Hopp til innhold

Møhlenpris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Møhlenpris
Utsikt over Møhlenpris fra Puddefjordsbroen. Trikkebyen i midten.
LandNorges flagg Norge
Areal0,33 kvadratkilometer
Kart
Møhlenpris
60°23′05″N 5°19′18″Ø

Møhlenpris skole.

Møhlenpris, tidligere kalt Vestre Sydnes, er et strøk i Bergen sentrum, fra Nygårdshøydens vestlige skråning i øst til Damsgårdssundet i vest. Puddefjordsbroen passerer over Møhlenpris. I 1877 ble Møhlenpris innlemmet i Bergen. Strøket grenser til Sydnes i nord og til Nygård i øst. I vest går Puddefjordsbroen over til Gyldenpris, og i sør går Nygårdsbroen over til Solheimsviken.

Grensene går i linje fra Gamle Nygårdsbroen, langs Puddefjordstranden til roklubben i Dokken (nå innerst på Dokkeskjærskaien), forbi Industrihuset og Møhlenprisbakken til Joachim Frieles gate og videre langs Nygårdshøydens vestside («Nygårds grense») tilbake til utgangspunktet.

Møhlenpris omfattes av de fem grunnkretsene Tullins gate, Storms gate, Møhlenpris, Marineholmen og Nygårdsparken (bebyggelsen, men ikke selve parken som hører til strøket Nygård). Arealet i de fem grunnkretsene (inklusive parken) er på 0,32 km² hvorav 0,01 km² er ferskvann, og disse hadde til sammen 2 397 innbyggere 1. januar 2014. Møhlenpris ble administrativt innlemmet i Bergen i 1877.

Strøket er navngitt etter nederlenderen Jørgen Thor Møhlen, en skipsreder, slavehandler, gründer og forretningsmann, som anla en rekke virksomheter på det ubebygde området Sydnes bak Dragefjellet: først trankokeri, senere også reperbane, saltkokeri, såpekokeri, oljemølle og tønnemakeri. Her vokste det frem en liten forstad. Navnet går igjen i Thormøhlens gate som går langs Nygårdsparken og ender under Puddefjordsbroen.

Thor Møhlens oldebarn Claus Fasting opparbeidet tomten sin på Sydneshaugen til en liten gård, det nåværende Fastings Minde, etter modell av Hyde Park i London.[1] Siden 1968 tilhører eiendommen universitetet i Bergen.

Vestre Sydnes lå innenfor byens grenser siden Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. I middelalderen var dette beiteland tilhørende Munkeliv kloster; senere takmark. 20. januar 1680 ble området utskilt fra Bergen av kong Christian 5. og gitt Jørgen Thor Møhlen til odel og eie.[2]

I mellomkrigstiden ble Møhlenpris sentrum for det lille jødiske miljøet i Bergen. Under andre verdenskrig, før daggry 26. november 1942, ble 17 jøder i byen arrestert, hvorav 11 bosatt på Møhlenpris. De ble hentet i fem politibiler av norske politifolk, utskipet fra Oslo med DS «Donau» og drept i Auschwitz.[3][4]

Møhlenpris i dag

[rediger | rediger kilde]
Ole Vigs gate.

Møhlenpris i dag rommer et område med boligbebyggelse, hovedsakelig plassert mellom Puddefjordsbroen i nord og Wolffs gate i syd, et område med næring mellom Wolffs gate og sydover mot Høyteknologisenteret som omfatter det meste av Marineholmen og som fra 2025 også skal få boligbebyggelse,[5] Møhlenpris idrettsplass mellom industriområdet og boligområdet, og noe ytterligere industri og havnevirksomhet langs sjøkanten utenfor boligområdet, og til slutt noen kontorbygg umiddelbart nord for Puddefjordsbroen. Innimellom kontorbygningene står to praktbygg: Møhlenpris hovedgård, trolig fra 1680 og Monclairhuset fra ca. 1760 (Bergen husmorskole til 1977, da yrkesskolenDanmarks plass åpnet[6]) som broen passerer direkte over. De nedre delene av Nygårdsparken er også del av Møhlenpris.

Møhlenpris skole, Cornerteateret, Raftostiftelsen, utestedet Hulen, BI campus Bergen, Marineholmen bystrand[7] og det populærvitenskapelige opplevelsessenteret Bergen vitensenter ligger også i strøket.

Boligområder

[rediger | rediger kilde]
«Trikkebyen» sett fra Puddefjordsbroen.

Boligområdet har et strengt rettvinklet gatenett, og det meste av bygningsmassen er murbygninger fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Olaf Ryes vei ble anlagt cirka 1880, og skapte derved den første veiforbindelsen mellom Bergen sentrum og Møhlenpris over Nygårdshøyden. I den veien finner man det student-drevne utestedet Hulen, som ligger i et gammelt tilfluktsrom. Møhlenpris idrettsplass i Wolffs gate 12, som sommeren 2005 ble gjort om fra grusbane til kunstgressbane etter en donasjon fra Trond Mohn, er hjemmebane for SK Djerv. Møhlenpris idrettsplass fikk ti millioner kroner av Mohn til kunstgress og utvidelse av banen fra 56 til 60 meters bredde.[8] Banen er også ekserserplass for Nygaards Bataljon.

Møhlenpris velforening er en interesseorganisasjon for alle beboere i området.

Museumstrikken. Aktieselskabet Bergens elektriske Sporvei åpnet 1. juli 1911 linje 3, en trikkelinje fra Møhlenpris til Kalfaret, via sentrum. I 1923 ble endestasjonen flyttet til til Slottsgaten ved Bryggen.[9] Lenge gikk det to bussruter gjennom Møhlenpris - linjene 5 og 11, Mulen-Møhlenpris og Starefossen-Solheimslien.[10] I dag er bare museumstrikken tilbake, kjørt bare på spesielle dager[11] og driftet av Bergens tekniske museum i Thormøhlensgate 23.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

I Thormøhlens gate 23 ligger Bergen Tekniske Museum, i lokalene til Bergens gamle trikkehall. Bergenstrikken kjørte sin siste tur nyttårsaften 1965, men med base i den gamle trikkehallen prøver entusiaster å holde liv i noen gjenværende trikker. Det er lagt ny skinnegang fra trikkestallen, over Nygårdshøyden og ned til Den Nationale Scene og Bergen sentrum.

Møhlenpris skole er en barneskole grunnlagt i 1912. «Trikkebyen» er et gammelt borettslag bygd for ansatte i Bergen Sporveier, slik at de skulle ha kort vei til jobb.

Norges første biologiske forskningsstasjon ble i 1892 åpnet på Møhlenpris, etter initiativ fra Fridtjof Nansen. Bergens Museum Biologiske Station[12] holdt til i en sveitservilla på Marineholmen, omtrent mellom Thormøhlens gate 47 og 49A, frem til stasjonen ble flyttet til Herdla i 1922. I forbindelse med Bergensutstillingen 1898[13] ble Norges første publikumsakvarium anlagt i forbindelse med stasjonen.[14] Seldammen ble fylt igjen i 1940 og sveitservillaen revet i 1969.

Industri og universitet

[rediger | rediger kilde]

Industriområdet var historisk dominert av det tradisjonsrike skipsverftet Mjellem & Karlsen Verft. Som en følge av Seim-saken i 2002 ble verftsvirksomheten slått sammen med Laksevåg BMV i konsernet Bergen Yards.

I dag går hele området mellom Wolffs gate og Høyteknologisenteret, på sjøsiden av Nygårdsparken, under navnet Marineholmen. GC Rieber Eiendom[15] står for utviklingen og driften av Marineholmen. Området er blitt en kunnskapsklynge som samler nasjonale og internasjonale aktører innenfor marin og maritim forskning, utdanning og næring. Blant andre Lerøy, DOF, Cargill Norway, Vestlandets Innovasjonsselskap VIS og GCE Ocean Technology har hovedkontor her, og universitetet i Bergen og BI har betydelig aktivitet på området. Marineholmen er sammen med Solheimsviken blitt et felles innovasjonsdistrikt. I 2024 hadde 3 500 mennesker fordelt på 150 virksomheter arbeidssted på Marineholmen og i Solheimsviken.

I 2024 vedtok Bergen kommune at CG Rieber Eiendom de kommende årene får bygge flere næringsbygg, og i tillegg cirka 300 boliger, på Marineholmen.

Viktige gater

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2005. Besøkt 11. desember 2008.
  2. Fossen, Anders Bjarne; Mardal, Magnus A.: «Jørgen Thor Møhlen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2026 fra
  3. «Her arresterte norske politifolk jødene på Møhlenpris», Bergens Tidende 17. oktober 2024
  4. Pål Engesæter: «Slik ble jødene i Bergen dødsmerket», Bergens Tidende 24. november 2024
  5. «Det kommer boliger på Marineholmen». GC Rieber Eiendom. Besøkt 27. juni 2025.
  6. Bergen husmorskole, bergenbyarkiv.no
  7. «Marineholmen Bystrand». GC Rieber Eiendom. Besøkt 27. juni 2025.
  8. Jan-Erik Larsen: «Møllarens cornerflagg i sikte», Aftenposten 23. desember 2005
  9. Ola Grytten: «Oppgang og ny optimisme», researchgate.net (s. 37)
  10. Bydelsboken for Møhlenpris 2007/08, utgitt av Djerv (s. 63)
  11. Bergens elektriske sporvei, besporvei.net
  12. «Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen.». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. juni 2025.
  13. arstadposten (15. august 2018). «Landsutstillingen i Bergen 1898: folkefest med kontroll på økonomien». Årstadposten. Besøkt 27. juni 2025.
  14. Huxtable, Ina Solveig Gaasø (27. februar 2024). «Nansensenteret blir Stationen». GC Rieber Eiendom. Besøkt 27. juni 2025.
  15. «Forside». GC Rieber Eiendom. Besøkt 27. juni 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]