Kristelig Folkeparti

«KRF» omdirigeres hit. For annen bruk, se KRF (andre betydninger).

Kristelig Folkeparti Kristeleg Folkeparti Risttalaš Álbmotbellodat
Land		Norge
Leder(e)		Olaug Bollestad
Gruppeleder		Olaug Bollestad (2021)
Grunnlagt		4. september 1933 (1933-09-04)
Hovedkvarter		Kirkegata 32, 0153 Oslo
Ungdomsorg.		Kristelig Folkepartis Ungdom
Antall medlemmer		20 002 (2019)
Ideologi		Kristendemokrati
Politisk posisjon		Sentrum
Europeisk tilknytning		Det europeiske folkepartiet
Internasjonal tilknytning		Den sentrumdemokratiske internasjonale
Farger		Rød      Gul
Nettsted		http://www.krf.no/
Representanter:
Stortinget		3 / 169 (2021)
Ordførere		9 / 356 (2019)
Kommunestyrer		411 / 9 344 (2019)
Fylkesting		25 / 574 (2019)
Kristelig Folkeparti på Commons a^ Som definert i KrFs politiske program 2009–2013. b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980. c^ Observatørstatus.

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn. Selv om det ofte omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».

Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer, senest i Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem: Lars Korvalds regjering 1972–1973, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000 og Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er valget i 2021 det dårligste, med en oppslutning på 3,8 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

Olaug Bollestad ble 13. november 2021 ble valgt til partileder og Dag-Inge Ulstein til første nestleder. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Hadle Rasmus Bjuland. Fra 2021 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av tre representanter. Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein er henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder.

Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en felles ekteskapslov. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.

Deres hovedsaker:

• Valgfrihet for småbarnsfamiliene
• Verdighet i eldreomsorgen
• Vern om miljøet og klimaet
• Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Historie

Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Knut Arild Hareide var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019.

Foto: Hildegunn Bernsen

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen. Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer: Sentrumsregjeringen (1997–2000) og Samarbeidsregjeringen 2001–2005.

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet. Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført av Norsk Gallup. Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti. Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.

Avskaffelsen av «bekjennelsesparagrafen»

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn. Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den. Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig. Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».

I partiets nåværende paragraf 1 heter det: �«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»

Landsmøtet i 2018

Den 2. november 2018 besluttet landsmøtet å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene. I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg. Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen. Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble av Språkrådet kåret til «Årets ord» i 2018.

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i Erna Solbergs regjering, som var åttende gang partiet deltok i en norsk regjering. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruksminister Olaug Bollestad, samferdselsminister Knut Arild Hareide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På landsmøtet 27. april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og Ingelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder. Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.

Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:

• John Lyngs regjering H, KrF, Sp, V (28. august 1963–25. september 1963)
• Per Bortens regjering H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965–17. mars 1971)
• Lars Korvalds regjering KrF, Sp, V (18. oktober 1972–16. oktober 1973)
• Kåre Willochs regjering H, KrF, Sp (8. juni 1983–9. mai 1986)
• Jan P. Syses regjering H, KrF, Sp (16. oktober 1989–3. november 1990)
• Kjell Magne Bondeviks første regjering KrF, Sp, V (17. oktober 1997–17. mars 2000)
• Kjell Magne Bondeviks andre regjering H, KrF, V (19. oktober 2001–17. oktober 2005)
• Erna Solbergs regjering H, FrP, V, KrF (22. januar 2019–24. januar 2020), H, V, KrF (24. januar 2020–14. oktober 2021)

Stortingsrepresentanter

Kristelig Folkeparti har tre stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:

Representant	Født	Bosted	Valgkrets	Periode	Komite	Merknader
Kjell Ingolf Ropstad	1985	Evje og Hornnes	Vest-Agder	4.	Energi- og miljøkomitéen og Finanskomitéen
Olaug Bollestad	1961	Gjesdal	Rogaland	3.	Helse- og omsorgskomitéen	Parlamentarisk leder
Dag-Inge Ulstein	1980	Bergen	Hordaland	1.	Utenriks- og forsvarskomitéen

Ordførere

Kristelig Folkeparti har ti ordførere i perioden 2019–2023. I perioden 2015–2019 hadde KrF ordføreren i 17 kommuner og fylkesordføreren i Rogaland.

Partiledelse

Ledere Olaug Bollestad 13. november 2021– Kjell Ingolf Ropstad 27. april 2019–24. september 2021 Knut Arild Hareide 30. april 2011–17. januar 2019 Dagfinn Høybråten 23. januar 2004–30. april 2011 Valgerd Svarstad Haugland 1995–23. januar 2004 Kjell Magne Bondevik 1983–1995 Kåre Kristiansen 1979–1983 Lars Korvald 1977–1979 Kåre Kristiansen 1975–1977 Lars Korvald 1967–1975 Einar Hareide 1955–1967 Erling Wikborg 1951–1955 Nils Lavik 1938–1951 Ingebrigt Bjørø 1933–1938

Parlamentariske ledere Olaug Vervik Bollestad 19. oktober 2021– Hans Fredrik Grøvan 29. januar 2019–30. september 2021 Knut Arild Hareide 16. oktober 2013–29. januar 2019 Hans Olav Syversen 28. april 2011–16. oktober 2013 Dagfinn Høybråten 17. oktober 2005–28. april 2011 Jon Lilletun 19. oktober 2001–17. oktober 2005 Kjell Magne Bondevik Mars 2000–19. oktober 2001 Einar Steensnæs 1997–Mars 2000 Kjell Magne Bondevik 1993–1997 Kåre Gjønnes 1989–1993 Kjell Magne Bondevik 1986–1989 Harald Synnes 1983–1986 Kjell Magne Bondevik 1981–1983 Lars Korvald 1973–1981 Asbjørn Haugstvedt 1972–1973 Lars Korvald 1965–1972 Kjell Bondevik 1961–1965 Erling Wikborg 1954–1961 Nils Lavik 1945–1954

Valghistorikk

Oppslutningen til KrF i de ulike fylkene ved stortingsvalget 2009

Stortingsvalg År Stemmer Mandater # % 1933 10 272 0,8 1 / 150 1936 19 612 1,4 2 / 150 1945 117 813 7,9 8 / 150 1949 147 068 8,5 9 / 150 1953 186 627 10,5 14 / 150 1957 183 243 10,2 12 / 150 1961 171 451 9,6 15 / 150 1965 160 331 8,1 13 / 150 1969 169 303 9,4 14 / 150 1973 255 456 12,3 20 / 155 1977 224 355 12,4 22 / 155 1981 219 179 9,4 15 / 155 1985 214 969 8,3 16 / 157 1989 224 852 8,5 14 / 165 1993 193 885 7,9 13 / 165 1997 353 082 13,7 25 / 165 2001 312 839 12,4 22 / 165 2005 178 885 6,8 11 / 169 2009 148 748 5,5 10 / 169 2013 158 475 5,6 10 / 169 2017 122 797 4,2 8 / 169 2021 113 344 3,8 3 / 169

Kommunestyrevalg År Stemmerandel 1934 1,0% 1937 1,5% 1945 7,9% 1947 7,4% 1951 7,3% 1955 7,4% 1959 7,5% 1963 6,8% 1967 7,1% 1971 8,7% 1975 11,5% 1979 9,8% 1983 8,5% 1987 7,8% 1991 7,8% 1995 8,2% 1999 9,3% 2003 6,4% 2007 6,4% 2011 5,6% 2015 5,4% 2019 4,0%

Fylkestingsvalg År Stemmeandel 1975 12,3% 1979 10,2% 1983 8,8% 1987 8,1% 1991 8,1% 1995 8,5% 1999 10,1% 2003 6,9% 2007 6,7% 2011 5,8% 2015 5,6% 2019 4,1%

Fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:

Valgkrets	1973-1977	1977-1981	1981-1985	1985-1989	1989-1993	1993-1997	1997-2001	2001-2005	2005-2009	2009-2013	2013-2017	2017-2021	2021-2025
Østfold	Korvald	Korvald	Holøs	Holøs	Holten	Holten	Holten	Holten	Holten	Holten	Holten
Akershus	Aarvik	Ingeborgrud				Haugland	Haugland	Haugland		Hareide
Oslo	Kristiansen	Kristiansen	Kristiansen	Kristiansen	Bjartveit		Rise	Rise	Syversen	Syversen	Syversen
Hedmark							Nilssen	Nilssen
Oppland		Djupvik					Larsen
Buskerud		Torgersen					Marthinsen	Marthinsen
Vestfold	Ramberg	Ramberg		Ramberg			Skarbøvik	Skarbøvik			Tyvand
Telemark	Sønstebø	Sønstebø	Sønstebø	Sollie	Sollie	Sollie	Rahm	Rahm		Bekkevold	Bekkevold	Bekkevold
Aust-Agder	Vågsnes	Vågsnes	Vågsnes	Haugen	Haugen		Duesund	Duesund	Duesund	Ropstad	Ropstad	Ropstad
Vest-Agder	Westermoen	Westermoen	Synnes	Synnes	Lilletun	Lilletun	Lilletun Stråtveit	Lilletun Eriksen	Lilletun	Eriksen	Grøvan	Grøvan Bransdal	Ropstad
Rogaland	Aano Haus	Aano Haus	Aano Haus	Tveit Røyseland	Tveit Røyseland	Steensnæs Johnson	Steensnæs Johnson	Steensnæs Tørresdal	Høybråten Tørresdal	Høybråten	Bollestad Toskedal	Bollestad	Bollestad
Hordaland	Mo Haugstvedt Fjose	Mo Haugstvedt Tungesvik	Haugstvedt Tungesvik	Alsaker Harkestad	Alsaker Harkestad	Næss Sæle	Næss Sæle Sørfonn	Ljones Sæle Sørfonn	Dåvøy Sørfonn	Dåvøy	Hareide	Hareide	Ulstein
Sogn og Fjordane	Myrstad	Husabø	Husabø	Lie	Lie	Lie	Lie	Aarøen				Storehaug
Møre og Romsdal	Bondevik Vigestad	Bondevik Vigestad Fredriksen	Bondevik Fredriksen	Bondevik Furnes	Bondevik Sævik	Bondevik Grimstad	Bondevik Grimstad	Bondevik Grimstad	Grimstad	Eide	Eide	Reiten
Sør-Trøndelag	Flå	Flå	Flå	Gjønnes	Gjønnes	Lånke	Lånke	Lånke	Lånke	Håbrekke
Nord-Trøndelag	Gravås						Lyngstad	Lyngstad
Nordland	With Klevstad	With Klevstad	With	Fjærvoll	Fjærvoll	Fjærvoll	Sahl Økland	Sahl	Sahl
Troms	Aas	Aas	Aas	Aas			Østberg	Østberg
Finnmark							Karlstrøm
Norge	20	22	15	16	14	13	25	22	11	10	10	8	3

Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

Medlemmer

Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:

Fylkeslag:	Medlemstall:
Rogaland	4 607
Hordaland	3 378
Agder	2 917
Møre og Romsdal	2 653
Trøndelag	1 955
Akershus	1 542
Østfold	1 496
Sogn og Fjordane	1 119
Vestfold	981
Oslo	945
Telemark	911
Nordland	816
Buskerud	740
Oppland	607
Troms	531
Hedmark	511
Finnmark	230

Litteratur

• Garvik, Olav (red.) (1983). Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-09071-7. 
• Lomeland, Arne R. (1971). Kristelig Folkeparti blir til. Oslo: Universitetsforlaget. 
• Rovde, Olav (2016). «Kristelig Folkeparti – mellom kristen tradisjonalitet og velferdsmodernitet». I Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn. Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Bergen: Fagbokforlaget. s. 125–140. ISBN 978-82-450-1900-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Solhjell, Kåre Olav (2008). Tru og makt. Kristeleg Folkepartis historie 1933–2008. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7237-9. 
• Sæter, Odd Jostein (red.) (1985). Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier. Oslo: Valo. ISBN 82-991256-1-8. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Kristelig Folkeparti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kristelig Folkepartis Ungdom
• Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata