Kristelig Folkeparti

«KRF» omdirigeres hit. For annen bruk, se KRF (andre betydninger).

Kristelig Folkeparti
Partiets logo
Erklært ideologi		Kristendemokrati
Politisk posisjon		Sentrum til sentrum-høyre
Grunnlagt		4. september 1933 (1933-09-04)
Leder		Knut Arild Hareide (2011)
Gruppeleder		Knut Arild Hareide (2013)
Generalsekretær		Hilde Frafjord Johnson
Ungdomsorg.		Kristelig Folkepartis Ungdom
Hovedkontor		Kirkegata 32, 0153 Oslo
Farger
Tilknytning		CDI-IDC, EPP
Nettsted		Nettsted
Medlemstall		27 122 (2016)
Representanter:
Stortinget		10 / 169 (2013)
Ordførere		17 / 428 (2015)
Kommunestyrer		623 / 10 620 (2015)
Fylkesting		45 / 718 (2015)
Kristelig Folkeparti på Commons a^ Som definert i KrFs politiske program 2009–2013. b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980. c^ Observatørstatus.

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn. Skjønt det omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er valget i 2009 det dårligste, med en oppslutning på 5,5 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

Knut Arild Hareide har vært partileder siden våren 2011, mens Dagrun Eriksen og Olaug Vervik Bollestad er nestledere. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Ida Lindtveit, som ble valgt i 2015. Fra 2013 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av ti representanter. Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen er henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder.

Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, er motstander av loven om selvbestemt abort og gikk i mot en felles ekteskapslov. Samtidig har svært mange i KrF et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.

Deres hovedsaker:

• Valgfrihet for småbarnsfamiliene
• Verdighet i eldreomsorgen
• Vern om miljøet og klimaet
• Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Stortingsrepresentanter

Kristelig Folkeparti har 10 stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

Representant	Født	Bosted	Valgkrets	Periode	Komite	Merknader
Line Henriette Hjemdal	1971	Fredrikstad	Østfold	3.	Næringskomitéen
Hans Olav Syversen	1966	Oslo	Oslo	3.	Finanskomitéen
Anders Tyvand	1980	Tønsberg	Vestfold	1.	Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen
Geir Bekkevold	1963	Skien	Telemark	1.	Familie- og kulturkomitéen
Kjell Ingolf Ropstad	1985	Evje og Hornnes	Aust-Agder	2.	Justiskomitéen
Hans Fredrik Grøvan	1953	Lyngdal	Vest-Agder	1.	Transport- og kommunikasjonskomitéen Kontroll- og konstitusjonskomitéen
Olaug Bollestad	1961	Gjesdal	Rogaland	1.	Helse- og omsorgskomitéen
Geir Toskedal	1954	Karmøy	Rogaland	1.	Kommunal- og forvaltningskomitéen
Knut Arild Hareide	1972	Oslo	Hordaland	2.	Utenriks- og forsvarskomitéen	Partileder og Parlamentarisk leder
Rigmor Andersen Eide	1954	Ålesund	Møre og Romsdal	2.	Energi- og miljøkomitéen

Ordførere

Kristelig Folkeparti har i perioden 2015-2019 ordføreren i Audnedal, Evje og Hornnes, Finnøy, Froland, Giske, Grimstad, Hå, Kvinesdal, Kvitsøy, Lindås, Osterøy, Rømskog, Selje, Sokndal, Træna, Vennesla og Værøy kommuner, totalt 17 ordførere. I tillegg har partiet fylkesordføreren i Rogaland.

Historie

Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Stortingsrepresentant og partileder Knut Arild Hareide.

Foto: Hildegunn Bernsen

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen den 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen. Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 % av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsning på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet. Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling utført av Norsk Gallup. Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3% oppslutning, landets tredje største parti. Partiet fikk 15,5% oppslutning på en meningsmåling i april 2000, ca. en måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet måtte være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn. Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den. Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegate på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig. Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at "alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1". I partiets nye § 1 står det i dag som følger: "KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter."

Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i syv koalisjonsregjeringer:

• John Lyngs regjering H, KrF, Sp, V (28. august 1963 – 25. september 1963)
• Per Bortens regjering H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965 – 17. mars 1971)
• Lars Korvalds regjering KrF, Sp, V (18. oktober 1972 – 16. oktober 1973)
• Kåre Willochs regjering H, KrF, Sp (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
• Jan P. Syses regjering H, KrF, Sp (16. oktober 1989 – 3. november 1990)
• Kjell Magne Bondeviks 1. regjering KrF, Sp, V (17. oktober 1997 – 17. mars 2000)
• Kjell Magne Bondeviks 2. regjering H, KrF, V (19. oktober 2001 – 17. oktober 2005)

Partiledelse

Ledere Knut Arild Hareide 2011–d.d. Dagfinn Høybråten 2004–2011 Valgerd Svarstad Haugland 1995–2004 Kjell Magne Bondevik 1983–1995 Kåre Kristiansen 1979–1983 Lars Korvald 1977–1979 Kåre Kristiansen 1975–1977 Lars Korvald 1967–1975 Einar Hareide 1955–1967 Erling Wikborg 1951–1955 Nils Lavik 1938–1951 Ingebrigt Bjørø 1933–1938

Parlamentariske ledere Knut Arild Hareide 2013 - Hans Olav Syversen 2011–2013 Dagfinn Høybråten 2005–2011 Jon Lilletun 2001–2005 Kjell Magne Bondevik 2000–2001 Einar Steensnæs 1997–2000 Kjell Magne Bondevik 1993–1997 Kåre Gjønnes 1989–1993 Kjell Magne Bondevik 1986–1989 Harald Synnes 1983–1986 Kjell Magne Bondevik 1981–1983 Lars Korvald 1973–1981 Asbjørn Haugstvedt 1972–1973 Lars Korvald 1965–1972 Kjell Bondevik 1961–1965 Erling Wikborg 1954–1961 Nils Lavik 1945–1954

Valghistorikk

Stortingsvalg 1933–2013 År Stemmer Mandater #  % # ± 1933 10 272 0,8 1 +1 1936 19 612 1,4 2 +1 1945 117 813 7,9 8 +6 1949 147 068 8,5 9 +3 1953 186 627 10,5 14 +5 1957 183 243 10,2 12 −2 1961 171 451 9,6 15 +3 1965 160 331 8,1 13 −2 1969 169 303 9,4 14 +1 1973 255 456 12,3 20 +6 1977 224 355 12,4 22 +2 1981 219 179 9,4 15 −7 1985 214 969 8,3 16 +1 1989 224 852 8,5 14 −2 1993 193 885 7,9 13 −1 1997 353 082 13,7 25 +12 2001 312 839 12,4 22 −3 2005 178 885 6,8 11 −11 2009 148 748 5,5 10 −1 2013 158 475 5,6 10 0

Kommunestyrevalg 1934–2011 År Stemmer i % 1934 1,0 1937 1,5 1945 7,9 1947 7,4 1951 7,3 1955 7,4 1959 7,5 1963 6,8 1967 7,1 1971 8,7 1975 11,5 1979 9,8 1983 8,5 1987 7,8 1991 7,8 1995 8,2 1999 9,3 2003 6,4 2007 6,4 2011 5,6

Fylkestingsvalg 1975–2011 År Stemmer i % 1975 12,3 1979 10,2 1983 8,8 1987 8,1 1991 8,1 1995 8,5 1999 10,1 2003 6,9 2007 6,7 2011 5,8

Fylkesvis fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1953:

Fylke	1953	1957	1961	1965	1969	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013
Østfold	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Akershus						3&500&1&1	3&500&1&1				3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1
Oslo	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Hedmark												3&500&1&1	3&500&1&1
Oppland							3&500&1&1					3&500&1&1
Buskerud							3&500&1&1					3&500&1&1	3&500&1&1
Vestfold						3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1			3&500&1&1	3&500&1&1			3&500&1&1
Telemark	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1
Aust-Agder	3&500&1&1	3&500&1&1				3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Vest-Agder	3&500&1&1		3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Rogaland	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&2&2
Hordaland	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1
Sogn og Fjordane	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Møre og Romsdal	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&3&3	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Sør-Trøndelag	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1
Nord-Trøndelag						3&500&1&1						3&500&1&1	3&500&1&1
Nordland	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&2&2	3&500&1&1	3&500&1&1
Troms						3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1	3&500&1&1			3&500&1&1	3&500&1&1
Finnmark												3&500&1&1
Norge	3&501&14&14	3&501&12&12	3&501&15&15	3&501&13&13	3&501&14&14	3&501&20&20	3&501&22&22	3&501&15&15	3&501&16&16	3&501&14&14	3&501&13&13	3&501&25&25	3&501&22&22	3&501&11&11	3&501&10&10	3&501&10&10

Hordalands mandattall inkluderer Bergen som var en egen stortingsvalgkrets til 1973. Mandattall uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

Litteratur

• Garvik, Olav (red.) (1983). Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-09071-7. 
• Lomeland, Arne R. (1971). Kristelig Folkeparti blir til. Oslo: Universitetsforlaget. 
• Solhjell, Kåre Olav (2008). Tru og makt. Kristeleg Folkepartis historie 1933–2008. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7237-9. 
• Sæter, Odd Jostein (red.) (1985). Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier. Oslo: Valo. ISBN 82-991256-1-8. 

Eksterne lenker

• Kristelig Folkepartis offisielle nettsted
• (en) Kategori:Kristelig Folkeparti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinytt har nyheter relatert til:

KrF

• Kristelig Folkepartis Ungdom