Hurtigbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hurtigbåten MS «Draupner»Vågen i Bergen, på vei til Stavanger.

Hurtigbåt kan defineres som et fartøy med lettbygget skrog, som kan operere på eller over vann, som har passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop.

En hurtigbåt er utstyrt med spesielt konstruerte fremdriftsmidler, ofte høy motoreffekt, og har en skrogform som setter den i stand til å operere med større fart enn det konvensjonelle skip kan oppnå.

Idag er den raskeste hurtigbåten i verden Fjord Cat tilhørende Master Ferries som trafikkerer KristiansandHirtshals i sommerhalvåret. Den har en marsjfart på 40 knop.

Hurtigbåttyper[rediger | rediger kilde]

Vi skiller idag vanligvis mellom 6 typer av hurtigbåter:

1. Enskrogsfartøy (monohull) defineres som hurtigbåt når endel av fartøyets vekt kan bæres dynamisk.

2. Hydrofoilbåt er et fartøy hvor skroget under fart blir løftet opp av vannet ved hjelp av skråstilte bæreplan (foiler) som så holder fartøyet oppe under fart. På den måten blir vannmotstanden vesentlig redusert, det samme gjør også fartøyets bevegelser i sjøgang.

3. Luftputebåt/-fartøy (Hovercraft) er en fartøystype som beveger seg på en luftpute som bygges opp ved hjelp av store vifter drevet av fartøyets maskineri. Et «skjørt» rundt hele fartøyet sørger for den forsinkelsen som er nødvendig for at det skal dannes overtrykk mellom fartøyet og vannoverflaten/bakken. På denne puten av luft svever så fartøyet 0,3 til 1 meter over underlaget. Fremdriften skjer ved luftpropell, vannjet eller vanlig propell. Luftputefartøy med luftpropell kan gå både over vann og land.

4. Flerskrogsfartøy (multihull) herunder katamaran med to og trimaran med tre skrog.

5. Westamaran som er en båttype med et enkelt skrog delt i to.

6. Surface effect ship (SES), på norsk luftputekatamaran, er en kombinasjon av katamaran og luftputefartøy. Fartøyet har skrog som ikke løfter seg fra vannoverflaten, men luft med overtrykk føres inn mellom de to skrogene på samme måte som på luftputefartøyet.

7. Small Waterplane Area Twin Hull (SWATH) er et toskrogsfartøy med lite vannlinjeareal i kontakt med sjøen under fart.

Hurtigbåtrederier i Norge[rediger | rediger kilde]

Torghatten Nord AS har i dag 17 hurtigbåter. Tide i Bergen har også flere ekspressbåter.

Hurtigbåtruter i Norge[rediger | rediger kilde]

Ruter med hurtigbåter kalles ofte ekspress- eller hurtigruter. Fra den første hurtigbåten (HF «Vingtor») ble satt i trafikk i Norge i 1960, er tilbudet stadig utvidet og båtene er blitt mer komfortable og pålitelige. De har gjort passasjertransporten langs kysten stadig mer effektiv. Hurtigbåtene har gjort det mulig å utvikle rutetilbudet og samtidig er reisetiden kortet betraktelig ned på svært mange strekninger.

Oslofjorden[rediger | rediger kilde]

Tide Sjø / Ruter As har følgende tilbud :

  • Nesoddtangen – Oslo – kveldsruter.

Trondheim[rediger | rediger kilde]

En av Kystekspressens båter i Kristiansund

Nordfosen[rediger | rediger kilde]

  • Kystekspressen med rute Sandviksberget – Sætervika (Osen)
  • – med rute Sandviksberget – Skjervøy (Osen)

Namsos[rediger | rediger kilde]

Bodø[rediger | rediger kilde]

Bergen-Haugesund-Stavanger[rediger | rediger kilde]

Sauda-Sand-Stavanger[rediger | rediger kilde]

Helgeland[rediger | rediger kilde]

  • M/S Helgeland Rute 18-191 Trænaruten: Sandnessjøen-Nesna-Lurøy-Træna
  • M/S Thorolf Kveldulfsøn Rute 18-172: Sandnessjøen-Austbø-Herøysteder-Vega
  • M/S Dønna Rute 18-182: Solfjellsjøen – Vandve – Sandnessjøen – Dønna(Bjørn) – Løkta – Nesna / Sommer: også Lovund
  • M/S Sanna Rute 18-195: Bygderute i Træna samt ambulansetjenester

Troms[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]