1900

1900
MCM

◄ · 18. århundre ◄ 19. århundre ► 20. århundre · ►
◄ · 1880-årene · 1890-årene ◄ 1900-årene ► 1910-årene · 1920-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1895 · 1896 · 1897 · 1898 · 1899 ◄ 1900 ► 1901 · 1902 · 1903 · 1904 · 1905 · ► · ►►

1900 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1900 MCM
Ab urbe condita	2653
Armensk kalender	1349 ԹՎ ՌՅԽԹ
Kinesisk kalender	己亥年 (Jord Gris) 4596 eller 4536     — til — 庚子年 (Metall Rotte) 4597 eller 4537
Etiopisk kalender	1892–1893
Det jødiske året	5660–5661
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1956–1957
- Shaka Samvat	1821–1822
- Kali Yuga	5000–5001
Iransk kalender	1278–1279
Islamsk kalender	1317–1318
Nengō	Meiji 33 (明治３３年)
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 12 eller 13 dager
Koreansk kalender	4233

1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Hendelser

Første kvartal

• 1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
• 1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
• 5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
• 6. januar –
  • Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith
  • Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India.
• 8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre.
• 2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
• 3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky
• 14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
• 17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
• 27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt.
• 13. mars –
  • Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
  • 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
• 16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
• 16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord

Andre kvartal

• 1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement.
• 14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau.
• 2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
• 17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
• 18. mai – Tonga blir britisk protektorat
• 21. mai – Russland invaderer Mandsjuria
• 24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony
• 29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
• 30. mai –
  • Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
  • Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin
• 5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
• 20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
• 30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer

Tredje kvartal

• 2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
• 13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
• 19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
• 29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
• 8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston.
• 14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
• 8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde
• 17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac

Fjerde kvartal

• Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
• 21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
• 3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere.
• 14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
• Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente.
• Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie

Fødsler

• 4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989)
• 2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
• 19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
• 22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
• 26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993)
• 9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
• 18 mars- Erik Lundegård, svensk biograf (d. 1982)
• 19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
• 5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
• 26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
• 17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
• 23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
• 4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
• 19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
• 23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
• 29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
• 4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002)
• 3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
• 6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
• 13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
• 7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
• 10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
• 10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
• 26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
• 14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
• 25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
• 30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)

Dødsfall

Januar

• 3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822)
• 13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
• 17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820)
• 18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1818)
• 19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818)
• 20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
• 21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837)
• 25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835)
• 31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)

Februar

• 1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837)
• 22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)

Mars

• 6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
• 10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805)
• 13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840)
• 14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
• 14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
• 21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840)
• 26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
• 28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
• 28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)

April

• 2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
• 5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822)
• 6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821)
• 7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826)
• 18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833)
• 22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842)
• 24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
• 27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818)
• 29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)

Mai

• 2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
• 2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
• 5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
• 9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
• 13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
• 28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820)
• 28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)

Juni

• 3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862)
• 5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871)
• 6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814)
• 20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
• 20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827)
• 25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832)
• 28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)

Juli

• 9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833)
• 13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826)
• 18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849)
• 20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857)
• 20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857)
• 26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820)
• 29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
• 29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
• 30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)

August

• 4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
• 7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
• 12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
• 13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
• 15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
• 19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
• 20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
• 21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
• 21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
• 23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840)
• 25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
• 31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
• 31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)

September

• 11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)

Oktober

• 15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
• 20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846)
• 22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
• 22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823)
• 28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)

November

• 10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826)
• 19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839)
• 21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840)
• 22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
• 22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834)
• 30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)

Desember

• 5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824)
• 8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831)
• 14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)
• 20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820)
• 28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)

Sport

• 14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
• 9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet.
• 25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.

Musikk

• 14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
• Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
• Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)

Litteratur

• Joseph Conrad – Lord Jim
• Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning