Hopp til innhold

Myrdal stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myrdal stasjon
Et tog fra Flåm ved Myrdal
LandNorges flagg Norge
Stasjonsnummer2324.000
StedMyrdal
KommuneAurland
Opprettet10. juni 1908
Høyde o.h.866,8 meter
Distanse370,44 km
Høyde866,8 moh.
ArkitektPaul Armin Due
EierBane NOR
Operatør(er)Flåm Utvikling (Vy), Vy Tog
Åpnet1908
Tjenester
Linje(r)Bergensbanen
Flåmsbana
Rute(r)F4
R40R45
Posisjonskart
Myrdal stasjon ligger i Sogn og Fjordane
Myrdal stasjon
Myrdal stasjon
Myrdal stasjon (Sogn og Fjordane)
Kart
Myrdal stasjon
60°44′07″N 7°07′24″Ø

Luftfoto av Myrdal stasjon i 2018. Bergensbanens spor går til høyre for stasjonsbygget (nærmest fjellfoten), Flåmsbana går til venstre og fortsetter ned Flåmsdalen i bakgrunnen. Snøoverbyggene går helt inn på stasjonsområdet.

Myrdal er en jernbanestasjon i Aurland kommune. Den ligger på Bergensbanen og er også øvre endestasjon for sidelinjen Flåmsbana. Stasjonen ligger 867 meter over havet. Det er ingen veiforbindelse til Myrdal. Den gamle rallarveien opp Flåmsdalen fra Flåm er imidlertid i bruk som sykkelvei i sommerhalvåret. 1 km fra stasjonen ligger Vatnahalsen høyfjellshotell. Mellom Myrdal og Uppsete ble den 5,3 kilometer lange Gravhalstunnelen drevet.

Paul Armin Due var arkitekt for stasjonsbygningen oppført ved Bergensbanens anlegg. Stasjonsbygningen ble opprinnelig oppført med halvannen etasje der den nedre halvdelen var bygget i gråstein med inspirasjon av jugendstil. Senere ble bygningen forhøyet til to fulle etasjer. På plattformen ble det også oppført bolig for ingeniøren på Bergensbanens anlegg. Ved Bergensbanens anlegg ble det bygget en fire kilometer anleggsvei med 17 hårnålsvinger opp til Myrdal stasjon (veistrekningen fra Kårdal til Myrdal har en stigning på 1:6 eller 17 %) og videre til Ustevatn. De 17 hårnålsvingene overvinner en høydeforskjell på 350 meter. Denne veien var farbar med hest og kjerre og ga de indre bygdene tilgang til Bergensbanen. Turister ble fraktet med hestetrukket stolkjerre mellom Fretheim og Myrdal. Posten gikk samme vei mellom dampskipene på fjorden og toget ved Myrdal. Vatnahalsen hotell ble oppført nedenfor Myrdal stasjon i 1896. Rallarveien mellom Flåm og Haugastøl via Myrdal var ferdig i 1902. Nedenfor Myrdal, i Kjosfossen, ble det satt opp et kraftverk til å drive boremaskinene i Gravhalstunnelen. På Myrdal ble det i forbindelse med anlegget satt opp en stor brakk, «Kjerkebrakka», blant annet brukt til gudstjenester. I anleggstiden var det egen prest stasjonert på Myrdal. Fra 1. juli 1907 var det prøvedrift på Bergensbanen mellom Voss og Myrdal. Da Bergensbanen var ferdig i 1909 var forberedelse til sidelinjer mot Hardanger og Sogn i gang. Flåmsbana var klar til drift 1. august 1940. Opprinnelig var det skissert en tannstangsbane i det bratteste partiet nedenfor Myrdal stasjon, i stedet ble det anlagt en vanlig jernbane med normalspor. Banemesteren på Myrdal hadde ansvar for tilsyn med linjen mellom Låghellertunnelen og Reimegrend.[1][2][3]

Myrdal var utstyrt med svingskive til å snu det skinnegående materiellet. En roterende snøplog var fra begynnelsen stasjonert på Myrdal. Det ble til dels brukt flere lokomotiver til å skyve snøfresen. De ti første driftsårene var det omkring 6000 passasjerer årlig fra Myrdal. Myrdal har vært endestasjon for lokaltog Voss-Myrdal og Bergen-Voss-Myrdal. Bergen-Voss ble elektrifisert i 1954. Etter 1954 ble lokaltrafikken Voss-Myrdal til dels betjent med motorvogner.[4]

På grunn av Flåmsbana er Myrdal betjent av togekspeditør til alle tog. Dersom stasjonen ikke er betjent kan det ikke kjøres tog til eller fra Flåmsbana, og kryssinger er heller ikke mulig.[trenger referanse]

Forrige stasjon     Neste stasjon
Endestasjon Flåmsbana
Bergensbanen
Fjerntrafikk
F4Bergen - Oslo S
Regionaltrafikk
R40Bergen - Voss - MyrdalEndestasjon
R40Bergen - Voss - Myrdal - Geilo
kun i sommersesong
Endestasjon R45Myrdal - Flåm
Tunnelene ved Myrdal stasjon. Gravhalstunnelen er akkurat utenfor kartet i øvre høyre hjørne.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bach, Tron (1994). Rallarvegen: kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202146763. 
  2. ^ Ivar J. Gubberud og Helge Sunde (1992). Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg. ISBN 8253302614. 
  3. ^ Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205153760. 
  4. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. [Oslo]: Baneforlaget. ISBN 8291448280. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]