassering i forhold til marinesjefens kontor på Bergenhus og havnesjefens kontor på Bradbenken var viktige argument i sabotasjeteorien fordi disse kontorene ble fullstendig ødelagt. Mange tyskere var dessuten samlet på Bergenhus for å feire Adolf Hitlers fødselsdag. Den tyske undersøkelsen konkluderte med at eksplosjonen ikke kunne ha skjedd ved selvantennelse i sprengstofflasten. «Voorbode» skulle etter opprinnelig plan ikke innom Bergen, og en tidsinnstilt sprengladning ble derfor utelukket som forklaring. Den tyske undersøkelsen konkluderte med at en brannbombe trolig hadde blitt kastet inn gjennom en lufteventil, men etterforskningen ga ingen bevis. Senere undersøkelser konkluderte med at tyskerne selv måtte bære hovedansvaret. I august 1944 hadde tyskerne gått bort fra sabotasjeteorien. Vihovde konkluderer med ulykke, men utelukker ikke sabotasje.[5] Den norske sprengstoffinspeksjonen konkluderte også med selvantennelse i kullet som årsak og la ansvaret på båtens kaptein, og næringsminister Whist formidlet denne konklusjonen i brev til general Falkenhorst. Den tyske rapporten fra april kritiserte det tyske marinekontoret i Oslo for ulovlig innlasting av dynamitt og fenghetter, og for ikke å ha oppgitt skipets virkelige last. «Voorbode» skal ha vært uegnet til sprengstofftransport blant annet på grunn av lite plass til medbragt kull slik at skipet måtte innom flere havner for å bunkre og med den store sprengstofflasten var ikke det tillatt. [6]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Registeringskjema for Bergen havn, for skipet Voorbode av Vlaardingen, Nederland
Skipets ankomst til Bergen ble registrert - ved neste påskrift eksisterer ikke skipet lenger, og 3 av mannskapet er omkommet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pryser, Tore (15. februar 2009). «Vågen – eksplosjonskatastrofen 1944 – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. februar 2017. 
  2. ^ a b c «Eksplosjonen på Vågen». NRK (norsk). 20.04.2014. Besøkt 23. februar 2017. 
  3. ^ a b Davidsen, Bjørn. «Eksplosjonsulykken - et 60-års minne. Hovedtekst». Digitalarkivet/Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 2016-07-20. Besøkt 23. februar 2017. 
  4. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859. 
  5. ^ a b c d Vihovde, Anne Brit (1994). Et femtiårsminne: Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289537. 
  6. ^ a b c d Strand, Odd (1970). 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen. Bergen: Nordanger. 
  7. ^ «QR Guide Tour - Bunkeren». www.forsvarsbygg.no. Besøkt 23. februar 2017.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 16 (hjelp)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]