Vestlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den nye fylkeskommunen fra 1. januar 2020, se Vestland.
Vestlandet
Westernnorway.png

Kart over

FylkerMøre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Kommuner121
StatusLandsdel i Norge
Areal58 582[1] km²
Befolkning1 361 492[2] (2016)
Største byerBergen, Stavanger
Høyeste punktStore Skagastølstind[3] 2 406 moh
Dypeste innsjøHornindalsvatnet[4] 514 m
Største øyOsterøy[5] 330 km²
Største isbreJostedalsbreen 487 km²
Lengste elvDriva 150 km
Lengste fjordSognefjorden 204 km

Vestlandet
60°53′16″N 6°43′25″E

Vestlandet er en landsdel som omfatter de fire fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.[6] Frem til 1900-tallet inngikk også fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, men disse regnes nå som en egen landsdel (Sørlandet).[7] De fire fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 121 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (252 772 innbyggere), Stavanger (130 100), Sandnes (59 869), Ålesund (51 474) og Haugesund (44 536).[8]

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen).

Navn[rediger | rediger kilde]

Frem til omkring 1800 var ikke Vestlandet navngitt som egen landsdel, men inngikk i det «nordenfjeldske» som var alt vest og nord for Langfjella. Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[9]) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[10] Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen.[11] Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.[12]

Fra 1. januar 2020 blir Vestland navnet på den nye regionen bestående av Hordaland og Sogn og Fjordane,[13] hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Utstrekning og inndeling[rediger | rediger kilde]

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.[trenger referanse]

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur.[14] Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.[trenger referanse] Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.[14]

Agder med de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterne Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.[14] Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902[15] at området fra Grenland til Boknafjorden[trenger referanse] skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.[trenger referanse]

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven.[16] I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.[17]

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Store Skagastølstind (2405 moh.) er Vestlandets høyeste fjell.
Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[18] Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på Vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot Østlandet kalles Langfjella og Har store fjellplatåer som Hardangervidda.[19]

  • Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla)
  • Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal)
  • Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal)
  • Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund)

Klima[rediger | rediger kilde]

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.[20]

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på Vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på Vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.[20]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitat

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore ØrjaseterSigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"
Sitat
.
Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Første bosetning[rediger | rediger kilde]

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter[rediger | rediger kilde]

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).[21]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad.[22] Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et eksempel på vestlandsk veibygging.

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

Riksvei E 39.svg går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de fire fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger. Riksvei 13.svg Går nord-sør paralelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er Riksvei E 134.svg og Riksvei E 16.svg, etterfulgt av Riksvei E 136.svg, Riksvei 70.svg, Riksvei 15.svg og Riksvei 5.svg. Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.[23]

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.[trenger referanse] Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen.[19] Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass.[24][25] Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord.[19] De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.[14]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.[trenger referanse] Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).[26]

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001[27], prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[28]

År Folketall Prosent
1769 193 259 26,7 %
1801 230 051 26,0 %
1855 392 588 26,3 %
1901 560 765 25,0 %
1950 811 411 24,9 %
2001 1 169 828 25,8 %
2030 1 525 853 26,1 %

Innvandring[rediger | rediger kilde]

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.[29]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Vestlandet består av fire av landets nitten fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke Adm. senter Største by Innbyggere (2014) Areal (km²) Ordfører Parti Fylkesmann Målform
Hordaland våpen.svg Hordaland Bergen Bergen 506 491 15 436,65 Tom-Christer Nilsen H Lars Sponheim Nynorsk
Rogaland våpen.svg Rogaland Stavanger Stavanger 461 453 9 376,63 Janne Johnsen H Magnhild Meltveit Kleppa Nøytral
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde Ålesund 262 125 15 099,65 Jon Aasen A Lodve Solholm Nynorsk
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane Leikanger Førde 109 042 18 619,21 Åshild Kjelsnes A Anne Karin Hamre Nynorsk
Totalt Bergen 1 339 111 58 532,14 km²

Fra 1. januar 2020 vil Hordaland og Sogn og Fjordane inngå i den nye fylkeskommunen Vestland, mens de to andre fylkene valgte å fortsette som egne enheter.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[30] og folketall 1. januar 2018.[31]

Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.
Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2018 Tidl. Fogderier
Nordmøre 16 107 21 284 35 265 49 506 58 333 61 772 Nordmør fogderi
Romsdal 11 287 13 606 22 182 28 907 42 725 60 556 Romsdal fogderi
Sunnmøre 21 934 22 435 32 835 57 724 90 378 144 528 Søndmør fogderi
Fjordane 24 716 28 116 43 093 52 012 57 722 72 775 Sønd- og Nordfjord fogderi
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 455 Sogn fogderi
Nordhordland 10 337 11 808 19 935 28 432 31 979 46 822 Nordhordland fogderi
Bergen 18 827 24 136 37 015 94 485 162 381 279 792 Nordhordland fogderi
Midthordland 8 561 10 338 17 072 24 123 37 702 98 903 Nordhordland fogderi
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 14 577 Hardanger og Voss fogderi
Hardanger 8 570 10 030 16 062 17 653 26 706 22 728 Hardanger og Voss fogderi
Sunnhordland 11 845 14 861 27 697 29 594 36 984 59 717 Søndhordland fogderi
Haugalandet 9 648 11 704 27 392 35 766 57 063 100 278 Ryfylke fogderi
Ryfylke 8 888 10 687 20 875 18 852 25 585 33 707 Ryfylke fogderi
Jæren 10 487 12 201 32 771 60 282 115 343 315 249 Jæderen og Dalene fogderi
Dalane 7 069 7 621 12 865 14 919 16 142 24 292 Jæderen og Dalene fogderi
Vestlandet 193 259 230 053 392 588 560 765 811 411 1 373 151
  • Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
  • Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

Byer og tettsteder på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Sandnes.

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[32]

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr Kart Fylke Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Distrikt Målform Ordfører Parti
1101
Eigersund kommune
Rogaland Eigersund komm.svg Eigersund Egersund 14 899 432,48 Dalane Bokmål Leif Erik Egaas Høyre
1111
Sokndal kommune
Rogaland Sokndal komm.svg Sokndal Hauge 3 316 294,97 Dalane Nøytral Trond Arne Pedersen KrF
1112
Lund kommune
Rogaland Lund komm.svg Lund Moi 3 259 408,42 Dalane Nøytral Pål Anker Ravndal KrF
1114
Bjerkreim kommune
Rogaland Bjerkreim komm.svg Bjerkreim Vikeså 2 826 650,56 Dalane Nynorsk Marthon Skårland Høyre
1102
Sandnes kommune
Rogaland Sandnes komm.svg Sandnes Sandnes 75 497 304,39 Jæren Nøytral Stanley Wirak Ap
1103
Stavanger kommune
Rogaland Stavanger komm.svg Stavanger Stavanger 132 729 71,35 Jæren Bokmål Christine Sagen Helgø Høyre
1119
Hå kommune
Rogaland Hå komm.svg  Varhaug 18 800 257,99 Jæren Nøytral Mons Skrettingland Høyre
1120
Klepp kommune
Rogaland Klepp komm.svg Klepp Kleppe 19 042 113,49 Jæren Nynorsk Ane Mari Braut Nese Høyre
1121
Time kommune
Rogaland Time komm.svg Time Bryne 18 656 183,19 Jæren Nynorsk Reinert Kverneland Høyre
1122
Gjesdal kommune
Rogaland Gjesdal komm.svg Gjesdal Ålgård 11 902 617,95 Jæren Nøytral Olaug Vervik Bollestad KrF
1124
Sola kommune
Rogaland Sola komm.svg Sola Sola 26 016 68,69 Jæren Nøytral Ole Ueland Høyre
1127
Randaberg kommune
Rogaland Randaberg komm.svg Randaberg Randaberg 10 873 24,71 Jæren Nøytral Bjørn Christian Kahrs Høyre
1129
Forsand kommune
Rogaland Forsand komm.svg Forsand Forsand 1 245 780,05 Ryfylke Nynorsk Ole Tom Guse KrF
1130
Strand kommune
Rogaland Strand komm.svg Strand Jørpeland 12 662 218,13 Ryfylke Nøytral Helge Steinsvåg Ap
1133
Hjelmeland kommune
Rogaland Hjelmeland komm.svg Hjelmeland Hjelmelandsvågen 2 708 1 088,82 Ryfylke Nynorsk Trine L. Danielsen Høyre
1134
Suldal kommune
Rogaland Suldal komm.svg Suldal Sand 3 853 1 736,88 Ryfylke Nynorsk Torkel Myklebust Sp
1135
Sauda kommune
Rogaland Sauda komm.svg Sauda Sauda 4 760 546,31 Ryfylke Nynorsk Frode Sulen Ap
1141
Finnøy kommune
Rogaland Finnøy komm.svg Finnøy Judaberg 3 235 104,41 Ryfylke Nynorsk Gro Skartveit Venstre
1142
Rennesøy kommune
Rogaland Rennesøy komm.svg Rennesøy Vikevåg 4 892 65,50 Ryfylke Nøytral Dagny Sunnanå Hausken Sp
1144
Kvitsøy kommune
Rogaland Kvitsøy komm.svg Kvitsøy Ydstebøhavn 534 6,29 Ryfylke Nøytral Mirjam Ydstebø KrF
1106
Haugesund kommune
Rogaland Haugesund komm.svg Haugesund Haugesund 37 166 72,67 Haugalandet Bokmål Petter Steen jr. Høyre
1145
Bokn kommune
Rogaland Bokn komm.svg Bokn Føresvik 855 47,17 Haugalandet Nynorsk Kyrre Lindanger Ap
1146
Tysvær kommune
Rogaland Tysvær komm.svg Tysvær Aksdal 11 041 425,41 Haugalandet Nynorsk Harald Stakkestad Høyre
1149
Karmøy kommune
Rogaland Karmøy komm.svg Karmøy Kopervik 42 229 229,90 Haugalandet Nøytral Aase Simonsen Høyre
1151
Utsira kommune
Rogaland Utsira komm.svg Utsira Utsira 201 6,32 Haugalandet Nøytral Marte Eide Klovning LL
1160
Vindafjord kommune
Rogaland Vindafjord komm.svg Vindafjord Ølensjøen 8 828 620,59 Haugalandet Nynorsk Ole Johan Vierdal Sp
1211
Etne kommune
Hordaland Etne komm.svg Etne Etnesjøen 4 135 735,27 Sunnhordland Nynorsk Sigve Sørheim Sp
1216
Sveio kommune
Hordaland Sveio komm.svg Sveio Sveio 5 656 246,14 Sunnhordland Nynorsk Ruth Grethe Eriksen Høyre
1219
Bømlo kommune
Hordaland Bømlo komm.svg Bømlo Svortland 11 806 246,57 Sunnhordland Nynorsk Odd Harald Hovland Ap
1221
Stord kommune
Hordaland Stord komm.svg Stord Leirvik 18 821 143,69 Sunnhordland Nynorsk Liv Kari Eskeland Høyre
1222
Fitjar kommune
Hordaland Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar 3 189 142,44 Sunnhordland Nynorsk Wenche Tislevoll Høyre
1223
Tysnes kommune
Hordaland Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal 2 847 255,12 Sunnhordland Nynorsk Kjetil Hestad Ap
1224
Kvinnherad kommune
Hordaland Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal 13 241 1 090,72 Sunnhordland Nynorsk Synnøve Solbakken Ap
1227
Jondal kommune
Hordaland Jondal komm.svg Jondal Jondal 1 108 247,07 Hardanger Nynorsk Jon Larsgard Sp
1228
Odda kommune
Hordaland Odda komm.svg Odda Odda 7 025 1 615,89 Hardanger Nøytral John Opdal Høyre
1231
Ullensvang kommune
Hordaland Ullensvang komm.svg Ullensvang Kinsarvik 3 377 1 398,52 Hardanger Nynorsk Solfrid Borge Sp
1232
Eidfjord kommune
Hordaland Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord 921 1 491,47 Hardanger Nynorsk Anved Johan Tveit Sp
1233
Ulvik kommune
Hordaland Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik 1 131 720,83 Hardanger Nynorsk Hans Petter Thorbjørnsen Ap
1234
Granvin kommune
Hordaland Granvin komm.svg Granvin Granvin 933 212,46 Hardanger Nynorsk Ingebjørg Winjum Venstre
1238
Kvam kommune
Hordaland Kvam komm.svg Kvam Norheimsund 8 423 616,47 Hardanger Nynorsk Jostein Ljones Høyre
1235
Voss kommune
Hordaland Voss komm.svg Voss Vossevangen 14 514 1 805,81 Voss Nynorsk Hans-Erik Ringkjøb Ap
1241
Fusa kommune
Hordaland Fusa komm.svg Fusa Eikelandsosen 3 895 377,83 Midthordland Nynorsk Atle Kvåle Ap
1242
Samnanger kommune
Hordaland Samnanger komm.svg Samnanger Tysse 2 488 269,07 Midthordland Nynorsk Knut Arild Frøland LL
1243
Os kommune
Hordaland Os Hordaland komm.svg Os Osøyro 20 152 139,56 Midthordland Nynorsk Terje Søviknes Frp
1244
Austevoll kommune
Hordaland Austevoll komm.svg Austevoll Storebø 5 156 117,19 Midthordland Nynorsk Renate Møgster Klepsvik Frp
1245
Sund kommune
Hordaland Sund komm.svg Sund Skogsvåg 7 058 99,54 Midthordland Nynorsk Kari-Anne Landro Høyre
1246
Fjell kommune
Hordaland Fjell komm.svg Fjell [[Straume]] 25 204 148,12 Midthordland Nynorsk Eli Årdal Berland Høyre
1247
Askøy kommune
Hordaland Askøy komm.svg Askøy Kleppestø 28 821 101,10 Midthordland Nøytral Siv Høgtun Høyre
1259
Øygarden kommune
Hordaland Øygarden komm.svg Øygarden Rong 4 913 66,75 Midthordland Nynorsk Åse Gunn Husebø Ap
1201
Bergen kommune
Hordaland Bergen komm.svg Bergen Bergen 278 556 464,71 Bergen Nøytral Marte Mjøs Persen Ap
1251
Vaksdal kommune
Hordaland Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale 4 123 715,34 Nordhordland Nynorsk Eirik Haga Ap
1252
Modalen kommune
Hordaland Modalen komm.svg Modalen Mo 383 411,99 Nordhordland Nynorsk Knut Moe LL
1253
Osterøy kommune
Hordaland Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg 8 026 255,12 Nordhordland Nynorsk Kari Foseid Aakre Ap
1256
Meland kommune
Hordaland Meland komm.svg Meland Frekhaug 8 021 92,58 Nordhordland Nynorsk Nils Marton Aadland Høyre
1260
Radøy kommune
Hordaland Radøy komm.svg Radøy Manger 5 128 111,45 Nordhordland Nynorsk Jon Askeland Sp
1263
Lindås kommune
Hordaland Lindås komm.svg Lindås Knarvik 15 731 474,97 Nordhordland Nynorsk Astrid Aarhus Byrknes KrF
1264
Austrheim kommune
Hordaland Austrheim komm.svg Austrheim Årås 2 884 57,56 Nordhordland Nynorsk Per Lerøy Ap
1265
Fedje kommune
Hordaland Coats of arms of None.svg[?] Fedje 587 9,27 Nordhordland Nynorsk Kristin Handeland Ap
1266
Masfjorden kommune
Hordaland Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes 1 710 556,07 Nordhordland Nynorsk Karstein Totland Høyre
1411
Gulen kommune
Sogn og Fjordane Gulen komm.svg Gulen Eivindvik 2 371 597,21 Sogn Nynorsk Hallvard S. Oppedal Sp
1412
Solund kommune
Sogn og Fjordane Solund komm.svg Solund Hardbakke 794 228,24 Sogn Nynorsk Ole Gunnar Krakhellen Høyre
1413
Hyllestad kommune
Sogn og Fjordane Hyllestad komm.svg Hyllestad Hyllestad 1 438 258,91 Sogn Nynorsk Jan Olav Gjerde Ap
1416
Høyanger kommune
Sogn og Fjordane Høyanger komm.svg Høyanger Høyanger 4 190 905,41 Sogn Nynorsk Petter Sortland Ap
1417
Vik kommune
Sogn og Fjordane Vik komm.svg Vik Vikøyri 2 722 833,33 Sogn Nynorsk Marta Finden Halset Ap
1418
Balestrand kommune
Sogn og Fjordane Balestrand komm.svg Balestrand Balestrand 1 288 429,67 Sogn Nynorsk Harald Offerdal Ap
1419
Leikanger kommune
Sogn og Fjordane Leikanger komm.svg Leikanger Hermansverk 2 332 180,11 Sogn Nynorsk Olav Lunden Ap
1420
Sogndal kommune
Sogn og Fjordane Sogndal komm.svg Sogndal Sogndalsfjøra 7 941 745,83 Sogn Nynorsk Jarle Aarvoll Ap
1421
Aurland kommune
Sogn og Fjordane Aurland komm.svg Aurland Aurlandsvangen 1 787 1 467,61 Sogn Nynorsk Noralv Distad Høyre
1422
Lærdal kommune
Sogn og Fjordane Lærdal komm.svg Lærdal Lærdalsøyri 2 159 1 342,47 Sogn Nynorsk Jan Geir Solheim Sp
1424
Årdal kommune
Sogn og Fjordane Årdal komm.svg Årdal Årdalstangen 5 363 976,54 Sogn Nynorsk Arild Ingar Lægreid Ap
1426
Luster kommune
Sogn og Fjordane Luster komm.svg Luster Gaupne 5 151 2 706,22 Sogn Nynorsk Ivar Kvalen Sp
1401
Flora kommune
Sogn og Fjordane Flora komm.svg Flora Florø 11 999 693,30 Fjordane Nynorsk Bengt Solheim-Olsen Høyre
1428
Askvoll kommune
Sogn og Fjordane Askvoll komm.svg Askvoll Askvoll 3 065 326,17 Fjordane Nynorsk Frida Melvær Høyre
1429
Fjaler kommune
Sogn og Fjordane Fjaler komm.svg Fjaler Dale 2 862 416,51 Fjordane Nynorsk Arve Helle Ap
1430
Gaular kommune
Sogn og Fjordane Gaular komm.svg Gaular Sande 2 966 581,82 Fjordane Nynorsk Mathias Råheim Høyre
1431
Jølster kommune
Sogn og Fjordane Jølster komm.svg Jølster Skei 3 049 670,87 Fjordane Nynorsk Oddmund Klakegg Sp
1432
Førde kommune
Sogn og Fjordane Førde komm.svg Førde Førde 13 009 585,64 Fjordane Nynorsk Olve Grotle Høyre
1433
Naustdal kommune
Sogn og Fjordane Naustdal komm.svg Naustdal Naustdal 2 848 369,29 Fjordane Nynorsk Håkon Myrvang Ap
1438
Bremanger kommune
Sogn og Fjordane Bremanger komm.svg Bremanger Svelgen 3 847 832,28 Fjordane Nynorsk Karl Vidar Førde Sp
1439
Vågsøy kommune
Sogn og Fjordane Vågsøy komm.svg Vågsøy Måløy 6 031 176,65 Fjordane Nynorsk Morten Andreas Hagen Høyre
1441
Selje kommune
Sogn og Fjordane Selje komm.svg Selje Selje 2 791 226,12 Fjordane Nynorsk Ottar Nygård LL
1443
Eid kommune
Sogn og Fjordane Eid komm.svg Eid Nordfjordeid 6 064 469,22 Fjordane Nynorsk Alfred Bjørlo Venstre
1444
Hornindal kommune
Sogn og Fjordane Hornindal komm.svg Hornindal Hornindal 1 198 191,61 Fjordane Nynorsk Anne-Britt Øen Nygård Sp
1445
Gloppen kommune
Sogn og Fjordane Gloppen komm.svg Gloppen Sandane 5 783 1 031,00 Fjordane Nynorsk Anders Ryssdal Sp
1449
Stryn kommune
Sogn og Fjordane Stryn komm.svg Stryn Stryn 7 218 1 377,19 Fjordane Nynorsk Sven Flo Høyre
1504
Ålesund kommune
Møre og Romsdal Ålesund komm.svg Ålesund Ålesund 47 199 98,62 Sunnmøre Nøytral Bjørn Tømmerdal Høyre
1511
Vanylven kommune
Møre og Romsdal Vanylven komm.svg Vanylven Fiskåbygd 3 203 385,20 Sunnmøre Nynorsk Jan Helgøy KrF
1514
Sande kommune
Møre og Romsdal Sande Møre og Romsdal komm.svg Sande Larsnes 2 540 93,21 Sunnmøre Nynorsk Dag Vaagen Høyre
1515
Herøy kommune
Møre og Romsdal Herøy Møre og Romsdal komm.svg Herøy Fosnavåg 8 957 119,51 Sunnmøre Nynorsk Arnulf Goksøyr Høyre
1516
Ulstein kommune
Møre og Romsdal Ulstein komm.svg Ulstein Ulsteinvik 8 457 97,18 Sunnmøre Nynorsk Jan Berset Høyre
1517
Hareid kommune
Møre og Romsdal Hareid komm.svg Hareid Hareid 5 185 82,25 Sunnmøre Nynorsk Anders Riise Høyre
1519
Volda kommune
Møre og Romsdal Volda komm.svg Volda Volda 9 102 547,23 Sunnmøre Nynorsk Arild Iversen KrF
1520
Ørsta kommune
Møre og Romsdal Ørsta komm.svg Ørsta Ørsta 10 744 804,43 Sunnmøre Nynorsk Rune Hovde Høyre
1523
Ørskog kommune
Møre og Romsdal Ørskog komm.svg Ørskog Sjøholt 2 296 132,36 Sunnmøre Nynorsk Thorbjørn Fylling Frp
1524
Norddal kommune
Møre og Romsdal Norddal komm.svg Norddal Valldal 1 663 943,51 Sunnmøre Nynorsk Bjørn Inge Ruset Ap
1525
Stranda kommune
Møre og Romsdal Stranda komm.svg Stranda Stranda 4 623 865,87 Sunnmøre Nynorsk Jan Ove Tryggestad Sp
1526
Stordal kommune
Møre og Romsdal Stordal komm.svg Stordal Stordal 1 005 247,07 Sunnmøre Nynorsk Charles Tøsse Høyre
1528
Sykkylven kommune
Møre og Romsdal Sykkylven komm.svg Sykkylven Sykkylven 7 695 337,78 Sunnmøre Nynorsk Petter Lyshol Høyre
1529
Skodje kommune
Møre og Romsdal Skodje komm.svg Skodje Skodje 4 667 120,03 Sunnmøre Nynorsk Terje Vadset Frp
1531
Sula kommune
Møre og Romsdal Sula komm.svg Sula Langevåg 9 007 58,50 Sunnmøre Nynorsk Geir Ove Vegsund Høyre
1532
Giske kommune
Møre og Romsdal Giske komm.svg Giske Valderøya 8 176 40,83 Sunnmøre Nynorsk Knut Støbakk KrF
1534
Haram kommune
Møre og Romsdal Haram komm.svg Haram Brattvåg 9 312 261,13 Sunnmøre Nynorsk Bjørn Sandnes Høyre
1502
Molde kommune
Møre og Romsdal Molde komm.svg Molde Molde 26 822 362,66 Romsdal Nøytral Torgeir Dahl Høyre
1535
Vestnes kommune
Møre og Romsdal Vestnes komm.svg Vestnes Vestnes 6 577 351,98 Romsdal Nynorsk Geir Inge Lien Sp
1539
Rauma kommune
Møre og Romsdal Rauma komm.svg Rauma Åndalsnes 7 503 1 502,14 Romsdal Nøytral Lars Olav Hustad Høyre
1543
Nesset kommune
Møre og Romsdal Nesset komm.svg Nesset Eidsvåg 2 963 1 046,07 Romsdal Nynorsk Rolf Jonas Hurlen Høyre
1545
Midsund kommune
Møre og Romsdal Midsund komm.svg Midsund Midsund 2 085 94,65 Romsdal Nynorsk Einar Øien Frp
1546
Sandøy kommune
Møre og Romsdal Sandøy komm.svg Sandøy Steinshamn 1 246 21,42 Romsdal Nynorsk Hans Endre Sæterøy Høyre
1547
Aukra kommune
Møre og Romsdal Aukra komm.svg Aukra Aukra 3 547 59,07 Romsdal Nynorsk Bernhard Riksfjord Ap
1548
Fræna kommune
Møre og Romsdal Fræna komm.svg Fræna Elnesvågen 9 741 369,73 Romsdal Nynorsk Nils Johan Gjendem Frp
1505
Kristiansund kommune
Møre og Romsdal Kristiansund vapen.svg Kristiansund Kristiansund 24 442 87,37 Nordmøre Bokmål Per Kristian Øyen Ap
1551
Eide kommune
Møre og Romsdal Eide komm.svg Eide Eide 3 454 152,10 Nordmøre Bokmål Ove Silseth Høyre
1554
Averøy kommune
Møre og Romsdal Averøy komm.svg Averøy Bruhagen 5 856 175,29 Nordmøre Nøytral Ann-Kristin Sørvik Ap
1557
Gjemnes kommune
Møre og Romsdal Gjemnes komm.svg Gjemnes Batnfjordsøra 2 611 381,63 Nordmøre Nøytral Odd Steinar Bjerkeset KrF
1560
Tingvoll kommune
Møre og Romsdal Tingvoll komm.svg Tingvoll Tingvoll 3 109 336,76 Nordmøre Nøytral Peder Hanem Aasprang Sp
1563
Sunndal kommune
Møre og Romsdal Sunndal komm.svg Sunndal Sunndalsøra 7 126 1 713,44 Nordmøre Nøytral Ståle Refstie Ap
1566
Surnadal kommune
Møre og Romsdal Surnadal komm.svg Surnadal Skei 5 986 1 365,31 Nordmøre Nynorsk Mons Otnes Ap
1567
Rindal kommune
Møre og Romsdal Rindal komm.svg Rindal Rindal 2 026 631,84 Nordmøre Nøytral Ola Heggem Sp
1571
Halsa kommune
Møre og Romsdal Halsa komm.svg Halsa Liabø 1 599 300,52 Nordmøre Bokmål Ola Rognskog Sp
1573
Smøla kommune
Møre og Romsdal Smøla komm.svg Smøla Hopen 2 160 271,91 Nordmøre Nøytral Roger Osen Ap
1576
Aure kommune
Møre og Romsdal Aure komm.svg Aure Aure 3 590 641,37 Nordmøre Nøytral Ingunn Oldervik Golmen Sp

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[33]

Parti Stemmetall %
Høyre 211 381 28,9
Arbeiderpartiet 178 909 24,5
Fremskrittspartiet 123 793 16,9
Kristelig Folkeparti 65 437 8,9
Senterpartiet 49 479 6,8
Venstre 39 289 5,4
Sosialistisk Venstreparti 27 659 3,8
Miljøpartiet De Grønne 17 433 2,4
De Kristne 6 767 0,9
Rødt 4 775 0,7
Piratpartiet 2 557 0,3
Pensjonistpartiet 1 822 0,2
Kystpartiet 728 0,1
Demokratene i Norge 516 0,1
Kristent Samlingsparti 351 0,0
Det Liberale Folkepartiet 226 0,0
Norges Kommunistiske Parti 194 0,0
Folkemakten 175 0,0
Valgdeltagelse/Total 731 491 78,9

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[34] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordmøre 37,9% 11,5% 2,2% 17,6% 17,3% 4,2% 6,5% 2,9% 51,5% 45,6% +5,9
Romsdal 21,4% 9,2% 3,2% 29,4% 19,1% 8,7% 5,7% 3,4% 33,8% 62,8% +29,0
Sunnmøre 21,0% 6,3% 2,3% 28,8% 21,7% 11,2% 5,1% 3,7% 29,6% 66,8% +37,2
Fjordane 23,5% 19,9% 3,4% 20,7% 11,7% 9,3% 7,8% 3,7% 46,9% 49,5% +2,6
Sogn 36,5% 21,9% 3,4% 15,9% 9,1% 5,8% 3,7% 3,6% 61,8% 34,6% +27,2
Voss 28,6% 16,8% 5,2% 20,7% 10,4% 6,2% 7,2% 4,9% 50,5% 44,5% +6,0
Nordhordland 23,5% 8,4% 3,0% 27,4% 16,7% 12,7% 3,9% 4,9% 34,9% 60,2% +25,3
Bergen 25,6% 2,0% 6,4% 33,6% 13,2% 5,7% 6,9% 6,6% 34,0% 59,3% +25,3
Midthordland 22,6% 3,2% 2,9% 33,9% 20,3% 8,3% 4,3% 4,5% 28,6% 66,8% +38,2
Sunnhordland 24,1% 7,1% 3,0% 25,8% 17,8% 13,2% 3,9% 5,2% 34,2% 60,7% +26,5
Hardanger 27,3% 14,3% 3,6% 21,9% 13,3% 7,3% 6,7% 5,7% 45,3% 49,2% +3,9
Haugalandet 23,6% 4,6% 2,3% 29,1% 21,3% 10,5% 3,5% 5,0% 30,5% 64,3% +33,8
Ryfylke 22,0% 12,4% 3,2% 22,7% 15,9% 16,0% 3,5% 4,2% 37,7% 58,0% +20,3
Jæren 22,4% 4,3% 3,7% 31,7% 18,2% 9,8% 5,1% 4,8% 30,4% 64,7% +34,3
Dalane 22,4% 9,4% 1,9% 25,4% 19,2% 13,8% 3,3% 4,5% 33,7% 61,8% +28,1

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[35] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 25,2% 8,2% 2,5% 26,2% 20,1% 8,9% 5,6% 3,4% 35,9% 60,8% +24,9
Sogn og Fjordane 28,1% 20,6% 3,4% 19,0% 10,8% 8,1% 6,3% 3,6% 52,1% 44,2% +7,9
Hordaland 24,9% 4,4% 4,9% 31,3% 15,1% 7,7% 5,8% 5,8% 34,2% 59,9% +25,7
Rogaland 22,6% 5,2% 3,3% 30,1% 18,7% 10,6% 4,5% 4,8% 31,1% 63,9% +32,8
Vestlandet 24,5% 6,8% 3,8% 28,9% 16,9% 8,9% 5,4% 4,9% 35,0% 60,1% +25,1
Øvrige Norge 33,1% 5,0% 4,2% 26,1% 16,1% 4,4% 5,2% 5,8% 42,3% 51,8% +9,5
Norge[36] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[37] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 2 1 0 2 2 1 1 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 0 1 0 2 2 Likt
Hordaland 4 1 1 6 2 1 1 0 6 10 +4
Rogaland 3 1 0 4 3 2 1 0 4 10 +6
Vestlandet 10 4 1 13 7 4 4 0 15 28 +13

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Hele landet. Fylker og kommuner.
  3. ^ Statens kartverk: Norges høyeste fjelltopper. 3. desember 2015.
  4. ^ Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
  6. ^ NRK (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». NRK (norsk). Besøkt 18. juli 2017. «I værvarslene betyr «Vestlandet» fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. «Vestlandet sør for Stad» brukes også fordi «Stad» ofte utgjør et værskille. Grovt sett skilles da Møre og Romsdal ut fra fylkene lenger sør. «Vest-Norge» er et litt uklart geografisk begrep og skal derfor ikke benyttes.» 
  7. ^ https://snl.no/Vestlandet
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016
  9. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  10. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  11. ^ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner. 
  12. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  13. ^ https://www.ba.no/politikk/vestlandet/nyheter/hordaland-og-sogn-og-fjordane-blir-vestlandet/s/5-8-678724
  14. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1993). Vestlandet - sett fra luften. [Oslo]: Hjemmets bokforl. ISBN 8259012626. 
  15. ^ Andreassen, Jostein (1996). Sørlandet og Vilhelm Krag: tekster. Søgne: J. Andreassen. 
  16. ^ Norrøn kulturhistorie. Oslo: Samlaget. 1974. s. 82. ISBN 8252102468. 
  17. ^ Den eldre Gulatingslova. Oslo: Riksarkivet. 1994. ISBN 8254800367. 
  18. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  19. ^ a b c Rødland, Kjartan (1993): Vestlandet sett fra luften. Hjemmets bokforlag.
  20. ^ a b Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv. Bergen: I kommisjon hos J. W. Eides forlag. 1957. 
  21. ^ Gulatinget.no
  22. ^ «Tre sommerdager med + 25 i Sør-Norge». Dagbladet.no (norsk). 17. juli 2017. Besøkt 20. november 2017. 
  23. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  24. ^ [1]Aftenposten
  25. ^ [2]Bergens Tidende
  26. ^ Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet 2000-2020. Volda: Møreforsking Volda. 2000. ISBN 8249000587. 
  27. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  28. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM Arkivert 21. august 2009 hos Wayback Machine.
  29. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  30. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  31. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  32. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016
  33. ^ regjeringen.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
  34. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  35. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  36. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  37. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]