Laksevåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laksevåg
Laksevåg

Kart over Laksevåg

LandNorge Norge
FylkeVestland
ByBergen
StatusBydel
Grunnlagt1. juli 1918
Oppløst1972
Areal29,96 km²
Befolkning39 908 (2015)
Bef.tetthet1 332 innb./km²

Laksevåg kommune
60°22′23″N 5°14′24″Ø
Laksevåg sett fra sjøen
Laksevåg sett fra luften, med verftet Bergen Group Laksevåg sentralt i bildet.
Damsgård hovedgård – et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur.
Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen.
Tørrdokken ved Bergen Group Laksevåg.
Krigsminnesmerke.
Det gamle kommunehuset for Laksevåg kommune til høyre.
Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011
Buekorpset Laksevågs Bueskyttere ble grunnlagt i 1894.

Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Hordaland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 39 908 innbyggere 1. januar 2015. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris ble lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.

Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og kjøpesentrene Vestkanten og Laksevåg senter ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene Bergenhus og Årstad i øst, Fyllingsdalen og Ytrebygda i sør, Sund kommune og Fjell kommuneSotra i vest, og Askøy kommune i nord. Den avgrenses av Grimstadfjorden i sør, Raunefjorden i vest, Byfjorden i nord og Puddefjorden i øst. Det lokale buekorpset heter Laksevågs Bueskyttere, og lokalavisen heter Sydvesten.

Laksevåg kommune (herred) 1918-72[rediger | rediger kilde]

Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk etterhvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter bybrannen i 1916 måtte Bergen kommune skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning brakker som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i 1912, da kommunen kjøpte den 51 mål store Gyldenpris gård med strandlinje av banksjef Kristian Jebsen med tanke på industrivirksomhet.[1] Dermed ble rundt 2.000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble ført over til Bergen i 1921.[2]

Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger.

En trafikktelling sommeren 1916 viste at omkring 3.000 personer daglig krysset Damsgårdssundet med de 3-4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15-16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske skremmende i åpne båter. Laksevåg Kommunale Færgeselskap opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og Møhlenpris (Wolffs gate), der passasjerene steg på Møhlenpris-trikken til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom midnatt og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I 1938 ble denne ruten likevel opprettet.[3]

I 1930 hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. 9. april 1940 var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av oljerasjoneringen under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk 1. juli 1957 «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved Askøy, der den forliste under en storm i februar 1959.[4]

Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i Danmark. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med Nørresundby kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått med storbyen Aalborg i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei[5], mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen[6].

Laksevåg under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter den allierte invasjonen i Frankrike 6. juni 1944 ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine ubåter til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under andre verdenskrig 1940-45 bygget tyskerne opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Denne fremprovoserte det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved Holen skole, og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av kaoset som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra Finnmarkskommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.[7]

Militærledelsen i England så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (Master bomber) ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De illegale avisene la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men NS-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for tragedien på Holen skole; det forelå evakueringsplaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942. Milorg var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som levende skjold mot bombing, slik Haakon 7. antydet etter krigen. Milorgs Minde-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn Skylark, planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg.[8] Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte flygere for å hindre at de havnet i tysk fangenskap. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i Mulen og på Løvstakksiden.[9]

Innlemmelse i Bergen kommune[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1943/44 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest 20. februar 1944 om en sammenslutning fra 1. juli 1944. I «innstilling om utvidelse av kjøpstaden Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i 1893 en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av Askøen herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at formannskapet der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i Årstad, og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra stiftamtmannen, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i 1940 synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av Bergen lysverker til industritomter, nemlig Mathopen. På grunn av den tyske okkupasjonen ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og herredene Åsane, Fana, Laksevåg, Os og deler av Haus. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), Alf Johannesen (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og Bergens gassverk leverte gass helt ut til Kringsjå. Bergens telefonkompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen luftvernkrets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.[10]

I etterkrigstiden tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til Nøstet, mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og Møhlenpris,[11] men ble nedlagt ved åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.

Stedsnavn på Laksevåg[rediger | rediger kilde]

Melkeplassen, Damsgård, Gravdal, Nygårdsviken, Alvøen, Godvik, Håkonshella, Oldernes, Olsvik, Skålevik og Loddefjord er eksempler på stedsnavn i Laksevåg. Mange av disse er gårdsnavn med røtter tilbake til høymiddelalderen, slik som Håkonshella.

Se også: Liste over ordførere i Laksevåg kommune.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Kirker[rediger | rediger kilde]

Laksevåg inngår i Bergen domprosti under Bergen kirkelige fellesråd i den norske kirke. Bydelen er inndelt i følgende sogn:

I tillegg har marinebasen Haakonsvern et eget militærkapell som heter Haakonsvern kirke.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kommunale grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunale videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Høgskoler[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Bydelen Laksevåg består av 40 grunnkretser som omfatter delområdene Laksevåg og Loddefjord, samt en grunnkrets i delområdet Solheim.

Nummer Grunnkrets Folketall 1.1.2015[12] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[13]
12010201 Gyldenpris 170 0,05 0 Solheim Solheim nord
12012001 Melkeplassen 1 981 0,52 0 Laksevåg Laksevåg
12012002 Solhaugveien 588 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012003 Øvre Damsgård 1 107 0,28 0 Laksevåg Laksevåg
12012004 Frydenbø 1 098 0,21 0 Laksevåg Laksevåg
12012005 Store Damsgård 867 0,19 0 Laksevåg Laksevåg
12012006 Laksevåg sentrum 709 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012007 Lille Damsgård 711 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012008 Laksevågsneset 646 0,27 0 Laksevåg Laksevåg
12012009 Kringsjå 1 028 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012010 Nygårdsvik 816 0,35 0 Laksevåg Gravdal
12012011 Nygårdslien 1 256 0,46 0,02 Laksevåg Gravdal
12012012 Gravdal 1 262 2,06 0,19 Laksevåg Gravdal
12012013 Lyngbø 1 782 2,25 0,22 Laksevåg Gravdal
12012014 Damsgårdsfjellet 0 1,38 0 Laksevåg
12011901 Lyderhorn 1 340 1,78 0,01 Loddefjord Kjøkkelvik
12011902 Kjøkkelvik 1 254 0,52 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011903 Festeråsen 640 0,19 0 Loddefjord Olsvik
12011908 Krabbedalen 383 0,15 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011904 Olsvikfjellet 697 0,16 0 Loddefjord Olsvik
12011905 Olsvikmarka 1 034 0,11 0 Loddefjord Olsvik
12011906 Fredheim 16 0,14 0 Loddefjord Olsvik
12011907 Olvsikåsen 1 229 0,31 0 Loddefjord Olsvik
12011910 Brønndalen 1 240 0,42 0 Loddefjord Olsvik
12011911 Loddefjorddalen 1 159 0,75 0 Loddefjord Loddefjord
12011912 Klasatjørna 669 0,22 0,05 Loddefjord Loddefjord
12011914 Vestre Vadmyra 836 0,06 0 Loddefjord Loddefjord
12011915 Vadmyra 1 011 0,10 0 Loddefjord Loddefjord
12011916 Sandgotna 722 0,35 0 Loddefjord Loddefjord
12011909 Leirvik 1 833 1,61 0,01 Loddefjord Godvik
12011917 Drotningsvik 3 197 2,02 0,03 Loddefjord Godvik
12011918 Alvøy 695 2,78 0,81 Loddefjord Alvøy
12011919 Håkonshella 1 229 1,20 0,03 Loddefjord Alvøy
12011920 Mathopen 1 785 3,13 0,12 Loddefjord Alvøy
12011913 Peneset 637 0,52 0,53 Loddefjord Hetlevik
12011921 Hetlevik 952 0,70 0,16 Loddefjord Hetlevik
12011922 Hetlevikåsen 646 0,12 0,01 Loddefjord Hetlevik
12011923 Stordal 493 0,24 0 Loddefjord Hetlevik
12011924 Bjørndal 1 304 3,02 0,26 Loddefjord Hetlevik
12011925 Bjørndalsskogen 886 0,52 0,08 Loddefjord Hetlevik
Laksevåg bydel 39 908 29,96 2,53

Demografi og levekår[rediger | rediger kilde]

Bydelen Laksevåg er inndelt i åtte levekårsoner, med unntak for en grunnkrets som inngår i en sone i bydelen Årstad. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Laksevåg bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[14]

Levekårsone Levekårindeks1 Folketall 2011 Folketall 20152 +/- 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67+ år Innvandrerandel
Laksevåg 8,5 8 223 8 735 6,2 6,8 8,8 4,2 45,3 23,3 11,6 11,9
Gravdal 5,5 4 921 5 116 4,0 7,9 10,0 5,0 38,9 24,1 14,1 7,4
Kjøkkelvik 6,3 3 566 3 617 1,4 7,3 13,0 6,3 34,0 26,7 12,7 9,1
Olsvik 8,4 4 273 4 216 −1,3 6,6 11,6 5,2 34,3 32,2 10,2 10,7
Godvik 5,4 4 894 5 030 2,8 9,8 17,2 6,4 36,4 23,9 6,3 7,7
Alvøy 3,8 3 520 3 709 5,4 7,3 17,2 6,5 31,1 28,0 10,0 3,3
Loddefjord 8,1 4 420 4 397 −0,5 8,3 10,2 4,1 40,5 26,0 10,9 17,1
Hetlevik 6,0 4 574 4 918 7,5 8,1 12,9 5,2 35,0 27,7 11,0 8,4
Laksevåg bydel3 38 391 39 738 3,5 7,7 12,1 5,2 38,0 26,1 10,9 9,8
Bergen kommune 260 392 275 112 5,7 7,6 11,7 5,0 37,9 25,4 12,3 7,3
  • 1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
  • 2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
  • 3Ikke medregnet grunnkretsen Gyldenpris som hører til Solheim nord levekårsone sammen med grunnkretser i bydelen Årstad (se denne).

Laksevåg bydel har 19,8 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,7 % av den totale folkemengden i kommunen (2011). Levekårsonene Laksevåg, Olsvik og Loddefjord er blant de seks sonene med dårligst levekår i kommunen, av totalt 51 soner.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Laksevåg bydel (stemmetall # og velgerandel %):[15]

Valgkrets Ap Sp SV R MDG Sum Høyre Frp KrF Venstre Sum Andre Totalt
# % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # %
Alvøen 724 30,0 21 0,9 52 2,2 43 1,8 19 0,8 859 35,5 1 025 42,4 284 11,8 118 4,9 97 4,0 1 524 63,1 34 1,4 2 417 100
Bjørndalskogen 396 35,2 13 1,2 34 3,0 14 1,2 11 1,0 468 41,6 396 35,2 148 13,1 52 4,6 42 3,7 638 56,7 20 1,8 1 126 100
Damsgård 991 32,0 47 1,5 165 5,3 122 3,9 61 2,0 1 386 44,8 882 28,5 383 12,4 123 4,0 231 7,5 1 619 52,3 91 2,9 3 096 100
Holen 188 30,8 9 1,5 31 5,1 25 4,1 15 2,5 268 43,9 176 28,9 81 13,3 24 3,9 44 7,2 325 53,3 17 2,8 610 100
Mathopen 379 26,5 6 0,4 37 2,6 30 2,1 11 0,8 463 32,4 612 42,8 190 13,3 85 5,9 58 4,1 945 66,0 23 1,6 1 431 100
Nygårdslien 737 31,5 35 1,5 73 3,1 54 2,3 22 0,9 921 39,3 837 35,8 312 13,3 92 3,9 121 5,2 1 362 58,2 58 2,5 2 341 100
Olsvik 1 162 31,6 40 1,1 105 2,9 74 2,0 45 1,2 1 426 38,8 1 281 34,8 562 15,3 179 4,9 161 4,4 2 183 59,3 71 1,9 3 680 100
Vadmyra 907 33,8 23 0,9 82 3,1 74 2,8 29 1,1 1 115 41,6 830 30,9 445 16,6 118 4,4 111 4,1 1 504 56,1 64 2,4 2 683 100
Laksevåg 5 484 31,5 194 1,1 579 3,3 436 2,5 213 1,2 6 906 39,7 6 039 34,7 2 405 13,8 791 4,6 865 5,0 10 100 58,1 378 2,2 17 384 100
Bergen 37 408 28,7 1 777 1,4 5 691 4,4 4 139 3,2 2 550 2,0 51 565 39,6 45 783 35,2 13 477 10,3 7 262 5,6 9 110 7,0 75 632 58,1 3 032 2,3 130 229 100

Det var 29 538 stemmeberettigede velgere i Laksevåg bydel, som utgjør 14,7 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 384 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 58,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,7 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Laksevåg bydel 61,6 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 34,7 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,5 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 13,8 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 18,4 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets Stemmeberettigede Godkjente stemmer Valgdeltagelse %
Alvøen 3 808 2 417 63,5
Bjørndalskogen 1 869 1 126 60,2
Damsgård 5 463 3 096 56,7
Holen 1 168 610 52,2
Mathopen 2 118 1 431 67,6
Nygårdslien 3 838 2 341 61,0
Olsvik 6 134 3 680 60,0
Vadmyra 5 140 2 683 52,2
Laksevåg 29 538 17 384 58,9
Bergen 201 050 130 229 64,8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764
  2. ^ https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune
  3. ^ Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
  4. ^ Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
  5. ^ «Sundby-Hvorups vei | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. oktober 2020. 
  6. ^ «Laksevågen». Laksevågen (norsk). Besøkt 4. oktober 2020. 
  7. ^ https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4
  8. ^ [1] «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», Sydvesten 30.10.2012
  9. ^ [2] Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», Bergens Tidende 29. oktober 2004
  10. ^ Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
  11. ^ [3] Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate (s. 11)
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
  13. ^ Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen
  14. ^ Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011
  15. ^ regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersen, Alfred: Alvøen med Loddefjord sogn. (2. utgave) Loddefjord, 1999. ISBN 82-993306-2-9
  • Fossen, Kjell: Laksevåg : «Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led» i Laksevågs historie 3 bind, Bergen 1984-1991.ISBN 82-7128-078-3
  • Frichsen, Sigurd: Sånn va' det. Folket, kirken og fergen. Laksevåg, 2000. ISBN 82-995593-0-8
  • Frichsen, Sigurd: Laksevåg forteller. Sånn va' det II. Laksevåg, 2001. ISBN 82-995593-1-6
  • Frichsen, Sigurd (red.): Vi reiste oss igjen. Et 60-årsminne. 4. oktober 1944-2004. Laksevåg, 2004. ISBN 82-995593-2-4
  • Hellesund, Kristian: Årbok for Laksevåg 2002. Olsvik, 2002. ISBN 82-996530-0-2
  • Hellesund, Kristian: 26 måneder. Olsvik, 2005. ISBN 82-996530-2-9
  • Jensen, Ingebjørg: Bomber over barneskolen. Bergen, 2006. ISBN 82-92514-12-0
  • Jørgensen, Sverre: Guttene i Jansonsgaten. Olsvik, 2006. ISBN 82-996530-4-5
  • Laksevåg kommune. Et halvt sekel. Utg. i anledning av Laksevåg kommunes 50-årsjubileum 1918-1968. Red. I. Engstrup. Laksevåg 1968.
  • Lyngvi, Arne: Bomber over Laksevåg : 4. oktober 1944 og tiden som fulgte, Bergen 2000. ISBN 82-7916-008-6
  • Paulsen, Knut: Laksevåg : 1837-1937 : kommunalforvaltningen i 100 år, Laksevåg kommune 1938.
  • Paulsen, Øistein: Lyderhorn borettslag 25 år. Loddefjord, 1997. ISBN 82-994526-0-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]