Laksevåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laksevåg

Kart over Laksevåg

Land Norge Norge
Fylke Hordaland
By Bergen
Status Bydel
Areal 29,96 km²
Befolkning 39 908 (2015)
Bef.tetthet 1 332 innb./km²

Laksevåg sett fra sjøen
Laksevåg sett fra luften, med verftet Bergen Group Laksevåg sentralt i bildet.
Damsgård hovedgård – et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur.
Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen.
Tørrdokken ved Bergen Group Laksevåg.
Krigsminnesmerke.
Det gamle kommunehuset for Laksevåg kommune til høyre.
Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011
Buekorpset Laksevågs Bueskyttere ble grunnlagt i 1894.

Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Hordaland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 39 908 innbyggere 1. januar 2015. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris er lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.

Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og kjøpesentrene Vestkanten og Laksevåg senter ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene Bergenhus og Årstad i øst, Fyllingsdalen og Ytrebygda i sør, Sund kommune og Fjell kommuneSotra i vest, og Askøy kommune i nord. Den avgrenses av Grimstadfjorden i sør, Raunefjorden i vest, Byfjorden i nord og Puddefjorden i øst. Det lokale buekorpset heter Laksevågs Bueskyttere, og lokalavisen heter Sydvesten.

Laksevåg kommune (herred) 1918 - 1972[rediger | rediger kilde]

Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk etterhvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. På grunn av bolignød som følge av første verdenskrig og spesielt bybrannen i 1916 fikk Bergen bygge nødboliger til sine borgere på Gyldenpris i Laksevåg, hvilket førte til strid om hvilken kommune skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble ført over til Bergen. Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var i mot ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og Valseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger.

Under andre verdenskrig 1940-45 bygget tyskerne opp store anlegg i kommunen, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Denne provoserte allierte bombeangrep i 1944, som medførte store sivile tap og materielle ødeleggelser. Pga. kaoset som oppstod innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen.

Etter krigen tok økonomien seg opp, og åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 betydde bedre kommunikasjonsmuligheter særlig inn mot Bergen. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, noe som ble gjennomført i 1972.

Damsgård, Gravdal, Nygårdsviken, Alvøen, Godvik, Håkonshella, Oldernes, Olsvik, Skålevik og Loddefjord er eksempler på stedsnavn i Laksevåg. Mange av disse er gårdsnavn med røtter tilbake til høymiddelalderen.

Se også: Liste over ordførere i Laksevåg kommune.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Kirker[rediger | rediger kilde]

Laksevåg inngår i Laksevåg prosti under Bergen kirkelige fellesråd i den norske kirke. Bydelen er inndelt i følgende sogn:

I tillegg har marinebasen Haakonsvern et eget militærkapell som heter Haakonsvern kirke.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kommunale grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunale videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Høgskoler[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Bydelen Laksevåg består av 40 grunnkretser som omfatter delområdene Laksevåg og Loddefjord, samt en grunnkrets i delområdet Solheim.

Nummer Grunnkrets Folketall 1.1.2015[1] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[2]
12010201 Gyldenpris 170 0,05 0 Solheim Solheim nord
12012001 Melkeplassen 1 981 0,52 0 Laksevåg Laksevåg
12012002 Solhaugveien 588 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012003 Øvre Damsgård 1 107 0,28 0 Laksevåg Laksevåg
12012004 Frydenbø 1 098 0,21 0 Laksevåg Laksevåg
12012005 Store Damsgård 867 0,19 0 Laksevåg Laksevåg
12012006 Laksevåg sentrum 709 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012007 Lille Damsgård 711 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012008 Laksevågsneset 646 0,27 0 Laksevåg Laksevåg
12012009 Kringsjå 1 028 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012010 Nygårdsvik 816 0,35 0 Laksevåg Gravdal
12012011 Nygårdslien 1 256 0,46 0,02 Laksevåg Gravdal
12012012 Gravdal 1 262 2,06 0,19 Laksevåg Gravdal
12012013 Lyngbø 1 782 2,25 0,22 Laksevåg Gravdal
12012014 Damsgårdsfjellet 0 1,38 0 Laksevåg
12011901 Lyderhorn 1 340 1,78 0,01 Loddefjord Kjøkkelvik
12011902 Kjøkkelvik 1 254 0,52 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011903 Festeråsen 640 0,19 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011908 Krabbedalen 383 0,15 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011904 Olsvikfjellet 697 0,16 0 Loddefjord Olsvik
12011905 Olsvikmarka 1 034 0,11 0 Loddefjord Olsvik
12011906 Fredheim 16 0,14 0 Loddefjord Olsvik
12011907 Olvsikåsen 1 229 0,31 0 Loddefjord Olsvik
12011910 Brønndalen 1 240 0,42 0 Loddefjord Olsvik
12011911 Loddefjorddalen 1 159 0,75 0 Loddefjord Loddefjord
12011912 Klasatjørna 669 0,22 0,05 Loddefjord Loddefjord
12011914 Vestre Vadmyra 836 0,06 0 Loddefjord Loddefjord
12011915 Vadmyra 1 011 0,10 0 Loddefjord Loddefjord
12011916 Sandgotna 722 0,35 0 Loddefjord Loddefjord
12011909 Leirvik 1 833 1,61 0,01 Loddefjord Godvik
12011917 Drotningsvik 3 197 2,02 0,03 Loddefjord Godvik
12011918 Alvøy 695 2,78 0,81 Loddefjord Alvøy
12011919 Håkonshella 1 229 1,20 0,03 Loddefjord Alvøy
12011920 Mathopen 1 785 3,13 0,12 Loddefjord Alvøy
12011913 Peneset 637 0,52 0,53 Loddefjord Hetlevik
12011921 Hetlevik 952 0,70 0,16 Loddefjord Hetlevik
12011922 Hetlevikåsen 646 0,12 0,01 Loddefjord Hetlevik
12011923 Stordal 493 0,24 0 Loddefjord Hetlevik
12011924 Bjørndal 1 304 3,02 0,26 Loddefjord Hetlevik
12011925 Bjørndalsskogen 886 0,52 0,08 Loddefjord Hetlevik
Laksevåg bydel 39 908 29,96 2,53

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andersen, Alfred: Alvøen med Loddefjord sogn. (2. utgave) Loddefjord, 1999. ISBN 82-993306-2-9
  • Fossen, Kjell: Laksevåg : «Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led» i Laksevågs historie 3 bind, Bergen 1984-1991.ISBN 82-7128-078-3
  • Frichsen, Sigurd: Sånn va' det. Folket, kirken og fergen. Laksevåg, 2000. ISBN 82-995593-0-8
  • Frichsen, Sigurd: Laksevåg forteller. Sånn va' det II. Laksevåg, 2001. ISBN 82-995593-1-6
  • Frichsen, Sigurd (red.): Vi reiste oss igjen. Et 60-årsminne. 4. oktober 1944-2004. Laksevåg, 2004. ISBN 82-995593-2-4
  • Hellesund, Kristian: Årbok for Laksevåg 2002. Olsvik, 2002. ISBN 82-996530-0-2
  • Hellesund, Kristian: 26 måneder. Olsvik, 2005. ISBN 82-996530-2-9
  • Jensen, Ingebjørg: Bomber over barneskolen. Bergen, 2006. ISBN 82-92514-12-0
  • Jørgensen, Sverre: Guttene i Jansonsgaten. Olsvik, 2006. ISBN 82-996530-4-5
  • Laksevåg kommune. Et halvt sekel. Utg. i anledning av Laksevåg kommunes 50 års jubileum 1918-1968. Red. I. Engstrup. Laksevåg 1968.
  • Lyngvi, Arne: Bomber over Laksevåg : 4. oktober 1944 og tiden som fulgte, Bergen 2000. ISBN 82-7916-008-6
  • Paulsen, Knut: Laksevåg : 1837-1937 : kommunalforvaltningen i 100 år, Laksevåg kommune 1938.
  • Paulsen, Øistein: Lyderhorn borettslag 25 år. Loddefjord, 1997. ISBN 82-994526-0-0