Rosenkrantztårnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rosenkrantztårnet
View of ancient Rosenkrantz Tower in Bergen Norway 20070325.JPG
Posisjon

Rosenkrantztårnet
60°23′57″N 5°19′04″Ø
Rosenkrantztårnet i kveldsbelysning
Detalj av Rosenkrantztårnet og Håkonshallen fra Scholeusstikket, ca. 1580
Rosenkrantztårnet sett fra Bradbenken, prospekt fra ca 1800
Bergenhus og Rosenkrantstårnet fotografert av Marcus Selmer i 1860.
Rosenkrantztårnet og Håkonshallen etter eksplosjonen på Vågen i 1944
Rosenkrantztårnet i Bergen

Rosenkrantztårnet på Bradbenken i Bergen regnes som Norges arkitektoniske hovedverk fra 1500-tallet. Med sin strategiske plassering i sørfløyen, har tårnet vært en hjørnestein i borgsystemet på Bergenhus festning.

Kong Magnus Lagabøtes kastell[rediger | rediger kilde]

De eldste delene av Rosekrantztårnet stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Jørgen Hansson Skrivers forverk[rediger | rediger kilde]

Den neste store ombyggingen skjedde rundt 1520, da høvedsmann på Bergenhus, Jørgen Hansson Skriver, fikk bygget et forverk. Dette førte til at tårnet har forskyvninger i etasjehøyden.

Erik Ottesen Rosenkrantz slott[rediger | rediger kilde]

Tårnet er oppkalt etter Erik Ottesen Rosenkrantz som var lensherreBergenhus i årene 156067. Han gjorde omfattende byggearbeider på tårnet og har æren for den vakre renessansefasaden bygningen har idag. Rosenkrantz hadde fått ordre fra kong Frederik II om å sette festningen i bedre stand, også militært. Med skotsk arkitektur som forbilde og med skotske håndverkere fikk Rosenkrantz oppført det staselige residenstårnet, som i samtiden ble omtalt som «slottet». Tårnet har gjennomgått flere endringer siden 1500-tallet, men er i stor grad tilbakeført, slik at bygningens ulike historiske hovedfaser vises.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet ble tårnet åpnet for publikum. Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende ødeleggelser på bygningen. Ansvarlig for restaureringen var Gerhard Fischer, og gjenreisningen var ferdig i 1966. Rosenkrantztårnet ble av Riksantikvaren erklært som en automatisk fredet bygning i 1995. 10. januar 2015 ble spiret på tårnet blåst ned av stormen «Nina» som herjet på Vestlandet.[1] Da spiret ble løftet på plass igjen i november 2015, var værhanen – en havfrue - fikset, så den kan snu seg etter vinden og klarer seg bedre når vinden står på som verst. Spiret er over ti meter langt, og veier ialt 350 kilo. Smijernsornamenter og kobberkuler var reparert og montert tilbake på spiret, som ble rettet ut av blikkenslager. Etter eksplosjonen i 1944 ble spiret løftet på plass ved hjelp av helikopter. I 2015 ble det brukt lift.[2]

Etter eksplosjonen i 1944 ble restaureringen foretatt med mer sement enn man ville brukt i dag. Grunnen under tårnet utsettes for stadige rystelser fra forbipasserende tungtrafikk, og siden sement er mindre elastisk enn kalk, har det gjennom årene oppstått mange sprekker som har gitt lekkasjer inn i bygningen. I 2016 startet Statsbygg en restaurering, der de la om taket og vektergangen slik at taket og murkronen er tettet, og lekkasjer derfra stanset. Pr 2019 var det fortsatt lekkasjer gjennom fugene i fasaden, som man tettet med kalk istedetfor sement.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spiret har falt, og Bergen er stengt av». NRK Hordaland. 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015. 
  2. ^ [1] «Rosenkrantztårnet har fått spiret tilbake», bygg.no 21. november 2015
  3. ^ Martin Årseth: «Ville dette skjedd i Oslo?» Bergensavisen 23. juli 2019

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Anne Brit Vihovde: Erik Rosenkrantz (Bryggens museum).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 60°23′56,44″N 5°19′6,05″Ø