Sportsklubben Brann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Brann
Sportsklubben Brann
Brann
Stiftet 26. september 1908
Kallenavn Bergens stolthet
Hjemmebane Brann Stadion, Bergen
Kapasitet 17 686
Supporterklubb Brann Bataljonen
Liga Eliteserien (2017)
Annet 2.-plass i Tippeligaen 2016
Sang: Nystemten
Administrasjon
Styreleder Eivind Lunde
Adm. direktør Vibeke Johannesen
Hovedtrener Norge Lars Arne Nilsen
Ass. trener Norge Robert Hauge
Keepertrener Norge Dan Risnes
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Sportsklubben Brann er en norsk fotballklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet 26. september 1908[1] som Ski- og Fotboldklubben Brann. Brann Stadion har vært hjemmebanen til SK Brann siden innvielsen 25. mai 1919.[2]

Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, seks norgesmesterskap og har deltatt i den europeiske cupvinnercupen som kvartfinalist i 1996/97-sesongen. Klubben tok seg til 32-delsfinale i UEFA-cupen i 2007/08-sesongen.

I 2014 rykket Brann ned til 1.divisjon etter å ha tilbrakt 31 sammenhengende sesonger i Eliteserien.[3] Klubben rykket direkte opp til Tippeligaen i den påfølgende sesongen, etter å ha havnet på andreplass i 1. divisjon. Brann vant sølv i Tippeligaen 2016.

Eliteserien 2017[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 Rosenborg 19 12 8 2 39–15 24 41
2 Sarpsborg 08 19 9 7 3 31–19 12 34
3 Brann 19 8 7 4 35–17 18 31
4 Molde 19 9 4 6 31–22 9 31
5 Sandefjord 19 8 3 8 26–30 −4 27
6 Haugesund 18 7 5 6 23–21 2 26
7 Stabæk 19 7 5 7 29–35 −6 26
8 Strømsgodset 19 6 7 6 25–26 −1 25
9 Odd 18 7 4 7 14–21 −7 25
10 Aalesund 19 6 6 7 25–25 0 24
11 Vålerenga 18 6 6 6 22–23 −1 24
12 Lillestrøm 19 6 5 8 28–31 −3 23
13 Sogndal 19 5 5 9 22–30 −8 20
14 Kristiansund BK 19 4 7 8 25–34 −9 19
15 Viking 19 2 6 10 20–31 −11 15
16 Tromsø 18 3 6 9 17–32 −15 15
Sist oppdatert: 26. juni 2017  · Kilde  · Rediger

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sportsklubben Branns historie

Sportsklubben Brann i 17. mai-tog i Bergen (2006)
Brann-spillere før kampen 16. mai 2007
Brann-spillerne før kampen 16. mai 2013

Starten[rediger | rediger kilde]

Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotboldklub 1. januar 1909 i en kamp som endte 1-1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3-2 i Stavanger.

I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.

Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Den nye stadion ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2-6 tap for Brann.

Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3-0 i finalen i 1925.

Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.

Storhetstid[rediger | rediger kilde]

Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen.

Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003.

Brann vant Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinnercupen i 1973 nådde Brann andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden.

I andre runde ble det Nordirske laget Glentoran for sterkt, og vant sammenlagt 4-2. I 1977 endte Branns ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5-0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben FC Twente vant 4-1 sammenlagt runden etter.

Heislaget[rediger | rediger kilde]

1980-tallet var preget av mye med og motgang for Brann. Det ble nedrykk i 1979, men de var oppe igjen neste år. Men de rykket opp og ned sammenhengende fra 1980-86. Brann ble kjent som «heislaget». Imidlertid holdt Brann seg i den øverste divisjonen fra 1987 frem til 2014. Selv om 1980-tallet var preget av mye motgang, var det også lyspunkt: Brann vant cupen i 1982 mot Molde; seiersmålet ble scoret av legenden Neil McLeod. Brann nådde cupfinalen to ganger til på 80-tallet, i 1987 og 1988. Begge endte med tap.

Prestasjoner og europeisk suksess[rediger | rediger kilde]

90-tallet var preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trenere hadde i løpet av 90-tallet ansvaret for klubben, og hele styret ble avløst. Klubben oppnådde likevel gode resultater i serien, med 4.-plass i 96, 3.-plass i 1999 og 2.-plass i 1997.

I Europacup-sammenheng spilte Brann i 1996/1997-sesongen av UEFAs cupvinnercup til tross for å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spilte i den mer prestisjefulle Champions League i stedet). I turneringen kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven etter 2-1 i Bergen og 2-2 i Eindhoven, men ble til slutt slått ut av Liverpool etter 1-1 hjemme og 0-3 borte.

Opptur og nedtur[rediger | rediger kilde]

Brann kom med i kvalifiseringsrundene til Champions League for første gang i historien, etter å ha endt på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trakk det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0-0 på bortebane røk Brann ut før eventyret begynte med 1-1 på hjemmebane i returkampen. Avansement var Branns eneste reelle mulighet til å betjene den stadig økende gjelden, og i tiden som fulgte ble resultatene svakere i takt med at nøkkelspillere ble solgt. Sommeren 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Azar Karadas, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad hadde forlatt klubben. Få hadde troen på medalje dette året, men svært få hadde sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003. Brann beholdt likevel plassen etter 0-0 borte og 2-1 hjemme. Like etter trakk trener Teitur Thordarson seg, og hans erstatter ble den gamle Brann-spilleren og daværende assistenttrener Mons Ivar Mjelde.

Veien til seriegull og fallet fra tronen[rediger | rediger kilde]

Brann feirer sølvet i 2006 etter seier over Ham-Kam

Trenerskiftet førte til en ny giv i hele klubben, og i tiden som fulgte finansierte Bergens-bedrifter og rike velgjørere nye spillere til klubben, samtidig som Brann fikk slettet sin store gjeld hos Handelsbanken ved å selge 51% av Brann Stadion AS til Stor-Bergen Boligbyggelag. Mjelde ledet «nye» Brann til bronse og cupmesterskap i 2004 da Brann slo Lyn 4-1 i finalen. Det var Branns første tittel på 22 år. Bengt Sæternes ble finalens store helt med tre mål.

Etter en middelmådig sjetteplass i Tippeligaen 2005, var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleder fra 9. til 21.serierunde, men kunne ikke matche Rosenborgs sluttspurt med ti seire og to uavgjorte på de siste tolv kampene. Det ble dermed sølvmedaljer til Brann, for fjerde gang i klubbens historie. Sesongen ble skjemmet av et meget pinlig tap for det svenske amatørlaget Åtvidabergs FF i UEFA-cupens 2. kvalifiserende runde. Dobbeltoppgjøret endte 4-4 og svenskene avanserte på bortemål.

2007 - Første seriegull siden 1963[rediger | rediger kilde]

Gullmarsjen til Stadion 28. oktober 2007

I Tippeligaen 2007 åpnet Brann sterkt, og lå på 2.-plass etter halvspilt serie. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde hadde da ledet Brann til bronse, sølv og gull i serien, samt gull i cupen over de siste fire årene. Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brugge, klarte Brann å ta seg videre derfra. Europa-eventyret endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8-1 over to kamper måtte se seg utslått.

Seriegullet i 2007 sikret Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008. Brann gikk først videre på bortemålsregelen etter 2-2 mot latviske Ventspils, men ble slått ut i tredje og siste utslagsrunde etter 1-3 mot Marseille. I forsøket på å nå gruppespillet i UEFA-Cupen, slo Brann først Deportivo 2-0 på hjemmebane, men ble slått ut også her etter 0-2 på bortebane og et påfølgende tap 4-5 på straffer. I oktober 2008 ble klubben og Mons Ivar Mjelde enige om å avslutte samarbeidet ved årets slutt. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger.

Den 21. november meldte klubben at de hadde blitt enige med Steinar Nilsen og han overtok treneransvaret fra og med 1. januar 2009[4][5] Første sesong som trener i SK Brann endte med kvartfinale i cupen og sjetteplass i serien. Han ble imidlertid enig med klubben om å avslutte samarbeidet den 22. mai 2010 etter dårlige resultater i serien, samt et utløsende 0-1 tap mot 2.-divisjonslaget og bynabo FK Fyllingsdalen i cupens andre runde.

Assistenttrener Rune Skarsfjord overtok midlertidig som trener, og ble tilbudt en treårskontrakt 1. november 2010. Hans første sesong i Tippeligaen ble avsluttet med en fjerdeplass. Arbedisforholdet varte til november 2013, da han trakk seg etter gradvis dårligere sportslige resultater i løpet sine tre sesonger som trener.

Nedrykk og opprykk, etterfulgt av seriesølv[rediger | rediger kilde]

Svenske Rikard Norling tok over trenerrollen i desember 2013, noe som førte til optimisme rundt klubbens fremtidige prestasjoner. Norling kom fra Malmö FF med seriegull fra sesongen før og lovet nye titler på sin første pressekonferanse.[6] Brann endte derimot tredje sist i Tippeligaen og måtte spille kvalifisering til Tippeligaen 2015. Dette endte med nedrykk den 26. november 2014, etter å ha spilt play-off over to kamper (1-4) mot Mjøndalen.[7]

2015 var et dramatisk år for SK Brann. Klubbens økonomi ville ikke tåle underskuddet ved å ligge i førstedivisjon lenger enn et år. Først ble Kjell Tennfjord klubbens kortest sittende styreleder da han trakk seg etter 75 minutter grunnet uenigheter på årsmøtet.[8] Senere fikk Rikard Norling sparken etter 10. serierunde. På dette tidspunktet lå Brann få poeng fra direkte nedrykk til 2. divisjon etter 0-4 tap mot Levanger. Bare dager etterpå kom tidligere Hødd-trener Lars Arne Nilsen inn som trener og gjennomførte en snuoperasjon som medførte at Brann tapte kun 3 av de restende kampene den sesongen. To av tapene var de siste gjenstående kampene etter at opprykket var sikret. Sesongen endte med 2.-plass på tabellen bak Sogndal; direkte opprykk førte til at oppholdet i 1. divisjon varte bare et år.

Påfølgende sesong var klubben levnet små sjanser om å kjempe om sølvtøy. Dette kom tydelig frem da sesongen startet med blandede resultater i serien og tap i første runde i cupen. Likevel endte sesongen svært positivt ut med seriesølv, der klubben blant annet slapp inn færre mål enn i de siste 25 årene i seriesammenheng.

Stadion[rediger | rediger kilde]

Brann Stadion fra luften.

Historie[rediger | rediger kilde]

SK Brann sin første fotballkamp ble spilt på en fotballbane på Møhlenpris, 1. nyttårsdag 1909, med et tilskuertall på 200 mennesker.[9] I 1917 sikret klubben seg arealer i Fridalen. Klubben kjøpte opp 30 mål i første omgang, med en prislapp på 4500 kroner per mål.[10] 25. mai 1919 åpnet Brann Stadion. Det norske herrelandslaget var motstander i den første kampen på Brann sin nye arena.[2]

I 1927 var den økonomiske situasjon svært vanskelig for klubben og en redningsaksjon fra private investorer var nødvendig for å beholde eierskapet av Brann Stadion. Gjelden for anlegget var på 275 000 kroner før redningsaksjonen.

På grunn av lite aktivitet under andre verdenskrig visnet standarden på både gressbanen, løpebanen og tribunene på Stadion. Bergen kommune hadde på dette tidspunkt overtatt arenaen, men med sine 800 betalende medlemmer tok SK Brann tilbake eierskapet i 1946.

Etter cupmesterskapet i 1972 var behovet for en oppgradering av arenaen stor. For å finansiere en oppgradering solgte klubben deler av områdene rundt stadionen til Bergen kommune. I 1973 var nye flomlys på plass til en verdi av 826 000 kroner.[10]

Den totale publikumskapasiteten på Brann Stadion er i dag 17 686 tilskuere.

Frydenbø-tribunen

Tribuner[rediger | rediger kilde]

Sparebanken Vest-tribunen[rediger | rediger kilde]

Sparebanken Vest-tribunen er hovedtribunen på Stadion, og har en kapasitet på 4354 sitteplasser.[11] I tillegg er det flere fasiliteter som konferansesenter, messehall, pressehall, arrangementssal og VIP-losjer. Andre fasiliteter inkluderer spillergarderobe og mediefasiliteter.

Fjordkraft-tribunen[rediger | rediger kilde]

Tvers over SPV-tribunen står Fjordkraft-tribunen, som er den største tribunen på Stadion. Tribunen har en kapasitet på 4553 sitteplasser i tillegg til fem plasser for funksjonshemmede. Etter byggingen på 1930-tallet er tribunen den eldste gjenstående delen av Brann Stadion. Den ble bygget på ved to ulike anledninger, på 1970-tallet og senest i 1997. På grunn av de stadige endringene av Stadion, ligger nå tribunen flere meter fra spilleflaten i forhold til de tre andre tribunene. Per 2016 utarbeides det planer om å rive denne seksjonen og bygge ny tribune med 300 nye studenthybler faset inn i bygget i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. [12]

Frydenbø-tribunen[rediger | rediger kilde]

Frydenbø-tribunen ble bygget i 1999 og har en kapasitet på 3381 sitteplasser i tillegg til lokaler for en kommunal barnehage, fysikalsk institutt og Idrettens Hus. Ståtribunen midt på nedre del av tribunen ble etablert før 2014-sesongen og har en kapasitet på 1000.[11] Klubbens offisielle supporterklubb Bataljonen samles her.

BOB-tribunen[rediger | rediger kilde]

Kortsiden mot øst sto ferdig i 2006 og har en kapasitet på 3898 sitteplasser i tillegg til 12 plasser for funksjonshemmede. Klubbens supporterbutikk ligger plassert på utsiden av tribunen og både administrasjonen og en medisinsk klinikk har lokaler i bygget. Historisk kjent som "klokkesvingen".

På baksiden av tribunen ble det i 1995 reist en statue av den kjente fotballspilleren Roald «Kniksen» Jensen.

Tidligere sponset, og navngitt av lokalavisen Bergens Tidende til og med 2016. Byttet navn og sponsor før 2017-sesongen til BOB-tribunen for ny sponsor, BOB BBL (Bergen og Omegn Boligbyggelag).[11]

Supportere[rediger | rediger kilde]

Brann er blant de norske fotballklubbene med høyest publikumssnitt på sine hjemmekamper.[13] I 2015 slo klubben ny publikumsrekord i 1. divisjon med 10 124 tilskuere i snitt, noe som også var det tredje høyeste i norsk fotball.[14]

Supporterne er representert gjennom ulike grupperinger, men Bataljonen er klubbens offisielle supporterklubb. Bataljonen ble stiftet etter at den tidligere supporterklubben Bergen Supporter Team gikk konkurs i 2003.[15]

Som eneste norske fotballklubb har Brann en supporterklubb i USA, kalt Brann.US.[16] Den amerikanske supporterklubben bruker Legends BarManhattan som sin faste møteplass for kamper.

Rivalisering[rediger | rediger kilde]

SK Brann har en sterk rivalisering med Rosenborg[17], Vålerenga, Viking og Lillestrøm. I tillegg var den lokale klubben Fyllingen (i dag FK Fyllingsdalen) i samme divisjon som Brann i 1990, 1991 og i 1993, noe som førte til en sterkere lokal rivalisering mellom de to klubbene. På grunn av få lokale klubber som har konkurrert i samme divisjon som Brann, er klubbens største rivaler fra andre større byer.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 29. mars 2017. [18]

Nr. Posisjon Spiller
1 USA K Alex Horwath
3 Nederland F Vito Wormgoor Kaptan logo.svg
5 Norge F Jonas Grønner
6 Island F Vidar Ari Jónsson
7 Norge MB Peter Orry Larsen
8 Norge MB Fredrik Haugen
9 Norge MB Kasper Skaanes
10 Sverige A Jakob Orlov
12 Norge K Markus Olsen Pettersen
15 Costa Rica F Bismar Acosta
17 Færøyene F Gilli Rólantsson
Nr. Posisjon Spiller
18 Norge A Azar Karadas
19 Costa Rica A Deyver Vega
20 Norge A Halldor Stenevik
21 Norge F Ruben Kristiansen
22 Norge A Torgeir Børven
23 Norge MB Sivert Heltne Nilsen
24 Polen K Piotr Leciejewski
25 Norge A Daniel Braaten
29 Norge MB Kristoffer Barmen
33 Norge F Amin Nouri
Nederland A Ludcinio Marengo

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
11 Norge A Steffen Lie Skålevik (hos Start til 31. desember 2017)
Nr. Posisjon Spiller
26 Finland F Dani Hatakka (hos SJK til 31. desember 2017)

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Flest obligatoriske kamper[19][rediger | rediger kilde]

Kun obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 29. januar 2016.

Nr. Navn År i klubben Serie Cup Europa Andre Totalt
1 Norge Tore Nordtvedt 1963-1979 305 83 10 0 398
2 Norge Geirmund Brendesæter 1991-2003 255 54 22 4 335
3 Norge Erlend Hanstveit 1998-2008, 2014-15 231 39 30 16 316
4 Norge Erik Huseklepp 2005-2010, 2012-16 222 28 23 9 282
5 Norge Roy Wassberg 1989-1993, 1998-2004 201 33 13 3 250
6 Norge Arne Møller 1979-1988 198 44 2 4 248
7 Norge Helge Karlsen 1967-1979 180 47 10 0 237
8 Norge Håkon Opdal 2001-2011 181 26 18 14 236
9 Norge Cato Guntveit 1995-1999, 2003-2010 173 28 22 12 235
10 England Neil MacLeod 1975-1983 176 43 6 2 227

Flest mål[20][rediger | rediger kilde]

Kun mål i obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 29. januar 2016.

Nr. Navn År i klubben Serie Cup Europa Andre Totalt
1 Norge Rolf Birger Pedersen 1957-1968, 1972 87 43 0 2 132
2 Norge Gunnar Skagen 1945-1956 68 46 0 6 120
3 Norge Thorstein Helstad 1998-2002, 2006-2008 89 10 4 1 104
4 Norge Steinar Aase 1973-1978, 1984-1985 63 27 3 0 93
5 Norge Bjørn Tronstad 1974-1982 62 26 2 0 90
6 Norge Roald "Kniksen" Jensen 1960-1964, 1971-1973 60 24 1 1 86
7 Norge Mons Ivar Mjelde 1989-1990, 1996-2001 55 10 7 0 72
8 Norge Jan Erik Osland 1064-1975 45 23 2 0 70
9 Skottland Robbie Winters 2002-2008 42 19 8 1 70
10 Norge Roald Paulsen 1956-1964 55 12 0 1 68

Årets Brann-spiller[rediger | rediger kilde]

Spillere med flest landskamper[rediger | rediger kilde]

Oversikten inkluderer kun spillere som har spilt A-landskamper som medlem av SK Brann. Totalt antall landslagskamper- og mål i parentes.

Navn Kamper Mål
Norge Alexander Olsen 37 1
Norge Helge Karlsen 35 0
Norge Finn Berstad 32 13
Norge Roald «Kniksen» Jensen 27 (31) 5
Norge Trygve Andersen 26 (27) 1
Norge Kjeld Kjos 24 0
Norge Erik Huseklepp 21 (33) 5 (7)
Norge Per Egil Ahlsen 21 (54) 1 (3)
Norge Martin Andresen 19 (43) 1 (3)
Norge Oddvar Hansen 19 0
Norge Thorstein Helstad 17 (37) 6 (10)

Administrasjon og sportslig ledelse[rediger | rediger kilde]

Styreledelse[21][rediger | rediger kilde]

  • Leder: Eivind Lunde
  • Nestleder: Henrik Lie-Nilsen
  • Medlem: Åshild Samnøy
  • Medlem: Morten Kolseth
  • Medlem: Siren Preto
  • Medlem: Birger Grevstad
  • Vara: Krister Hoaas

Administrasjon[21][rediger | rediger kilde]

  • Daglig leder: Vibeke Johannesen
  • Økonomisjef: Truls Nesslin
  • Mediesjef: Gorm Natlandsmyr

Sportslig ledelse[21][rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere[24][rediger | rediger kilde]

År Navn Notater
1946 England Thomas Mitchell
1947 England Thomas Mitchell / Nord-Irland William Cook
1948 England Alf Young
1949-1951 Nord-Irland William Cook
1951-1952 Norge Bjarne Osland / Norge Kjetil Kjos
1953 Norge Bjarne Osland
1954 Østerrike Karl Pannagl
1955 England George Ainsley / Norge Oddvar Hansen
1956-1957 Norge Oddvar Hansen
1958 Norge Birger Nilsen
1959 Ungarn Tivader Szentpeterey
1960-1963 Norge Oddvar Hansen
1964 Østerrike Pepi Stroh
1965-1968 Norge Oddvar Hansen
1969-1972 Tsjekkia Karol Bučko
1972-1973 England Ray Freeman
1974-1978 England Billy Elliot
1979 Norge Ivar Hoff
1979 Norge Egil Austbø
1980-1981 England Les Shannon
1982-1983 Norge Arve Mokkelbost
1984-1985 Norge Endre Blindheim
1986-1987 England Tony Knapp
1987 Norge Per Vold
1988-1990 Island Teitur Þórðarson
1991-1992 Sverige Karl Gunnar Bjôrklund
1993-1995 Norge Hallvar Thoresen
1995-1998 Norge Kjell Tennfjord
1998-1999 Norge Harald Aabrekk
2000-2002 Island Teitur Þórðarson
2003-2008 Norge Mons Ivar Mjelde Cupmester; 2004

Seriemester; 2007

2009-2010 Norge Steinar Nilsen
2010-2013 Norge Rune Skarsfjord
2013-2015 Sverige Rikard Norling
2015- Norge Lars Arne Nilsen

Meritter[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Serie[rediger | rediger kilde]

Cup[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Kamper[rediger | rediger kilde]

Seire[rediger | rediger kilde]

  • Største seier: Hovding 0-14 Brann, NM, 17. april 2013[27], Aalesund 0-14 Brann, NM, 26. august 1917[27]
  • Største hjemmeseier: Brann 11-0 Vard, NM, 25. april 1997[28]
  • Største borteseier: Hovding 0-14 Brann, NM, 17. april 2013, Aalesund 0-14 Brann, NM, 26. august 1917
  • Største seier i UEFA-cupen: Carmarthen Town 0-8 Brann, 19. juli 2007

Mål[rediger | rediger kilde]

Poeng[rediger | rediger kilde]

Publikum[rediger | rediger kilde]

  • Tilskuerrekord hjemme: 24 800 - Brann-Fredrikstad, 1. oktober 1961
  • Høyeste tilskuersnitt: 17 225, Tippeligaen 2007[38]
  • Hjemmekamper på rad med over 15 000 tilskuere: 54 kamper - Fra 30. april 2006 til 13. mars 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Stiftelsen». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  2. ^ a b «Stadion innvies». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  3. ^ «Tabeller». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  4. ^ «Steinar Nilsen blir Brann-trener». brann.no. 21. november 2008. Besøkt 21. november 2008. [død lenke]
  5. ^ Strand, Sigbjørn (21. november 2008). «Steinar Nilsen er ny trener i Brann». Dagbladet.no. Besøkt 21. november 2008. 
  6. ^ AS, TV 2. «Norling mottatt som en helt av Brann-fansen». TV 2 (norsk). Besøkt 1. april 2017. 
  7. ^ Anders Rove Berntesen (26. november 2014). «Brann rykker ned til 1. divisjon». NRK. 
  8. ^ «Brann-årsmøte endte i skandale». VG (norsk). Besøkt 1. april 2017. 
  9. ^ «Første kampen». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  10. ^ a b «Stadions historie | Brann». Sportsklubben Brann. Besøkt 29. januar 2016. 
  11. ^ a b c «Fakta om Stadion | Brann». Sportsklubben Brann. Arkivert fra originalen 2016-01-13. Besøkt 29. januar 2016. 
  12. ^ «Slik ser Brann for seg den nye tribunen». Bergens Tidende. Besøkt 1. april 2017. 
  13. ^ «Tippeligaen med publikumsøkning på drøye 2%». Norsk Toppfotball. Arkivert fra originalen 2016-02-04. Besøkt 30. januar 2016. 
  14. ^ «Brann «vant» over Vålerenga». www.ba.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  15. ^ «Branns supporterklubb konkurs». VG. Besøkt 29. januar 2016. 
  16. ^ «brann.us». brann.us. Besøkt 29. januar 2016. 
  17. ^ AS, TV 2. «Her underviser Erik Mjelde Branns nykommere i Rosenborg-rivalisering». TV 2. Besøkt 29. januar 2016. 
  18. ^ A-laget spillere
  19. ^ «Flest kamper og mål». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  20. ^ «Flest kamper og mål». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016. 
  21. ^ a b c «Kontaktpersoner | Brann». Sportsklubben Brann. Besøkt 29. januar 2016. 
  22. ^ «Dette er mannen Brann-spillerne ikke vil bli for godt kjent med». Aftenbladet. Besøkt 29. januar 2016. 
  23. ^ «Helge Haugen har signert for Brann igjen». www.ba.no (norsk). 14. september 2016. Besøkt 26. mars 2017. 
  24. ^ «Hovedtrenere». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  25. ^ «Europacup». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  26. ^ «Gzira United - SK Brann 0:2 (Cup Winners Cup 1973/1974, 1. Round)». worldfootball.net (engelsk). Besøkt 2. februar 2016. 
  27. ^ a b «Branns største cup-triumfer». Sportsklubben Brann. Besøkt 2. februar 2016. 
  28. ^ «Kampdatabase 1997». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  29. ^ «Tabell 1996». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  30. ^ «Tabell 1963». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  31. ^ «Tabell 1990». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  32. ^ «Tabell 2007». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  33. ^ «Tabell 2011». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  34. ^ «Tabell 1971». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  35. ^ «Tabell 1979». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  36. ^ «Tabell 2002». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  37. ^ «Tabell 2010». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 
  38. ^ «Tilskuertall». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016. 

Litteratur om Brann[rediger | rediger kilde]

  • Larsen, Jan-Erik: Fra mål til ytterste fortvilelse, Bergen 1988
  • Kalvik, Kjell Vidar: Hele Bergens stolthet, Bergen 2005
  • Natlandsmyr, Gorm: Branns offisielle årbok (utgitt hvert år siden 2001)
  • Larsen, Jan-Erik: Et århundre i bilder (lagbilder fra Sportsklubben Brann fra 1909 til våre dager)
  • Soltvedt, Thor: Flammene på Stadion (dikt om Brann)
  • Året gullet kom hem, Bergen 2007
  • Nielsen, Atle: Sportsklubben Brann, 100 år med tro, håp og kjærlighet, Bergen 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]