Korskirken (Bergen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°23′41,636″N 5°19′39,929″Ø

Korskirken (Bergen)
Korskirken, Bergen.jpg
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeårca.1150
EndringerRestaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
Arkitektur
ArkitektJohan Conrad Ernst (1702)
Christian Christie (1857)
Schak Bull (1896)
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Grunnformkorskirke
PortalNordportal, renessanse
Skipkorsform
Kirkerommet
PrekestolTre 1896 Sivert Halaas
DøpefontKleberstein 1896 Schak Bull
AlterGlassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928
Plasser600
DiverseAltertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier
Beliggenhet

Korskirken
60°23′42″N 5°19′40″E
Korskirken (Bergen) på Commons

Korskirken er en korskirke som ble bygd på 1100-tallet i Vågsbunnen (Bergen) i Bergen kommune, Hordaland fylke. Navnet kommer ikke av kirkens arkitektur, men at den var viet til det hellige kors. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en relikvie av det sanne kors. Den omtales første gang i Sverres saga, der det heter at mange av birkebeinerne hadde samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men kong Sverre samlet dem ved å blåse i Andvaka og manet til kamp, slik at de sprang mot baglernes fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «og kysset alle hovedkirkene».[1]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet romansk bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at Mariakirken i Bergen har basilikaform, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i Vågen, egentlig en morenerygg av grus og leire [2] hvor tre bekker fra Fløyfjellet dannet et delta som ble kalt Eyrar.[3]

Først ved senere utfyllinger og forskyvning av strandlinjen har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på fast fjell.) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en portal med Christian 4.s monogram. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i 1615/1632. På Scholeusstikket fra 1580 har kirken tvillingtårn, men disse var trolig av treverk. Vesttårnet i stein ble reist i 1595.[4] Byggematerialet var bruddstein med utvendig kvaderkledning.[3]

Branner[rediger | rediger kilde]

Kirken brant ned ved tre av middelalderen store branner, i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da vitalinerne satte fyr på engelskmennenes hus, og i 1413, da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Absalon Pederssøn Beyer hevder at kirken ble innviet i 1319 av biskop Audfinn, kanskje etter en større reparasjon. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.[2]

Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av Kirkens Bymisjon som «åpen kirke».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker, Bergen bind II Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]