Kristelig Folkeparti

«KRF» omdirigeres hit. For annen bruk, se KRF (andre betydninger).

Kristelig Folkeparti
Leder		Kjell Ingolf Ropstad
Generalsekretær		Geir Morten Nilsen
Gruppeleder		Hans Fredrik Grøvan (2019)
Grunnlagt		4. september 1933 (1933-09-04)
Hovedkvarter		Kirkegata 32, 0153 Oslo
Ungdomsorg.		Kristelig Folkepartis Ungdom
Antall medlemmer		23 802 (2018)
Ideologi		Kristendemokrati
Politisk posisjon		Sentrum
Europeisk tilknytning		Det europeiske folkepartiet
Internasjonal tilknytning		Den sentrumdemokratiske internasjonale
Farger
Nettsted		www.krf.no
Representanter:
Stortinget		8 / 169 (2017)
Ordførere		17 / 428 (2015)
Kommunestyrer		623 / 10 620 (2015)
Fylkesting		46 / 777 (2015)
Kristelig Folkeparti på Commons a^ Som definert i KrFs politiske program 2009–2013. b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980. c^ Observatørstatus.

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn. Skjønt det omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk». Fra 2019 deltar partiet i Erna Solbergs regjering som er åttende gang partiet deltar i en norsk regjering.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er valget i 2017 det dårligste, med en oppslutning på 4,2 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

På landsmøtet 27. april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og Ingelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestledere. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Martine Tønnessen, som ble valgt i 2017. Fra 2017 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av åtte representanter. Hans Fredrik Grøvan og Geir Bekkevold er henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder.

Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en felles ekteskapslov. Samtidig har svært mange i KrF et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.

Deres hovedsaker:

• Valgfrihet for småbarnsfamiliene
• Verdighet i eldreomsorgen
• Vern om miljøet og klimaet
• Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Statsråder

Kristelig folkeparti trådte 22. januar 2019 inn i Erna Solbergs regjering med følgende tre statsråder:

• Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
• Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
• Utviklingsminister Dag Inge Ulstein

Stortingsrepresentanter

Kristelig Folkeparti har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

Representant	Født	Bosted	Valgkrets	Periode	Komite	Merknader
Geir Bekkevold	1963	Skien	Telemark	2.	Helse- og omsorgskomitéen	Innpisker. Komitéleder
Kjell Ingolf Ropstad	1985	Evje og Hornnes	Aust-Agder	3.		Statsråd. Vara møter
Hans Fredrik Grøvan	1953	Lyngdal	Vest-Agder	2.	Utdannings- og forskningskomitéen	Parlamentarisk leder
Torhild Bransdal	1956	Vennesla	Vest-Agder	1.	Kommunal- og forvaltningskomitéen
Olaug Bollestad	1961	Gjesdal	Rogaland	2.		Statsråd. Vara møter
Knut Arild Hareide	1972	Oslo	Hordaland	3.	Utenriks- og forsvarskomitéen
Tore Storehaug	1992	Askvoll	Sogn og Fjordane	1.	Energi- og miljøkomitéen og Finanskomitéen
Steinar Reiten	1963	Averøy	Møre og Romsdal	1.	Næringskomitéen
Jorunn Gleditsch Lossius	1980	Lillesand	Aust-Agder	1.	Familie- og kulturkomitéen	Vara for statsråd Ropstad
Geir Toskedal	1954	Karmøy	Rogaland	2.	Arbeids- og sosialkomitéen	Vara for statsråd Bollestad

2013-2017

Kristelig Folkeparti hadde ti stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

Representant	Født	Bosted	Valgkrets	Periode	Komite	Merknader
Line Henriette Hjemdal	1971	Fredrikstad	Østfold	3.	Næringskomitéen	Innpisker. Stortingets 5. visepresident
Hans Olav Syversen	1966	Oslo	Oslo	3.	Finanskomitéen	Komitéleder
Anders Tyvand	1980	Tønsberg	Vestfold	1.	Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen
Geir Bekkevold	1963	Skien	Telemark	1.	Familie- og kulturkomitéen
Kjell Ingolf Ropstad	1985	Evje og Hornnes	Aust-Agder	2.	Justiskomitéen
Hans Fredrik Grøvan	1953	Lyngdal	Vest-Agder	1.	Transport- og kommunikasjonskomitéen Kontroll- og konstitusjonskomitéen
Olaug Bollestad	1961	Gjesdal	Rogaland	1.	Helse- og omsorgskomitéen
Geir Toskedal	1954	Karmøy	Rogaland	1.	Kommunal- og forvaltningskomitéen
Knut Arild Hareide	1972	Oslo	Hordaland	2.	Utenriks- og forsvarskomitéen	Parlamentarisk leder
Rigmor Andersen Eide	1954	Ålesund	Møre og Romsdal	2.	Energi- og miljøkomitéen

Ordførere

Kristelig Folkeparti har i perioden 2015-2019 ordføreren i Audnedal, Evje og Hornnes, Finnøy, Froland, Giske, Grimstad, Hå, Kvinesdal, Kvitsøy, Lindås, Osterøy, Rømskog, Selje, Sokndal, Træna, Vennesla og Værøy kommuner, totalt 17 ordførere. I tillegg har partiet fylkesordføreren i Rogaland.

Historie

Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Stortingsrepresentant og tidligere partileder Knut Arild Hareide.

Foto: Hildegunn Bernsen

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen den 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen. Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 % av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet. Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling utført av Norsk Gallup. Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3% oppslutning, landets tredje største parti. Partiet fikk 15,5% oppslutning på en meningsmåling i april 2000, ca. en måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet måtte være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn. Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den. Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegate på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig. Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at "alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1". I partiets nye § 1 står det i dag som følger: "KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter."

Den 2. november 2018 besluttet landsmøtet å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene. I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg. Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KRF ble med i regjeringen.

Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet deltar i sin åttende koalisjonsregjering:

• John Lyngs regjering H, KrF, Sp, V (28. august 1963 – 25. september 1963)
• Per Bortens regjering H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965 – 17. mars 1971)
• Lars Korvalds regjering KrF, Sp, V (18. oktober 1972 – 16. oktober 1973)
• Kåre Willochs regjering H, KrF, Sp (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
• Jan P. Syses regjering H, KrF, Sp (16. oktober 1989 – 3. november 1990)
• Kjell Magne Bondeviks 1. regjering KrF, Sp, V (17. oktober 1997 – 17. mars 2000)
• Kjell Magne Bondeviks 2. regjering H, KrF, V (19. oktober 2001 – 17. oktober 2005)
• Erna Solbergs regjering H, FrP, V, KrF (fra 22. januar 2019)

Partiledelse

Ledere Kjell Ingolf Ropstad 27. april 2019– Knut Arild Hareide 30. april 2011–17. januar 2019 Dagfinn Høybråten 23. januar 2004–30. april 2011 Valgerd Svarstad Haugland 1995–23. januar 2004 Kjell Magne Bondevik 1983–1995 Kåre Kristiansen 1979–1983 Lars Korvald 1977–1979 Kåre Kristiansen 1975–1977 Lars Korvald 1967–1975 Einar Hareide 1955–1967 Erling Wikborg 1951–1955 Nils Lavik 1938–1951 Ingebrigt Bjørø 1933–1938

Parlamentariske ledere Hans Fredrik Grøvan 29. januar 2019– Knut Arild Hareide 16. oktober 2013–29. januar 2019 Hans Olav Syversen 28. april 2011–16. oktober 2013 Dagfinn Høybråten 17. oktober 2005–28. april 2011 Jon Lilletun 19. oktober 2001–17. oktober 2005 Kjell Magne Bondevik Mars 2000–19. oktober 2001 Einar Steensnæs 1997–Mars 2000 Kjell Magne Bondevik 1993–1997 Kåre Gjønnes 1989–1993 Kjell Magne Bondevik 1986–1989 Harald Synnes 1983–1986 Kjell Magne Bondevik 1981–1983 Lars Korvald 1973–1981 Asbjørn Haugstvedt 1972–1973 Lars Korvald 1965–1972 Kjell Bondevik 1961–1965 Erling Wikborg 1954–1961 Nils Lavik 1945–1954

Valghistorikk

Stortingsvalg År Stemmer Mandater # % 1933 10 272 0,8 1 / 150 1936 19 612 1,4 2 / 150 1945 117 813 7,9 8 / 150 1949 147 068 8,5 9 / 150 1953 186 627 10,5 14 / 150 1957 183 243 10,2 12 / 150 1961 171 451 9,6 15 / 150 1965 160 331 8,1 13 / 150 1969 169 303 9,4 14 / 150 1973 255 456 12,3 20 / 155 1977 224 355 12,4 22 / 155 1981 219 179 9,4 15 / 155 1985 214 969 8,3 16 / 157 1989 224 852 8,5 14 / 165 1993 193 885 7,9 13 / 165 1997 353 082 13,7 25 / 165 2001 312 839 12,4 22 / 165 2005 178 885 6,8 11 / 169 2009 148 748 5,5 10 / 169 2013 158 475 5,6 10 / 169 2017 122 797 4,2 8 / 169

Kommunestyrevalg År Stemmerandel 1934 1,0% 1937 1,5% 1945 7,9% 1947 7,4% 1951 7,3% 1955 7,4% 1959 7,5% 1963 6,8% 1967 7,1% 1971 8,7% 1975 11,5% 1979 9,8% 1983 8,5% 1987 7,8% 1991 7,8% 1995 8,2% 1999 9,3% 2003 6,4% 2007 6,4% 2011 5,6% 2015 5,4% 2019 4,0%

Fylkestingsvalg År Stemmeandel 1975 12,3% 1979 10,2% 1983 8,8% 1987 8,1% 1991 8,1% 1995 8,5% 1999 10,1% 2003 6,9% 2007 6,7% 2011 5,8% 2015 5,6% 2019 4,1%

Fylkesvis fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973:

Fylke	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Østfold	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1
Akershus	1	1				1	1	1		1
Oslo	1	1	1	1	1		1	1	1	1	1
Hedmark							1	1
Oppland		1					1
Buskerud		1					1	1
Vestfold	1	1		1			1	1			1
Telemark	1	1	1	1	1	1	1	1		1	1	1
Aust-Agder	1	1	1	1	1		1	1	1	1	1	1
Vest-Agder	1	1	1	1	1	1	2	2	1	1	1	2
Rogaland	2	2	2	2	2	2	2	2	2	1	2	1
Hordaland	3	3	2	2	2	2	3	3	2	1	1	1
Sogn og Fjordane	1	1	1	1	1	1	1	1				1
Møre og Romsdal	2	3	2	2	2	2	2	2	1	1	1	1
Sør-Trøndelag	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1
Nord-Trøndelag	1						1	1
Nordland	2	2	1	1	1	1	2	1	1
Troms	1	1	1	1			1	1
Finnmark							1
Norge	20	22	15	16	14	13	25	22	11	10	10	8

Mandattall uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

Medlemmer

Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:

Fylkeslag:	Medlemstall:
Rogaland	4 607
Hordaland	3 378
Agder	2 917
Møre og Romsdal	2 653
Trøndelag	1 955
Akershus	1 542
Østfold	1 496
Sogn og Fjordane	1 119
Vestfold	981
Oslo	945
Telemark	911
Nordland	816
Buskerud	740
Oppland	607
Troms	531
Hedmark	511
Finnmark	230

Litteratur

• Garvik, Olav (red.) (1983). Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-09071-7. 
• Lomeland, Arne R. (1971). Kristelig Folkeparti blir til. Oslo: Universitetsforlaget. 
• Rovde, Olav (2016). «Kristelig Folkeparti – mellom kristen tradisjonalitet og velferdsmodernitet». I Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn. Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Bergen: Fagbokforlaget. s. 125–140. ISBN 978-82-450-1900-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Solhjell, Kåre Olav (2008). Tru og makt. Kristeleg Folkepartis historie 1933–2008. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7237-9. 
• Sæter, Odd Jostein (red.) (1985). Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier. Oslo: Valo. ISBN 82-991256-1-8. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Kategori:Kristelig Folkeparti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Kristelig Folkepartis Ungdom