Vestlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For fylket, se Vestland.
Vestlandet
Westernnorway.png

Kart over

FylkerMøre og Romsdal
Vestland
Rogaland
Kommuner121
StatusLandsdel i Norge
Areal58 582[1] km²
Befolkning1 361 492[2] (2016)
Største byerBergen, Stavanger
Høyeste punktStore Skagastølstind[3] 2 406 moh
Dypeste innsjøHornindalsvatnet[4] 514 m
Største øyOsterøy[5] 330 km²
Største isbreJostedalsbreen 487 km²
Lengste elvDriva 150 km
Lengste fjordSognefjorden 204 km

Vestlandet
60°53′16″N 6°43′25″Ø

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.[6] Frem til 1900-tallet inngikk også Agder, som nå regnes som en egen landsdel (sørlandet), i landsdelen vestlandet.[7] De tre fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 92 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (281000 innbyggere i kommunen i 2019), Stavanger (134000), Sandnes (77000), Ålesund (48000) og Haugesund (37000). Tettstedet Bergen har 257000 innbyggere noe som er nest størst i Norge. Stavanger/Sandnes regnes som ett tettsted med 225000 innbyggere (tredje største i Norge).[8]

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard, Jan Mayen og Dronning Mauds Land ).

Navn[rediger | rediger kilde]

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamle fylkesvise inndelingen av Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len: Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Bergenhus hovedlen omfattet fra midten av 1540-årene Nord-Norge. Trondhjem ble også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjellske Norge, alt vest og nord for Langfjella. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjellske Norge.

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[9]) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[10] Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen.[11] Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.[12]

Fra 1. januar 2020 er Vestland navnet på det nye fylket bestående av tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane fylker,[13] hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Utstrekning og inndeling[rediger | rediger kilde]

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.[trenger referanse]

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur.[14] Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.[trenger referanse] Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.[14]

Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterne Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.[14] Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902[15] at området fra Grenland til Boknafjorden[trenger referanse] skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder fylke. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.[trenger referanse]

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven.[16] I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.[17]

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Store Skagastølstind (2405 moh.) i Hurrungane er vestlandets høyeste fjell, og Norges tredje høyeste.
Lovatnet er en av mange dype innsjøer i forlengelsen av fjordene, særlig i Nordfjord. Innsjøen er farget av smeltevann fra Jostedalsbreen som skimtes i bakgrunnen.
Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Landformer og geologi[rediger | rediger kilde]

Se også: Norges geologi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen. Viktigste jordbruksområde er i sør med Jæren som også er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[18] Nord for Stad danner strandflaten de største flate områdene og med gode muligheter for jordbruk, blant annet på øyene Gossen og Smøla og på myrflatene i Fræna.[19]

Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot østlandet kalles Langfjella og har store fjellplatåer som Hardangervidda.[20]

På vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På vestlandet anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.[21][22] Flere innsjøer litt over havnivå er fortsettelser av fjordene og var en del av fjorden før landhevingen etter siste istid. Hornindalsvatnet er den største innsjøen på vestlandet og den dypeste i Europa. Størstedelen av Hornindalsvatnets vannmasse er under havnivå.[23][24][25] Mofjorden var en innsjø like over havnivå der elven i 1743 grov seg gjennom eidet slik at det ble en del av Romarheimsfjorden.[26]

Ferskvann og is[rediger | rediger kilde]

Tyssestrengene ved Tyssedal, en av mange fosser som er blitt tørrlagt etter kraftutbygging. Fjellformasjonen Trolltunga til høyre. Fotografert fra Ringedalsvatnet av Axel Lindahl (1880–1890).

Vestlandet ligger vest for Norges hovedvannskillet og elvene er generelt korte og til dels bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør.[22] Vestlandets vassdrag er rike på til dels høye fosser med blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på østlandet er lavere men med større vannføring.[27] Flere av verdens høyeste fosser finnes på vestlandet (så mye som fem av de ti høyeste ifølge noen beregninger) og det er flere fosser med over 600 meter fall. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.[28]

Vestlandets landformer er preget av at berggrunnens høyeste deler ligger relativt nær fjordene og Atlanterhavet. Dalene rett vest for vannskillet er som regel bratte (og betydelig brattere enn øst for vannskillet) og har form som elveeroderte V-daler. Lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse med hengende daler) og store nedbørsmengder gir gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet.[22][29]

Klima[rediger | rediger kilde]

Se også: Norges klima

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.[30]

Sør-Norge er dominert av Langfjella som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store nedbørmengder på vestlandet. Mest ekstremt er området ved Ålfotbreen med en årlig nedbørnormal på 5600 mm.[31] På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.[32][33]

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.[30]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitat

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore ØrjaseterSigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"
Sitat
.
Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Første bosetning[rediger | rediger kilde]

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter[rediger | rediger kilde]

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).[34]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad.[35] Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et eksempel på vestlandsk veibygging.

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

Stamvei E39.svg går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de tre fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger. Riksvei 13.svg Går nord-sør paralelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er Stamvei E134.svg og Stamvei E16.svg, etterfulgt av Stamvei E136.svg, Riksvei 70.svg, Riksvei 15.svg og Riksvei 5.svg. Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.[36]

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.[trenger referanse] Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen.[20] Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass.[37][38] Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord.[20] De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.[14]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.[trenger referanse] Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).[39]

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001[40], prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[41]

År Folketall Prosent
1769 193 259 26,7 %
1801 230 051 26,0 %
1855 392 588 26,3 %
1901 560 765 25,0 %
1950 811 411 24,9 %
2001 1 169 828 25,8 %
2030 1 525 853 26,1 %

Innvandring[rediger | rediger kilde]

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.[42]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Vestlandet består av tre av landets elleve fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke Adm. senter Største by Innbyggere (2014) Areal (km²)
Vestland våpen.svgVestland Bergen Bergen 631 594 33 864,28 km²
Sogndal
Rogaland våpen.svg Rogaland Stavanger Stavanger 473 525 9 376,63
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde Ålesund 266 858 15 099,65
Totalt Bergen 1 371 961 58 532,14 km²

FylkeskommunenVestland består fra 1. januar 2020 av sammenslått Hordaland og Sogn og Fjordane.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[43] og folketall 1. januar 2018.[44]

Vestland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.
Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2018 Tidl. Fogderier
Nordmøre 16 107 21 284 35 265 49 506 58 333 61 772 Nordmør fogderi
Romsdal 11 287 13 606 22 182 28 907 42 725 60 556 Romsdal fogderi
Sunnmøre 21 934 22 435 32 835 57 724 90 378 144 528 Søndmør fogderi
Fjordane 24 716 28 116 43 093 52 012 57 722 72 775 Sønd- og Nordfjord fogderi
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 455 Sogn fogderi
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 46 822 Nordhordland fogderi
Bergen 18 827 24 136 37 015 94 485 162 381 279 792 Nordhordland fogderi
Midthordland 8 561 10 338 17 072 24 123 37 702 98 903 Nordhordland fogderi
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 14 577 Hardanger og Voss fogderi
Hardanger 8 570 10 030 16 062 17 653 26 706 22 728 Hardanger og Voss fogderi
Sunnhordland 11 845 14 861 27 697 29 594 36 984 59 717 Søndhordland fogderi
Haugalandet 9 648 11 704 27 392 35 766 57 063 100 278 Ryfylke fogderi
Ryfylke 8 888 10 687 20 875 18 852 25 585 33 707 Ryfylke fogderi
Jæren 10 487 12 201 32 771 60 282 115 343 315 249 Jæderen og Dalene fogderi
Dalane 7 069 7 621 12 865 14 919 16 142 24 292 Jæderen og Dalene fogderi
Vestlandet 193 259 230 053 392 588 560 765 811 411 1 373 151
  • Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
  • Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

Byer og tettsteder på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Sandnes.

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[45]

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr Kart Fylke Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Distrikt
1101
Eigersund kommune
Rogaland Eigersund komm.svg Eigersund Egersund 14 811 432,48 Dalane
1111
Sokndal kommune
Rogaland Sokndal komm.svg Sokndal Hauge 3 280 294,97 Dalane
1112
Lund kommune
Rogaland Lund komm.svg Lund Moi 3 202 408,42 Dalane
1114
Bjerkreim kommune
Rogaland Bjerkreim komm.svg Bjerkreim Vikeså 2 787 650,56 Dalane
1102
Sandnes kommune
Rogaland Sandnes komm.svg Sandnes Sandnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 304,39 Jæren
1103
Stavanger kommune
Rogaland Stavanger komm.svg Stavanger Stavanger 143 574 71,35 Jæren
1119
Hå kommune
Rogaland Hå komm.svg  Varhaug 18 991 257,99 Jæren
1120
Klepp kommune
Rogaland Klepp komm.svg Klepp Kleppe 19 588 113,49 Jæren
1121
Time kommune
Rogaland Time komm.svg Time Bryne 18 916 183,19 Jæren
1122
Gjesdal kommune
Rogaland Gjesdal komm.svg Gjesdal Ålgård 12 002 617,95 Jæren
1124
Sola kommune
Rogaland Sola komm.svg Sola Sola 27 153 68,69 Jæren
1127
Randaberg kommune
Rogaland Randaberg komm.svg Randaberg Randaberg 11 221 24,71 Jæren
1129
Forsand kommune
Rogaland Forsand komm.svg Forsand Forsand Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 780,05 Ryfylke
1130
Strand kommune
Rogaland Strand komm.svg Strand Jørpeland 12 968 218,13 Ryfylke
1133
Hjelmeland kommune
Rogaland Hjelmeland komm.svg Hjelmeland Hjelmelandsvågen 2 574 1 088,82 Ryfylke
1134
Suldal kommune
Rogaland Suldal komm.svg Suldal Sand 3 804 1 736,88 Ryfylke
1135
Sauda kommune
Rogaland Sauda komm.svg Sauda Sauda 4 595 546,31 Ryfylke
1141
Finnøy kommune
Rogaland Finnøy komm.svg Finnøy Judaberg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 104,41 Ryfylke
1142
Rennesøy kommune
Rogaland Rennesøy komm.svg Rennesøy Vikevåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 65,50 Ryfylke
1144
Kvitsøy kommune
Rogaland Kvitsøy komm.svg Kvitsøy Ydstebøhavn 517 6,29 Ryfylke
1106
Haugesund kommune
Rogaland Haugesund komm.svg Haugesund Haugesund 37 357 72,67 Haugalandet
1145
Bokn kommune
Rogaland Bokn komm.svg Bokn Føresvik 852 47,17 Haugalandet
1146
Tysvær kommune
Rogaland Tysvær komm.svg Tysvær Aksdal 11 065 425,41 Haugalandet
1149
Karmøy kommune
Rogaland Karmøy komm.svg Karmøy Kopervik 42 186 229,90 Haugalandet
1151
Utsira kommune
Rogaland Utsira komm.svg Utsira Utsira 198 6,32 Haugalandet
1160
Vindafjord kommune
Rogaland Vindafjord komm.svg Vindafjord Ølensjøen 8 714 620,59 Haugalandet
1211
Etne kommune
Hordaland Etne komm.svg Etne Etnesjøen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 735,27 Sunnhordland
1216
Sveio kommune
Hordaland Sveio komm.svg Sveio Sveio Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 246,14 Sunnhordland
1219
Bømlo kommune
Hordaland Bømlo komm.svg Bømlo Svortland Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 246,57 Sunnhordland
1221
Stord kommune
Hordaland Stord komm.svg Stord Leirvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 143,69 Sunnhordland
1222
Fitjar kommune
Hordaland Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 142,44 Sunnhordland
1223
Tysnes kommune
Hordaland Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 255,12 Sunnhordland
1224
Kvinnherad kommune
Hordaland Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 090,72 Sunnhordland
1227
Jondal kommune
Hordaland Jondal komm.svg Jondal Jondal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 247,07 Hardanger
1228
Odda kommune
Hordaland Odda komm.svg Odda Odda Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 615,89 Hardanger
1231
Ullensvang kommune
Hordaland Ullensvang komm 2020.svg Ullensvang Kinsarvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 398,52 Hardanger
1232
Eidfjord kommune
Hordaland Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 491,47 Hardanger
1233
Ulvik kommune
Hordaland Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 720,83 Hardanger
1234
Granvin kommune
Hordaland Granvin komm.svg Granvin Granvin Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 212,46 Hardanger
1238
Kvam kommune
Hordaland Kvam komm.svg Kvam Norheimsund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 616,47 Hardanger
1235
Voss kommune
Hordaland Voss herad.svg Voss Vossevangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 805,81 Voss
1242
Samnanger kommune
Hordaland Samnanger komm.svg Samnanger Tysse Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 269,07 Midthordland
1241
Fusa kommune
Hordaland Coats of arms of None.svg[?]Bjørnefjorden Osøyro Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 377,83 Midthordland
24 493
1244
Austevoll kommune
Hordaland Austevoll komm.svg Austevoll Storebø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 117,19 Midthordland
1245
Sund kommune
Hordaland Sund komm.svg Sund Skogsvåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 99,54 Midthordland
1246
Fjell kommune
Hordaland Fjell komm.svg Fjell [[Straume]] Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 148,12 Midthordland
1247
Askøy kommune
Hordaland Askøy komm.svg Askøy Kleppestø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 101,10 Midthordland
1259
Øygarden kommune
Hordaland Sund komm.svg Øygarden Rong Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 66,75 Midthordland
1201
Bergen kommune
Hordaland Bergen komm.svg Bergen Bergen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 464,71 Bergen
1251
Vaksdal kommune
Hordaland Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 715,34 Nordhordland
1252
Modalen kommune
Hordaland Modalen komm.svg Modalen Mo Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 411,99 Nordhordland
1253
Osterøy kommune
Hordaland Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 255,12 Nordhordland
1256
Meland kommune
Hordaland Meland komm.svg Meland Frekhaug Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 92,58 Nordhordland
1260
Radøy kommune
Hordaland Radøy komm.svg Radøy Manger Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 111,45 Nordhordland
1263
Lindås kommune
Hordaland Lindås komm.svg Lindås Knarvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 474,97 Nordhordland
1264
Austrheim kommune
Hordaland Austrheim komm.svg Austrheim Årås Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 57,56 Nordhordland
1265
Fedje kommune
Hordaland Coats of arms of None.svg[?] Fedje Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 9,27 Nordhordland
1266
Masfjorden kommune
Hordaland Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 556,07 Nordhordland
1411
Gulen kommune
Sogn og Fjordane Gulen komm.svg Gulen Eivindvik Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 597,21 Sogn
1412
Solund kommune
Sogn og Fjordane Solund komm.svg Solund Hardbakke Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 228,24 Sogn
1413
Hyllestad kommune
Sogn og Fjordane Hyllestad komm.svg Hyllestad Hyllestad Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 258,91 Sogn
1416
Høyanger kommune
Sogn og Fjordane Høyanger komm.svg Høyanger Høyanger Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 905,41 Sogn
1417
Vik kommune
Sogn og Fjordane Vik komm.svg Vik Vikøyri Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 833,33 Sogn
1418
Balestrand kommune
Sogn og Fjordane Balestrand komm.svg Balestrand Balestrand Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 429,67 Sogn
1419
Leikanger kommune
Sogn og Fjordane Leikanger komm.svg Leikanger Hermansverk Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 180,11 Sogn
1420
Sogndal kommune
Sogn og Fjordane Sogndal komm 2020.svg Sogndal Sogndalsfjøra Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 745,83 Sogn
1421
Aurland kommune
Sogn og Fjordane Aurland komm.svg Aurland Aurlandsvangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 467,61 Sogn
1422
Lærdal kommune
Sogn og Fjordane Lærdal komm.svg Lærdal Lærdalsøyri Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 342,47 Sogn
1424
Årdal kommune
Sogn og Fjordane Årdal komm.svg Årdal Årdalstangen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 976,54 Sogn
1426
Luster kommune
Sogn og Fjordane Luster komm.svg Luster Gaupne Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 2 706,22 Sogn
1401
Flora kommune
Sogn og Fjordane Flora komm.svg Flora Florø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 693,30 Fjordane
1428
Askvoll kommune
Sogn og Fjordane Askvoll komm.svg Askvoll Askvoll Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 326,17 Fjordane
1429
Fjaler kommune
Sogn og Fjordane Fjaler komm.svg Fjaler Dale Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 416,51 Fjordane
1430
Gaular kommune
Sogn og Fjordane Gaular komm.svg Gaular Sande Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 581,82 Fjordane
1431
Jølster kommune
Sogn og Fjordane Jølster komm.svg Jølster Skei Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 670,87 Fjordane
1432
Førde kommune
Sogn og Fjordane Førde komm.svg Førde Førde Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 585,64 Fjordane
1433
Naustdal kommune
Sogn og Fjordane Naustdal komm.svg Naustdal Naustdal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 369,29 Fjordane
1438
Bremanger kommune
Sogn og Fjordane Bremanger komm.svg Bremanger Svelgen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 832,28 Fjordane
1439
Vågsøy kommune
Sogn og Fjordane Vågsøy komm.svg Vågsøy Måløy Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 176,65 Fjordane
1441
Selje kommune
Sogn og Fjordane Selje komm.svg Selje Selje Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 226,12 Fjordane
1443
Eid kommune
Sogn og Fjordane Eid komm.svg Eid Nordfjordeid Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 469,22 Fjordane
1444
Hornindal kommune
Sogn og Fjordane Hornindal komm.svg Hornindal Hornindal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 191,61 Fjordane
1445
Gloppen kommune
Sogn og Fjordane Gloppen komm.svg Gloppen Sandane Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 031,00 Fjordane
1449
Stryn kommune
Sogn og Fjordane Stryn komm.svg Stryn Stryn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 377,19 Fjordane
1504
Ålesund kommune
Møre og Romsdal Ålesund komm.svg Ålesund Ålesund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 98,62 Sunnmøre
1511
Vanylven kommune
Møre og Romsdal Vanylven komm.svg Vanylven Fiskåbygd 3 117 385,20 Sunnmøre
1514
Sande kommune
Møre og Romsdal Sande Møre og Romsdal komm.svg Sande Larsnes 2 461 93,21 Sunnmøre
1515
Herøy kommune
Møre og Romsdal Herøy Møre og Romsdal komm.svg Herøy Fosnavåg 8 900 119,51 Sunnmøre
1516
Ulstein kommune
Møre og Romsdal Ulstein komm.svg Ulstein Ulsteinvik 8 571 97,18 Sunnmøre
1517
Hareid kommune
Møre og Romsdal Hareid komm.svg Hareid Hareid 5 175 82,25 Sunnmøre
1519
Volda kommune
Møre og Romsdal Volda komm.svg Volda Volda Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 547,23 Sunnmøre
1520
Ørsta kommune
Møre og Romsdal Ørsta komm.svg Ørsta Ørsta 10 825 804,43 Sunnmøre
1523
Ørskog kommune
Møre og Romsdal Ørskog komm.svg Ørskog Sjøholt Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 132,36 Sunnmøre
1524
Norddal kommune
Møre og Romsdal Norddal komm.svg Norddal Valldal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 943,51 Sunnmøre
1525
Stranda kommune
Møre og Romsdal Stranda komm.svg Stranda Stranda 4 523 865,87 Sunnmøre
1526
Stordal kommune
Møre og Romsdal Stordal komm.svg Stordal Stordal Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 247,07 Sunnmøre
1528
Sykkylven kommune
Møre og Romsdal Sykkylven komm.svg Sykkylven Sykkylven 7 625 337,78 Sunnmøre
1529
Skodje kommune
Møre og Romsdal Skodje komm.svg Skodje Skodje Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 120,03 Sunnmøre
1531
Sula kommune
Møre og Romsdal Sula komm.svg Sula Langevåg 9 310 58,50 Sunnmøre
1532
Giske kommune
Møre og Romsdal Giske komm.svg Giske Valderøya 8 462 40,83 Sunnmøre
1534
Haram kommune
Møre og Romsdal Haram komm.svg Haram Brattvåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 261,13 Sunnmøre
1502
Molde kommune
Møre og Romsdal Molde komm.svg Molde Molde Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 362,66 Romsdal
1535
Vestnes kommune
Møre og Romsdal Vestnes komm.svg Vestnes Vestnes 6 532 351,98 Romsdal
1539
Rauma kommune
Møre og Romsdal Rauma komm.svg Rauma Åndalsnes 7 468 1 502,14 Romsdal
1543
Nesset kommune
Møre og Romsdal Nesset komm.svg Nesset Eidsvåg Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 1 046,07 Romsdal
1545
Midsund kommune
Møre og Romsdal Midsund komm.svg Midsund Midsund Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 94,65 Romsdal
1546
Sandøy kommune
Møre og Romsdal Sandøy komm.svg Sandøy Steinshamn Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 21,42 Romsdal
1547
Aukra kommune
Møre og Romsdal Aukra komm.svg Aukra Aukra 3 509 59,07 Romsdal
1548
Fræna kommune
Møre og Romsdal Fræna komm.svg Fræna Elnesvågen Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 369,73 Romsdal
1505
Kristiansund kommune
Møre og Romsdal Kristiansund vapen.svg Kristiansund Kristiansund 24 179 87,37 Nordmøre
1551
Eide kommune
Møre og Romsdal Eide komm.svg Eide Eide Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 152,10 Nordmøre
1554
Averøy kommune
Møre og Romsdal Averøy komm.svg Averøy Bruhagen 5 788 175,29 Nordmøre
1557
Gjemnes kommune
Møre og Romsdal Gjemnes komm.svg Gjemnes Batnfjordsøra 2 629 381,63 Nordmøre
1560
Tingvoll kommune
Møre og Romsdal Tingvoll komm.svg Tingvoll Tingvoll 3 025 336,76 Nordmøre
1563
Sunndal kommune
Møre og Romsdal Sunndal komm.svg Sunndal Sunndalsøra 7 036 1 713,44 Nordmøre
1566
Surnadal kommune
Møre og Romsdal Surnadal komm.svg Surnadal Skei 5 920 1 365,31 Nordmøre
1571
Halsa kommune
Møre og Romsdal Halsa komm.svg Halsa Liabø Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre. 300,52 Nordmøre
1573
Smøla kommune
Møre og Romsdal Smøla komm.svg Smøla Hopen 2 150 271,91 Nordmøre
1576
Aure kommune
Møre og Romsdal Aure komm.svg Aure Aure 3 507 641,37 Nordmøre

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2017 var det 960 950 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 763 467 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 79,4 %. Det ble avgitt 758 800 godkjente stemmer, 4 667 blanke stemmer og 1 516 stemmer som ble forkastet. Tabellen viser stemmefordelingen:[46]

Parti Stemmetall %
Høyre 209 214 27,6
Arbeiderpartiet 171 146 22,6
Fremskrittspartiet 133 414 17,6
Senterpartiet 78 983 10,4
Kristelig Folkeparti 49 305 6,5
Sosialistisk Venstreparti 39 379 5,2
Venstre 29 498 3,9
Miljøpartiet De Grønne 21 497 2,8
Rødt 11 896 1,6
Andre partier 14 468 1,9
Valgdeltagelse/Total 758 800 79,4

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[47]

Parti Stemmetall %
Høyre 211 381 28,9
Arbeiderpartiet 178 909 24,5
Fremskrittspartiet 123 793 16,9
Kristelig Folkeparti 65 437 8,9
Senterpartiet 49 479 6,8
Venstre 39 289 5,4
Sosialistisk Venstreparti 27 659 3,8
Miljøpartiet De Grønne 17 433 2,4
De Kristne 6 767 0,9
Rødt 4 775 0,7
Piratpartiet 2 557 0,3
Pensjonistpartiet 1 822 0,2
Kystpartiet 728 0,1
Demokratene i Norge 516 0,1
Kristent Samlingsparti 351 0,0
Det Liberale Folkepartiet 226 0,0
Norges Kommunistiske Parti 194 0,0
Folkemakten 175 0,0
Valgdeltagelse/Total 731 491 78,9

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[48] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordmøre 37,9% 11,5% 2,2% 17,6% 17,3% 4,2% 6,5% 2,9% 51,5% 45,6% +5,9
Romsdal 21,4% 9,2% 3,2% 29,4% 19,1% 8,7% 5,7% 3,4% 33,8% 62,8% +29,0
Sunnmøre 21,0% 6,3% 2,3% 28,8% 21,7% 11,2% 5,1% 3,7% 29,6% 66,8% +37,2
Fjordane 23,5% 19,9% 3,4% 20,7% 11,7% 9,3% 7,8% 3,7% 46,9% 49,5% +2,6
Sogn 36,5% 21,9% 3,4% 15,9% 9,1% 5,8% 3,7% 3,6% 61,8% 34,6% +27,2
Voss 28,6% 16,8% 5,2% 20,7% 10,4% 6,2% 7,2% 4,9% 50,5% 44,5% +6,0
Nordhordland 23,5% 8,4% 3,0% 27,4% 16,7% 12,7% 3,9% 4,9% 34,9% 60,2% +25,3
Bergen 25,6% 2,0% 6,4% 33,6% 13,2% 5,7% 6,9% 6,6% 34,0% 59,3% +25,3
Midthordland 22,6% 3,2% 2,9% 33,9% 20,3% 8,3% 4,3% 4,5% 28,6% 66,8% +38,2
Sunnhordland 24,1% 7,1% 3,0% 25,8% 17,8% 13,2% 3,9% 5,2% 34,2% 60,7% +26,5
Hardanger 27,3% 14,3% 3,6% 21,9% 13,3% 7,3% 6,7% 5,7% 45,3% 49,2% +3,9
Haugalandet 23,6% 4,6% 2,3% 29,1% 21,3% 10,5% 3,5% 5,0% 30,5% 64,3% +33,8
Ryfylke 22,0% 12,4% 3,2% 22,7% 15,9% 16,0% 3,5% 4,2% 37,7% 58,0% +20,3
Jæren 22,4% 4,3% 3,7% 31,7% 18,2% 9,8% 5,1% 4,8% 30,4% 64,7% +34,3
Dalane 22,4% 9,4% 1,9% 25,4% 19,2% 13,8% 3,3% 4,5% 33,7% 61,8% +28,1

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[49] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 25,2% 8,2% 2,5% 26,2% 20,1% 8,9% 5,6% 3,4% 35,9% 60,8% +24,9
Sogn og Fjordane 28,1% 20,6% 3,4% 19,0% 10,8% 8,1% 6,3% 3,6% 52,1% 44,2% +7,9
Hordaland 24,9% 4,4% 4,9% 31,3% 15,1% 7,7% 5,8% 5,8% 34,2% 59,9% +25,7
Rogaland 22,6% 5,2% 3,3% 30,1% 18,7% 10,6% 4,5% 4,8% 31,1% 63,9% +32,8
Vestlandet 24,5% 6,8% 3,8% 28,9% 16,9% 8,9% 5,4% 4,9% 35,0% 60,1% +25,1
Øvrige Norge 33,1% 5,0% 4,2% 26,1% 16,1% 4,4% 5,2% 5,8% 42,3% 51,8% +9,5
Norge[50] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[51] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 2 1 0 2 2 1 1 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 0 1 0 2 2 Likt
Hordaland 4 1 1 6 2 1 1 0 6 10 +4
Rogaland 3 1 0 4 3 2 1 0 4 10 +6
Vestlandet 10 4 1 13 7 4 4 0 15 28 +13

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 27. mai 2014. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Hele landet. Fylker og kommuner.
  3. ^ Statens kartverk: Norges høyeste fjelltopper. 3. desember 2015.
  4. ^ Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
  6. ^ NRK (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». NRK (norsk). Besøkt 18. juli 2017. «I værvarslene betyr «vestlandet» fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. «Vestlandet sør for Stad» brukes også fordi «Stad» ofte utgjør et værskille. Grovt sett skilles da Møre og Romsdal ut fra fylkene lenger sør. «Vest-Norge» er et litt uklart geografisk begrep og skal derfor ikke benyttes.» 
  7. ^ https://snl.no/vestlandet
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. lest 4.august 2020
  9. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  10. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  11. ^ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner. 
  12. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  13. ^ https://www.ba.no/politikk/vestlandet/nyheter/hordaland-og-sogn-og-fjordane-blir-vestlandet/s/5-8-678724
  14. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1993). Vestlandet - sett fra luften. [Oslo]: Hjemmets bokforl. ISBN 8259012626. 
  15. ^ Andreassen, Jostein (1996). Sørlandet og Vilhelm Krag: tekster. Søgne: J. Andreassen. 
  16. ^ Norrøn kulturhistorie. Oslo: Samlaget. 1974. s. 82. ISBN 8252102468. 
  17. ^ Den eldre Gulatingslova. Oslo: Riksarkivet. 1994. ISBN 8254800367. 
  18. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  19. ^ https://snl.no/Møre_og_Romsdal
  20. ^ a b c Rødland, Kjartan (1993): Vestlandet sett fra luften. Hjemmets bokforlag.
  21. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  22. ^ a b c Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  23. ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995. 
  24. ^ Os, Edvard (1953). Eid og Hornindal. Oslo : Brødr. Jørgensen. s. 12. 
  25. ^ Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  26. ^ Bygdebok for Modalen og Eksingedalen. Bind 2. Sogenemnda, 1990.
  27. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 122.
  28. ^ Schandy, Tom (1995). Vern vår natur. [Oslo]: Faktum. ISBN 8254002274. 
  29. ^ Norsk naturleksikon (1978), s. 14.
  30. ^ a b Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv. Bergen: I kommisjon hos J. W. Eides forlag. 1957. 
  31. ^ Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen
  32. ^ Arne H. Erlandsen, Per Einar Fougli, Carl-Erik Grimstad: Vannets kraft: samfunnsbygger og miljøpåvirker. Norges vassdrags- og energiverk & Energiforsyningens Fellesorganisasjon. ISBN 8243602666
  33. ^ Vidkunn Hveding: Vannkraft i Norge side 12.
  34. ^ Gulatinget.no
  35. ^ «Tre sommerdager med + 25 i Sør-Norge». Dagbladet.no (norsk). 17. juli 2017. Besøkt 20. november 2017. 
  36. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  37. ^ [1]Aftenposten
  38. ^ [2]Bergens Tidende
  39. ^ Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet 2000-2020. Volda: Møreforsking Volda. 2000. ISBN 8249000587. 
  40. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  41. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM Arkivert 21. august 2009 hos Wayback Machine.
  42. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  43. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  44. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  45. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016
  46. ^ valgresultat.no: Valgresultat for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i Stortingsvalget 2017.
  47. ^ «regjeringen.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal». Arkivert fra originalen 19. februar 2015. Besøkt 9. mars 2015. 
  48. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  49. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  50. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  51. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]