Sri Lanka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka
ශ්‍රී ලංකා ප්‍රජාතාන්ත්‍රික සමාජවාදී ජනරජය (singalesisk)
Sri Lanka Prajathanthrika Samajavadi Janarajaya
இலங்கை ஜனநாயக சோசலிச குடியரசு (tamilsk)

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka

InnbyggernavnSingaleser, tamiler
Grunnlagt22. mai 1972
HovedstadSri Jayewardanapura Kotte,Colombo
TidssoneUTC+6
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 121
65 610 km²
1,3 %
Vannfylt arealandel1,3%
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 56
21 444 000[1] (2017)
Bef.tetthet326,84 innb./km²
HDI0,750 (rangert som nr. 73)
Lesekyndighet91,9% (2017)[2]
StyreformDemokratisk sosialistisk republikk
PresidentGotabaya Rajapaksa
StatsministerMahinda Rajapaksa
Offisielle språkSingalesisk, tamilsk, engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
4. februar, 1948
ValutaSrilankisk rupi (LKR)
NasjonalsangSri Lanka Matha
ISO 3166-kodeLK
Toppnivådomene.lk
Landskode for telefon+94
Landskode for mobilnett413
Sri Lanka på Commons

Sri Lanka (singalesisk: ශ්‍රී ලංකාව, tamil: இலங்கை), offisielt Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka (kjent som Ceylon før 1972), er en øystat i Sør-Asia, nord i Indiahavet, sydøst for India med minste avstand mellom de to landene på 31 kilometer. Singaleserne, som snakker singalesisk, utgjør 75 prosent av befolkningen, og tamiler, som snakker tamilsk, utgjør omtrent 18 prosent. Andre etniske grupper er srilankiske maurere (ca. 9 %), srilankiske malayer (ca. 0,2 %), burgherfolket (ca. 0,2 %).

Landet var en britisk kronkoloni i over ett hundre år og fikk uavhengighet 4. februar 1948. Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk, og befolkningen er etnisk og religiøst sammensatt. Landet har en lang dokumentert historie. De siste 30 åra har den etniske konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesiskdominerte regjeringen herjet landet.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Wiki letter w.svg Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.
Topografisk kart over Sri Lanka.

Klima[rediger | rediger kilde]

Sri Lanka har et tropisk regnklima. Nærheten til ekvator og havet gjør at temperaturen varierer lite gjennom året. Normal middeltemperatur i Colombo varierer fra 28,3 °C i mai, før sommermonsunen kommer for fullt – til 26,6 °C i desember og januar[3]. Fjelltoppen Nuwara Eilya på midten av øya fører til at øya får store nedbørsmengder året rundt, selv om nedbørmengdene ikke kommer i nærheten av det som faller på de våteste stedene på fastlandet. Høsten er den våteste perioden av året, men det kommer også en del nedbør i april-mai, når sommermonsunen er på vei nordover. Midt på vinteren kommer det regn rundt hver tredje dag i Colombo, som har en årlig nedbørsnormal på 2345 mm. De lavtliggende områdene i nord er mindre våte, og får lite nedbør om sommeren. Alle områdene av øya får likevel minst 1000 mm hvert år.

Nedbøren kommer normalt som regn, ofte ved kraftige tordenbyger. Disse kan av og til gi nedbør i form av hagl[4]. Ved Nuwara Eliya forekommer frost og snø om vinteren[5][6], selv om normal middeltemperatur i desember og januar på ca. 2000 moh. er ca. 15 °C[7].

I 1978 og 2000 ble øya truffet av tropiske orkaner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sri Lankas historie

Øya har vært kjent under mange navn, som Lanka, Lankadwepa, Taprobane, Serendib og Selan. I kolonitiden var øya kjent som Ceylon.

Sri Lanka har hatt kjente havner og handelssteder siden oldtiden, og ble i økende grad benyttet av handelsskip fra Midtøsten, Persia, Burma, Thailand, Malaysia, Indonesia og fra andre deler av Sørøst-Asia.

Sirimavo Bandaranaike ble valgt til statsminister i 1960, og ble dermed den første valgte kvinnelige regjeringssjef i verden.[8] Fra 1976 til 2009 var øya dominert av en etnisk konflikt mellom tamilene og regjeringen, singaleserne. LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) har ligget i krig med regjeringen og kontrollerte et område kalt Mullaitivu i nordøst, før lederen Velupillai Prabhakaran ble drept i 2009. Norske diplomater ledet observatørgruppen Sri Lanka Monitoring Mission som overvåket våpenhvileavtalen mellom 2002 og 2008.

26. desember 2004 ble Sri Lanka rammet av tsunamien som en følge av jordskjelvet utenfor Indonesia. Bølgene traff øyas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid.

I 2006 gled en fire år gammel våpenhvile gradvis over i en regulær krigstilstand. I årets løp ble over 3000 mennesker, omtrent halvparten sivile, drept i væpnede sammenstøt, bombardementer og attentater. Til tross for gjentatte forsøk på å gjøre alt for å stanse en voldsbølge som hadde bredt seg etter presidentvalget i november 2005. Dette til tross døde 120 mennesker i væpnede sammenstøt den første måneden av 2006.

I mai og juni ble den offisielle våpenhvilen brutt gjentatte ganger. 15. juni ble 65 sivile drept, og enda flere såret da en buss ble sprengt i luften av en mine. Flere sjøslag ble utkjempet mellom LTTE og marinen. 17. august ble 17 tamilske arbeidere drept i byen Mutur, der de hjalp til med gjenreisningen etter tsunamien i 2004. Regjeringen beordret en uavhengig granskning, men nordiske observatører fikk ikke undersøke åstedet og anklaget sikkerhetsstyrkene for massakren og forsøk på å skjule drapene.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch kom i mars 2006 med en omfattende rapport der det blant annet hevdes at LTTE driver systematisk økonomisk utpressing av de 80 000 tamiler som lever i landflyktighet, og de hevder at tamiler som våger å kritisere LTTE utsettes for overgrep. Dette gav støtet til at Canada og EU satte LTTE på listen over terrororganisasjoner, etter at dette tidligere var gjort av USA og Storbritannia. Det ble dermed forbudt for borgere fra EU-land å bidra finansielt til LTTE, noe som skulle påføre LTTE store økonomiske tap. LTTE svarte med å kreve at alle borgere fra EU-land i den nordiske observatørstyrken skulle forlate LTTE-kontrollerte områder innen 1. september 2006. Norge og Island ble da alene om en stadig mer krevende oppgave, og våpenhvileavtalen brøt endelig sammen i 2008.

Etter flere våpenhviler og forsøk på å skape fred tok borgerkrigen slutt i 2009, da landets militære styrker slo Tamiltigrene militært og tok fullstendig kontroll over områdene de holdt til i. En FN-rapport fra 2011 anslo at opp til 40 000 tamilske sivile kan ha blitt drept i borgerkrigens siste faser, og oppfordret til en internasjonal uavhengig etterforskning av mulige brudd på folkeretten.[9]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Statsoverhodet, presidenten, velges for fem år av gangen og kan gjenvelges flere ganger. Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet som har 225 medlemmer, og som blir valgt for fem år av gangen. Presidenten utnevner en statsminister og en regjering av ministre, som skal ha parlamentets tillit og kan fjernes av parlamentet ved mistillitsvotum.[10] Den lange og blodige borgerkrigen på Sri Lanka mellom myndighetene og tamiltigrene (LTTE) har i stor grad preget landets politikk.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kart over Sri Lankas distrikter og provinser.

Republikken Sri Lanka er inndelt i ni provinser, som igjen er inndelt i distrikter, totalt 25 (provinshovedsteder i parentes):

  1. Sentralprovinsen (Kandy)
  2. Nordøstprovinsen (Trincomalee)
  3. Nord-sentralprovinsen (Anuradhapura)
  4. Nordprovinsen (Jaffna)
  5. Nordvestprovinsen (Kurunegala)
  6. Sabaragamuwa (Ratnapura)
  7. Sørprovinsen (Galle)
  8. Uva (Badulla)
  9. Vestprovinsen (Colombo)

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Viktige eksportvarer er klær, te, frukt, grønnsaker, gummi og fisk. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, olje og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Japan, India, USA og Storbritannia.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 27,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 7,5 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon 8,7 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 6,5 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 9,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 -2,18 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 -3,25 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse -0,74 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 1,14 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.154 US$ 2005, UNDP Database

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Sri Lanka har 1980 kilometer med jernbane. Veinettet har en total lengde på 102 800 kilometer, cirka 82 % av veinettet har asfalt. Det finnes også en flyplass med jevnlig trafikk.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Lesekyndige over 15 år er 90,3 % av befolkningen.

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Menneskerettigheter på Sri Lanka

Bekymring med hensyn til brudd på menneskerettigheter har blitt uttrykt av EU[11], USAs utenriksdepartement[12], Human Rights Watch, Amnesty International, og andre.

Norske myndigheter har hevdet at «omfanget av en del av de grove menneskerettighetsbrudd som har preget våpenhvileperioden – politisk motiverte drap (hovedsakelig mot representanter for tamilske partier) og forsvinninger, økte i løpet av det siste året frem til september 2006».[13]

Vold mot personer som jobber i mediene[rediger | rediger kilde]

Bekymring om vold mot personer som jobber i mediene, eksisterer.[14]

Sivile organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Myndighetene har dekretert at alle internasjonale hjelpeorganisasjoner må trappe ned sine aktiviteter, i kjølvannet av at Tamiltigrene er blitt beseiret. (Myndighetene har hatt et anstrengt forhold til den internasjonale Røde Kors-komiteen, som anklages for å ha anstiftet panikk, på grunn av omtale av sivile dødsfall.)

Sosiale indikatorer[rediger | rediger kilde]

Per 100 innbyggere finnes det 11,8 biler, 38,7 fjernsynsapparater, 27 aviser og 0,2 leger.

Største byer[rediger | rediger kilde]

De 20 største byene på Sri Lanka
(Department of Census and Statistics estimat fra 2010)[15]


Colombo
Colombo
Kandy
Kandy

Nr By Provins Innb. Nr By Provins Innb.


Galle
Galle
Jaffna
Jaffna

1 Colombo Western 752 933 11 Batticaloa Eastern 92 332
2 Dehiwala-Mount Lavinia Western 245 974 12 Jaffna Northern 88 138
3 Moratuwa Western 207 755 13 Katunayake Western 76 816
4 Sri Jayawardenepura Kotte Western 135 806 14 Dambulla Central 68 821
5 Negombo Western 127 754 15 Kolonnawa Western 64 887
6 Kandy Central 125 351 16 Anuradhapura North Central 63 208
7 Kalmunai Eastern 106 783 17 Embilipitiya Sabaragamuwa 58 371
8 Vavuniya Northern 99 653 18 Ratnapura Sabaragamuwa 52 170
9 Galle Southern 99 478 19 Badulla Uva 47 587
10 Trincomalee Eastern 99 135 20 Matara Southern 47 420

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ https://knoema.com/atlas/Sri-Lanka/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate; publisert i: Knoema; oppført som: Sri Lanka - Adult (15+) literacy rate.
  3. ^ http://www.yr.no/sted/Sri_Lanka/Western/Colombo/statistikk.html
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  5. ^ http://georgepingho.blogspot.no/2012/01/snow-in-sri-lanka.html
  6. ^ https://www.youtube.com/watch?v=EW3zDqfccpk
  7. ^ http://www.yr.no/sted/Sri_Lanka/Central/Nuwara_Eliya/statistikk.html
  8. ^ de Alwis, Malathi (2008). Smith, Bonnie G., red. The Oxford Encyclopedia of Women in World History. Oxford, England: Oxford University Press. ISBN 978-0-195-14890-9. doi:10.1093/acref/9780195148909.001.0001.  (Abonnement påkrevet) via Oxford University Press
  9. ^ Darusman, Marzuki; Sooka, Yasmin; Ratner, Steven R. (31. mars 2011). Report of the Secretary-General's Panel of Experts on Accountability in Sri Lanka (PDF) (engelsk). United Nations. s. 41. 
  10. ^ The Constitution of the Democratic Socialist Republic of Sri Lanka
  11. ^ Statement by the Spokesperson of the High Representative / Vice President Catherine Ashton on the situation in Sri Lanka (PDF), Brussel 10. februar 2010
  12. ^ Blake, Jr., Robert O. (9. desember 2009): «Progress in Sri Lanka». Sitat: « ...things like political reconciliation and progress on human rights, and to the extent that there is progress on that, we'll be able to increase our assistance and again, normalize our relations.»
  13. ^ Pr. april 2010: «Sri Lanka» Arkivert 22. september 2010 hos Wayback Machine., Landinfo
  14. ^ «Family fears for missing Sri Lankan cartoonist» Arkivert 30. november 2012 hos Wayback Machine., Lanka Solidarity 3. november 2010. Sitat: «Six weeks ago Sri Lankan political writer and cartoonist Prageeth Eknaligoda went missing, and his fate has raised further concerns about the island's culture of violence against the media.»
  15. ^ «World Gazetteer online». World-gazetteer.com. Besøkt 21. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sri_Lanka&oldid=21655957»