Vestland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For landsdelen, se Vestlandet.
Vestland
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadBergen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

33 870,98 km²[1]
31 978,41 km²[2]
1 892,58 km²[2]
Befolkning636 531[a]
NettsideNettside
FylkesordførerJon Askeland (Sp) (2019)
FylkesmannLars Sponheim

Vestland
60°50′00″N 6°30′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Distrikter i Vestland:

██ Nordfjord

██ Sunnfjord

██ Indre Sogn

██ Ytre Sogn

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1. januar 2020. Fylket består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark.[3]

Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i landet. Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord.

Fylkesmannen i Vestland fylke har kontorer både i Statens hus i Leikanger, i Bergen og i Hafstadgården i Førde (landbruksavdelingen). Fylkesmannen har sete i Hermansverk i Sogndal.

Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger (Statens hus) og Førde (Hafstadgården), med fylkesrådmannen og politisk ledelse i Bergen. Fylkesmannen har sete i Hermansverk i Leikanger.

I intensjonsavtalen om opprettelsen av Vestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:[4]

  • Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen.
  • Fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk.
  • Fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen.
  • Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
  • Administrasjonsspråket skal være nynorsk.

Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner ble slått sammen under kommunereformen på 2010-tallet.[5] Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal fylke.[6]

Geografi og demografi[rediger | rediger kilde]

  • Fylkets folketall er ca. 630 000 innbyggere – av dette 83 % fra tidligere Hordaland.[7]
  • Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer – av dette 54 % fra tidligere Sogn og Fjordane.[8]
  • Fylkets største by er Bergen – med 281 190 innbyggere (per 1. januar 2018).[9]
  • Fylkets lengste og dypeste fjord er Sognefjorden – med sine 205 km og 1303 m på det dypeste[10]
  • Fylkets største isbre er Jostedalsbreen – og med sine 487 km² er den også den største isbreen på det europeiske fastlandet.
  • Fylkets høyeste fjell er Store Skagastølstind – 2405 meter over havet - i Jotunheimen.
  • Fylkets største øy er Osterøy på 330 km².[11]
  • Fylkets dypeste innsjø er Hornindalsvatnet med 514 m.[12]
  • Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 60,2 %.[13]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland[rediger | rediger kilde]

Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten.[14][15] Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn».[16][17][18] Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.[19]

Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».

Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[17]

Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Vestland[rediger | rediger kilde]

Gulatinget representerer i dag starten på demokratiet i Norge.
Kong Øystein Magnusson (1088–1123). Skulpturen fra Munkeliv kloster er Norges eldste kongeportrett og har innskriften EYSTEIN REX
Ruinene etter Selje kloster på øya Selja i Stad kommune i Nordfjord. Etableringen av bispesete på Selja i 1068 og byggingen av klosteret blir sett i sammenheng med Sunniva-legenden.
HåkonshallenBergenhus festning er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under kong Håkon Håkonsson.
Utsnitt av miniatyrmaleri fra lovskriftet Codex Hardenbergianus, et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven 1274.
«Scholeusstikket» fra 1581 er et prospekt fra tiden da Bergen var den største byen i Norden.
Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov. I Gulatingsloven innleder ordene «þat er fyst» («det er først») kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme eller ære. Bokstaven þ inngår i Vestlands fylkesordførerkjede.

Vestland består av de tre historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane), Sygnafylke (Sogn) og Hordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[20] Da Harald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgard Gaular, ifølge Fagerskinna.[21] Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet.

Gulatinget[rediger | rediger kilde]

Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle Gulatinget, slik det først ble etablert rundt år 930. Gulatingsloven var en landskapslov som delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved Eivindvik i Gulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter midten av 900-tallet kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[22] Gulatingsloven ble avløst av Landsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300. Gulating lagmannsrett har i dag også sete i Bergen.

Kongssete i Bergen[rediger | rediger kilde]

Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården Alrekstad. Olav Kyrre bygget også Kristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.

Kong Øystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen[23] og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen på 1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv klosterNordnes i Bergen og bygget Apostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[24]

På Holmen ble det med tiden etablert kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker. Den gamle domkirken, Kristkirken, huset relikviene til Vestlandets skytshelgen, St Sunniva. St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål av Senja.[25] Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til Bjørgvin, som den gang omfattet hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I Kristkirken ble også Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.

Etter slaget ved Fimreite i 1184 fikk kong Sverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. Sverresborg i Bergen var trolig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned.

Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).[26]

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Byloven for Bergen bygger på landsloven og Bjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av Rosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Bergen fungerte som Norgesveldets rikshovedstad fram til kong Håkon V Magnusson i 1314 gav rikets segl til prosten i Mariakirken i Oslo.

Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var også største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.

Bergenhus[rediger | rediger kilde]

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen. Bergenhus len omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter. Bergen stiftamt (opprettet i 1669), omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms). I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[27]

Hordaland og Sogn og Fjordane fylker[rediger | rediger kilde]

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen slo Hornindal seg sammen med Volda i Møre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.

Fylkesvåpen og fylkesordførerkjede[rediger | rediger kilde]

Fylkesordførerkjede i Vestland

Vestlands fylkesvåpen viser et fjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.

Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisere Gulatingsloven og Gulatinget, og starten på demokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland: helleristning (hjort/Vingenfeltet), steinkors, Urnesportalen, fjordhest, sild (i stim), jekt, Bryggen i Bergen, bro, vannkraft (vannturbin), hardingfele, eple, friluftsliv (skiløper), tunnel, dråpe og en QR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.[trenger referanse]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget[rediger | rediger kilde]

Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:[28]

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en samarbeidsavtale.[29]

Jon Askeland (Sp) er fylkesordfører og Natalia Golis (MDG) er fylkesvaraordfører i Vestland fylkeskommune.

Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]

Vestland har i dag disse statsrådene:[30]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Store Skagastølstind (2405 moh.) ligger i Luster og Årdal kommune og er det høyeste fjellet i Vestland.
Detalj fra Urnes stavkirke i Luster kommune.

Det er 43 kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:[6]

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
4601
Bergen kommune
Bergen komm.svg Bergen Bergen 284 208 464,71 Nøytral Hordaland Midthordland
4602
Kinn kommune
Kinn komm.svg Kinn Florø og Måløy 17 184 812,30 Nynorsk Sogn og Fjordane Sunnfjord/Nordfjord
4611
Etne kommune
Etne komm.svg Etne Etnesjøen 4 062 735,27 Nynorsk Hordaland Sunnhordland
4612
Sveio kommune
Sveio komm.svg Sveio Sveio 5 766 246,14 Nynorsk Sunnhordland
4613
Bømlo kommune
Bømlo komm.svg Bømlo Svortland 11 957 246,57 Nynorsk Sunnhordland
4614
Stord kommune
Stord komm.svg Stord Leirvik 18 798 143,69 Nynorsk Sunnhordland
4615
Fitjar kommune
Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar 3 189 142,44 Nynorsk Sunnhordland
4616
Tysnes kommune
Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal 2 881 255,12 Nynorsk Sunnhordland
4617
Kvinnherad kommune
Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal 13 061 1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
4618
Ullensvang kommune
Ullensvang komm 2020.svg Ullensvang Odda 11 062 3 236,63 Nynorsk Hardanger
4619
Eidfjord kommune
Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord 904 1 491,47 Nynorsk Hardanger
4620
Ulvik kommune
Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik 1 080 720,83 Nynorsk Hardanger
4621
Voss kommune
Voss herad.svg Voss Vossevangen 15 785 2 041,97 Nynorsk Hardanger/Voss
4622
Kvam kommune
Kvam komm.svg Kvam Norheimsund 8 457 616,47 Nynorsk Hardanger
4623
Samnanger kommune
Samnanger komm.svg Samnanger Tysse 2 485 269,07 Nynorsk Midthordland
4624
Bjørnafjorden kommune
Bjørnafjorden komm.svg Bjørnafjorden Osøyro 24 965 517,41 Nynorsk Midthordland
4625
Austevoll kommune
Austevoll komm.svg Austevoll Storebø 5 241 117,19 Nynorsk Midthordland
4626
Øygarden kommune
Sund komm.svg Øygarden Straume 38 409 314,51 Nynorsk Midthordland
4627
Askøy kommune
Askøy komm.svg Askøy Kleppestø 29 553 101,10 Nøytral Midthordland
4628
Vaksdal kommune
Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale 3 977 715,34 Nynorsk Nordhordland
4629
Modalen kommune
Modalen komm.svg Modalen Mo 388 411,99 Nynorsk Nordhordland
4630
Osterøy kommune
Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg 8 098 255,12 Nynorsk Nordhordland
4631
Alver kommune
Alver komm.svg Alver Knarvik 29 296 679,05 Nynorsk Nordhordland
4632
Austrheim kommune
Austrheim komm.svg Austrheim Årås 2 870 57,56 Nynorsk Nordhordland
4633
Fedje kommune
Fedje komm.svg Fedje Fedje 548 9,27 Nynorsk Nordhordland
4634
Masfjorden kommune
Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes 1 691 556,07 Nynorsk Nordhordland
4635
Gulen kommune
Gulen komm.svg Gulen Eivindvik 2 297 597,16 Nynorsk Sogn og Fjordane Ytre Sogn
4636
Solund kommune
Solund komm.svg Solund Hardbakke 802 228,46 Nynorsk Ytre Sogn
4637
Hyllestad kommune
Hyllestad komm.svg Hyllestad Hyllestad 1 328 259,06 Nynorsk Ytre Sogn
4638
Høyanger kommune
Høyanger komm.svg Høyanger Høyanger 4 101 907,95 Nynorsk Ytre Sogn
4639
Vik kommune
Vik komm.svg Vik Vikøyri 2 635 833,39 Nynorsk Ytre Sogn
4640
Sogndal kommune
Sogndal komm 2020.svg Sogndal Sogndalsfjøra 11 847 1 257,89 Nynorsk Indre Sogn
4641
Aurland kommune
Aurland komm.svg Aurland Aurlandsvangen 1 781 1 467,91 Nynorsk Indre Sogn
4642
Lærdal kommune
Lærdal komm.svg Lærdal Lærdalsøyri 2 126 1 342,42 Nynorsk Indre Sogn
4643
Årdal kommune
Årdal komm.svg Årdal Årdalstangen 5 193 976,42 Nynorsk Indre Sogn
4644
Luster kommune
Luster komm.svg Luster Gaupne 5 174 2 706,55 Nynorsk Indre Sogn
4645
Askvoll kommune
Askvoll komm.svg Askvoll Askvoll 3 011 326,50 Nynorsk Sunnfjord
4646
Fjaler kommune
Fjaler komm.svg Fjaler Dale 2 802 416,17 Nynorsk Sunnfjord
4647
Sunnfjord kommune
Sunnfjord komm.svg Sunnfjord Førde 22 030 2 208,13 Nynorsk Sunnfjord
4648
Bremanger kommune
Bremanger komm.svg Bremanger Svelgen 3 629 832,85 Nynorsk Nordfjord
4649
Stad kommune
Stad komm.svg Stad Nordfjordeid 9 457 752,78 Nynorsk Nordfjord
4650
Gloppen kommune
Gloppen komm.svg Gloppen Sandane 5 854 1 030,26 Nynorsk Nordfjord
4651
Stryn kommune
Stryn komm.svg Stryn Stryn 7 130 1 377,78 Nynorsk Nordfjord
46
Vestland
Vestland våpen.svg Vestland Bergen 636 531 34 060,08 Nynorsk Hordaland
Sogn og Fjordane
Vestlandet

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

De største tettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 20. desember 2019 (kommune i parentes):[9][31]

Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda har bystatus. Se også Tettsteder i Hordaland og Tettsteder i Sogn og Fjordane.

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunale videregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.[32] Se mal under for oversikt over skolene.

Fylkeskommunen driver også Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og den frilynte folkehøgskolen Manger Folkehøgskule med internat og fem musikklinjer på Radøy.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ Granli, Lene (6. april 2018). 
  4. ^ Intensjonsplan for sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane
  5. ^ Granli, Lene (6. april 2018). «19 fylker blir til 11 – dette skal de hete». NRK. 
  6. ^ a b «Navn på nye kommuner». Regjeringen.no (norsk). 19. februar 2019. 
  7. ^ «Befolkning, 1. kvartal 2019». ssb.no (norsk). 20. mai 2019. 
  8. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 8. mars 2013. 
  9. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal, 1. januar 2018». ssb.no (norsk). 3. desember 2018. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. november 2017. Besøkt 7. november 2017. 
  11. ^ Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
  12. ^ Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Utdanningsdirektoratet – Grunnskolens informasjonssystem: Målform, elever i Hordaland og Sogn og Fjordane, 2017-2018.
  14. ^ Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  15. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  16. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  17. ^ a b Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  18. ^ Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» Klassekampen, 18. februar 2013.
  19. ^ Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7
  20. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 70. ISBN 8250401042. 
  21. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
  22. ^ Norseng, Per G. «Gulating». snl.no. Besøkt 19. mai 2016. 
  23. ^ Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag
  24. ^ Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
  25. ^ Pål, biskop av Selja 1156/1157-1170, jfr. Bergen bispedømme, opprinnelig Selja bispedømme (fra c. 1070) Arkivert 30. august 2005 hos Wayback Machine.
  26. ^ Øye, Ingvild (1998). Middelalderbyens agrare trekk. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289758. 
  27. ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
  28. ^ valgresultat.no: Fylkestingsvalg i Vestland fylke 9. september 2019.
  29. ^ nrk.no: Han er Vestland fylkes første fylkesordfører.
  30. ^ «Regjeringen». Stortinget (norsk). 22. desember 2016. Besøkt 3. februar 2020. 
  31. ^ «2019-11-04». ssb.no (norsk). Besøkt 3. januar 2020. 
  32. ^ Utdanningsdirektoratet: Elevtall i videregående skoler 1. oktober 2018 i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]